Lærer, anyone?

[Fizzle]

Har lenge hatt litt lyst til å bli lærer, men skrekkhistorier og advarsler rundtom på nettet får meg til å nøle..er skummelt å skulle ta lektorutdanning på 5 år med ulike fag for så å finne ut at hverdagen som lærer blir for hard..

Mener å huske at statistikken var at 1/3 av nyutdannede lærere finner andre yrker / begynner å studere på nytt innen 5 år etter start fordi lærerjobben er for krevende/altoppslukende, noe som er oppsiktsvekkende..

Er det noen her som er lærer eller har jobbet som lærer som kan dele litt erfaringer og tips? 

Vurderer å ta GLU 5-10, hadde kanskje vært enda bedre å være lærer på vgs-nivå, men vet ikke om jeg har ett fag som jeg er så interessert i at jeg vil fordype meg på slikt nivå..

På ungdomsskole kunne jeg kanskje tenkt meg å være lærer i gym, naturfag, engelsk og eventuelt religion..språkfag/matte/samf/norsk frister ikke så meget..

Noen som vil dele noen tanker?

Endret 14. juli 2017 av Fizzle

[Kikert]

Har ikke noe fornuftig å komme med annet enn at de som velger å bli lærere fortjener mer respekt enn de får i dag. Når en i familien var ferdig med 1. klasse så kostet jeg på meg 250,- for å kjøpe en gravert penn for å vise at hun gjør en god jobb. Det er trist å se hvor lite lærere får igjen av foreldre når man tenker på at de tar vare på barna mesteparten av dagen/tiden.

 

Her er et bilde som desverre stemmer i stor grad

 

Håper du klarer å bli lærer og skjønner hvor mye du da betyr selv om du ikke får noe igjen for det.

[Fizzle]

Har ikke noe fornuftig å komme med annet enn at de som velger å bli lærere fortjener mer respekt enn de får i dag. Når en i familien var ferdig med 1. klasse så kostet jeg på meg 250,- for å kjøpe en gravert penn for å vise at hun gjør en god jobb. Det er trist å se hvor lite lærere får igjen av foreldre når man tenker på at de tar vare på barna mesteparten av dagen/tiden.

 

Her er et bilde som desverre stemmer i stor grad

 

Håper du klarer å bli lærer og skjønner hvor mye du da betyr selv om du ikke får noe igjen for det.

Takk, skjønner hva du mener

 

Å bli lærer er derimot et valg jeg ennå ikke har tatt, og kanskje ikke blir å ta..hadde det vært en "vanlig" jobb hvor jeg hadde blitt ferdig kl. 17 hadde det vært greit, men veldig mange sitter mye lenger enn dette og også på helg for å planlegge, dokumentere, lage/rette prøver, osv...

 

Det blir så veldig mye arbeid rett og slett, og det å delvis låse seg til et slikt yrke tror jeg kanskje blir for risikabelt

Endret 14. juli 2017 av Fizzle

[Kikert]

Takk, skjønner hva du mener

 

Å bli lærer er derimot et valg jeg ennå ikke har tatt, og kanskje ikke blir å ta..hadde det vært en "vanlig" jobb hvor jeg hadde blitt ferdig kl. 17 hadde det vært greit, men veldig mange sitter mye lenger enn dette og også på helg for å planlegge, dokumentere, lage/rette prøver, osv...

 

Det blir så veldig mye arbeid rett og slett, og det å delvis låse seg til et slikt yrke tror jeg kanskje blir for risikabelt

 

Jepp og det er derfor lærere fortjener enormt mye mer respekt enn de får. Hadde det vært slik at man fikk mye igjen for å bli lærer i form av takknemlighet fra samfunnet og foreldre så hadde det nok vært et enklere valg. Det er, etter hva jeg har sett, få som forstår hvor mye arbeid det er å være (en god) lærer. Det tar mer enn 8 timer pr. dag å være lærer 8 timer pr. dag.

 

Men man får jo lang sommerferie....

 

Men nok om det, får håpe du får bra svar på det du lurer på fra andre. Lykke til

[Carpe Dam]

Nå er jeg utpreget pessimist og misantrop, så ta følgende med en god klype salt. Gjerne også litt sitron og en passe mengde meksikansk flybensin.

 

Ikke gidd. Læreryrket har gått fra å være det rettmessig respekterte yrket det var for lenge siden til å bli et av de verste vi har her til lands. Du har i realiteten langt mer arbeid enn det er plass til i et årsverk. Ja, du har lange perioder med fri (i teorien), men det er ikke på langt nær tilstrekkelig med avspasering dersom du skal gjøre en så god jobb som du bør. Attpåtil brukes veldig ofte både høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie på retting, administrativt arbeid og oppfølging av all slags mer eller mindre viktige saker.

I tillegg er det lett for at du havner i situasjoner der "noen andre" egentlig skulle hatt et ansvar, det være seg foreldre eller andre, men i praksis står du kanskje der som den eneste voksenpersonen en elev klarer å forholde seg til i vanskelige situasjoner. Det krever et helt spesielt menneske for å si "sorry, jeg har fri, kom tilbake tirsdag klokka to når jeg har ledig tid" om en elev kommer og vil snakke om vanskelig hjemmesituasjon, overgrep, eller andre ting. Plutselig har all din våkne tid i tre uker gått med på å følge opp et slikt tilfelle, gjerne midt i eksamensperioden så du sitter med et tårn av arbeid og bare noen få dager å gjøre det på.

