Jump to content

Recommended Posts

Nå har jeg sendt ut CV å åpne søknader i hytt å pine, godt over 500 over en tid på 4 år, er dritt lei NAV å deres retnings linjer siden de kan ikke hjelpe meg i jobb, jeg har ingen relevant utdanning, eller rettere sagt ingen form for utdanning, hvordan kan en som meg få meg jobb alder er 41 år gammel, mistet jobben min 2014 tvangs oppsigelse, prøvde alt til og med fellesforbundet, uten hell, er fortsaatt uten jobb å har store vansker med å få meg jobb, føler nå at jeg ikke er til bruk for noen, føler at jeg mister livs kvalitet fordi, vel jeg å har lyst på familie å barn å penger til å leve ut livet,men i Norge ser det svart ut, føler at her MÅ mann ha utdannelse for å kunne jobbe, til og med å være gatefeier.

 

Hva skjer med dette landet da?

Er det blitt helt for folk som har ifra før å drit i de som sitter på gjerdet å prøver å komme tilbake til arbeidslivet??

 

MÅ jeg bli syk for så å bli 100% ufør hallo det er liksom ikke noen fremtid, jeg VIL jobbe men DE vil ikke ha meg, har vært på mange samtaler med arbeidsgivere , men ikke klart å fått meg i fast jobb enda, er dritt lei å bli utnyttet av samfunnet, til og med vikariater kan en ikke leve på, strø jobber finnes overalt , men ikke til å fø en familie, har kreditt kort gjeld som var meget lav men som etter 4 år har blitt ganske stor, hadde jeg hatt jobb hadde jeg hatt mulighet å betalt ned, går på jobbkonsulentene nå med supplerende sosial hjelp er desperat til å få meg jobb, har mange hull i CV fordi vel alle har vel vært unge å dumme i den tiden, men det skal vel ikke følge en livet ut?

 

Har ikke mulighet med å ta en utdanning nå, fordi jeg å har familie på Filippinene som jeg gjerne vil ha til Norge, altså en forlovede.

 

Så utdanning på holdes på vent til jeg har mulighet til det, og fordi det også koster penger noe jeg ikke har.

 

Så hvordan går jeg frem, må jeg dra til en bedrift å kreve at jeg blir ansatt???

Ser snart ikke noen annen mulighet...

Å gå hjemme blir jeg bare syk av, har vært igjennom hele spekteret av psykologer, lav terskel, leger, egentlig er det ingen feil med meg, men å gå gate langs nå i den alderen jeg er i er ikke noe jeg kan anbefale noen.

 

Får gjort mye hjemme arbeid da, vasker leiligheten flere ganger om dagen bare for å ha noe å gjøre, eller tråler nettet etter jobber eller strø jobber, finner nesten ingen jobb som passer meg, er ikke kresen men har en vond rygg etter mye gåing på flat mark, tidligere jobb hadde jeg 21 arbeids oppgaver 5 skift 8 timer med løpeskift 16 timer arbeids dager,jeg var nesten aldri syk å kom på jobb til rett tid, å tok alt av overtid for å hjelpe bedriften jeg jobbet for, for å ikke stoppe opp. Jeg har lappen på truck, å anleggsmaskin, men ikke grøfte arbeider eller varme arbeider eller lappen på bil. Har mye arbeids erfaring i fra tidligere da det var lettere å få jobb enn i dag, er heller ikke flik med data.

 

HJELP vær så snill jeg hvet ikke hvor jeg kan gå herfra, må jeg flytte ut av landet mitt for å få livet tilbake?

satt med over 30 lapper i måneden, nå har jeg kansje 12-13 utbetalt å det går akkurat til utgifter å mat.

Å det er det.

gjeld bilr større, livet blir mindre attraktivt.

Har ikke gitt opp enda men men når begynner det????

Share this post


Link to post

PS har sendt av gårde til nå mange flere åpne søknader med CV har å gjort om CV å søknad flere ganger da jeg har vært på både jobb klubber å andre tiltak. NAV har ingen flere muligheter for meg.

Kansje bli kriminell for å tjene til livets opphold??

Ikke noe jeg jakter eller har lyst til å gjøre.

Er liksom ikke av den type person.

Vil bare jobbe.

Har ikke tall lenger på hvor mange søknader som jeg har sendt ut personelig men det ca 4700 bedrifter rundt fredrikstand saprsborg kansje flere. har vært på veldig mange av dem.

Hvor går jeg frem henn da? har bare en sykkel å den går fremover men det tar tid, buss koster penger, noe jeg har svært lite av. Har fått innvilget busskort ifra NAV å bruker disse flittig.

Det her blir for grovt.

Trenger en som kan hive meg inn til en jobb, er jeg på jobb jobber jeg ikke noe problem der. Men er ikke flink til å selge meg til noen arbeids giver, noe som dere skjønner.

