Gå til innhold

Norge kan bli Europas «grønne hjerte» – passivitet hindrer eventyret


Anbefalte innlegg

Hywind vil neppe klare å komme ned mot 70 øre/kWh og er en blindvei etter min mening.  

 

Jeg mener å ha hørt at Statoil kan nøye seg med ca kr 1,50 per kWh for sin flytende vindpark. Da ser jeg for meg at i løpet av noen år er det mulig å komme ned til for eksempel kr 0,70 per kWh. Se også den fantastiske utviklingen for danske havparker, fra kr 1,15 til kr 0,5 i løpet av ca tre år.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

Hva hjelper det å bygge ut mer fornybarkraft hvis vi verken kan bruke den selv eller selge den? Er vi ikke på tett oppunder 100% fornybar allerede, tillegg til å være netto strømeksportør? Hvis vi øker vindkraft så må vi vel minske vannkraft? Kan ikke godt produsere mer strøm enn vi bruker, pluss det vi eksporterer. Ville det ikke gi mer mening å bygge ut fornybarkraft i andre land enn Norge? Eventuelt bygge større kraftlinjer til utlandet, noe som for så vidt er på vei, men det monner vel ikke så mange prosent.

Gir det i det hele tatt mening å kjøpe fornybarkraft for å stimulere til økt utbygging av fornybarkraft i et land som allerede er på 100% fornybar? Hva er det jeg ikke ser her?

 

Det gir mest mening å bygge ut ustabil fornybart i nærheten av der kraften kan LAGRES. I Norge er det gratis å lagre solkraft f.eks., bare reduser forbruk av vannkraft tilsvarende. I Tyskland som er helt mettet på ustabil solkraft må en enten bruke dyre batterier eller eksportere solkraften til Norge...

Altså: Poenget er overhodet ikke fornybart vs ikke-fornybart. Poenget er at solkraft og vindkraft er billigst per kwh helt isolert sett, men ustabilt og må kombineres med lager.

 

Vannkraften til Norge får etterhvert som sol og vind tar av en enorm verdi som energiLAGER. Se på lagringsevnen til vannkraften som den viktige ressursen, ikke energiproduksjonen. Ideelt bruker en bare norsk vannkraft når det ikke er nok sol og vind å oppdrive (og når kraftprisen er høyest og vi kan maksimere eksportinntektene).

 

Vi selger ikke olja på billigsalg innenlands, vi selger den internasjonalt så dyrt vi klarer. Det samme bør vi gjøre med lagringskapasiteten til vannkraften.

Heilt flott å bruke norske vannmagasin til å balansere sol og vindkraft ute i europa, men problemet med dette er overføringskapasitet. Den nye kabelen til tyskland blir vel 1400mw, ikkje akkurat nok til å drifte landet på dager uten sol og vind.

 

I debatten om omlegging til fornybar kraftproduksjon har fokuset vore på variasjonen i produksjon fra time til time (kill the duck). Problemet er produksjonskapasiteten ved 10 års topp, som gjerne kjem i en langvarig kuldeperiode med lite vind og sol. Då må en ha store energilager i nærheita av der straumen skal brukast, td store pumpekraftverk i skottland og sør-tyskland. Det kan også vere fornuftig å beholde kullkraftverk som backup til desse situasjonane.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hywind vil neppe klare å komme ned mot 70 øre/kWh og er en blindvei etter min mening.  

Jeg mener å ha hørt at Statoil kan nøye seg med ca kr 1,50 per kWh for sin flytende vindpark. Da ser jeg for meg at i løpet av noen år er det mulig å komme ned til for eksempel kr 0,70 per kWh. Se også den fantastiske utviklingen for danske havparker, fra kr 1,15 til kr 0,5 i løpet av ca tre år.

 

Ja, det går fort rett vei for tiden, men det er bare et tidsspørsmål før de første Multi-use anleggene kommer i sjøen og Hywind er akterutseilt.

