– Helt håpløst at de vil utradere IT-fag i skolen

[Switch(config)#]

Her var det en god del rør og antagelser. Spesielt fra IKT-lærerne på Heimdal.

 

Hadde de tatt seg bryet med å lese kompetansemålene i Dataelektronikk, både på VG2 og VG3 så hadde de sett at dette studieprogrammet sikrer HELHETEN i omtalte fag.

Elevene vil gjennom arbeid med server og klientløsninger se OSI-modellen i sin helhet, fra programmering av routere og switcher, samarbeid med lokalt næringsliv og ISP'er, idriftsetting av servere og installasjon av relevant klientprogramvare.

 

DESSUTEN er det elektrotekniske aspektet viktig. Som en del av fremtidens IT-kompetanse i en verden av IoT (Internet of Things) er god ethernet/IP-kunnskap kombinert med elektronikkforståelse innen mikrokontrollere med tilhørende elektronikk en fantastisk supplement for eleven. En kan ikke fortsette med IKT-faget sånn det er i dag uten å se det i et elektronikkteknisk perspektiv. Altså forstå OSI-modellens nederste lag.

 

Forslaget om å integrere IKT-kompetansen i dataelektronikken er altså et steg i riktig retning og vil stimulere de pettersmart-typene i skolen - som IKKE vil bli elektrikere/automatikere - til å fordype seg i fremtidens hardware/software/elektronikk-kompetanse. Dette er tre sider av en svært nyttig helhetskompetanse. Og om man må velge blant disse to fagretningene er jeg ikke i tvil om IT som et supplement til elektronikk er et langt bedre fundament enn å gå veien gjennom service og samferdsel.

 

Og til slutt, alle dere IKT-representanter. Les dere opp på læreplaner før dere uttaler dere neste gang.

[nogeso]

 

Dette var konstruktive og fornuftige synspunkter i en heller unyansert debatt.

Helt enig med deg - men la oss forene kreftene og gjøre dette i Dataelektroniker faget hvor vi gjør mye av dette allerede men burde utvide med både programmering mer applikasjonsorient arbeid

Hvis man flytter dataelektronikerfaget til et IKT-fag, vil det gi mer mening ja. Dagens organisering der det er plassert etter Vg1 Elektrofag gir overhodet ikke mening.

I dag kommer ca 1/3 del av alle VG2 elevene på IKT-Servicefag fra VG1 elektro - det er mange flere enn de som kommer fra Service og Samferdsel. Ved vår skole, Skogmo Videregående i Skien, begynner elevene med programmering i YFF-Dataelektronikk allerede ved juletider i VG1Elektro.

Jeg tror du også skal være klar over at å "koble aktuatorer, motorstyringer eller beregner kortslutningsstrømmer" tilhører fagene Elenergi og Autmatisering og ikke Dataelektronikk også i VG1Elektro. Selv om alle får en viss grunninnføring i elektroteknikken uansett hvilke fordypning du senere velger.

Videre er det vel heller ikke endelig sagt om det blir 3 eller 4 løp på Elektro -Dataelektronikk, IKT, Elenergi og Automatisering men med felles grunnkurs er jo en mulighet.

For å jobbe med IKT, programmering, nettverk, nettverkselektronikk, rutingteknologi, servere, workstations, domenestrukturer, mikrokontrollere, IoT, Systemer og Rutinestrukturer trenger man en komplementerende grunnkunnskap og slik jeg ser det så blir ikke dette ivaretatt i IKT-servicefag utdanningen, men faktisk langt på veg ivaretatt i Dataelektronikk/Elektrofagopplæringen allerede i dag. Det får vi bekreftet fra mange av opplæringsbedriftene vi har kontakt med.

[Bendurh]

 

 

Dette var konstruktive og fornuftige synspunkter i en heller unyansert debatt.

Helt enig med deg - men la oss forene kreftene og gjøre dette i Dataelektroniker faget hvor vi gjør mye av dette allerede men burde utvide med både programmering mer applikasjonsorient arbeid

Hvis man flytter dataelektronikerfaget til et IKT-fag, vil det gi mer mening ja. Dagens organisering der det er plassert etter Vg1 Elektrofag gir overhodet ikke mening.

I dag kommer ca 1/3 del av alle VG2 elevene på IKT-Servicefag fra VG1 elektro - det er mange flere enn de som kommer fra Service og Samferdsel. Ved vår skole, Skogmo Videregående i Skien, begynner elevene med programmering i YFF-Dataelektronikk allerede ved juletider i VG1Elektro.

Jeg tror du også skal være klar over at å "koble aktuatorer, motorstyringer eller beregner kortslutningsstrømmer" tilhører fagene Elenergi og Autmatisering og ikke Dataelektronikk også i VG1Elektro. Selv om alle får en viss grunninnføring i elektroteknikken uansett hvilke fordypning du senere velger.

Videre er det vel heller ikke endelig sagt om det blir 3 eller 4 løp på Elektro -Dataelektronikk, IKT, Elenergi og Automatisering men med felles grunnkurs er jo en mulighet.