Share this post


Link to post

Er litt nysgjerrig, med alle disse søknadene, har du vært på flere intervjuer? Hvordan har det evnt. gått?

Da jeg søkte jobb for fire år siden, sendte jeg ut kanskje rundt 15-20 søknader uten å høre noen ting. Så benyttet jeg NITO til å kvalitetssikre min søknad og CV, forbedre utseende, innspill på utforming og setninger som kunne formuleres bedre, da fikk jeg vel tre invervjuer ganske raskt, hvor jeg fikk tilbud om to av jobbene. Dette var i Sarpsborg.

Share this post


Link to post

Har sendt ut i underkant av 30 søknader i løpet av mitt, har vært i ca 8-9 forskjellige jobber og enda flere intervjuer.

 

Tror det er noe feil med søknadene dine. Pynt gjerne på CV, det som står der trenger ikke å være helt 100% sant.

Share this post


Link to post

Du skriver at du har vært i mange samtaler med arbeidsgivere , jeg antar dette er intervjuer etter at du har sendt søknader. Hvis du blir innkalt til samtale/intervju så er det alltid en mulighet for å få jobben (jeg har erfaring med å sitte på begge ender av bordet). Det er slettes ikke alltid at den med mest erfaring og utdannelse får jobben av de som er valgt ut til intervju, det har mye mer med innstilling og holdning å gjøre. I innlegget ditt så kan jeg lese mye negativitet i forhold til samfunn og arbeidsgivere , hvis du tar med deg noe av denne holdningen til samtaler med arbeidsgiver så blir det lite positivt. Foreslår at du forsøker å jobbe med presentasjonen av deg selv og prøver å sette deg inn i hva arbeidsgivere ønsker.

Edited by andr3as
  • Like 3

Share this post


Link to post

Jeg var i omtrent samme situasjon om deg. Mistet jobben på grunn av nedskjæringer, og arbeidsgiveren erstattet meg med en robot. Jeg var arbeidsledig i fire år, og sendte godt over 100 søknader, som resulterte i kun ett intervju til en stilling jeg ikke fikk. Arbeidsgivere vil ikke ha personer uten utdanning, med store hull i CV-en. Til slutt gikk jeg lei, og flyttet ut av Norge. Ironisk nok til Filippinene, som jeg ser du har en tilknytning til.

 

Du må finne ut hva som gjør deg verdiful for en arbeidsgiver. Tenk utenfor boksen. Jeg er verdiful fordi jeg snakker norsk, og er villig til å flytte jorden rundt. Det er ikke så alt for mange av oss.

Edited by Skurupu

Share this post


Link to post

andr3as: Å kontakte arbeidsgivere og snakke med dem er ikke det samme som intervju.

 

 

Jobbkonsulentene: Som en annen her på forumet nevnte - vi har (relativt) gode ordninger for sykdom og lyter, vel, stort sett, men veldig lite mtp arbeidsledige. Jeg selv prøvde til og med å tilby meg å jobbe gratis og samtidig "skolere" med selv mtp den jobben jeg forhørte meg om også. Nope, that was a dead end street. Er selv ikke en som klarer å selge meg :-D

NAV ville også at jeg skulle mase på bedriftene. Da ble jeg forbannet og fortalte dem at den fantasiverdenen de synger for sine klenter eksisterer kun i hodene dems. Jeg selv fått høre at det værste arbeidsgivere vet om det er folk som maser. MEN, det kommer jo selvsagt an på arbeidsgiverne.

 

Rett fra levra - du er ikke værdt et stykke dasspapir på arbeidsmarkedet. I kjølvannet av utdanningshysteriet så skapte vi en slags boble der man ikke kan gjøre den mest simpleste jobben engang uten å ha en BSc eller master, og de som faktisk har utdanning møter veggen og havner på uinspirerende jobber der man ikke får brukt utdannelsen sin; rett og slett føler at man har kastet bort flere år med utdannelse. Stortinget, utdanningssektoren og arbeidslivet kommuniserer ikke godt nok og går ofte på tvers av hverandre. Ord som "kompetanseutvikling" og "bærekraftig utvikling" er bare fine ord for politikere som selv ikke skjønner prinsippet med å tenke langsiktig.

 

Tingen er at det er blitt trangt om plassen. Når resten av europa og ellers i verden strømmer til Norge for arbeid så er det rart at ikke flere reiser ut av Norge.

 

Jeg velger å tro at det ikke er noe galt med verken deg eller søknadene dine selv om du kanskje ikke er den beste til å selge deg selv, men selvsagt, vi kan alle sikkert pynte litt ekstra godt bare for å bli oppdaget. Jeg mener, det gjør jo resten av samfunnet på internett og...