Så har man også de stakkars (og det mener jeg!) elevene som ikke har noe i den moderne norske skolehverdagen å gjøre. De som man gjerne ender opp med å avspise med en bokstavkombinasjon og litt narkotika så pass at de er sløve nok til å ikke plage resten av klassen. Du skal stå der dag ut og dag inn i ett eller flere år og kjenne på at du rett og slett må ofre den elevens fremgang om du skal klare å holde resten av klassen flytende, fordi skolen ikke har ressurser til mer enn å ha en ufaglært assistent som sitter ved siden av eleven i halvparten av timene.

 

Jeg vil anbefale enhver lærer med respekt for seg selv og faget å si opp jobben. Slik skoleverket har blitt sodomert av politikere de siste tredve-førti årende er det ikke verdt det å ofre liv og helse på å gjøre det beste utav det. Husk at alt som går galt i norsk skole er definert som lærerens feil. Og når du blir utbrent og trenger to år på å komme deg til hektene igjen, så er det fryktelig langt mellom de som takker deg for innsatsen.

Det sies at rottene forlater det synkende skip, men det gjør jammen mannskapet også...

 

Kilde: Gift med en lærer.

Endret 14. juli 2017 av Carpe Dam

[Fizzle]

Nå er jeg utpreget pessimist og misantrop, så ta følgende med en god klype salt. Gjerne også litt sitron og en passe mengde meksikansk flybensin.

 

Ikke gidd. Læreryrket har gått fra å være det rettmessig respekterte yrket det var for lenge siden til å bli et av de verste vi har her til lands. Du har i realiteten langt mer arbeid enn det er plass til i et årsverk. Ja, du har lange perioder med fri (i teorien), men det er ikke på langt nær tilstrekkelig med avspasering dersom du skal gjøre en så god jobb som du bør. Attpåtil brukes veldig ofte både høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie på retting, administrativt arbeid og oppfølging av all slags mer eller mindre viktige saker.

I tillegg er det lett for at du havner i situasjoner der "noen andre" egentlig skulle hatt et ansvar, det være seg foreldre eller andre, men i praksis står du kanskje der som den eneste voksenpersonen en elev klarer å forholde seg til i vanskelige situasjoner. Det krever et helt spesielt menneske for å si "sorry, jeg har fri, kom tilbake tirsdag klokka to når jeg har ledig tid" om en elev kommer og vil snakke om vanskelig hjemmesituasjon, overgrep, eller andre ting. Plutselig har all din våkne tid i tre uker gått med på å følge opp et slikt tilfelle, gjerne midt i eksamensperioden så du sitter med et tårn av arbeid og bare noen få dager å gjøre det på.

Så har man også de stakkars (og det mener jeg!) elevene som ikke har noe i den moderne norske skolehverdagen å gjøre. De som man gjerne ender opp med å avspise med en bokstavkombinasjon og litt narkotika så pass at de er sløve nok til å ikke plage resten av klassen. Du skal stå der dag ut og dag inn i ett eller flere år og kjenne på at du rett og slett må ofre den elevens fremgang om du skal klare å holde resten av klassen flytende, fordi skolen ikke har ressurser til mer enn å ha en ufaglært assistent som sitter ved siden av eleven i halvparten av timene.

 

Jeg vil anbefale enhver lærer med respekt for seg selv og faget å si opp jobben. Slik skoleverket har blitt sodomert av politikere de siste tredve-førti årende er det ikke verdt det å ofre liv og helse på å gjøre det beste utav det. Husk at alt som går galt i norsk skole er definert som lærerens feil. Og når du blir utbrent og trenger to år på å komme deg til hektene igjen, så er det fryktelig langt mellom de som takker deg for innsatsen.

Det sies at rottene forlater det synkende skip, men det gjør jammen mannskapet også...

 

Kilde: Gift med en lærer.

Takk for svar, setter pris på det

 

Ser at det du skriver er mye av det samme som andre har å si om læreryrket faktisk, den sure sannhet kan man vel si..

 

Men jeg tenker jo samtidig at NOE må jo skje snart, det må jo skje noen ganske store endringer i årene som kommer? De har gjort utdanningen lengre (5 år) i et desperat forsøk på å øke status, lover å kutte deler av studielånet og de snakker om at skoler skal ha en mentorordning for nye lærere, men slik jeg ser det forandrer jo ikke dette problemet - som ifølge det jeg har lest er et overveldende arbeidskrav, skjemavelde uten like og utrettelige krav til dokumentasjon av alt mulig rart..

 

Samt håndtering av alle mulige situasjoner, psykososialt og ellers, tilrettelegging for individuell opplæring (IOP) for det stadig økende antallet elever med fine bokstavdiagnoser, osv, osv..

 

Jeg vet rett og slett ikke..tror jeg hadde blitt en flink lærer faktisk, men det er som du sier..vet ikke om jeg gidder alt det som medfølger utenfor undervisningen..men jeg ser for meg at her må det - og vil det skje noen endringer i årene som kommer..tatt i betraktning den store lærermangelen som kommer oss i møte må det skje noen omveltninger i dette dokumentasjonskravet for lærere

 

Vil jo jobbe for å leve, ikke omvendt..

Endret 14. juli 2017 av Fizzle

[vidor]

Det som trengs er vel en reform til ...