For å jobbe med IKT, programmering, nettverk, nettverkselektronikk, rutingteknologi, servere, workstations, domenestrukturer, mikrokontrollere, IoT, Systemer og Rutinestrukturer trenger man en komplementerende grunnkunnskap og slik jeg ser det så blir ikke dette ivaretatt i IKT-servicefag utdanningen, men faktisk langt på veg ivaretatt i Dataelektronikk/Elektrofagopplæringen allerede i dag. Det får vi bekreftet fra mange av opplæringsbedriftene vi har kontakt med.

Så du sier at fordi ca. 350 elever av 1159 forlater Elektrofag så burde IKT-Servicefag være underlagt nettopp dette løpet? Det er få eller ingen som mener at IKT-Servicefag passer inn i Service og Samferdsel. Den eneste grunn til at det er vært levelig er kryssløpet.

 

Jeg er enig i at dagens IKT-Servicefag ikke oppfyller tilfredsstillende krav for å tiltrekke nok læreplasser. Men de vil ikke lære mer IKT av å gå elektrofag på år 1. Elektrofag må selv gjøre en jobb for å gjøre DAEL mer attraktivt slik at elevene ikke forsvinner til IKT. Grunnkunnskapen til IKT burde være et 1. år med IKT, ikke et år preget av tverrsnitt, kabling, motorer, lodding og lyspærer.

 

I denne rapporten fra UDIR argumenteres det sterkt for et styrket IKT-fag hvor mediefag og programmering kommer tydeligere inn. Dette er komplementære grunnkunnskaper lærlinger i systemdrift og brukerstøtte trenger.

https://www.udir.no/globalassets/filer/fag-og-yrkesopplering/gjennomgang-av-det-yrkesfaglige-utdanningstilbudet.pdf

 

Fra s. 166 og utover er forslagene presentert og UDIR er her positive til et eget utdanningsløp. Dette er mye mer i tråd hva elever, lærere og bransje lenge har etterspurt. En direkte styrking av faget med mulighet for å få studiekompetanse etter år 2.

 

Høringen som nå er kommet kaster det beste forslaget på sjøen og kan ikke vise til gode faglige vurderinger fra hverken IKT-bransjen eller noe faglig råd innen IKT.

 

Oppsummert mener jeg:

Elektro er ikke nærme nok, Service og samferdsel er ikke nærme nok. Mediekunnskap, programmering(eget fag) og studiekompetanse ved ønske er en god kombinasjon med IKT.

[Bendurh]

Her var det en god del rør og antagelser. Spesielt fra IKT-lærerne på Heimdal.

 

Hadde de tatt seg bryet med å lese kompetansemålene i Dataelektronikk, både på VG2 og VG3 så hadde de sett at dette studieprogrammet sikrer HELHETEN i omtalte fag.

Elevene vil gjennom arbeid med server og klientløsninger se OSI-modellen i sin helhet, fra programmering av routere og switcher, samarbeid med lokalt næringsliv og ISP'er, idriftsetting av servere og installasjon av relevant klientprogramvare.

 

DESSUTEN er det elektrotekniske aspektet viktig. Som en del av fremtidens IT-kompetanse i en verden av IoT (Internet of Things) er god ethernet/IP-kunnskap kombinert med elektronikkforståelse innen mikrokontrollere med tilhørende elektronikk en fantastisk supplement for eleven. En kan ikke fortsette med IKT-faget sånn det er i dag uten å se det i et elektronikkteknisk perspektiv. Altså forstå OSI-modellens nederste lag.

 

Forslaget om å integrere IKT-kompetansen i dataelektronikken er altså et steg i riktig retning og vil stimulere de pettersmart-typene i skolen - som IKKE vil bli elektrikere/automatikere - til å fordype seg i fremtidens hardware/software/elektronikk-kompetanse. Dette er tre sider av en svært nyttig helhetskompetanse. Og om man må velge blant disse to fagretningene er jeg ikke i tvil om IT som et supplement til elektronikk er et langt bedre fundament enn å gå veien gjennom service og samferdsel.

 

Og til slutt, alle dere IKT-representanter. Les dere opp på læreplaner før dere uttaler dere neste gang.

 

Hei!

Jeg vil gjerne meddele at jeg har lest læreplanen tilhørende VG 2 og 3 for både IKT-Servicefag og DAEL.

 

Her var det ikke mange overlappende mål. Jeg ser at DAEL er et mye mer praktisk orientert fag hvor elinstallasjoner er i fokus. IKT-Servicefag har en mer teoretisk orientert retning mot brukerstøtte og BRUK av IKT. Jeg ser tydelig at dataelektronikkeren skal legge til rette for at IKT kan bli brukt, mens IKT-servicemedarbeideren skal ta i bruk IKT og være en støtteperson for mindre kompetente medarbeidere.

 

Jeg ber deg om å lese læreplanene på nytt før du uttaler deg neste gang.

