Gå til innhold

Arbeidet med den 50 mil lange sjøkabelen har startet


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ser at dere oppgir kapasiteten til 1400 MW. Går ut ifra at det er 1400 MWh vel?

 

Hvis man da tar utgangspunkt i forbruket til gjennomsnittet av norske husstander i 2014 (2.625 KWh), vil dette anlegget kunne levere strøm til 533.000 norske boliger.

 

Det er jo veldig imponerende :)

 

Hva vil spenningen i så fall ligge på?

Lenke til kommentar

"Den vil også bidra til å gi Norge sikrere strømforsyning i perioder med lite vann i magasinene til norske vannkraftverk."

 

Hvor stort strømunderskudd i disse periodene er det snakk om for norske strømkunder, i hvor lange perioder, historisk og forventet fremover i disse "klimakrisetider" der det forventes/varsles mer nedbør?

 

Hvem betaler kabelen/leggingen og driften; norske eller tyske strømkunder?

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ser at dere oppgir kapasiteten til 1400 MW. Går ut ifra at det er 1400 MWh vel?

 

Hvis man da tar utgangspunkt i forbruket til gjennomsnittet av norske husstander i 2014 (2.625 KWh), vil dette anlegget kunne levere strøm til 533.000 norske boliger.

 

Det er jo veldig imponerende :)

 

Hva vil spenningen i så fall ligge på?

MWh er et mål på energimengde, MW et mål på hvor mye energi som kan overføres per tidsenhet. En strømkabel kan ikke lagre energi (om man ser bort fra mindre mengder reaktiv energi), så MW er riktig i denne sammenhengen.

 

Spenningen er 525 kV (525.000 volt), som det står i artikkelen.

  • Liker 8
Lenke til kommentar

 

Ser at dere oppgir kapasiteten til 1400 MW. Går ut ifra at det er 1400 MWh vel?

 

Hvis man da tar utgangspunkt i forbruket til gjennomsnittet av norske husstander i 2014 (2.625 KWh), vil dette anlegget kunne levere strøm til 533.000 norske boliger.

 

Det er jo veldig imponerende :)

 

Hva vil spenningen i så fall ligge på?

MWh er et mål på energimengde, MW et mål på hvor mye energi som kan overføres per tidsenhet. En strømkabel kan ikke lagre energi (om man ser bort fra mindre mengder reaktiv energi), så MW er riktig i denne sammenhengen.

 

Spenningen er 525 kV (525.000 volt), som det står i artikkelen.

Ja, godt du svarte og oppklarte hva som er rett og galt.

Mye forvirring rundt dette med effekt og energi.

Dersom kabelen belastes fullt ut hele året, kan den overføre ca 12 TWh, som er en ganske betydelig energimengde.

Støtter denne utviklingen, som gjør Norge til Nord Europas batteri.

Tyskland har selv bygget ut så mye fornybar energi at de eksporterer ca 60 TWh pr. år.

Markedsprisen på strøm i Tyskland er ikke vesentlig over den i Norge, så frykten for at strømprisen øker vesentlig i Norge p.g.a. utenlandskablene tror jeg er ubegrunnet.

Når kabelen til England også er ferdig har vi større mulighet til å selge til de som betaler best.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg ser at dere mener prisen på strøm i Norge ikke vil øke, men når det selges så mye strøm når prisene på kontinentet er høye at vannmagasinene tømmes. Da må vi importere dyr strøm fra Tyskland. Det er det normale. E-verkene ser kun profitt. Ikke noe galt i det. Men er det god samfunnsøkonomi at vår industri skal betale mer for strømmen for at noen få skal tjene store penger.??

  • Liker 4
Lenke til kommentar

"Den vil også bidra til å gi Norge sikrere strømforsyning i perioder med lite vann i magasinene til norske vannkraftverk."

 

Hvor stort strømunderskudd i disse periodene er det snakk om for norske strømkunder, i hvor lange perioder, historisk og forventet fremover i disse "klimakrisetider" der det forventes/varsles mer nedbør?

 

Hvem betaler kabelen/leggingen og driften; norske eller tyske strømkunder?

 

Vi, de norske lokale forbrukere betaler for gildet gjennom en økning i nettleien vi betaler for vårt lokale strømforbruk. Dette fakta blir det merkelig nok snakket veldig lite om.Fiffig, eller hva.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg ser at dere mener prisen på strøm i Norge ikke vil øke, men når det selges så mye strøm når prisene på kontinentet er høye at vannmagasinene tømmes. Da må vi importere dyr strøm fra Tyskland. Det er det normale. E-verkene ser kun profitt. Ikke noe galt i det. Men er det god samfunnsøkonomi at vår industri skal betale mer for strømmen for at noen få skal tjene store penger.??