 

Det er egentlig helt utrolig at de folkene som gjør en så ufattelig viktig jobb som lærere gjør ender opp med et arbeidsmiljø som gjør jobben uspiselig og som igjen gjør at folk som har lagt store mengder med tid og energi i utdannelse og virkelig liker å lære bort ting på en engasjerende måte ender opp med å finne seg noe annet å gjøre. Dette er jo bare snakk om fremtiden til landet. Det er da ikke så viktig.

 

Det er ganske utrolig at man marginaliserer omentrent alle de viktigste samfunnsfunksjonene inkl. lærere og skoleverket. En kan jo bli konspirasjonsteoretiker av mindre.

[Gjest Slettet+89234341]

Mye som er sagt i tråden stemmer godt. Problemene er mange.

 

For det første er yrket ekstremt vernet. Har du først fått en jobb kan du gjøre hva som helst uten at det får noen konsekvenser. Det resulterer i at folk som ikke egner seg i yrket blir værende der, mens de som kommer inn som nyutdannede, fulle av energi og oppdatert kunnskap, sannsynligvis havner i vikarhelvetet i årevis. At konkurransen din er en sur gammel kjerring som genererer flere klager enn Donald Trump og bryter opplæringsloven før frokost hver dag kommer ikke deg til gode, og i beste fall får du æren av å tone ned det hele ovenfor elevene når dere blir kolleger.

 

Problemet blir ikke bedre av lærerutdanningssystemet. Å kreve fem års utdanning er nytteløst når mye av det brukes til ting som ikke er relevante for faktisk undervisning, og kvaliteten på lærerutdanningen er så dårlig og så lite kontrollert at det er en vits. Du kan fint ha mer kunnskaper både om fag og pedagogikk før du i det hele tatt starter utdanningen enn mange studenter som kommer ut i andre enden med gode karakterer. Du risikerer at en mastergrad i praksis blir et dokument som fastsetter lønn og hvor du havner ved automatisk sortering ved jobbsøking, ikke noe annet. Samtidig er det praktiske ting som aldri dekkes i en lærerutdanning. For å sette det litt på spissen: lærerutdanningen produserer mennesker som kan kvantitativ forskningsmetode, noe de neppe kommer til å bruke i klasserommet, men har null peiling på hvordan prosjektoren de skal bruke hver dag egentlig fungerer, eller hvordan de skal håndtere en elev som røyker bak et hjørne.

 

Du kan også glemme å legge igjen jobben på jobb. De som gjør det egner seg ikke som lærere, iallefall ikke i det skolesystemet vi har hvor arbeidsoppgavene ikke slutter ved skoledagens slutt (dog kommer det litt an på hvilke fag du underviser). Alle småferier kan fort gå til retting/planlegging, samme med helger, og ofte står du der med valget om å gjøre en dårligere jobb eller drive deg selv til vanvidd. Den friperioden du har, om sommeren, har du null kontroll over når kommer. Liker du ikke julivarmen er du out of luck. Du har kanskje en del avspasering i tillegg til ferien, som gir folk inntrykk av at du har mye fri, men i praksis har du mindre frihet enn i de fleste yrker.

 

Det positive med yrket er at timene du tilbringer i klasserommet fort kan gå fort og være fantastiske, avhengig av hva du legger inn av innsats. Elevene er ikke blinde for kvaliteten på læreren, selv om mange andre er det. Problemene kommer når du er tilbake ved plassen din, åpner epost, går på møter, leser siste nytt fra den politiske fronten, og generelt absolutt alle andre ledd i prosessen.

 

Kort fortalt, læreryrket er et yrke hvor du, hvis du ender opp med å trives, gjør det på tross av det som definierer yrket. Det er en gammel lærervits som sier at "jobben hadde vært fin om ikke for alle elevene". Det er feil. Jobben hadde vært fin om ikke for alle andre.

Endret 14. juli 2017 av Slettet+89234341

[Raspeball]

For å sette det litt på spissen: lærerutdanningen produserer mennesker som kan kvantitativ forskningsmetode, noe de neppe kommer til å bruke i klasserommet, men har null peiling på hvordan prosjektoren de skal bruke hver dag egentlig fungerer, eller hvordan de skal håndtere en elev som røyker bak et hjørne.

 

 

Kort fortalt, læreryrket er et yrke hvor du, hvis du ender opp med å trives, gjør det på tross av det som definierer yrket. Det er en gammel lærervits som sier at "jobben hadde vært fin om ikke for alle elevene". Det er feil. Jobben hadde vært fin om ikke for alle andre.

 

Du får sagt det! Stemmer i med full røst, spesielt om lærerutdanningen. Nå har jeg riktignok en master + PPU, men så er nå også PPU kjent for å være vel så ille som resten av lærerutdanningen. Jeg har alt for mye jeg kunne sagt om PPU, men det får vente.

 

Enn så lenge er det hyggelig å se at det er noen som ønsker å bli lærer. Selv er jeg lærer i ungdomsskolen, og har vært det i 2 år nå. Jeg må si at hverdagen i noen grad stemmer overens med det Carpe Dam beskriver. Det er ganske mange dager ila et skoleår der man angrer på at man takket ja til jobb i skolen. For min egen del har det imidlertid vært flere dager som veier opp for dette, slik at jeg føler jeg går ut i "pluss". Nå er jeg kanskje i en heldig situasjon i og med at jeg føler jeg har havnet i et svært godt arbeidsmiljø med feks mange unge lærere. Elevene, ført og fremst, og kollegene gjør at jeg trives veldig godt i jobben, enn så lenge.