[k-ryeng]

Jeg jobber ikke på Heimdal, jeg jobber på Bleiker vgs, og jeg har lest læreplanene grundigere enn de fleste - både på Vg2 Data og elektronikk og Vg3 Dataelektronikerfaget - i tillegg til IKT-læreplanene. Har vurdert fagprøver og eksamensoppgaver i både Dataelektronikerfaget og IKT-servicefaget, i tillegg til at jeg har undervist både på Vg1 Elektro, Vg2 Elenergi, Vg2 Data og elektronikk og VG2 IKT-servicefag. Har også jobbet med Faglig råd for elektrofag (FREL) for å utvikle innholdet i elektrolæreplanene - som de ganske åpent innrømmet at dette var fag de ikke hadde nok innsikt i - bare det er jo et kjempeproblem. Nok om det.

 

Vet utmerket godt at både aktuatorer, motorstyringer og kortslutningsstrømmer ikke ligger i Data og elektronikk-faget - det var i grunn poenget. Data og elektronikkfaget er dessuten mange steder tungt preget av alarmsystemer og ringeklokkesystemer, og de toucher bare så vidt borti PCer og hjemmenettverk. Ikke alle steder - men mange steder. Vg1 Elektro har faktisk ikke noe nærmere forhold til IKT-bransjen enn Vg1 Service og samferdsel, det er rett og slett alt, alt for dårlig veldig mange steder. Med kompetansen til FREL tatt i betraktning, og deres "interesseområder", har jeg dessuten ikke mye tro på at de kommer til å klare å få nok faglig innhold i IKT-faget til at det gir mening - og ikke ta bort nok av de andre elektrofagene til at det blir noe å hente for IKT - for det er en utfordring allerede i dag at det er stor drakamp mellem elenergi og automasjon om hva som er de viktigste fagene for dem. Alle vil ha mer, det er det ganske enkelt ikke plass til.

 

Jeg har aldri påstått at datadelen av dataelektronikerutdanningen er dårlig, men relevansen du trekker til IoT og mikrokontrollere er ikke spesielt stor. Det er uansett ting man utmerket godt kan jobbe med uten å ha kjennskap til beregning av tverrsnitt, motorer og andre elementer fra elektroteknikken, og man vil faktisk ikke tjene spesielt mye på å ha den kjennskapen heller. (Dette er forøvrig hovedområder i _min_ utdanning, så noe jeg absolutt vil påstå jeg har grunnlag for å uttale meg om.)

 

Rekruttering av gode kandidater til IKT-bransjen er en utfordring allerede i dag, enten de går via dataelektroniker eller IKT-servicefaget - og problemet er i stor grad at det ikke er noen opplagt vei fra ungdomsskolen for de som ikke vil ta høyere utdanning. Vg1 IKT-fag vil løse dette, det vil være mye lettere å rekruttere jenter til et slikt fag enn til Vg1 Elektrofag, som er overfullt av gutter allerede. Utdanningsdirektoratets forslag med Vg1 IKT- og mediefag som beskrevet over, vil gjøre det enda lettere å "lokke" jentene inn i bransjen, selv om det faglige innholdet nødvendigvis blir noe mer utvasket. Det er likevel gode argumenter for at disse fagene har en naturlig connection, og det er definitivt deler av "IKT-domenet" som har like stor tilknytning til mediefagene som IKT-bransjen forøvrig.

 

Et siste poeng - det er ingen som ønsker å beholde dagens ordning - alle ønsker å gjøre endringer. Udirs forslag er som sagt av de bedre, selv om det ikke er det IKT-bransjen _egentlig_ ønsker seg, mens KDs forslag er det bare elektrobransjen som har noen interesse i, alle andre vil tape på det...

[k-ryeng]

Personlig synes jeg IKT driftsfag er en helt tullete utdanning som bare legger til rette for at du vil slite med å finne deg jobb og forsette å utvikle deg faglig.

 

Drift av datasystemer per dags dato er utrolig lite spennende om du ikke kan programmere. Mitt råd er at om du vil jobbe med IT, så tar du bachelor/master studie på høyskule/universitet. Er du riktig flink, så kan du også forvente deg et sinnsykt lønnsnivå i fremtiden også.

Hvor _spennende_ *du* synes det er, er jo forsåvidt lite relevant. Men jeg er helt enig i at programmering/scripting er helt essensielt i vgs - og det er derfor vi på IKT-servicefag en del steder bruker mye tid på f.eks. PowerShell, HTML/PHP/SQL etc. Noen steder - men ikke alle, siden læreplanene ikke legger noen føringer på det.

 

For mange er også bachelor/master den riktige veien, men det gjelder på langt nær alle. For noen er det dessuten bedre å ta veien via et fagbrev først, og bransjen sier selv at de ofte får dyktigere ingeniører hvis de har fagbrev i bunnen. Da har de jobbet på gulvet, vet hva slags utfordringer som finnes i virkeligheten, og ikke bare på lesesalen.

