Burde staten produsere maten vår?

[Gamasj]

Jeg ville gjerne sett at man kunne velge bort det også, jeg.

 

Poenget er ikke noe svakere om jeg f.eks. betaler for kreftoperasjoner, hjertetransplantasjoner og medisiner mot nyresvikt, men ønsker å benytte et annet tilbud jeg mener er bedre som ivaretar de samme behovene - og da ender opp med å betale for begge deler.

 

Noen vil leve i et libertariansk/anarkistisk-samfunn hvor alle betaler for seg og ingen andre. Det er helt greit. Men det store majoriteten av det norske befolkningen synes det er OK å betale skatt slik at staten kan omfordele ressursene til andre deler av samfunnet, og det er først og fremst disse jeg henvender meg til. Jeg lurer på hvorfor vi har kjøpt denne ideen om at skolegang, helse, kultur, infrastruktur, alle disse tingene skal vi betale for, mens mat, kanskje den viktigste samfunnsoppgaven, den må ethvert individ skaffe for egen regning?

 

Det er for meg et paradoks. 

[Zepticon]

 

Private er da nøyaktig like sløsende. Dog kalles dette "utbytte", men resultatet for oss andre er nøyaktig det samme. Foretrekker at pengene brukes til å ansette flere folk som gjør en hakket mindre effektiv jobb, enn at en kapitalist skal fore dressjakken med tusenlapper på min bekostning.

Prisen går ikke ned uansett.

Den retorikken der har vært forsøkt før, uten særlig suksess. Det kalles kommunisme.

På ingen måte. Det vi betaler i skatt bør gå direkte tilbake til oss selv i form av tjenester. Dette betyr at samtlige tjenester staten yter til befolkningen skal være utenfor privat sektor så langt det lar seg gjøre. Når jeg betaler skatt for å drive gammlehjem, så skal samtlige kroner av den skatten benyttes til å ansette pleiere og drive sykehjemmet. Ikke at en eier skal ta ut 10% i fortjeneste.

Det samme gjelder sykehus (så langt det lar seg gjøre) og annen infrastruktur.

 

At private vil tilby meg andre tjenester som ikke er grunnleggende for min tilværelse har jeg ingen problemer med, og ønsker private profittdrevne krefter velkommen.

 

Det at staten er ueffektiv og sløsete er den største og mest vellykkede løgnen servert noen sinne. Det er veldig lett å motbevise, og det finnes utallige eksempler på at staten kan drive effektivt (jernbanene i europa er ett av dem).

Man skal drive et sykehjem. Budsjettet til kommunen er 1.000 milioner. regnestykket ser da slik ut:

 

Statlig:

Bygg og vedlikehold: 200 milioner

Mat til beboere: 150 milioner

Lønn til ansatte: 650 milioner.

 

Privat:

Lederlønning og utbytte 150 milioner.

Bygg og veldikehold: 200 milioner

Mat til beboere: 100 milioner

Lønn til ansatte: 550 milioner.

 

 

Regnestykket er ikke spesielt vanskelig, og man ser klart at de pengene som staten brukte på mat og lønn til de ansatte, nå har forsvunnet i jakkeforet på en som allerede har for mye penger, og som ikke har skapt et eneste minutt med verdi.

 

Hvordan kutter man kostnader på sykehjem?

- Færre ansatte

- Mer jobb per ansatt

- Mindre sløsing av tid på å "ta vare på" de gammle"

- Billigere mat (lunken kattemat)

- Dårligere fasiliteter

- Plassbesparelse (dobbeltrom/trippeltrom)

 

Så, nei takk. Skatten min skal gå til å betale for tjenester og kvalitet, ikke til "utbytte" til aksjonærer. Barnehager, sykehjem, sykehus, vei, skole osv har ikke som primært formål å skape profitt. I det øyeblikket man legger noe ut på anbud til det private, så går man med på at kvaliteten går ned på bekostning av profitt til eier/aksjonærer.

 

De skal først og fremst:

- Ta vare på barna på en sikker og trygg måte

- Ta vare på de gammle og gi dem en verdig alderdom

- Gi pasienter en sikker, trygg og god behandling

- Sørge for at vi kan forflytte oss trygt og effektivt rundt i landet

- Utdanne barna våre og gi dem alle verktøyene de kan for å skape verdier i fremtiden.