 

Kan evt komme tilbake med erfaringer og tips som du etterspør, men det som jeg føler man sånn umiddelbart bør være klar over er at utdanningen i liten (eller ingen grad) forbereder deg på alle de forskjellige situasjonene man kommer opp i ved å jobbe med barn og ungdom. Jeg skjønner godt at mange får sjokk når de innser hvor stor del av jobben som er "akuttpsykiatri", kontra det bildet man blir forespeilet ila utdanningen. Det er helt latterlig hvor lite tid som ble brukt til dette ila mitt år på PPU, og som lærer i ungdomsskolen fremstår undervisning og faglig arbeid av og til som en bigeskjeft.

En annen ting er samarbeid foreldre-hjem, og det å forholde seg til foreldre på en god måte. Som oftest går dette helt fint, men det er heller ikke noe jeg har erfart man blir tilstrekkelig eksponert for ila utdanningen.

[Gjest Slettet+89234341]

Nå er jeg kanskje i en heldig situasjon i og med at jeg føler jeg har havnet i et svært godt arbeidsmiljø med feks mange unge lærere.

Jeg også har noen fine kolleger. I dette yrket er det dog noe jeg forventet, og dermed overskygges de gode litt av alt det rare som finnes på forskjellige nivåer i skolesystemet (inkludert lærerutdanning) som jeg ikke forventet. Det er litt som om en skulle utdannet seg som politi og etter å ha startet i jobben funnet ut at en god andel av politistyrken driver et kriminelt nettverk. 

 

Mitt råd til trådstarter er å eventuelt starte utdanningen og så bruke minimalt med energi frem til første praksisperiode, og så legge hele sjelen i de ukene. Ikke vær den typre praksisstudent som sitter på et eget rom utenom timene, men myldre og ta inn erfaringen. Det er den eneste delen av en lærerutdanning som har noe med virkeligheten å gjøre, og der du kommer til å merke om yrket passer deg. 

Endret 15. juli 2017 av Slettet+89234341

[Grensejegeren]

Har selv vurdert læreryrket (lektorutdanning), men har tenkt over mye at det som blir sagt her inne. Jeg tror de fleste som starter på en lærerutdanning fokuserer veldig mye på det positive i yrket. Men det er jo veldig fornuftig å få en liten "reality check" så tidlig som mulig. Jeg tror også jeg kunne trives godt med den faktiske undervisningen i klasserommet, som flere her inne peker på som det positive med yrket. 

 

Men: For min del ser jeg mange ulemper også: Mye byråkrati, ok startlønn (men enorm stagnasjon i lønnsutvikling), null eller liten respekt fra samfunnet, mye lengre arbeidsdager enn hva vi kanskje tror, de lange feriene er plutselig ikke bare ferie. Og for min del er kanskje den største ulempen at denne utdanningen gir null mobilitet i arbeidsmarkedet. Du har kompetanse innenfor et veldig snevert område, nemlig undervisning i skolen.

 

Etter mye tenking over dette, må jeg si at jeg personlig begynner å slå det litt i fra meg...Vurderer derfor å bli siviløkonom. Denne utdanningen gir en stor bredde, og kan anvendes i mange bransjer og sektorer (er derfor ikke "låst" til en stilling resten av livet). Synest dette er en spennende vei også, og karriere-lønns- og anerkjennelse utsiktene er gode. Dette er selvsagt ikke de eneste kriteriene for utdanningsvalg, men det er ren løgn å si at disse faktorene ikke spiller inn i en slik avgjørelse. Her kan man også ta et år med PPU og bli praktiserende lærer om dette skulle være ønskelig. 

 

Kan si at jeg har blitt overrasket over den enorme negative kritikken over lærere. Hver gang jeg har googlet noe relatert til lærerjobb, kommer det opp store overskrifter i VG som advarer, eller slike forum med tilsvarende retorikk.

 

Av den grunn "Fizzle" skal du drite i hva alle skriver og sier om dette er noe du virkelig ønsker. Det blir ofte hva man gjør det til, men det er bare sunt om du er klar over noen av ulempene med yrket og er forberedt, og ikke blir utsatt for "praksissjokket" som mediene elsker å promotere.

 

Lykke til!

[Raspeball]

Tja, etter mine egne perioder i praksis, og erfaringer som jeg hadde fått delt, så vet jeg ikke helt hva jeg hadde forventet av kollegiet. Nå vet jeg også om flere som har endt opp i et litt "råttent" arbeidsmiljø. Men, dette er jo forsåvidt ikke noe man er gardert mot i noen yrker, og sånn sett kanskje lite interessant for trådstarter.

[Fizzle]

Har selv vurdert læreryrket (lektorutdanning), men har tenkt over mye at det som blir sagt her inne. Jeg tror de fleste som starter på en lærerutdanning fokuserer veldig mye på det positive i yrket. Men det er jo veldig fornuftig å få en liten "reality check" så tidlig som mulig. Jeg tror også jeg kunne trives godt med den faktiske undervisningen i klasserommet, som flere her inne peker på som det positive med yrket. 

 

Men: For min del ser jeg mange ulemper også: Mye byråkrati, ok startlønn (men enorm stagnasjon i lønnsutvikling), null eller liten respekt fra samfunnet, mye lengre arbeidsdager enn hva vi kanskje tror, de lange feriene er plutselig ikke bare ferie. Og for min del er kanskje den største ulempen at denne utdanningen gir null mobilitet i arbeidsmarkedet. Du har kompetanse innenfor et veldig snevert område, nemlig undervisning i skolen.

