Jump to content

ventle

Medlemmer
  • Content Count

    8235
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

1331 :)

1 Follower

About ventle

  • Birthday 03/16/1985

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Olympus M.Zuiko Digital 75mm 1.8 til 3800. Tusing under normal bruktpris, og et av de beste (om ikke det beste) m43-objektivet målt på teknisk bildekvalitet. Har det selv og elsker det. https://foto.no/cgi-bin/bruktmarked/visAnnonse.cgi?id=283807
  2. Hei, søker litt hjelp angående datainnlesing og best practice for tikz/pgfplots-figurer. Jeg har laget figuren nedenfor, og den er utseendemessig akkurat slik jeg vil ha den. Jeg skal imidlertid lage flere tilsvarende, så jeg lurer på om det er noen gode tips til hvordan jeg raskt kan oppdatere/fylle inn dataene (for y-verdiene) som skal brukes i hver enkelt graf. Gjerne også gjøre koden mer kompakt, men ikke kritisk ettersom jeg uansett legger hver figur i en egen fil. X-verdiene er arbitrære og skal være de samme for alle grafene. Det hadde imidlertid vært kjekt å definert disse i en sentral variabel slik at jeg enkelt kan endre utseendet på alle figurene synkront Y-verdiene ligger i dag i en excel-fil. Kan sikkert lage et python-script som genererer hver enkelt addplot-kommando, men jeg regner med det finnes mer elegante løsninger, for eksempel pgfplotstableread? Stil-parametrene for hver addplot kan sikkert defineres sentralt (og er sikkert rimelig basic for en dreven pgfplotter). Kanskje finnes det en bedre metode enn å bruke en addplot hvor hver strek også? Grafen ser slik ut: Og her er koden min: \begin{tikzpicture} \begin{axis}[ ylabel={Load [kg]}, xmin=0, xmax=100, ymin=60, ymax=240, xtick={25,75}, xticklabels={Explosive,Heavy}, xtick style={draw=none}, ytick style={draw=none}, axis x line*=bottom, axis y line*=left, ytick={70,90,110,130,150,170,190,210,230}, ymajorgrids=true, grid style=dashed, width=0.6\textwidth ] \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(10,114)(40,154)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(10,159)(40,184)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(10,134)(40,154)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(10,124)(40,184)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(10,99)(40,144)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(10,99)(40,154)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(10,199)(40,199)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(10,154)(40,224)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(10,149)(40,222)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(10,154)(40,220)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(10,184)(40,214)}; \addplot[color=black, solid, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=triangle*, style={very thick}] coordinates {(10,143)(40,186)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(60,91)(90,224)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(60,144)(90,189)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(60,89)(90,140)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(60,129)(90,184)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(60,152)(90,179)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(60,144)(90,224)}; \addplot[color=black, dashed, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=diamond*] coordinates {(60,114)(90,184)}; \addplot[color=black, solid, every mark/.append style={solid, fill=gray}, mark=triangle*, style={very thick}] coordinates {(60,117)(90,178)}; \end{axis} \end{tikzpicture}
  3. Nå har dette problemet begynt å skje hos meg også. Dagens første besøk på mine innlegg tar lang tid å laste, men ikke de etterfølgende og ingen andre deler av forumet. Nyeste Firefox på MacOS Mojave.
  4. Hvordan oppdager du at noen prøver å hacke eller stjele sensitiv informasjon fra forumet?
  5. Du kan rapportere innlegg og personlige meldinger. I hvilke tilfeller har du behov for å rapportere brukere som hverken har postet innlegg eller sendt deg en melding?
  6. Takk for det Det aller morsomste hadde jo vært om aktiviteten i foto-delen av forumet hadde tatt seg opp, men det er nok proporsjonalt med mengden foto-nyheter på tek.no (som har vært jevnt nedadgående etter at de fjernet akam-navnet). On a positive note, nå har endelig muligheten til å redigere gamle innlegg kommet tilbake, så nå er bildekollasjen i førsteposten oppdatert med alle bilder fra hele året
  7. Da dette kameraet ble solgt nytt fulgte det med en lisens på Adobe Lightroom (som kostet $279 kjøpt løst på den tiden), noe det ikke gjorde med Panasonic-versjonen, så om man uansett skulle kjøpe en Lightroom-lisens var det faktisk ikke så stor prisforskjell på Panasonic- og Leica-versjonen Det har selvfølgelig ingen betydning for en som eventuelt skulle kjøpt dette kameraet brukt i dag. Annonsen er forøvrig oppdatert etter at jeg postet den først, nå lover teksten enda mer gull og grønne skoger (dette er visst bortimot det beste kameraet som kan kjøpes for penger), og ytterligere en håndfull artister og skuespillere er outet som Leica-ambassadører...