 

Ingen av disse har noe med profitt å gjøre, men desverre har noen fått det for seg at sykehusets oppgave er å skape overskudd? Hva faen? Sykehusets oppgave er å gjøre folk friske!

 

 

Og på samme måte er sikker matproduksjon en ting vi burde fokusere på. Man kan være veldig uenig i formen (feks er jeg særdeles uenig i dagens drift der det produseres et enorm overskudd av sau som ikke er bruk for) men en grunnleggende ting som mat burde staten være aktiv i.

Endret 10. april 2017 av Zepticon

[blinc]

 

 

1. Staten skal ikke subsidiere landbruket. Det skal drifte sin egen matproduksjon. Og hvor får du tallet 100 milliarder fra?

 

For å kunne lage mat så må staten ansette bønder. Hvem skal betale lønnen til bøndene? Hvis svaret ditt er staten, hvor skal staten få pengene sine fra. 

 

 

En subsidie er en statlig støtte til en bedrift/foretak. Staten kan ikke subsidiere seg selv.

 

Du svarer ikke på spørsmålet. Men det har kanskje gått opp for deg nå at dette vil bli en stor post på statsbudsjettet? 

Og tenk deg om noen år da politikere skal begynne å prioritere pengene mellom mat, skole, helse og 1000 andre ting..  Blir halvgodt alt sammen. Og matindustrien mister mye av incentivet for å bli bedre. 

[Camlon]

For å lage wienerbrød trenger man hvetemel og hvete er jo korn. Staten vil ikke produsere wienerbrød, fordi wienerbrød ikke vil inngå i borgermaten. Ergo, hvis folk vil ha wienerbrød, må noen private lage wienerbrødene og da trenger de hvetemel. De vil da skaffe seg det billigste melet de kan finne på markedet, og det vil de ikke få fra en eller annen fjordtarm i Møre, men kanskje fra de store, flate, fruktbare markene i Danmark?

 

Det er ingenting som hindrer oss i å importere mel fra Danmark idag, utenom statlige direktiver. De samme reglene vil gjelde om staten tar over produksjonen.

 

Den private matproduksjonen blir altså langt billigere og mer effektiv, fordi dagens strenge toll- og importregimet ikke lenger har livets rett. Dette er bra for forbrukeren, for produsentene og for samfunnet som helhet. 

Hvorfor skulle bøndene streike? De vil jobbe for staten, og staten betaler jo godt.

 

Om vi importerer mat fra resten av europa, så har vi ikke lenger like stort behov for bønder. Staten vil da sparke bøndene de ikke trenger. Dette er noe bøndene vi unngå, så de kommer til å streike og stemme for partier som oppretholder dagens reguleringer. 

[Camlon]

Utgifter til skattebetalerene

 

Statlig:

Bygg og vedlikehold: 200 milioner

Mat til beboere: 150 milioner

Lønn til ansatte: 550 milioner.

Byråkrati: 100 millioner kroner

 

Privat:

Vedlikehold: 50 millioner

Utbytte 150 milioner.

Mat til beboere: 150 milioner

Lønn til ansatte: 500 milioner.

Byråkrati: 50 millioner kroner

 

Kommunen sparer 100 millioner kroner

Jeg gjorde en liten korreksjon til regnestykket ditt. Bygg er noe investoren betaler for, og han bruker utbyttet fra andre prosjekter til å betale for det. 

Endret 10. april 2017 av Camlon

[Gamasj]

Du svarer ikke på spørsmålet. Men det har kanskje gått opp for deg nå at dette vil bli en stor post på statsbudsjettet? Og tenk deg om noen år da politikere skal begynne å prioritere pengene mellom mat, skole, helse og 1000 andre ting..  Blir halvgodt alt sammen. Og matindustrien mister mye av incentivet for å bli bedre. 

 

Selvfølgelig vil det bli en stor post på statsbudsjettet. Men vi snakker om å sikre nasjonal selvforsyning og sørge for at alle borgerne i landet har mat til å overleve. Noe som bør være en like mye en selvfølge som et gratis helsevesen og skolegang. Man lærer ikke mye på tom mage.

 

Og før du sier at sult ikke er noe problem i Norge i 2017, så er denne tråden selvsagt fremtidsrettet. Vi går uunngåelig mot en automatisert fremtid. Mange har foreslått borgerlønn som en løsning på problemet med massearbeidsløshet. Jeg tror borgermat kan være en billigere og bedre løsning.