 

Etter mye tenking over dette, må jeg si at jeg personlig begynner å slå det litt i fra meg...Vurderer derfor å bli siviløkonom. Denne utdanningen gir en stor bredde, og kan anvendes i mange bransjer og sektorer (er derfor ikke "låst" til en stilling resten av livet). Synest dette er en spennende vei også, og karriere-lønns- og anerkjennelse utsiktene er gode. Dette er selvsagt ikke de eneste kriteriene for utdanningsvalg, men det er ren løgn å si at disse faktorene ikke spiller inn i en slik avgjørelse. Her kan man også ta et år med PPU og bli praktiserende lærer om dette skulle være ønskelig. 

 

Kan si at jeg har blitt overrasket over den enorme negative kritikken over lærere. Hver gang jeg har googlet noe relatert til lærerjobb, kommer det opp store overskrifter i VG som advarer, eller slike forum med tilsvarende retorikk.

 

Av den grunn "Fizzle" skal du drite i hva alle skriver og sier om dette er noe du virkelig ønsker. Det blir ofte hva man gjør det til, men det er bare sunt om du er klar over noen av ulempene med yrket og er forberedt, og ikke blir utsatt for "praksissjokket" som mediene elsker å promotere.

 

Lykke til!

Må ærlig innrømme at jeg selv begynner å slå tanken fra meg om læreryrket, da det er så mange "skjulte" faktorer man gjerne ikke tenker på (man fokuserer på det positive som du sier), og det er denne mangelen på mobilitet etter lektorutdanningen spesielt som er veldig skremmende..mon tro om dette er en taktikk fra høyere hold for å låse fast nye lærere..?

 

Har selv vurdert økonomistudier/siviløkonom pga. bredden og jeg tror det er ganske greit arbeid. Har imidlertid ikke en stor interesse for tall, excel og regnskap, så ser jo ikke for meg at økonomi er en fulltreffer heller, men det er vel "the lesser of two evils"..

[vidor]

En råtten person er alt som skal til for å forsure en stor og motivert gruppe lærere. Snakket med en videregående-lærer og han fortalte om hvilke enorme positive forskjeller de opplevde når denne personen var ute av det daglige arbeidsmiljøet. Miljøet og samholdet betyr mye for å kunne gjøre en bra jobb.

[Grensejegeren]

 

Har selv vurdert læreryrket (lektorutdanning), men har tenkt over mye at det som blir sagt her inne. Jeg tror de fleste som starter på en lærerutdanning fokuserer veldig mye på det positive i yrket. Men det er jo veldig fornuftig å få en liten "reality check" så tidlig som mulig. Jeg tror også jeg kunne trives godt med den faktiske undervisningen i klasserommet, som flere her inne peker på som det positive med yrket. 

 

Men: For min del ser jeg mange ulemper også: Mye byråkrati, ok startlønn (men enorm stagnasjon i lønnsutvikling), null eller liten respekt fra samfunnet, mye lengre arbeidsdager enn hva vi kanskje tror, de lange feriene er plutselig ikke bare ferie. Og for min del er kanskje den største ulempen at denne utdanningen gir null mobilitet i arbeidsmarkedet. Du har kompetanse innenfor et veldig snevert område, nemlig undervisning i skolen.

 

Etter mye tenking over dette, må jeg si at jeg personlig begynner å slå det litt i fra meg...Vurderer derfor å bli siviløkonom. Denne utdanningen gir en stor bredde, og kan anvendes i mange bransjer og sektorer (er derfor ikke "låst" til en stilling resten av livet). Synest dette er en spennende vei også, og karriere-lønns- og anerkjennelse utsiktene er gode. Dette er selvsagt ikke de eneste kriteriene for utdanningsvalg, men det er ren løgn å si at disse faktorene ikke spiller inn i en slik avgjørelse. Her kan man også ta et år med PPU og bli praktiserende lærer om dette skulle være ønskelig. 

 

Kan si at jeg har blitt overrasket over den enorme negative kritikken over lærere. Hver gang jeg har googlet noe relatert til lærerjobb, kommer det opp store overskrifter i VG som advarer, eller slike forum med tilsvarende retorikk.

 

Av den grunn "Fizzle" skal du drite i hva alle skriver og sier om dette er noe du virkelig ønsker. Det blir ofte hva man gjør det til, men det er bare sunt om du er klar over noen av ulempene med yrket og er forberedt, og ikke blir utsatt for "praksissjokket" som mediene elsker å promotere.

 

Lykke til!

Må ærlig innrømme at jeg selv begynner å slå tanken fra meg om læreryrket, da det er så mange "skjulte" faktorer man gjerne ikke tenker på (man fokuserer på det positive som du sier), og det er denne mangelen på mobilitet etter lektorutdanningen spesielt som er veldig skremmende..mon tro om dette er en taktikk fra høyere hold for å låse fast nye lærere..?

 

Har selv vurdert økonomistudier/siviløkonom pga. bredden og jeg tror det er ganske greit arbeid. Har imidlertid ikke en stor interesse for tall, excel og regnskap, så ser jo ikke for meg at økonomi er en fulltreffer heller, men det er vel "the lesser of two evils"..

 

 

Husk også at alle her inne kommer med en subjektiv mening om temaet. Og det er som sagt fordeler og ulemper i alle yrker, og nå synes jeg vertfall at ulempene med dette yrket har blitt presentert så det hyler og skriker.