  8. Takk for hyggelige ord, og takk for følget Det har vært en både krevende og lærerik utfordring, som først og fremst har tvunget meg til å bruke mer tid på å dra ut og fotografere, til å ta med kameraet overalt, og til å stadig tenke ut nye ideer til hvordan jeg kan få tatt ukas bilde. Det mest utfordrende har vært at D1 er et stort og tungt kamera å bære med seg overalt, selv med den knøttlille AF 35mm 1:2'en er det halvannet kilo med kamera og objektiv som skal få plass i sekken. Nå er jeg jo vant til D3 som jeg har brukt i ti år, så jeg visste hva jeg gikk til, men D3en er ikke den jeg tar med meg overalt, den oppgaven går som oftest til GM1 Jeg har en plan for et prosjekt for 2020. Det blir noe helt annet enn dette, mer om det senere PS! Jeg ønsker meg et kamera i D2-serien. Om noen har et i funksjonell stand er det bare å tipse (har hatt autosøk på finn.no i over et år uten at noe har dukket opp). ...og til sist: Året 2019 varte to dager ut i uke 1 også, så jeg måtte produsere et bilde til før jeg kunne si meg helt ferdig. Her er mitt avskjedsbilde, tatt på årets siste dag: Uke 1 (2020): En ny start Kuriosa: D1 gir ikke brukeren mulighet til å legge inn sin egen copyright-melding i EXIF, slik nyere kameraer gjør, men bildene får følgende copyright-notis lagt til: "Copyright,NIKON CORPORATION,1999" EXIF: 35 mm, f/2, ISO 200, 1/6000 s Statistikk: Antall eksponeringer, uke 1: 3 Antall eksponeringer med D1 i 2019: 2384 (etter kontrolltelling, det har sneket seg inn en tellefeil på et eller annet tidspunkt) I tillegg ble det tatt følgende antall eksponeringer med andre kameraer i løpet av året: Nikon D100: 39 (Kun tatt ut av skapet for sammenligningsbilder med D1, og bildene av D1 i førstepost) Nikon D70: 29 (kun plukket ut av skapet for sammenligningsbildene med D1) Nikon D3: 2676 Nikon D3s: 3233 Nikon D3x: 278 Panasonic GM1: 1045 Totalt 9684 trykk på utløserknappen i 2019.
  9. Uke 52: Har du fyr? Denne uka ble det omkamp med D70, med full kontroll i manuell modus. Rett fra kameraet var det riktignok omtrent et halvt stopp forskjell i eksponeringen mellom de to bildene, men det tror jeg skyldes at været var veldig skiftende og at D1-bildet ble lysere fordi snøværet var litt lettere akkurat når det bildet ble tatt. Lang eksponeringstid og det at det samme objektivet og stativet skulle brukes på begge kameraene gjorde at det gikk et par minutter mellom hvert bilde. Her er D70-bildet, som bortsett fra at eksponeringen er løftet et halvt trinn i etterbehandlingen er produsert under samme forutsetninger. I dette bildet er det ingen ekstreme kontraster som stresser sensorytelsen nevneverdig, men D70 vinner på økt detaljnivå som følge av høyere oppløsning. EXIF, D1: 16 mm, f/8, ISO 200, 30 s EXIF, D70: 16 mm, f/8, ISO 200, 30 s Statistikk: Antall eksponeringer, uke 52: 24 Antall eksponeringer siden 01.01.2019: 2358
  10. Denne lo jeg godt av: Hvordan argumentere for at et ti år gammelt kompaktkamera, laget av Panasonic men solgt med Leica-logo, er verdt 4000 kroner? Jo, bruk et bilde av Brad Pitt som holder en Leica M7 og gjør et poeng av at et (annet) Panasonic-Leica-kamera har vært vist i en film (som jeg aldri har hørt om). Verdt å betale omtrent ti ganger så mye som man måtte gitt for det samme kameraet med Panasonic-logo på, eller hva? https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=166457615