 

Men utdanningssystemet skal dekke en betydelig bredde, og det er mange jobber i IT-bransjen folk med bachelor og master egentlig er helt uegnet til, fordi utdanningen deres faktisk ikke hjelper dem noe. Man har ikke all verdens igjen for en informatikkutdanning på noe som helst nivå, når jobben din er å hjelpe brukere med pålogging til epost, endre språk i Word eller forklare at du må putte inn begge ender av strømledningen for at PCen skal lade. Samtidig er disse brukerne fullstendig hjelpeløse hvis de ikke har en person som snakker norsk som kan hjelpe dem, og aller helst komme til dem og bytte tastaturet når de har sølt kaffe.

 

For mange er dette "meningen" med jobben deres, de ønsker ikke primært å sette opp servere, programmere eller konfigurere switcher. Andre ønsker på sin side akkurat jobbene der man gjør dette, og selv om en stor andel jobber relatert til dette er på vei bort, vil det være noen som skal administrere dem, som skal kople systemene sammen, som trenger å vite hvordan ting fungerer, og som kan rette feil når ting ikke går som det skal. Dette er heller ikke rakettforskning, og man trenger ikke en mastergrad for å integrere fagsystemer til en intranettside eller sette opp SSO, men noen må faktisk gjøre jobben. Det er svært mange små og mellomstore bedrifter som til nå har klart seg helt på egenhånd, som innser at "dette er ikke jobben vår", og som leier inn en liten tjenesteleverandør til det, og _min_ erfaring gjennom flere år som lærer på IKT-servicefag, er at disse små tjenesteleverandørene har meget gode tider - og er svært tilfreds med bruk av fagarbeidere. De savner likevel mer faglig dybde - men merkelig nok ikke noe kompetanse i verken elektroteknikk eller automasjon... 

 

Du synes kanskje ikke dette er spennende, men det er det faktisk andre som gjør - og heldigvis finnes de, for ellers hadde ikke landet snurret og gått. På samme måte finnes det folk som ikke synes jobben din er spennende - men det gjør forhåpentligvis du.

[kadalsaune]

Statssekretæren sier: "Vårt utgangspunkt er å vi ønsker å styrke IKT-fagenes posisjon i utdanningsprogrammet elektrofag." Jeg kunne gjerne tenke meg å svare statssekretæren med dette:

Vel, resten av IKT-bransjen, og IKT-utdanningenes utgangspunkt er å øke andelen jenter som tar IKT-utdanning. Andelen kvinner i IKT-bransjen har vært på samme lave nivå de siste 20 årene, og jenteandelen på IKT-servicefag er allerede svært lav nå som vi er et kryssløp. Hvordan tror du det kommer til å gå hvis vi hører til elektrofag? Burde det ikke være et politisk mål å øke kjønnsbalansen på yrkesfagene?

[kadalsaune]

For øvrig er jeg veldig enig i det k-ryeng og bendurh skriver over her.

[NightlyDev]

Jeg gikk elektro noen år og vi hadde da data og elektronikk eller noe i den duren hvor vi lagde noen simple spill med C#, delte informasjon fra kretser vi lagde med programmer vi lagde og brukte en del PLS til automasjon.

 

Jeg synes elektro og IT hører sammen, alle som holder på med IT burde forstå hvordan tingene de bygger på fungerer.

 

Nå skal det sier at begge deler vil være alt for mye, men det burde ikke være noe problem å ha noen timer med programmering i uken slik at folk kan lage simple ting.

 

VG2 IKT er etter det jeg kan huske tull og handler hovedsakelig om microsoft og hvordan deres produkter fungerer.

[kadalsaune]

Det er mye synsing om hva opplæring i IKT-servicefag inneholder. Det er på ingen måte en opplæring i microsoftprodukter som det hevdes over her, men en bred IKT-utdanning med tre programfag som til sammen har 17 timer i uka. Programfagene er Drift og Vedlikehold, Bruker- og Driftsstøtte og Virksomhetsstøtte. I tillegg har vi hos oss 3 timer i uka yrkesfaglig fordypning, der vi fokuserer på programmering, som ikke er en del av den ordinære læreplanen, men som vi syns er så viktig at vi har det med likevel. I tillegg er elevene ute i praksis i bedrift i 5 uker i løpet av skoleåret. Vi presser inn så mye vi kan i løpet av det ene året vi har elevene, og for noen kan det bli for stort læringspress. Vi ønsker oss derfor at vi kunne brukt to år. Da kunne vi gått mer inn i dybden på en del temaer, og vi kunne fått inn emner som vi ikke har i læreplanen nå.

 

Her er en kort oppsummering av alle emnene vi går gjennom i programfagene i løpet av vg2: Hardware, oppsett av nettverk og server, nettverksteori, bruk av tekstbehandling, regneark og databaser, grunnleggende programmering, multimedia, service, brukerstøtte, planlegging og gjennomføring av kurs, lovverk (personvern og opphavsrett) og organisering av IKT i bedrifter (inkludert FITS og ITIL)

[aanundo]

"– Elektro har i veldig liten grad noe å gjøre med det vi lærer bort i dag; om hvordan nettverk og datamaskiner virker og veldig mye på programvarenivå."

 

En underlig påstand!

