Gå til innhold

Krevde at konkurrenten ødela alle maskinene de hadde solgt. Nå er patentkrangelen avgjort


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"De mente patentet ikke tilfredsstilte kravet til oppfinnelseshøyde, altså at oppfinnelsen ikke skilte seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området."

 

Et interessant saksområde for oss som driver med patentbeskyttelser.

En kan stille spørsmål ved seriøsiteten til patentkontoret.

Jeg har inne en patentsøknad for tiden og venter spent på svar, og som patentinnehaver på tidligere patenter medfører innvilget patent store utgifter for vanlige lønnsmottagere.

Det å holde på et patent kan fort koste flere 10-tals tusen, og dersom et patent fører til industrietablering er det snakk om millioner.

Så får en etter mange års arbeid innpass i et marked, og det en trodde var beskyttet er i virkeligheten et papir uten verdi.

Selvsagt skal en ikke innvilge patent på noe som ikke har såkalt "Oppfinnerhøyde", men samtidig er det stor forskjell på tolkningen av dette internasjonalt.

Et land som er streng på dette området kan fort ende opp i en situasjon hvor et annet land får patent på noe som kunne vært beskyttet i Norge.

Vi kan risikere å stenge oss selv ute fra markedet ved å være strengest på dette området.

Lenke til kommentar

Et land som er streng på dette området kan fort ende opp i en situasjon hvor et annet land får patent på noe som kunne vært beskyttet i Norge.

Vi kan risikere å stenge oss selv ute fra markedet ved å være strengest på dette området.

 

Norge er nå i snart 10 år medlem i den europeiske patentorganisasjonen EPO og reglene er så å si identiske - og har vært ganske like før. Min erfaring er heller at det er lettere i Norge å få patent, ikke pga regelverket men fordi patentsaksbehandlerne i større land er mye mer spesialister på sine felt enn i Norge hvor hver gransker må dekke et bredere fagfelt. Da er det lettere å overse et mothold og vips så får du patent. Så våkner patenthaveren opp noen få år senere når internasjonal gransking og utenlandsk gransking finner ut at neida, denn oppfinnelsen har vi sett før. Og da går også verdien av det norske patent til bunns.

 

Edit: litt mindre kryptisk ordlag

Endret av trikola
Lenke til kommentar

Jeg vil tørre å kalle rettssystemet "byråkratisk", da det må være litt sløseri å ha et tingrettsledd, dersom det likevel krever litt dypere kompetanse for å forstå begrepet oppfinnerhøyde, enn hva tingretten kan forstå seg på.

 

Det hadde vært kanskje bedre å åpne i den andre enden, slik at en kan få patentsaker vurdert først i Lagmannsretten, så heller ha en løsere åpning inn mot Høyesterett dersom partene i saken synes de tør gamble på å kunne ta saksomkostningene da.

Endret av G
Lenke til kommentar

Noen som vet hvor mange fagdommere som var involvert her? Det er problematisk at lekdommere og fagdommere blir likestillt i slike saker. Det gjør jo at det er fritt fram for advokater å legge fram en sak på en faglig tynn, men overbevisende måte.

 

F.eks

Adovkat: Vi ser lett at dette baserer seg på teknologi som gjør patentet ugydlig. Se på disse flotte presentasjonene.

2x Lekdommer: Ja, jøss.

1x Fagdommer: Nei, hold an, dette er jo ett helt annet grunnprinsipp som slett ikke er relevant.

 

... Dom: Ugyldig patent.

 

Nå sier jeg ikke at det er det som har skjedd her, men problemstilligen er relevant for rettsikerheten til faglig kompliserte saker. Er det god rettsikkerhet at den parten som er flinkest til å vektlegge "sin" versjon av en faglig komplisert sak er den parten som vinner? Uavhengig av den komplette faglige vurderingen?

Lenke til kommentar

Jeg vil tørre å kalle rettssystemet "byråkratisk", da det må være litt sløseri å ha et tingrettsledd, dersom det likevel krever litt dypere kompetanse for å forstå begrepet oppfinnerhøyde, enn hva tingretten kan forstå seg på.

Retssystemet skal være byråkratisk i den opprinnelige betydningen av ordet: at en skal få sine saker avgjort på bakgrunn av loven og ikke utenforliggende ting som bekjentskaper osv.

 

Når det gjelder kompetanse, er dette et kjent problem, og det er håndtert i Norge på to måter:

1: for det første er Oslo tingrett nå tvinget verneting for patentsaker, nettopp for at en gruppe dommere der skal spesialisere seg på patentsaker og

2: for det andre settes rettssaken vanligvis med fagkyndige meddommere som er eksperter på det teknsike fagfeltet og/eller patenteksperter (vanligvis patentrådgivere fra patentbyråene).

 

Det hadde vært kanskje bedre å åpne i den andre enden, slik at en kan få patentsaker vurdert først i Lagmannsretten, så heller ha en løsere åpning inn mot Høyesterett dersom partene i saken synes de tør gamble på å kunne ta saksomkostningene da.

 

Det er ikke tvunget verneting for Lagmannsretten, så det er ikke automatikk i at dette blir bedre.

 

Når det gjelder Høyesterett, er ikke dette en ankeinstans som sådann, det er en instans en fører saker til dersom det er behov for juridisk avklaring og definering av hva rettspraksis skal være. Høyesterett siler saker de behnadler, og det er deres privilegium å avslå behandling. Sist, men ikke minst, så har Høyesterett sjelden hatt noe ønske om å behandle patentsaker. Det er ingen ting som tyder på at dette vil endres i overskuelig fremtid.

Lenke til kommentar

Alt har blitt oppfunnet for lenge siden, patentsøknader nå til dags er at man har funnet nye bruksområder for eksisterende teknologi. Patentkontoret burde blankt avvise alle disse tullesøknadene men det skjer ikke, de sjekker bare om det allerede fins en patent noe liknende.

 

Du har nok misforstått meningen med patenter.

 

At oppfinneren/søkeren får en tidsbegrenset enerett er bare den ene siden av saken - belønningen. At patentdokumentet beskriver på en for en fagmann på området full forståelig måte oppfinnelsen er den andre siden - ytelsen til fellesskapet som oppfinneren må yte. Også at dette er oppfylt sjekker granskerne før det blir patent. Derfor finnes det ikke hemmelige patenter (med noen ytterst få unntak for militære oppfinnelser).

 

Sånt sett er det i din første setning ikke helt feil. Men likevel er det en fordel for samfunnet når noen beskriver for offentligheten hvordan eksisterende teknologi kombineres på en hittil ikke dokumentert måte.

 

Det holder forøvrig ikke å kombinere to tidligere kjente teknologier. Det må være flere enn det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...