  11. Uke 51: Skjelbreia på ettermiddagen Ettermiddag har her en dobbel betydning - både tidspunkt på dagen og at vi er i sluttspurten av året. Skjelbreia er det største vannet i Bymarka i Trondheim, og reservevannkilde for byens befolkning. Denne uka var planen at D1'en skulle få måle seg mot D70, og jeg har båret begge rundt i søken etter motiver. Da det som til slutt ble ukas valg dukket opp, var jeg dessverre så dum at jeg brukte blenderprioritet og lot kameraenes egne lysmålere velge eksponeringen, og da var de to kameraene naturligvis ikke enige om hva som var riktig eksponering for dette motivet. D1 valgte en lukkertid som var halvannet trinn lysere enn det D70 gjorde, og endte egentlig opp med en "riktigere" eksponering, men her ville jeg egentlig ha litt undereksponering for å ta vare på høylysdetaljene. Som man ser ble resultatet at D1-bildet er utbrent i de lyse partiene på himmelen. Et par korte ord om ukas motstander. D70 passer godt inn i rekka av kameraer som har vært i sving de siste ukene, for der D1 i sin tid senket innstegsprisen til digital speilrefleks betydelig til rett under 5000 dollar, gjorde D100 det samme da den snek seg under 2000 dollar, og D70, som er bedre enn D100 på alle områder, var den første digitale Nikon speilrefleksen som snek seg under 1000 dollar (det var imidlertid ikke den første digitale speilrefleksen på markedet under denne grensa - det klarte Canon da de lanserte EOS 300D noen måneder med en innstegspris på 899 dollar). D70 kvitter seg med alle snålheter som D100 hadde. Modushjulet er nå et rent modushjul, med PSAM og diverse automoduser, og ting du trenger ofte, som ISO og avspillingsmodus har fått egne knapper (og du kan ta bilde mens du er i avspillingsmodus). D70 har Interline CCD-sensor med global elektronisk lukker og blitssynk på alle lukkertider (slik som D1), og raskeste lukkertid er økt fra 1/4000 til 1/8000 sekund. D70 blir også det første kameraet som støtter CLS, Nikons system for trådløs blitsstyring, fra den innebygde blitsen. D70 er rett og slett et rimelig komplett og moderne kamera, som for mitt vedkommende fremstår som rimelig fritt for større begrensninger. Klart, nyere kameraer kan skilte med høyere oppløsning, bedre dynamikkomfang og signal/støyforhold, større skjerm, liveview, videoopptak, wi-fi og kanskje dobbel kortleser, men alt dette er for meg bare convenience - og ingen moderne kameraer kan slå D70's mulighet for blitssynk på 1/500 sekund (og høyere om du bruker "dumme" blitser). Jeg liker dette kameraet godt, og har tatt over 7500 bilder med det (mot bare drøyt 200 med D100, som jeg synes er for "tilbakestående" sammenlignet med D70). Jeg har tidligere kjørt oktoberfest med dette kameraet også, i 2010 - se Oktoberfest 2010 Igjen, en kort oppsummering av forskjellene på de to kameraene på papiret. Batterilevetid forblir målt etter ambiguøse forutsetninger, denne gangen er det ikke CIPA, men et tall oppgitt av Nikon etter en egen testprosedyre som bla. innebærer bruk av seriemodus, kjøring av fokusmotor, slå på skjerm en gang i blant og skru kamera av og på med jevne mellomrom, men ingen bruk av blits (som CIPÅ-standarden krever): D1 D70 Lansert Juni 1999 Januar 2004 Crop 1.5x 1.5x Oppløsning 2.7 mpix 6.1 mpix Batteri Ni-Mh 14.4 Wh Li-Ion 