Jeg var lærer på elektro fra 1979 til 2010 og i PC-en sin barndom var programmering del av læreplanen på elektro.

Fokus var på automasjon, og jeg for min del hadde stor tro på et programmeringsspråk som het Forth.

Da Reform-94 kom var programmering borte, men fortsatt fokus på digitalelektronikk(som er "Hardware" i PC-en), men det var mer snakk om å lodde for å lage en tjuverialarm f. eks.

Denne kunne også programmeres med f. eks. Forth, men programmering var ikke lengre del av opplæringen.

Med Kunnskapsløftet forsvant det meste av digitalelektronikken, og i dag tror jeg ikke elevene lærer om "De Morgans Lov" eller "Karnoughdiagrammet".

Programmering er en fortsettelse av digitalelektronikken, så at dette kommer tilbake til elektro og blir et Vg2 løp er best etter min mening.

[k-ryeng]

Jeg var lærer på elektro fra 1979 til 2010 og i PC-en sin barndom var programmering del av læreplanen på elektro.

Fokus var på automasjon, og jeg for min del hadde stor tro på et programmeringsspråk som het Forth.

Da Reform-94 kom var programmering borte, men fortsatt fokus på digitalelektronikk(som er "Hardware" i PC-en), men det var mer snakk om å lodde for å lage en tjuverialarm f. eks.

Vel, vil vel påstå at IKT har endret karakter en del siden 1979, og selv om mange driver med programmerbar elektronikk i form av Arduino og Raspberry Pi også idag, er det først og fremst avanserte "leketøy" (som man kan lære en hel masse av!), ikke det man driver med "i den virkelige verden" i IKT-bransjen. Programmeringen/scriptingen man driver mot dagens IKT-systemer er av en ganske annen art enn det meste av "elektroprogrammering" til PLS og digitalteknikk. Vil likevel ikke motsi deg i at elektrobransjen trenger mer IKT i sin utdanning - men IKT-bransjen trenger ikke mer elektro i sin...

 

Det som fullstendig er mangelvare i elektrolæreplanene, også Vg2 data og elektronikk og Vg3, dataelektroniker er f.eks. brukerstøtte og brukeropplæring etc. Igjen minner jeg om at vi som jobber på IKT-servicefag på ingen måte er fornøyde med dagens læreplaner, men det er definitivt ikke noen løsning å flytte faget til elektro...

[mads1153]

Det er mye synsing om hva opplæring i IKT-servicefag inneholder. Det er på ingen måte en opplæring i microsoftprodukter som det hevdes over her, men en bred IKT-utdanning med tre programfag som til sammen har 17 timer i uka. Programfagene er Drift og Vedlikehold, Bruker- og Driftsstøtte og Virksomhetsstøtte. I tillegg har vi hos oss 3 timer i uka yrkesfaglig fordypning, der vi fokuserer på programmering, som ikke er en del av den ordinære læreplanen, men som vi syns er så viktig at vi har det med likevel. I tillegg er elevene ute i praksis i bedrift i 5 uker i løpet av skoleåret. Vi presser inn så mye vi kan i løpet av det ene året vi har elevene, og for noen kan det bli for stort læringspress. Vi ønsker oss derfor at vi kunne brukt to år. Da kunne vi gått mer inn i dybden på en del temaer, og vi kunne fått inn emner som vi ikke har i læreplanen nå.

 

Her er en kort oppsummering av alle emnene vi går gjennom i programfagene i løpet av vg2: Hardware, oppsett av nettverk og server, nettverksteori, bruk av tekstbehandling, regneark og databaser, grunnleggende programmering, multimedia, service, brukerstøtte, planlegging og gjennomføring av kurs, lovverk (personvern og opphavsrett) og organisering av IKT i bedrifter (inkludert FITS og ITIL)

Jeg er ganske enig med deg. Skulle veldig gjerne sett at IKT-servicefaget kunne vært toårig som du sier fordi for meg var så unødvendig å gå på et hvilken som helst linje utenom IKT-servicefaget som jeg hadde nesten ikke interesse siden jeg ville lære meg IKT først på VGS. Så kunne jeg endelig begynne på VG2 IKT-servicefaget. Jeg valgte slik: VG1 Service og samferdsel og så VG2 Salg, service og sikkerhet før VG2 IKT-servicefaget med fellesfag om igjen.

 

I IKT-klassen der jeg var elev på skolen jeg gikk på i skoleåret 2013-2014 var det jo 4 jenter i klassen. Det kom likevel litt overraskende på noen.

 

Drift og vedlikehold var det at vi gikk gjennom OSI-modellen. Det var veldig lite med kost og nytte-analyse som vi gikk gjennom. Husker ikke så mye fra denne.

 

Server (Virksomhetsstøtte) ble likevel teoretisk gjennom læreboka fordi vi hadde brukt litt mye tid til å installere Windows Server 2008 R2 på VMWare Player. I tillegg var det Microsoft Access som var ikke helt det beste måte å lære om å sette opp databaser. Litt tungvridd selv om det var ment at det skal kunne gjøres enkelt.