All sunn fornuft tilsier at hybride anlegg, hvor kapitalkosten deles på mange inntektskilder vil vinne dette markedet.

Multi-use anlegg vil si hybrider av vind- og bølgekraftverk for energi, kombinert med oppdrettsanlegg og algeproduksjon for mat.

Kanskje også skalldyr og skjell finner sin plass i denne type konstruksjoner.

Det er dette som er døpt "Havrommet" i Norge, og vi burde være mer "på ballen" i kampen for denne type arbeidsplasser.

 

Egentlig ganske utrolig at et italiensk firma vant konkurransen om fornybar energi i Mexico med en produksjonspris på bare 11 øre/kWh fra vindkraft.

En pris det er vanskelig å tro på, og en sitter med en følelse av at vi ikke har fått vite hele bildet.

Lenke til kommentar

Det står følgende i artikkelen:

Og om Ola Nordmann ikke selv har gjort en slik utvelgelse, får han tildelt strøm fra et tilfeldig europeisk kraftverk som typisk står nederst på rangstigen, hvor kull, gass og atomkraft så sent som i 2014 utgjorde 85% av strømmen hos norske kunder som ikke hadde valgt kraftverk.

Monica Bårdsen, som den "energiteknolog" hun er, bes forklare hvordan det er fysisk mulig å eksportere ca. 110 TWh norsk vannkraft, og samtidig importere den samme mengden, i løpet av et år.

De som kan komme med en politisk forklaring, kan gjerne komme med den, men den vil ikke bli tillagt mye vekt ...

Lenke til kommentar

Det står følgende i artikkelen:

Og om Ola Nordmann ikke selv har gjort en slik utvelgelse, får han tildelt strøm fra et tilfeldig europeisk kraftverk som typisk står nederst på rangstigen, hvor kull, gass og atomkraft så sent som i 2014 utgjorde 85% av strømmen hos norske kunder som ikke hadde valgt kraftverk.

Monica Bårdsen, som den "energiteknolog" hun er, bes forklare hvordan det er fysisk mulig å eksportere ca. 110 TWh norsk vannkraft, og samtidig importere den samme mengden, i løpet av et år.

De som kan komme med en politisk forklaring, kan gjerne komme med den, men den vil ikke bli tillagt mye vekt ...

 

Dersom Norge i stor grad hadde vært avhengig av fossilbasert strøm, så måtte vi ha gjort noe med det. Som jeg tidligere har poengtert så utveksler vi strøm med Danmark ut fra danskenes behov. Når danskene har overskudd på vindkraft så importerer vi store deler av denne strømmen og omvendt eksporterer vi når det er vindstille. Dersom Monica Bårdsen har informasjon som går mot min framstilling, så må hun dokumentere den. I Danmark er det en utbredt oppfatning av at norsk vannkraft muliggjør at vindkraft dekte 43% av strømbehovet i 2017! Foreløpig tjener Norge på denne utvekslingen av strøm (fint for Danmark også!). Vi må gjerne drive utveksling i større skala mot flere land og gjerne også bygge ut mye vindkraft, under den strikte forutsetning av at vi tjener penger på det!

 

La oss si at bare Polen står igjen med 100% fossilbasert kraft (bare fornybar i alle andre land) og polsk industri kjøpte alle opprinnelsesgarantier i Europa, ville da kraft i Norge måtte regnes som helsvart? En slik tankegang (fri for fysiske realiteter) har ingen landegrenser. I følge dens logikk bør all verdens kraftproduksjon regnes med (som Indias og Kinas). Som tidligere påpekt så lå det ikke noe i opprinnelsesgarantiordningen at en skulle regne et lands grad av fornybar energi ut fra hvor mange opprinnelsesgarantier det enkelte land har kjøpt inn.

 

Monica Bårdsen må enten ha misforstått eller mangle grunnleggende kunnskaper om problematikken hun skriver om i artikkelen sin (eller begge deler).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...