 

Prøv å skaff deg en utdannelse. Som norsk så er du nok for dyr i drift til å jobbe uten utdannelse. Eller flytt dersom du føler at du ikke kommer noen vei i Norge. Vi er blitt veldig flinke til å innføre janteloven igjen og stigmatisere/sykeliggjøre arbeidsløse. Annen ting; slike fellesforbund eller andre organisasjonen som "egentlig" skal sørge for dine rettigheter er heller ikke like slagkrafitg som de var. Ofte så ser de passivt på mens folk blir oppsiget for det ene og det andre.

 

Jeg kan gjerne innrømme at jeg personlig er blitt farget i sort og hvitt rundt dette, men inntil jeg ser en forandring så forholder jeg meg skeptisk.

Hva med å bli trafikkdirigent eller serviceteknikere/sikringskontrollør? De gir deg kurs på 2-3 dager og så er blir du som oftest ansatt etterpå, mm du absolutt ikke er til å stole på.

 

  • Like 1

Share this post


Link to post

Jeg har nå lest alt som allesammen har sagt, da det kommer til min CV er den oppdatert den har blitt pyntet på utallige ganger av proffer eller folk som sier de kan dette, jeg har vært på flere intervuer men de har liksom sagt det passer seg ikke for meg, å etter at jeg har sagt at jeg en tid drev med rusmidler pga mine hull i CV har de liksom bare oversett meg. Når det gjelder å flytte ut av landet vel hva skal jeg leve av på land som Filippinene da, har ikke mye lyst å jobbe for andre der, siden lønna er langt under sosial stønad her i landet. Å det var jo en plan at jeg skulle ta kjerringa hit for så å jobbe opp kapital å derefter dra ned etter jeg gikk av med pensjon, men vel jeg sier da tusen takk for alle dere som skrev til meg å prøvde å hjelpe, å nei jeg har en positiv holdning, men etter flere år med nederlag sett dere selv i den situasjonen å prøv å hopd et positivt sinn, å  ikke kom her å si at dre hadde klart det, sitter nå i påventa av noe som NAV kaller KVP kvalifiserings program, å håper at det vil gå noen vei så fort som mulig, da jeg MÅ til Filippinene kommende Desember pga barna der nede, for de skjønner ikke at folk sliter, så for ikke å skuffe den mere skal jeg se til at det skjer noe asap.

Så takk i allefall for all tilbake meldinger dere har sendt.

 

Å bli kriminell er ikke i mine tanker, det bar datt ut av meg, men merk mine ord, i fremtiden kommer det nok til å bli masse flere dop selgere i Oslo etc for folk får ikke jobb i dette landet uten at de må gå grunnskolen om igjen pga å skrive søknader dagen lang.

 

Må gud velsigne dere alle alltid.

Share this post


Link to post

Du skriver at du har vært i mange samtaler med arbeidsgivere , jeg antar dette er intervjuer etter at du har sendt søknader. Hvis du blir innkalt til samtale/intervju så er det alltid en mulighet for å få jobben (jeg har erfaring med å sitte på begge ender av bordet). Det er slettes ikke alltid at den med mest erfaring og utdannelse får jobben av de som er valgt ut til intervju, det har mye mer med innstilling og holdning å gjøre. I innlegget ditt så kan jeg lese mye negativitet i forhold til samfunn og arbeidsgivere , hvis du tar med deg noe av denne holdningen til samtaler med arbeidsgiver så blir det lite positivt. Foreslår at du forsøker å jobbe med presentasjonen av deg selv og prøver å sette deg inn i hva arbeidsgivere ønsker.

Jeg har alltid tatt meg godt ut for arbeids givere, men da de spør meg hvorfor jeg har så mange hull i CVen så hvet jeg absolutt ikke hva jeg skal svare, har vært rus misbruker pga tid der mange av mine venner tok sine liv på pærlebånd, så jeg gikk så å si rett i kjelleren å dreit i livet en stund, men dette var før jeg fikk fast stilling på Nordic Paper, men så var det også slik at de måttew kutte ned da var jeg en av dem som måtte gå, å for å gjøre tilstanden verre bød jeg sjefen min der på en omgang juling, noe som jeg ikke gjorde heldigvis,men brant altså de broene som jeg hadde med selskapet, derefter gikk jeg hånd i hånd via jobzone,adecco,byggpersonell etc men bare en jobb her å en jobb der, som det ikke ble noe ut av, jeg har bare hatt gode referanser ifra disse plassene men så gikk jeg i kjelleren igjen med psycologer etc, nå i disse dager vasker jeg biler å annet som jeg får en liten slant på si av sosial hjlp å bostøtte, men jobb søking har jeg så å si gitt opp på. Har ikke skrevet noe mer søknader da de aldri gir meg noen som helst mulighet eller åpning, så NAV har sagt at de skal finne en jobb for meg en eller annen gang, men nå har det seg at jeg MÅ til Filippinene i slutten av året, så da må jeg prøve å finne meg ca 50lapper en plass til det. Er vel ingen arbeidsgiver som vil ta meg inn for så at jeg tar ut ferie i jule tider på ca 3 uker er det vel?