 

Bruker og driftsstøtte var det slik at vi lærte oss litt grunnleggende HTML og CSS-koding med (XAMPP som er mer komplett med Apache, MySQL, PHP og Perl for å kunne kjøre localhost) og dokumentmaler. Risikoanalyse, lovverk og regler var det også en del av denne.

 

Prosjekt til fordypning første halvdel av skoleåret hadde jeg først det med PC-kabinett og lære mer om hardware. Skru opp og sette inn deler og sette opp image med Windows 7. Jeg vet at det høres litt liksom jeg ikke har kunnskap på i begynnelsen, men det var mitt beslutning på første prosjekt. Merk at det er forskjellig oppgave individuelt. Andre halvåret var det nettverk som jeg og en jente hadde DD-WRT trådløs nettverksruter som var koblet til Ethernetsporten i veggen. Sette opp slik at sikkerhet kan ivaretas med WPA2-PSK med AES og diverse. Dokumentere hvordan jeg har satt opp og hver gang med logg. Utplassering var det på IKT-avdelingen på samme skole. Ikke i 5 uker som noen har jeg lest, men en uke på høsten og en uke på våren.

 

Det er kanskje ikke godt nok IKT-servicefaget jeg hadde, men jeg synes at jeg lærte sikkert mer når jeg var IKT-lærling i to år enn som elev i IKT-servicefaget i et år. Det er sikkert kanskje fordi jeg liker mer praksis enn teori. Jeg har bestått fagbrev i IKT-servicefaget.

Endret 12. mai 2017 av mads1153

[siDDis]

 

Personlig synes jeg IKT driftsfag er en helt tullete utdanning som bare legger til rette for at du vil slite med å finne deg jobb og forsette å utvikle deg faglig.

 

Drift av datasystemer per dags dato er utrolig lite spennende om du ikke kan programmere. Mitt råd er at om du vil jobbe med IT, så tar du bachelor/master studie på høyskule/universitet. Er du riktig flink, så kan du også forvente deg et sinnsykt lønnsnivå i fremtiden også.

når jobben din er å hjelpe brukere med pålogging til epost, endre språk i Word eller forklare at du må putte inn begge ender av strømledningen for at PCen skal lade. Samtidig er disse brukerne fullstendig hjelpeløse hvis de ikke har en person som snakker norsk som kan hjelpe dem

 

For å si det sånn, vi lager i dag software som gjør denne jobben, kanskje ikke helt like bra på alt enda, men det går fremover i et forrykende tempo. Dette er faktisk å utdanne seg til arbeidsledighet. Og du misforstår meg, drift er utrolig spennende om du kan programmere. Men for alt annet, så vil roboter og automatisering ta helt over mennesket på dette området. Fagsystemer blir allerede idag levert på sølvfat til bedrifter som ikke har peiling på teknologi.

[oyvindlw]

Jeg jobber ikke på Heimdal, jeg jobber på Bleiker vgs, og jeg har lest læreplanene grundigere enn de fleste - både på Vg2 Data og elektronikk og Vg3 Dataelektronikerfaget - i tillegg til IKT-læreplanene. Har vurdert fagprøver og eksamensoppgaver i både Dataelektronikerfaget og IKT-servicefaget, i tillegg til at jeg har undervist både på Vg1 Elektro, Vg2 Elenergi, Vg2 Data og elektronikk og VG2 IKT-servicefag. Har også jobbet med Faglig råd for elektrofag (FREL) for å utvikle innholdet i elektrolæreplanene - som de ganske åpent innrømmet at dette var fag de ikke hadde nok innsikt i - bare det er jo et kjempeproblem. Nok om det.

 

Vet utmerket godt at både aktuatorer, motorstyringer og kortslutningsstrømmer ikke ligger i Data og elektronikk-faget - det var i grunn poenget. Data og elektronikkfaget er dessuten mange steder tungt preget av alarmsystemer og ringeklokkesystemer, og de toucher bare så vidt borti PCer og hjemmenettverk. Ikke alle steder - men mange steder. Vg1 Elektro har faktisk ikke noe nærmere forhold til IKT-bransjen enn Vg1 Service og samferdsel, det er rett og slett alt, alt for dårlig veldig mange steder. Med kompetansen til FREL tatt i betraktning, og deres "interesseområder", har jeg dessuten ikke mye tro på at de kommer til å klare å få nok faglig innhold i IKT-faget til at det gir mening - og ikke ta bort nok av de andre elektrofagene til at det blir noe å hente for IKT - for det er en utfordring allerede i dag at det er stor drakamp mellem elenergi og automasjon om hva som er de viktigste fagene for dem. Alle vil ha mer, det er det ganske enkelt ikke plass til.

 

Jeg har aldri påstått at datadelen av dataelektronikerutdanningen er dårlig, men relevansen du trekker til IoT og mikrokontrollere er ikke spesielt stor. Det er uansett ting man utmerket godt kan jobbe med uten å ha kjennskap til beregning av tverrsnitt, motorer og andre elementer fra elektroteknikken, og man vil faktisk ikke tjene spesielt mye på å ha den kjennskapen heller. (Dette er forøvrig hovedområder i _min_ utdanning, så noe jeg absolutt vil påstå jeg har grunnlag for å uttale meg om.)