 

Fordeler:

Relativt god startlønn (ca 500 000kr), mye ferie til alle årstider (til tross for at litt arbeid må påregnes), muligheten til å være leder for en gruppe mennesker og forberede dem på livet, sosialt yrke (sitter ikke bare på et kontor" hele dagen"), Sletting av studiegjeld som gir gode forutsetninger for privatøkonomien, stor etterspørsel av arbeidskraft som en følge av at mange eldre lærere går av med pensjon (utsiktene for fremtidig jobb er derfor veldig gode.

 

Dette er bare noen faktorer jeg kommer på, og spør du meg har politikerne forstått at statusen til læreryrket må styrkes. De har: økt kravene for å bli lærer/ lektor (nå er det påtvunget med 5 års utdanning), høyere krav til matte og norsk, og man må idag ha en master for å få lov til å ta PPU. Alle disse grepene har blitt innført de siste årene bare, så jeg vil si at dette er en positiv trend for yrket.

 

Har selv ikke klart å slå fra meg tanken om dette yrket, nettopp på grunn av alle fordelene som er listet over. Jeg vurderer som sagt også økonomi, men jeg er genuint interessert i hva som foregår i næringslivet og ulike typer bransjer, virksomheter og samfunnet generelt. Drit i hva alle andre sier. Drit i hva andre mener. Og ha baller til å velge det nettopp du har lyst til !!!!

[Gjest Slettet+89234341]

Dette er bare noen faktorer jeg kommer på, og spør du meg har politikerne forstått at statusen til læreryrket må styrkes. De har: økt kravene for å bli lærer/ lektor (nå er det påtvunget med 5 års utdanning), høyere krav til matte og norsk, og man må idag ha en master for å få lov til å ta PPU. Alle disse grepene har blitt innført de siste årene bare, så jeg vil si at dette er en positiv trend for yrket.

Hjelper ikke med grep når grepene ikke henger på grep. Blir som å si at ja da, hele Oslo brenner, men folk har skjønt at noe må gjøres så nå har de plantet tulipaner langs E6.

 

Første steg for å få opp status på læreryrket er forøvrig å slutte å si at lærere har mye ferie. De har like mye ferie som alle andre, og i tillegg til det kommer en del avspasering pga. høyere gjenomsnitt for timer jobbet per uke ellers. Konseptet er det samme som de som f.eks jobber på oljeplatform, noen uker på og noen uker av, men med en annen fordeling.

 

Mange går rundt og tror at lærerjobben er så super fordi de har så mye "ferie". Samtidig sitter kanskje de samme folkene i f.eks "kunder på jobben din"-tråden og klager på at de som butikkarbeidere er lei kunder som blir der fem minutter over tiden, for det går ut over fritiden de har. Folk flest forstår rett og slett ikke hva en lærerjobb innebærer.

[vidor]

Det er jo helt rasjonelt å plante tulipaner med et slikt problem, men før man kommer så langt må man ha en fokusgruppe som bruker en 3-4 år og går dypt nok i materien for å finne ut av hvor eksakt dem skal plantes, hvilke farger de skal være og hvor mange i tillegg til avstanden mellom dem. Så må man ha en annen gruppe til å vurdere innkjøp og enda en til å finne ut hvordan de skal plantes osv osv. Når alt er fedig og de står klar til å plane finner man ut at det er bygget boliger i hele området og at det ikke finnes en grønn flekk.

[Beyma]

Er lærer Fantastisk yrke med sine positive og negative sider.

[Carpe Dam]

Fordeler:

Relativt god startlønn (ca 500 000kr), mye ferie til alle årstider (til tross for at litt arbeid må påregnes), muligheten til å være leder for en gruppe mennesker og forberede dem på livet, sosialt yrke (sitter ikke bare på et kontor" hele dagen"), Sletting av studiegjeld som gir gode forutsetninger for privatøkonomien, stor etterspørsel av arbeidskraft som en følge av at mange eldre lærere går av med pensjon (utsiktene for fremtidig jobb er derfor veldig gode.

 

Dette er bare noen faktorer jeg kommer på, og spør du meg har politikerne forstått at statusen til læreryrket må styrkes. De har: økt kravene for å bli lærer/ lektor (nå er det påtvunget med 5 års utdanning), høyere krav til matte og norsk, og man må idag ha en master for å få lov til å ta PPU. Alle disse grepene har blitt innført de siste årene bare, så jeg vil si at dette er en positiv trend for yrket.

Jeg benytter sjansen til å hive litt malurt i begeret ditt:

Lønna er forholdsvis god i starten, for all del. Men er du lærer så er det gjerne slik at de aller fleste elevene dine kommer til å ta deg igjen og attpåtil gå forbi deg i lønn, selv om du har flere års forsprang i ansennitet.

"Mye ferie" er renheklet pisspreik. Det varierer naturligvis mellom fag, men du skal være ekstremt rutinert og jobbe veldig mye kveld og helg for å ha tid til å ta en uke fri i høstferie, vinterferie, påskeferie og juleferie. Sommer"ferien" er i veldig mange tilfeller 100% avspasering. Der er veldig mange lærere som ville fått arbeidstilsynet på nakken om de hadde ført alle arbeidstimer. Unntakene er gjerne rutinerte realfagslærere, og de lærerne som gir blanke og ikke gjør en god jobb.