Så nå sitter jeg fint i det. Kommer nok snart til å miste det som er det ene lyset i mitt liv. Håper at ting snur seg snart så jeg å kan få lov til å leve å slippe skuldrene litt. Går på mediyoga for å få slappet av en gang i uka, ellers trener jeg kroppen min litt her å der, sykler mye går turer i skog å mark for å ikke gå helt i oppløsniing noe psykologen min sa var lurt, men en jobb hadde gjort susen for meg, da kunne jeg ha forsatt med livet til det en gang stopper å jeg kommer hjem igjen til min Gud.

Share this post


Link to post

Den eneste permanente løsningen her er at du må tilbake på skolebenken og ta en utdanning, og du trenger hjelp fra NAV til å finansiere studieoppholdet hvis du ikke har rettigheter hos Statens Lånekasse. Finn en eller annen Bachelor grad i for eksempel drift av datasystemer. Gode arbeidsmuligheter. Mangler du realfag, da må du komme deg på et forkurs i realfag, mangler du generell studiekompetanse, da må du gå etter 23/5-regelen og ta fag som privatist. Trenger ikke å bli sivilingeniør eller lege. Du er 41 år nå, og hvis du fullfører en bachelor grad, da er du kanskje 45 år, og du har fortsatt muligheten til å få 20 års arbeidserfaring.

 

Det er mulig at du må vrake hun Filippinske gold digger asiateren, for å frigjøre deg økonomisk slik at du får til dette med utdanning. Hun er bare en økonomisk ballast, og som sikkert bare hadde forlatt deg når hun blir integrert og selvforsynt om du hadde importert henne til Norge. Mange har blitt forrådt på den måten.    

 

Ellers vil du bare forbli en "ekstremt verdiløs og talentløs sosial taper som ingen vil ansette". Ingen bryr seg om deg for å si det brutalt, du er alene. Derfor er du ultimat ansvarlig for ditt eget liv, og du må selv finne mulighetene og gripe mulighetsvinduet mens du fortsatt kan. Ingen andre vil gjøre en dritt for deg. Du blir eldre og det vil bare bli vanskeligere for deg å få jobb eller å komme seg tilbake på skolebanken. Aldri tro eller forvent at ting blir bedre med tiden, det er motsatt. 

Edited by OmniStat

Share this post


Link to post

Gå til Manpower eller andre bemanningsbyråer , da slipper du å sende søknad . Trenger kun å lage en CV på deres side så snakker du med dem å spør hvordan jobb du er ute etter så fikser de noe ? jeg begynte med noen vikarjobber så fikk jeg tlf om en annen jobb som var 100% .

 

jeg begynte sånn som jeg beskriver og har idag fast jobb ! Lykke til ?

 

Trenger absolutt ingen utdannelse for å få en bra betalt jobb .. bedre med erfaring og god personlighet .

 

Ingen av disse har utdannelse .. Olav Thon , Petter Stordalen , Kjell Inge Røkke , Osv de har flere mrd !

Share this post


Link to post

Joda, men det krever endel og komme seg inn og en må virkelig jobbe hardt for og skaffe seg og beholde ett godt rykte når man ikke har papirer og vise til.

Share this post


Link to post

Drit oppi sånne bemanningsbyråer eller prøve å få sånne lav status jobber (selger, kundeservice, vikarjobber osv), de jobbene der er ikke en permanent løsning som vil fungere resten av ditt arbeidsliv (20+ år?). Du blir bare eldre og risikerer å miste de jobbene i nær fremtid og da er du tilbake i samme situasjon som nå, bare at du er blitt enda eldre. 

 

Det er vanskelig å få seg jobb når en mangler utdanning, har store hull i CV, vært borti narkotika, og har truet tidligere arbeidsgivere med vold. Mitt forslag er å ta en utdanning som gir trådstarter en permanent jobb, som +gir ok betalt (400.000+ kr). 

 

Han har ingen ungdomsrett og kan glemme alt av yrkesfag (tømrer, rørlegger, elektriker osv). Tviler på at han får sjåførjobb (lastebil, buss, drosje, truck, anleggsmaskiner osv) siden han har vært borti narkotika. Uansett så må han finansiere sertifikatet selv. 

Share this post


Link to post

Har fått ganske mye jobb via vikarbyrå. Har møtt folk som tjener rundt 500 000 i året kun via vikarbyrå, ved å kjøre truck om kveld og natt.

Share this post


Link to post

Har du brukbare referanser så kan jo anleggsbransjen være noe og prøve igjen, der er det gjerne litt romsligere i forhold til litt rusk i fortiden. Er jo mye som skjer av utbygginger.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...