 

Gikk inn på Statnett sine sider for å se hvordan det ligger an i år, og strømprisen er for tiden lav og magasinfyllingen normal.

Vi må helt tilbake til 2009 for å finne et år hvor det du påpeker var et problem.

Den gang var det høye priser på ettersommeren og Statnett eksporterte til Danmark og Tyskland. Magasinene ble tappet og høstregnet uteble, det endte med høye priser vinteren 2010-11 og import av kostbar strøm fra Tyskland.

Statnett ble beskylt for å spekulere i nettopp dette med tapping av magasinene på høsten for på den måten å presse opp strømprisen kommende vinter.

Myndighetene satte ned et utvalg som skulle gå gjennom problematikken, men Statnett gikk fri den gang.

Tror egentlig Statnett og Statkraft er klar over problematikken, men fortsatt mangler et regelverk som hindrer markedet i å spekulere på denne måten.

Vi burde hatt krav til en nedre grense for magasinfylling på høsten, slik at denne type spekulasjon ble umulig.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jobbet noen år i et smelteverk.

Når jeg så hvor mye varme, bråk og røk en smelteovn på 25 MW laget, så blir jeg imponert over at det går an å stappe så mye energi som 1400 MW inn i den lille kabelen.

Ja ja, med så høy spenning som 425kv så går det jo an, ser jo det.

Vi hadde mange kabler på den dimensjonen inn til smelteovnen, men så var jo spenningen bare rundt 90 volt da...

Artig med strøm og spenning....

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Ser at dere oppgir kapasiteten til 1400 MW. Går ut ifra at det er 1400 MWh vel?

 

Hvis man da tar utgangspunkt i forbruket til gjennomsnittet av norske husstander i 2014 (2.625 KWh), vil dette anlegget kunne levere strøm til 533.000 norske boliger.

 

Det er jo veldig imponerende :)

 

Hva vil spenningen i så fall ligge på?

MWh er et mål på energimengde, MW et mål på hvor mye energi som kan overføres per tidsenhet. En strømkabel kan ikke lagre energi (om man ser bort fra mindre mengder reaktiv energi), så MW er riktig i denne sammenhengen.

 

Spenningen er 525 kV (525.000 volt), som det står i artikkelen.

 

 

Takk for oppklaring.

 

Jeg har tenkt litt annerledes på det når det kommer til strømkapasitet, men tror jeg forstår deg rett.

 

1400MW er kapasiteten pr tidsenhet, men da stemmer det vel fortsatt at det meste kabelen kan overføre på en time vil være 1400 MWh?

Det samme gjelder vel en varmeovn som er på 2000W, og at den vil konsumere 2 KWh i løpet av en time om den kjøres på full styrke?

 

Eller er jeg fortsatt ute i blindleia og somler? :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

At vannmagasin i Norge er tomme til tider er helt utrolig.

Enten er de utrolig underdimensjonerte, eller så er det for mye som blir solgt ut av landet

Nei, det er på ingen måte utruleg. I år med lite nedbør, spesielt om det er ein kald vinter i tillegg, er ikkje Noreg sjølvforsynt med kradft. I 8 av åra sidan 2000 har Noreg produsert mindre kraft enn vi har forbrukt, dvs at vi har vore heilt avhengige av import frå utlandet.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg ser at dere mener prisen på strøm i Norge ikke vil øke, men når det selges så mye strøm når prisene på kontinentet er høye at vannmagasinene tømmes. Da må vi importere dyr strøm fra Tyskland. Det er det normale.

Nord-Tyskland, som denne kabelen går til, har svært høg overproduksjon av kraft. Dei har bygd ut store mengder vindkraft i nord, utan at straumnettet sørover heng med. Krafta kjem seg ikkje ein gong til Hamburg. Dei må kvitte seg med den store overproduksjonen, samstundes som dei sikrar seg i vindstille periodar, og det er der kabelen til Noreg vert nyttig.

 

E-verkene ser kun profitt. Ikke noe galt i det. Men er det god samfunnsøkonomi at vår industri skal betale mer for strømmen for at noen få skal tjene store penger.??

 

Nokon få?

 

Inntektene frå kabelen (prisskilnaden mellom norsk og tysk straum) går til eigarane av kabelen, dvs Statnett. Desse går so til å redusere nettleiga til både straumkundar og industri, samt å betale ned kabelen. Hugs at størstedelen av straumrekninga er nettleige.