10.4 Wh 400 bilder inntil 2000 bilder Skuddtakt 4.5 bps 3 bps Blitssynk 1/500s++ 1/500s++ Lukkertid 1/16000 - 30s 1/8000 - 30s Lagring CF, maks 2 GB CF/Microdrive Skjerm 2" 120k 1,8" 130k Søker 96%, 0.53x 95%, 0,5x Autofokus 5 punkter 5 punkter Størrelse 157x153x85 mm 140x111x78 mm Vekt 1200 g 595 g Pris $4995 $999 Og så bildet fra D70 - med mye bedre bevaring av detaljer i de lyseste områdene på grunn av den mørkere eksponeringen: EXIF, D1: 8 mm, f/4.5, ISO 200, 1/200 s EXIF, D70: 8 mm, f/4.5, ISO 200, 1/640 s Statistikk: Antall eksponeringer, uke 51: 13 Antall eksponeringer siden 01.01.2019: 2334
  12. Uke 50: Markens ro Ny uke, ett skritt nærmere slutten av året, og ny sammenligning mot et mer "moderne" kamera. Denne gangen er det D100 som er motstander, Nikons første digitale speilrefleks under proffsegmentet, og et stort steg fremover når det gjelder brukervennlighet på de tingene som kom med digitale kameraer, men fortsatt en liten vei å gå før alt var strømlinjeformet. En stor forbedring er blant annet at custom functions har kommet inn i det vanlige menysystemet, slik at man ikke lenger trengte å ha med huskelapp slik man måtte på D1, der custom functions bare kan blas gjennom på den lille segment-LCDen nederst på baksiden. Kameraet har også fått et modushjul (noe som fortsatt ikke finnes på proffmodellene), men Nikon fikk da den snedige ideen å legge innstilling av følsomhet (ISO), hvitbalanse og filformat som et punkt på modushjulet, i stedet for å ha det på dedikerte knapper slik det var på D1, og slik det igjen ble da D70 kom et par år senere. Modushjulet forsvant på etterfølgeren D200, der modus endres med en knapp + innstillingshjul slik det gjøres på proffmodellene (inkludert D1). Som vanlig en kort oppsummering av forskjellene på de to kameraene på papiret (batterilevetid for D100 er i overkant pessimistisk - reelt kan man lett få 1000 bilder på en lading, mens for D1 er tallet 400 ganske nært sannheten): D1 D100 Lansert Juni 1999 Februar 2002 Crop 1.5x 1.5x Oppløsning 2.7 mpix 6.1 mpix Batteri Ni-Mh 14.4 Wh Li-Ion 10.4 Wh 400 bilder 370 bilder (CIPA) Skuddtakt 4.5 bps 3 bps Blitssynk 1/500s++ 1/180s Lukkertid 1/16000 - 30s 1/4000 - 30s Lagring CF, maks 2 GB CF/Microdrive Skjerm 2" 120k 1,8" 118k Søker 96%, 0.53x 95%, 0,53x Autofokus 5 punkter 5 punkter Størrelse 157x153x85 mm 144x116x81 mm Vekt 1200 g 775 g Pris $4995 $1999 Dpreview kalte D100 "Very competitively priced" og brukte senere frasen "It's still pretty amazing to think that you can now pick up a six megapixel D-SLR for around $2,000". De nærmeste konkurrentene var Canon EOS D60 til $2399 og Fuji S2 Pro (som hadde Nikon-fatning) til $2199. Mitt D100-eksemplar - kjøpt for en slikk og ingenting i 2011: Det "unike" modushjulet som også brukes til å endre følsomhet, hvitbalanse og filformat. Satt i ISO, WB eller QUAL går det ikke an å ta bilde. Mitt eksemplar har i tillegg litt dårlig kontakt, slik at det gjerne hopper mellom A/M eller mellom ISO og WB. Her er bildet fra D100. Resultatet er svært likt, men jeg har justert en anelse på hvitbalanse (D100 var litt mer blålig om jeg velger samme fargetemperatur i Lightroom), og litt på kontrastkurven. EXIF, D1: 14 mm, f/5.6, ISO 200, 5 s EXIF, 100: 14 mm, f/5.6, ISO 200, 5 s Statistikk: Antall eksponeringer, uke 50: 25 Antall eksponeringer siden 01.01.2019: 2321