 

Rekruttering av gode kandidater til IKT-bransjen er en utfordring allerede i dag, enten de går via dataelektroniker eller IKT-servicefaget - og problemet er i stor grad at det ikke er noen opplagt vei fra ungdomsskolen for de som ikke vil ta høyere utdanning. Vg1 IKT-fag vil løse dette, det vil være mye lettere å rekruttere jenter til et slikt fag enn til Vg1 Elektrofag, som er overfullt av gutter allerede. Utdanningsdirektoratets forslag med Vg1 IKT- og mediefag som beskrevet over, vil gjøre det enda lettere å "lokke" jentene inn i bransjen, selv om det faglige innholdet nødvendigvis blir noe mer utvasket. Det er likevel gode argumenter for at disse fagene har en naturlig connection, og det er definitivt deler av "IKT-domenet" som har like stor tilknytning til mediefagene som IKT-bransjen forøvrig.

 

Et siste poeng - det er ingen som ønsker å beholde dagens ordning - alle ønsker å gjøre endringer. Udirs forslag er som sagt av de bedre, selv om det ikke er det IKT-bransjen _egentlig_ ønsker seg, mens KDs forslag er det bare elektrobransjen som har noen interesse i, alle andre vil tape på det...

Hei,

 

Jeg gikk dataelektronikerfaget på Hamar Katedralskole og der var planen ca sånn her:

Vg1 elektro

- elektrofag

- IT intro (datamaskin, OSI, OS(windows og linux)

- Automasjon og PLS

Vg2 data og elektronikk

- datakom (typ lag1: TP, Wifi, antenne, fiberskjøting)

- bittelitt alarmsentral

- assembly programmering

- html og php

- En del matte

Vg3

- Windows Server

- nettverk

- multifunksjonsmaskiner osv

 

Det har nok endra seg noe etter jeg gikk der. Var første kull med dataelektronikerfaget.

 

Jeg var innom der for noen år siden og snakka en del med faglærerne der og de lærer nå bort mye mot cisco ccna sertifisering. De la også opp løp mot sertifisering hvis det var motiverte studenter.

 

Det er nok veldig stor forskjell hva man lærer bort fra skole til skole. Virker som skolene står fritt til å tolke læreplanen sånn de vil. Jeg lærte ihvertfall aldri noe om brusautomater, pantemaskimer ol...

[k-ryeng]

[Om Hamar katedralskole]

Det er som du sier veldig stor forskjell, og noen dataelektronikerlinjer er veldig bra, andre er direkte dårlige. Det samme gjelder naturligvis IKT-servicefaget - det du skriver de gjør/gjorde på Hamar, gjør også vi på IKT-servicefag på Bleiker vgs, bare at vi gjør det i løpet av ett år. Vi har en del elever fra Vg1 elektro (både fra egen og andre skoler), men det er ytterst varierende hva de kan, og jeg har ikke noe grunn til å tro at det er elektrolinjen som har gitt de som kan noe kompetansen de har - de er stort sett selvlært (og ville kunnet like mye om de hadde gått Restaurant og matfag)...

Poenget mitt er først og fremst - elektrofagene og automasjonen dere hadde på Vg1, har man ytterst lite bruk for i IKT-bransjen - og man ville fått mye mer igjen for å bruke denne tiden til _mer_ IT. Samtidig erkjenner jeg også at elektrobransjen trenger mer IKT-kompetanse i sin utdanning - men hvorfor skal det gå på bekostning av IT-bransjen - som tross alt er om lag tre ganger så stor?

[k-ryeng]

For å si det sånn, vi lager i dag software som gjør denne jobben, kanskje ikke helt like bra på alt enda, men det går fremover i et forrykende tempo. Dette er faktisk å utdanne seg til arbeidsledighet. Og du misforstår meg, drift er utrolig spennende om du kan programmere. Men for alt annet, så vil roboter og automatisering ta helt over mennesket på dette området. Fagsystemer blir allerede idag levert på sølvfat til bedrifter som ikke har peiling på teknologi.

En god del av jobben kan naturligvis gjøres i software, men software kommer *aldri* til å bli bedre enn mennesker på human-human-interaction (merkelig nok...). Blant IT-folk vil du helt sikkert finne mange som tar i bruk løsningene dere leverer, og de vil sikkert bli like gode eller bedre enn mennesker til mye, men minst i en generasjon fremover vil det være et betydelig antall mennesker som foretrekker å kommunisere med mennesker, eller bli hjulpet av mennesker.

 

Fagsystemer blir levert på sølvfat - men _noen_ må hjelpe bedriftene med å finne disse løsningene, og noen må hjelpe dem å kople dem sammen. For selv om mye av dette automatiseres, må selve automatiseringsprosessen settes i gang - og noen med tilstrekkelig kompetanse må overvåke at det som skjer blir riktig, at ikke noen plutselig har fått feil tilganger etc. Denne delen av jobben *vil* man ikke helautomatisere, for da har man overhodet ikke kontroll lenger...