Om du tror at klasseromsledelse har noe som helst med å være leder å gjøre, bør du finne noen bøker om begge emnene og sammenligne. Klasseromsledelse har mye mer til felles med en blanding av markedsføring og barnepass. Du har omtrent null reelle sanksjonsmuligheter i møte med elever som ikke bryr seg om egen eller andres utdannelse. Det ender i slike tilfeller fort opp med at 5-10% av klassen tar 90% av tiden og energien til læreren, som så går hjem og kjenner på at han sviktet resten av klassen.

Sosialt yrke, joda. Man er jo rundt folk. Men det er man i kassa på dagligvareforretning også.

Sletting av studiegjeld? Den linken er jeg meeeeeeeeget interessert i, for det er første gang jeg hører om.

Stor etterspørsel av arbeidskraft stemmer ubetinget. Faktisk altfor stor. Likevel er det flere titalls tusen lærerutdannede som har andre jobber. Go figure.

Og denne "økningen av statusen til læreryrket" kommer bare til å føre til at de "attraktive" skolene i byer får tak i folk, mens litt mindre spennende skoler på bygda ender opp med å måtte ha en gjeng "halvkvalifiserte" lærere gående på årskontrakter fordi de ikke kan ansette folk fast uten en idiotisk master. I mange tilfeller kan det også godt hende at folk helt uten pedagogisk kvalifikasjon ender opp som lærere, fordi de er i beit for jobb og har en utdannelse som kan aksepteres i skrikende nød (tenk revisor som mattelærer).

Og jeg skriver idiotisk master, for det er det det er. Som andre skriver over her, det er forbausende lite overlapp mellom det som læres på lærerstudiet og det som kreves i læreryrket. Å trekke folk gjennom å skrive en mastergrad i et fag har ingen effekt på den pedagogiske kvaliteten bortsett fra at det blir vanskeligere å få tak i folk. En master i engelsk kan handle om å sammenligne Shakespeare med Andrew Lloyd Webber, med særlig fokus på bruken av ironi i romantiske interaksjoner. Hvordan skal det hjelpe studenten når elevene sitter og ikke klarer å lære seg forskjellen på there, their og they're?.

 

Og siden jeg likevel skriver, kan jeg jo nevne hvordan yrkesprestasjonene til lærere blir vurdert av ledelsen. Kvaliteten på arbeidet ditt måles på en slik måte at dersom du får elever med dårlie karakterer inn på høsten, så har du gjort en dårlig jobb selv om de har gått opp to karakterer til våren, fordi du sammenlignes med han som fikk elever med gode karakterer i utgangspunktet.

 

Dersom du har lyst til å gå i en situasjon der du ikke får gjort jobben du er ansatt for fordi arbeidsgiver trykker stadig flere krav til papirarbeid over deg, samtidig som du går inn i en gruppe som får skylden for alt som oppfattes negativt med norsk skole, så er det bare å bli lærer.

Om du er glad i forstanden din; velg noe annet.

Endret 15. juli 2017 av Carpe Dam

[Grensejegeren]

 

Fordeler:

Relativt god startlønn (ca 500 000kr), mye ferie til alle årstider (til tross for at litt arbeid må påregnes), muligheten til å være leder for en gruppe mennesker og forberede dem på livet, sosialt yrke (sitter ikke bare på et kontor" hele dagen"), Sletting av studiegjeld som gir gode forutsetninger for privatøkonomien, stor etterspørsel av arbeidskraft som en følge av at mange eldre lærere går av med pensjon (utsiktene for fremtidig jobb er derfor veldig gode.

 

Dette er bare noen faktorer jeg kommer på, og spør du meg har politikerne forstått at statusen til læreryrket må styrkes. De har: økt kravene for å bli lærer/ lektor (nå er det påtvunget med 5 års utdanning), høyere krav til matte og norsk, og man må idag ha en master for å få lov til å ta PPU. Alle disse grepene har blitt innført de siste årene bare, så jeg vil si at dette er en positiv trend for yrket.

Jeg benytter sjansen til å hive litt malurt i begeret ditt:

Lønna er forholdsvis god i starten, for all del. Men er du lærer så er det gjerne slik at de aller fleste elevene dine kommer til å ta deg igjen og attpåtil gå forbi deg i lønn, selv om du har flere års forsprang i ansennitet.

"Mye ferie" er renheklet pisspreik. Det varierer naturligvis mellom fag, men du skal være ekstremt rutinert og jobbe veldig mye kveld og helg for å ha tid til å ta en uke fri i høstferie, vinterferie, påskeferie og juleferie. Sommer"ferien" er i veldig mange tilfeller 100% avspasering. Der er veldig mange lærere som ville fått arbeidstilsynet på nakken om de hadde ført alle arbeidstimer. Unntakene er gjerne rutinerte realfagslærere, og de lærerne som gir blanke og ikke gjør en god jobb.

Om du tror at klasseromsledelse har noe som helst med å være leder å gjøre, bør du finne noen bøker om begge emnene og sammenligne. Klasseromsledelse har mye mer til felles med en blanding av markedsføring og barnepass. Du har omtrent null reelle sanksjonsmuligheter i møte med elever som ikke bryr seg om egen eller andres utdannelse. Det ender i slike tilfeller fort opp med at 5-10% av klassen tar 90% av tiden og energien til læreren, som så går hjem og kjenner på at han sviktet resten av klassen.

Sosialt yrke, joda. Man er jo rundt folk. Men det er man i kassa på dagligvareforretning også.

Sletting av studiegjeld? Den linken er jeg meeeeeeeeget interessert i, for det er første gang jeg hører om.