 

Dersom du vil subsidiere industrieigarane, er det betre måtar å gjere det på.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vi, de norske lokale forbrukere betaler for gildet gjennom en økning i nettleien vi betaler for vårt lokale strømforbruk. Dette fakta blir det merkelig nok snakket veldig lite om.Fiffig, eller hva.

Inntektene frå kabelen går til nedbetaling, og overskotet går til å redusre nettleiga. Sjå: http://e24.no/energi/nederland/statnett-tall-saa-mye-tjener-vi-paa-kraftkablene/23961797

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

At vannmagasin i Norge er tomme til tider er helt utrolig.

Enten er de utrolig underdimensjonerte, eller så er det for mye som blir solgt ut av landet

Nei, det er på ingen måte utruleg. I år med lite nedbør, spesielt om det er ein kald vinter i tillegg, er ikkje Noreg sjølvforsynt med kradft. I 8 av åra sidan 2000 har Noreg produsert mindre kraft enn vi har forbrukt, dvs at vi har vore heilt avhengige av import frå utlandet.

Er lenge siden Norge generelt hadde lite nedbør og en tørr vinter.

Lenke til kommentar

 

 

At vannmagasin i Norge er tomme til tider er helt utrolig.

Enten er de utrolig underdimensjonerte, eller så er det for mye som blir solgt ut av landet

Nei, det er på ingen måte utruleg. I år med lite nedbør, spesielt om det er ein kald vinter i tillegg, er ikkje Noreg sjølvforsynt med kradft. I 8 av åra sidan 2000 har Noreg produsert mindre kraft enn vi har forbrukt, dvs at vi har vore heilt avhengige av import frå utlandet.
Er lenge siden Norge generelt hadde lite nedbør og en tørr vinter.

Då skjer det nok ikkje fleire gonger. Vi kan puste letta ut.
Lenke til kommentar

Hvor mange prosent av denne strømmen går tapt i transporten?

 

For NorNed, som er ein lengre kabel til Nederland, er tapet 4,2% på maks effekt (700 MW) og omlag 3% ved halv effekt. Under 450 MW er mesteparten av tapet i AC/DC - DC/AC-konverteringa. Over 450 MW er mesteparten av tapet i kabelen.
Lenke til kommentar

 

 

 

At vannmagasin i Norge er tomme til tider er helt utrolig.

Enten er de utrolig underdimensjonerte, eller så er det for mye som blir solgt ut av landet

Nei, det er på ingen måte utruleg. I år med lite nedbør, spesielt om det er ein kald vinter i tillegg, er ikkje Noreg sjølvforsynt med kradft. I 8 av åra sidan 2000 har Noreg produsert mindre kraft enn vi har forbrukt, dvs at vi har vore heilt avhengige av import frå utlandet.
Er lenge siden Norge generelt hadde lite nedbør og en tørr vinter.
Då skjer det nok ikkje fleire gonger. Vi kan puste letta ut.

Hehe, ok. Du tok den vinklingen ja.

 

Så kan vi være enig i at en del av magasinene ikkje er store nok da?

Lenke til kommentar

 

 

 

 

At vannmagasin i Norge er tomme til tider er helt utrolig.

Enten er de utrolig underdimensjonerte, eller så er det for mye som blir solgt ut av landet

Nei, det er på ingen måte utruleg. I år med lite nedbør, spesielt om det er ein kald vinter i tillegg, er ikkje Noreg sjølvforsynt med kradft. I 8 av åra sidan 2000 har Noreg produsert mindre kraft enn vi har forbrukt, dvs at vi har vore heilt avhengige av import frå utlandet.
Er lenge siden Norge generelt hadde lite nedbør og en tørr vinter.
Då skjer det nok ikkje fleire gonger. Vi kan puste letta ut.
Hehe, ok. Du tok den vinklingen ja.

 

Så kan vi være enig i at en del av magasinene ikkje er store nok da?

Nei, eigentleg ikkje. Vi kan ikkje byggje ut magasin for å lagre kraft for mange år heller. Det vi treng er fleire energikjelder. Til dømes vindturbinar eller kablar til utlandet. Vi har mest vind frå september til mars, som i stor grad overlappar med den tida vi tappar magasina mest, so vind er eit godt supplement. Alternativt kan vi byggje kablar til land som allereie har bygd ut mykje vindkraft, og importere overskot derifrå. So kan dei få kjøpe vasskraft under snøsmeltinga, når dei har stille dagar med lite vind og vi har vasskraft i overflod.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...