Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Slutt med damen med depresjon, noen som kan hjelpe meg?


Anbefalte innlegg

Hei. Jeg har vært ilag med damen min nå i 1 år og idag blei det slutt. Vi har hatt det veldig bra store delar av denne perioden, men også en del uoverenstemmelser. Hun har lenge slitt med depresjon også før min tid og det å føla seg sliten. Hadde en aldri så liten krangel og hun sa til meg at hun ikke orket meir av det maset mitt. Ettersom jeg er en fyr av mange ord og gjerne vil løse opp i konflikter, kanskje litt i overkant og hun veldig konfliktsky å ikke liker å prate, men at alt skal bare flyte og ordne seg så skaper detta problemer. Som sagt sier hun til meg etter en krangel at hun ikkje orkar mer av det og at det blir for mye rundt henne. At hun passer best alene osv og at det er derfor henne hadde vald å være uten kjæreste i lang tid før meg. At henne ikkje mestrer det å ha ein å forholda seg til sånn helt brått, selv om hun forteller meg bare for noen dager siden at hun elsket meg, planer om å bu sammen osv. Henne skriver til meg at hun nå er sliten og ikkje klarer å tenke klart nå osv å ikkje veit helt.

 

Vet henne er veldig glad i meg og at det er en jente selv med de problemene hennes i hverdagen jeg er kjempe glad i. Krangelen igår gikk litt over styr og kanskje på ett dårlig tidspunkt på dagen for hennar og i all fortvilelse fikk jeg uheldigvis sagt ting eg ikke burde sagt. Som at henne var ego og selvsentrert å liknande. Noko henne reagerte veldig på. Har fortelt at dette var i ren frustrasjon og at eg ble veldig såret.

 

Hvordan burde jeg forholde meg til detta for jeg tror det er en handling frå hennas side i frustrasjon og hun er inne i en dårleg periode?

 

Takkar for alle svar

Endret av Jostein85
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Henne har vært igjennom en del og hun har jevnlig gått til psykolog før min tid med henne og hun har redusert arebidsmengde, men ikkje noen psykolog for øyeblikket. Henne avsluttet det når henne følte seg bedre og henne har nå gode perioder lenge, men de dårlige kommer innimellom hvor hun trenger hvile og være en dag eller to for seg selv. Det er slik hub takler det og har lært seg å takle det når hun føler seg sliten.

Lenke til kommentar

Missforstå meg rett. Henne er verdens snilleste jente og masse omsorg å hadde aldri tenkt tanken å fortsette om jeg hadde følt at mitt barn ble utsatt for noe. Einaste er at henne trenger å hvile i barneukene hvor henne ønsker å være noen dager uten oss, det er hennes måte å takle det på. Vi har vært vårt sted å bu så dette lar seg gjøre selvom jeg selvfølgelig ønsker å flytte sammen og at vi har snakket litt om det. Hun sier selv at hun kunne hatt godt av å snakke litt med noen, men at henne har funnet sin måte å takle dette på med å få noen dager innimellom med hvile.

Endret av Jostein85
Lenke til kommentar

Å til stadighet trenge dagesvis med fullstendig isolasjon, og å skyve fra seg folk som bryr seg om henne er ikke en holdbar måte å takle stress og påkjenning på. Det er en såpass stor hemsko for normal livsfunksjon at hun nok bør få seg litt mer profesjonell hjelp.

 

Du kan dessverre ikke gjøre annet enn å oppmuntre henne til det og ellers være så støttende som du selv har kapasitet til. Spesielt det siste der er viktig; dessverre er det slik at mennesker med slike lidelser risikerer å trekke med seg folk "ned i dragsuget" da de er ekstremt krevende. Vil hun ikke ha den hjelpen hun helt åpenbart trenger, blir du nødt til å ta noen vanskelige avgjørelser for hvordan du selv ønsker å ha livet ditt og hvordan du selv kan sørge for din egen helse.

Lenke til kommentar

Du kan ikke kontrollére andre mennesker, men du kan kontrollére din egen adferd, og så igjen hvordan andre mennesker svarer til din adferd. Hvis du vil gjøre en indre forandring, sånn at ho svarer annerledes til deg, på en sånn måte at ho vil fortsette å bli værende hos deg, så er det opp til deg. Men det er jo ikke lett å bare forandre seg selv, og du må spørre deg selv om det er verdt tiden og ressursene det vil kreve.

 

Ho må få gå sin egen vei i livet. Det er så klart riktig for deg å gi utløp for hva du føler om situasjonen til ho. At ho har gått så lenge til psykolog, tyder på at det er noe underliggende ho ikke får ordnet opp i enda.

 

Du må bare finne ut og bestemme deg for om du har ressurser, vilje og tid til å fortsette å holde døra åpen over tid.

Lenke til kommentar

personlig vil jeg si det er til det bedre. dersom ho har slitt med disse tingene i såpass lang tid så er det liten til ingen sjanse for at ho noen gang kommer til å mestre det.

 

så er det dette med at man bør elske seg selv før man skal elske andre. 

 

dette får du ta som et god veiledning fra henne også foreslår jeg å slutte med å involvere deg i folk som har slitt psykisk over lengre tid.

litt avhengig av holdningen på personen. i dette tilfeller vil jeg også si at hennes måte å takle ting på ikke fikser ting så per dags dato er det best å komme seg videre. så får ho sitte låst med sine problemer alene og forhåpentligvis en dag innse at de må fikses. heldigvis for deg slipper du all den smerten som vil oppstå inntil det ei gang mot formodning skjer.

 

man skal tross alt ha temmelig mye egeninnsats og ønske for å fikse slike ting stort sett trenger man også profesjonell hjelp.

 

konklusjon: du kommer til å klare deg bedre uten henne.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...