Gå til innhold

Norsk seismikkgigant vil samle inn plast fra havet ved å blåse den opp til overflaten


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Tror jeg heller ville gått for en containervariant i enden enn å styre med noe som gir ekstra forbruksmateriale. Ellers er jo dette et konsept som virker plausibelt, og er satt frem av folk som man kan anta sitter på ganske grei teknisk kompetanse.

Dog, det er kanskje ikke like sexy for investorene å flokke til et stort, traust og "kjedelig" selskap som en ung, sjarmerende mann med store idéer...

Endret av Carpe Dam
  • Liker 2
Lenke til kommentar

"Nøkkelen er, ifølge PGS-avdelingslederen, å finne områdene med nok søppel."

 

Ja, spesielt i vannmassene under overflaten.

En burde starte med å samle inn det som fortsatt flyter, og finne ut om plasten er så konsentrert at innsamling ikke bare dreier seg mikroskopiske nivåer av det som havner i havet.

Trolig gjør skjellvekst at plast som flyter vil synke når det er gått en tid, og når den først synker stopper det ikke før en når bunnen.

Jeg prøver å være positiv, men har mine tvil om en klarer å samle inn mer enn det som er synlig.

Verden må over på fornybar energi så raskt som mulig og problemet er råstoffet til plasten, og her er det tut og kjør som vanlig for oss i Norge.

Lenke til kommentar

Blant mye positivt i dette prosjektet, er det jeg finner mest oppløftende uttalelsen til Einar Nielsen: «Det kan være vi finner ut at det ikke er økonomisk lønnsomt å gjøre dette. Men man kan ikke alltid legge økonomiske beregninger til grunn for noe. Vi plukker søppel i gatene, ikke fordi det er økonomisk, men fordi man vil ha det rent og ryddig rundt seg. Problemet er at ingen rydder til sjøs, fordi det ikke er i den umiddelbare nærhet og dermed ikke plager oss»

 

Endelig noen som ikke er fastbundet i den håpløse tankegangen om at man ikke kan rydde opp etter seg med mindre man kan tjene penger på det. Kudos til PGS for dette.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Endelig noen som ikke er fastbundet i den håpløse tankegangen om at man ikke kan rydde opp etter seg med mindre man kan tjene penger på det. Kudos til PGS for dette.

 

Det hadde vært perfekt om det var mulig å identifisere plasten med opprinnelsested og tidligere eier, så kunne disse blitt bøtelagt. Bøtene kunne finansiert hele konseptet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Men man kan ikke alltid legge økonomiske beregninger til grunn for noe. Vi plukker søppel i gatene, ikke fordi det er økonomisk, men fordi man vil ha det rent og ryddig rundt seg."

 

Så glad jeg blir! Fantastisk positivt at de gjører dette til tross for at det kanskje ikke er økonomisk lønnsomt.

Etter min mening bør man innføre pant på all plast. Pengene derfra kunne så gå til et fond som deler ut pengene til firmaer som denne som bidrar til oppryddingen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Det hadde vært perfekt om det var mulig å identifisere plasten med opprinnelsested og tidligere eier, så kunne disse blitt bøtelagt. Bøtene kunne finansiert hele konseptet.

 

 

Da kan vi vel ta inn bøtene på skatteseddelen? Alle slipper ut mikroplastpartikler. Det kommer fra sjampo, tannkrem, hudkrem, fra klærne våre når de vasker, samtidig fra vaskemiddelet... 

 

 

 

Micro plastics in personal care products

 

Three out of four scrubs and peelings contain micro plastics. Shampoos, soap, toothpaste, eyeliners,

lip gloss, deodorant and sunblock sticks may also contain plastic particles. These micro particles are

made of Polyethylene (PE), Polypropylene (PP), Polyethylene Terephthalate (PET), Polymethyl

methacrylate (PMMA) and Nylon. PE and PP are the most common.

 

On behalf of the North Sea Foundation, the Institute for Environmental Studies (IVM) carried out

research on several products for the presence of micro plastics. In one example 10.6% of the product

weight consisted of polyethylene (PE). This means that for every bottle of 200ml used, 21g of micro

plastics would end up in the sewer system. Another product examined in the study contained very

small particles - 50 μm in diameter - of polyethylene terephthalate (PET).

 

The average amount of micro plastic used by consumers is about 2.4 mg of micro plastic/person/day.

Lenke til kommentar

Gassflotasjon er en effektiv teknologi for å fjerne forurensninger fra mange typer vann. Teknologien er en av hovedteknologiene ved fjerning av olje fra produsertvann på norsk sokkel, og kan oppnå svært akseptale renseeffektiviteter. MEN, ...og stort MEN: dette forutestter meget høy bobletetthet, og helst betydelig overmetning av gass. Analogien til sugerør i en brusflaske forutsetter at man har sterk overmetning av gass, og at den kan frigjøres ved oppløst gassflotasjon (bruker sugerøret til å starte bobleveksten). Dersom boblene dannes FØR de kommer til sugerøret, er sjansen for å oppnå samme effekt MYE mindre.

For å sette ting i perspektiv: i oljebransjen bruker man 10-20 volum% gass, gjerne i tillegg til gass som frigjøres fra vannet pga trykkfall oppstrøms. Dersom man skal få samme forhold for teknologien som her er lansert, må mengden luft være ganske enorm (50 meter vannsøyle, 100m mellom båtene). En tilleggsutfordring vil være at tilførsel av så stor mengde gass via en perforert trykkslange, vil ha store problemer med å få gassen fordelt. I vannrensing offshore har man en 2-trinnsprosess, der gassen først mates inn via dyser for deretter å passere en høyskjærsone, der man får bobler av 10-100mikrometer størrelse. Den foreslåtte teknologien vil nok få bobler som er minimum 10x større (gjennomsnitt), noe som vil redusere effekten av gassen tilsvarende. Sannsynligheten for å mye effekt vil dermed være Ganske lav...dessverre.