 

Selv om mange av dagens jobber blir borte, vil det være behov for folk med erfaring fra de gamle systemene, som har jobbet med brukerne og som kan overvåke prosessene. Siden prosessene ofte omhandler helt andre fagområder enn IT, trengs det folk som kjenner både prosessene og IT...

[oyvindlw]

 

[Om Hamar katedralskole]

Det er som du sier veldig stor forskjell, og noen dataelektronikerlinjer er veldig bra, andre er direkte dårlige. Det samme gjelder naturligvis IKT-servicefaget - det du skriver de gjør/gjorde på Hamar, gjør også vi på IKT-servicefag på Bleiker vgs, bare at vi gjør det i løpet av ett år. Vi har en del elever fra Vg1 elektro (både fra egen og andre skoler), men det er ytterst varierende hva de kan, og jeg har ikke noe grunn til å tro at det er elektrolinjen som har gitt de som kan noe kompetansen de har - de er stort sett selvlært (og ville kunnet like mye om de hadde gått Restaurant og matfag)...

Poenget mitt er først og fremst - elektrofagene og automasjonen dere hadde på Vg1, har man ytterst lite bruk for i IKT-bransjen - og man ville fått mye mer igjen for å bruke denne tiden til _mer_ IT. Samtidig erkjenner jeg også at elektrobransjen trenger mer IKT-kompetanse i sin utdanning - men hvorfor skal det gå på bekostning av IT-bransjen - som tross alt er om lag tre ganger så stor?

 

 

Bra hvis dere klarer å putte alt inn på et år i tillegg til fellesfagene    Noe av elektro og automasjon kunne jeg vært foruten, men elektronikken og matematikken på 2. året har kommet godt med.

 

Det jeg ikke skjønner er hvorfor man skal pushe så mange elever igjennom IT / data på yrkesfag. De fleste som har vært lærling får ikke jobb med fagbrevet og utdanner seg videre uansett. Det er veldig dårlig arbeidsmarked for folk med fagbrev utenfor Oslo. Jeg jobber i en statlig institusjon som har IKT lærlinger. De få gangene det er utlyst faste stillinger hos oss med samme arbeidsoppgave som lærlingene har, er det minimum bachelorgrad i kvalifikasjonskrav. Andre steder der de søker etter fagfolk er det som regel 1. linje brukerstøtte. Da man som oftest ikke får bruk for det interessante man lærte på skolen 

[k-ryeng]

Det jeg ikke skjønner er hvorfor man skal pushe så mange elever igjennom IT / data på yrkesfag. De fleste som har vært lærling får ikke jobb med fagbrevet og utdanner seg videre uansett. Det er veldig dårlig arbeidsmarked for folk med fagbrev utenfor Oslo. Jeg jobber i en statlig institusjon som har IKT lærlinger. De få gangene det er utlyst faste stillinger hos oss med samme arbeidsoppgave som lærlingene har, er det minimum bachelorgrad i kvalifikasjonskrav. Andre steder der de søker etter fagfolk er det som regel 1. linje brukerstøtte. Da man som oftest ikke får bruk for det interessante man lærte på skolen 

Dette har faktisk endret seg en god del de siste to-tre årene. Det er både betraktelig flere stillinger som lyses ut med IKT-fagbrev som kvalifikasjonskrav, og jeg erfarer at mine tidligere elever i all hovedsak får seg relevant jobb etter fagprøven (og betydelig i større grad enn før). Flere og flere lærebedrifter melder også nå at de rekrutterer lærlinger med intensjon om å gi fast jobb etter læretiden, og bruker derfor betydelig mer ressurser i ansettelsen nå.

 

Samtidig skal jeg gladelig innrømme at det fremdeles er en vei å gå, men nå som vi opplever at bransjen tar større eierskap til yrkesfaglig IKT både i form av rekruttering til lærlinger og engasjement i akkurat denne saken, har jeg tro på at man er på rett vei. At flere og flere beslutningstakere (som velger hvem som skal ansettes) selv har et fagbrev i bunnen (selv om mange kanskje har en høyere utdannelse etterpå) bidrar nok også til større velvilje...

[Madlun99]

Det som er min oppfatning av linjen den dag idag er at IKT "stjeler" litt lærlingplasser. Data og Elektronikk VG2 er en linje hvor man må ha gått VG1 Elektro for å komme inn. På denne linjen lærer man mye om elektronikk, infrastruktur og datakommunikasjon. Denne linjen er mer faglig rettet mot data enn IKT-service fag. På grunn av navnet "IKT" i IKT-service fag stjeler dette lærlingplasser for Data og Elektronikere. Data og Elektronikk er mye mer relevant for arbeidsgivere som trenger lærlinger med god faglig kompetanse. IKT-service fag er mer egnet til håndtering av service oppgaver som å sitte som brukerstøtte.

-Data og Elektronikk elev