Stor etterspørsel av arbeidskraft stemmer ubetinget. Faktisk altfor stor. Likevel er det flere titalls tusen lærerutdannede som har andre jobber. Go figure.

Og denne "økningen av statusen til læreryrket" kommer bare til å føre til at de "attraktive" skolene i byer får tak i folk, mens litt mindre spennende skoler på bygda ender opp med å måtte ha en gjeng "halvkvalifiserte" lærere gående på årskontrakter fordi de ikke kan ansette folk fast uten en idiotisk master. I mange tilfeller kan det også godt hende at folk helt uten pedagogisk kvalifikasjon ender opp som lærere, fordi de er i beit for jobb og har en utdannelse som kan aksepteres i skrikende nød (tenk revisor som mattelærer).

Og jeg skriver idiotisk master, for det er det det er. Som andre skriver over her, det er forbausende lite overlapp mellom det som læres på lærerstudiet og det som kreves i læreryrket. Å trekke folk gjennom å skrive en mastergrad i et fag har ingen effekt på den pedagogiske kvaliteten bortsett fra at det blir vanskeligere å få tak i folk. En master i engelsk kan handle om å sammenligne Shakespeare med Andrew Lloyd Webber, med særlig fokus på bruken av ironi i romantiske interaksjoner. Hvordan skal det hjelpe studenten når elevene sitter og ikke klarer å lære seg forskjellen på there, their og they're?.

 

Og siden jeg likevel skriver, kan jeg jo nevne hvordan yrkesprestasjonene til lærere blir vurdert av ledelsen. Kvaliteten på arbeidet ditt måles på en slik måte at dersom du får elever med dårlie karakterer inn på høsten, så har du gjort en dårlig jobb selv om de har gått opp to karakterer til våren, fordi du sammenlignes med han som fikk elever med gode karakterer i utgangspunktet.

 

Dersom du har lyst til å gå i en situasjon der du ikke får gjort jobben du er ansatt for fordi arbeidsgiver trykker stadig flere krav til papirarbeid over deg, samtidig som du går inn i en gruppe som får skylden for alt som oppfattes negativt med norsk skole, så er det bare å bli lærer.

Om du er glad i forstanden din; velg noe annet.

 

 

Dette var da en veldig traust (og ærlig?) tilbakemelding. Jeg skjønner at du har en relativt god innsikt i læreryrket siden du er gift med en. Men vist du leste "hele" andre innlegget mitt, så ser du at jeg i første avsnitt presiserer at vi har diskutert de nok av de negative aspektene så det hyler og skriker. Tenkte derfor å belyse noen av de positive sidene....Og ja, lønnen er helt ok. Man blir ikke rik. Punktum. Du har helt sikkert rett når det kommer til en lærers realitet i kortere ferier som påske og jul. Det har jeg ingen tvil om.

 

Så flott at du er interessert i å se denne linken !!! https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-larere-kan-fa-dekket-halve-studielanet/id2546593/ Dette er en av mange linker, og vi kan si oss enig at regjeringen.no er en godkjent kilde. Om man tar en lektorutdanning fra 2017 vil man få 50 000kr slettet fra studielånet. Om man i tillegg tar en lærerjobb i Nord- Norge vil man få slettet 55 000kr til. Og til slutt, om man tar lærerutdanning fra 1-7 klasse får man ytterligere 55 000kr. Samlet sett er det derfor mulig å neste skrelle av halve gjelda om man velger denne kombinasjonen, altså 160 000kr. Hvis man tar dette inn i ligningen din, vil det vertfall ta noen år ekstra før elevene tar igjen læreren. 

 

Synest det blir litt tullete når du sammenligner en "butikkansatt" med en lærer. Og denne idiotiske masteren du snakker om, i tillegg til PPU er ikke lenger et valg, men et absolutt krav som har blitt innført. Så "bygdeskolene" har ikke lenger lov til å ansette ukvalifiserte klovner som du omtrent sier.

 

Som sagt står det for meg mellom siviløkonom eller lektor i samfunnskunnskap og engelsk. Jeg vet rett og slett ikke om jeg skal takke deg eller bli litt småforbanna når jeg leser innleggene dine. Jeg respekterer selvsagt meningen din. Men jeg synest nesten det du sier blir litt ironisk og paradoksalt. Du peker på hvor dårlige forhold det "kan" være, det blir snakket om at lærere er en utskjelt yrkesgruppe, det blir snakket om at de har null respekt og anerkjennelse fra samfunnet. Likevel er det nettopp slike innlegg du kommer med som er med på å "stikke en kjepp i hjulet" til lovende lærere som leser inne på dette forumet, og som bare er genuint interessert i å hjelpe disse" stakkars elevene" du henviser til i første innlegg.

 

Jeg velger derfor å ta innlegget ditt med både" en klype salt, litt sitron og en passe mengde meksikansk flybensin" Men til tross for dette setter jeg faktisk pris på at du" snakker fra sjela" og fremstiller skyggesidene.

 

Basert på hele denne diskusjonen kan jeg nesten ikke annet enn å tro på dere og deres fremstilling av yrket. Tror derfor det blir lettere å godta at en femårig integrert siviløkonom- linje er det rette valget for meg. Men har ikke bestemt meg, og prøver å ikke la en slik diskusjon være avgjørende for et slikt valg, selv om det sikkert til en viss grad er det.

Endret 16. juli 2017 av Grensejegeren