  13. Uke 49: Rushtid Jeg hadde tenkt å få kjørt en del "shootouts" der jeg sammenligner D1 med nyere kameraer i forskjellige varianter i løpet av året. Hittil har den fått prøvd seg mot to kameraer som er like store og tunge, men med større sensor. Denne uka skulle den få prøve seg mot en veldig mye mindre motstander, en Panasonic GM1. Begge utstyrt med en rimelig ultravidvinkel, D1'en med en Sigma 8-16 mm, og GM1 med den primitive men overraskende gode Olympus 9mm body cap lens. Plassert ved siden av hverandre grenser forskjellen på de to kameraene mot det absurde: GM1 er et kamera jeg ikke kan få lovprist nok. Da det kom i 2013 hevet det lista for hvor stor sensor og hvor mye bildekvalitet man kunne presse inn i en liten pakke, og etter at Panasonic la ned GM-serien etter bare to kameraer så holder den fortsatt en klar førsteplass i denne kategorien, seks år senere (GM5 er marginalt større). Uten objektiv påmontert er GM1 faktisk mindre enn en Sony RX100, samtidig som den knuser sistnevnte på bildekvalitet og hurtighet i bruk. Mitt eksemplar, som jeg kjøpte tidlig i 2014, har passert 17.000 eksponeringer, og jeg krysser fingrene for at den skal holde ut i mange år til ettersom det ikke finnes noe kamera på markedet i dag som kan erstatte det. Jeg har tidligere gjennomført en utfordring med GM1 og 9mm kameralokk-objektivet: Oktoberfest 2014 En kort oppsummering av forskjellene på de to kameraene på papiret: D1 GM1 Lansert Juni 1999 Oktober 2013 Crop 1.5x 2.0x Oppløsning 2.7 mpix 16 mpix Batteri Ni-Mh 14.4 Wh Li-Ion 4.9 Wh 400 bilder 230 bilder (CIPA) Skuddtakt 4.5 bps 5 bps Blitssynk 1/500s++ 1/60s Lukkertid 1/16000 - 30s 1/16000 - 60s Lagring CF, maks 2 GB SD/SDHC/SDXC Skjerm 2" 120k 3" 1036k Søker 96%, 0.53x (ingen) Autofokus 5 punkter kun kontrastdeteksjon Størrelse 157x153x85 mm 99x55x30 mm Vekt 1200 g 204 g Pris $4995 $749 (med 12-32mm) Her er bildet GM1 spyttet ut. I teorien skulle de to kamera og objektiv-kombinasjonene gitt samme utsnitt, men ettersom 9mm'eren er en fisheye er det tydeligvis ikke helt sammenlignbart likevel. Denne gangen har jeg også prøvd å matche eksponeringen kompensert for sensorekvivalens. EXIF, D1: 12 mm, f/11, ISO 200, 5 s EXIF, GM1: 9 mm, f/8, ISO 200, 5 s Statistikk: Antall eksponeringer, uke 49: 12 Antall eksponeringer siden 01.01.2019: 2296
  14. Det er stor forskjell i bildekvalitet fra den du nevner, og den som heter nesten det samme bare med 'II' (romertall 2) i tillegg, dvs. APO DG HSM II. Jeg har hatt Nikon-versjonen av denne i ti år og tatt ett sted mellom 70.000 og 100.000 bilder med den, og er godt fornøyd med kvaliteten. Det er dog en utfordring at det ikke lages reservedeler til den lenger, så om den skulle gå i stykker kan den ikke repareres. På mitt eksemplar ble det problemer med autofokusen for drøyt tre år siden, det var egentlig ikke mulig å fikse, men Camera og Videoteknikk klarte det likevel fordi de tilfeldigvis hadde et annet, ødelagt objektiv de kunne ta deler fra. Ellers, om du ikke trenger bildestabilisering, så dukker også Canon sin egen 70-200 2.8 L (uten IS) opp på bruktmarkedet fra tid til annen for 4-5000 kroner.
  15. Nikon AF-S 300mm 1:2.8 VR til 14500. Sjeldent å se dette under 20.000 https://foto.no/cgi-bin/bruktmarked/visAnnonse.cgi?id=283286
×
×
  • Create New...