Vil sterkt anbefale nøye designede lab-tester før man tar dette videre.

 

Forsker, prod.vann, Statoil

  • Liker 2
Lenke til kommentar

For å få opp all plasten på bunnen, må man tråle den opp, eller har noen en fiffig måte å få opp den på?

Er det egentlig nødvendig å få den opp da? Dersom den går ned i sedimentet så er den vel sanert godt nok?

 

 

Gassflotasjon er en effektiv teknologi for å fjerne forurensninger fra mange typer vann. Teknologien er en av hovedteknologiene ved fjerning av olje fra produsertvann på norsk sokkel, og kan oppnå svært akseptale renseeffektiviteter. MEN, ...og stort MEN: dette forutestter meget høy bobletetthet, og helst betydelig overmetning av gass. Analogien til sugerør i en brusflaske forutsetter at man har sterk overmetning av gass, og at den kan frigjøres ved oppløst gassflotasjon (bruker sugerøret til å starte bobleveksten). Dersom boblene dannes FØR de kommer til sugerøret, er sjansen for å oppnå samme effekt MYE mindre.

For å sette ting i perspektiv: i oljebransjen bruker man 10-20 volum% gass, gjerne i tillegg til gass som frigjøres fra vannet pga trykkfall oppstrøms. Dersom man skal få samme forhold for teknologien som her er lansert, må mengden luft være ganske enorm (50 meter vannsøyle, 100m mellom båtene). En tilleggsutfordring vil være at tilførsel av så stor mengde gass via en perforert trykkslange, vil ha store problemer med å få gassen fordelt. I vannrensing offshore har man en 2-trinnsprosess, der gassen først mates inn via dyser for deretter å passere en høyskjærsone, der man får bobler av 10-100mikrometer størrelse. Den foreslåtte teknologien vil nok få bobler som er minimum 10x større (gjennomsnitt), noe som vil redusere effekten av gassen tilsvarende. Sannsynligheten for å mye effekt vil dermed være Ganske lav...dessverre.

Vil sterkt anbefale nøye designede lab-tester før man tar dette videre.

 

Forsker, prod.vann, Statoil

I den grad jeg forstår det du skriver om, så virker det mest som problemer av typen "kast penger på noen ingeniører så ordner det seg".
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

 

For å få opp all plasten på bunnen, må man tråle den opp, eller har noen en fiffig måte å få opp den på?

Er det egentlig nødvendig å få den opp da? Dersom den går ned i sedimentet så er den vel sanert godt nok?

 

 

Gassflotasjon er en effektiv teknologi for å fjerne forurensninger fra mange typer vann. Teknologien er en av hovedteknologiene ved fjerning av olje fra produsertvann på norsk sokkel, og kan oppnå svært akseptale renseeffektiviteter. MEN, ...og stort MEN: dette forutestter meget høy bobletetthet, og helst betydelig overmetning av gass. Analogien til sugerør i en brusflaske forutsetter at man har sterk overmetning av gass, og at den kan frigjøres ved oppløst gassflotasjon (bruker sugerøret til å starte bobleveksten). Dersom boblene dannes FØR de kommer til sugerøret, er sjansen for å oppnå samme effekt MYE mindre.

For å sette ting i perspektiv: i oljebransjen bruker man 10-20 volum% gass, gjerne i tillegg til gass som frigjøres fra vannet pga trykkfall oppstrøms. Dersom man skal få samme forhold for teknologien som her er lansert, må mengden luft være ganske enorm (50 meter vannsøyle, 100m mellom båtene). En tilleggsutfordring vil være at tilførsel av så stor mengde gass via en perforert trykkslange, vil ha store problemer med å få gassen fordelt. I vannrensing offshore har man en 2-trinnsprosess, der gassen først mates inn via dyser for deretter å passere en høyskjærsone, der man får bobler av 10-100mikrometer størrelse. Den foreslåtte teknologien vil nok få bobler som er minimum 10x større (gjennomsnitt), noe som vil redusere effekten av gassen tilsvarende. Sannsynligheten for å mye effekt vil dermed være Ganske lav...dessverre.

Vil sterkt anbefale nøye designede lab-tester før man tar dette videre.

 

Forsker, prod.vann, Statoil

I den grad jeg forstår det du skriver om, så virker det mest som problemer av typen "kast penger på noen ingeniører så ordner det seg".

 

På ingen måte. Mitt innspill var ment å si at bygging og testing av fullskala utstyr er svært kostbart, men at det trolig går an å finne ut om teknologien har de rette forutsetningene for å kunne fungere, på en langt rimeligere måte (små-skala tester). Hvis man ikke klarer å fjerne plastbitene i liten skala, klarer man det høyst sannsynligvis ikke i stor skala heller.

Det aller meste av dagens renseteknologier i oljebransjen er utviklet på denne måten (småskala tester før større skala). Tror dessuten at det ville være meget vanskelig å få testet utstyr i full skala i oljebransjen uten at man har skaffet solid dokumentasjon på at det faktisk fungerer i liten skala.

Kort oppsummering: jeg har begrenset tro på at dette vil være en effektiv teknologi for å fjerne plast fra sjøvann. Foslaget mitt ang. lab-testing er kun tenkt som en vesentlig billigere måte å finne dette ut på, ikke at ingeniører "kan fikse alt".

(er heller ikke ingeniør selv)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...