 

Edit: den private matindustrien vil ikke miste insentivet, fordi det vil eksistere ved siden av det statlige grunnsystemet. Akkurat som man kan sende poden på privatskole eller ekstrakurs med spesiallærere. 

Endret 10. april 2017 av Gamasj

[Gamasj]

Det er ingenting som hindrer oss i å importere mel fra Danmark idag, utenom statlige direktiver. De samme reglene vil gjelde om staten tar over produksjonen.

Det er tollsatser på de fleste utenlandske matprodukter (usikker på dansk hvetemel, men poenget er likevel det samme).

 

 

Om vi importerer mat fra resten av europa, så har vi ikke lenger like stort behov for bønder. Staten vil da sparke bøndene de ikke trenger. Dette er noe bøndene vi unngå, så de kommer til å streike og stemme for partier som oppretholder dagens reguleringer. 

 

 

 

Ja, i en overgangsperiode vil det selvsagt være motstand og konflikter. Men på sikt ser jeg for meg en sterkere symbiose mellom den matproduserende og ikke-matproduserende delen av befolkningen, fordi grunnlaget for dagens konflikter er borte. Mange i dag reagerer jo på hvorfor franske og norske oster ikke konkurrerer på like vilkår. Eller hvorfor vi må betaler store summer for å opprettholde gårdsdrift på forblåste øyer og avsidesliggende daler. Under ordningen jeg skisserer blir det en direkte kobling mellom skatten vi betaler og maten som produseres. 

[Camlon]

Selvfølgelig vil det bli en stor post på statsbudsjettet. Men vi snakker om å sikre nasjonal selvforsyning og sørge for at alle borgerne i landet har mat til å overleve. Noe som bør være en like mye en selvfølge som et gratis helsevesen og skolegang. Man lærer ikke mye på tom mage.

 

Så vi skal lage en enorm post på statsbudsjettet for å løse et problem som ikke eksisterer idag? I Norge er det nesten ingen som bruker mesteparten av inntekten sin på mat. Om man bruker 75% på leie og 25% er ikke nok for mat, da er det leien som er problemet ikke maten.

 

Og før du sier at sult ikke er noe problem i Norge i 2017, så er denne tråden selvsagt fremtidsrettet. Vi går uunngåelig mot en automatisert fremtid. Mange har foreslått borgerlønn som en løsning på problemet med massearbeidsløshet. Jeg tror borgermat kan være en billigere og bedre løsning.

 

Jeg vil nok si at borgerlønn er en vesentlig bedre løsning for teknologisk arbeidsledighet, fordi husly er et større problem en sult i Norge.

[Camlon]

Det er tollsatser på de fleste utenlandske matprodukter (usikker på dansk hvetemel, men poenget er likevel det samme).

 

Ja, i en overgangsperiode vil det selvsagt være motstand og konflikter. Men på sikt ser jeg for meg en sterkere symbiose mellom den matproduserende og ikke-matproduserende delen av befolkningen, fordi grunnlaget for dagens konflikter er borte. Mange i dag reagerer jo på hvorfor franske og norske oster ikke konkurrerer på like vilkår. Eller hvorfor vi må betaler store summer for å opprettholde gårdsdrift på forblåste øyer og avsidesliggende daler. Under ordningen jeg skisserer blir det en direkte kobling mellom skatten vi betaler og maten som produseres.

 

Dette er sirkellogikk. Dette er hva du sa

1. I en overgangsperiode så vil det bli konflikter, fordi

- Bøndene vil ha høyere lønn og at matvarene blir produsert i Norge.

- De som bor i byene vil at flere matvarer skal bli produsert i utlandet.

2. Fordi grunnlaget for konfliktene er borte, så vil det bli en sterkere symbiose

3. Siden vi har en sterkere symbiose så vil konfliktene i 1 bli borte. 

 

Faktisk vil konfliktnivået øke, fordi du har laget en direkte kobling mellom skatten vi betaler og lønnen til bøndene. 

Endret 10. april 2017 av Camlon

[Sir]

 

Og jeg som trodde borgerne og det private markedet var det samme.

Borgermat er, så vidt jeg vet, et helt nytt begrep som jeg fant opp til bruk i denne tråden. Det er ikke rart visse misforståelser oppstår. La meg enkelt forklare hva jeg skisserer:

 

1. Staten produserer borgermat, et grunnleggende kosthold bestående av sunn, variert og næringsrik mat enhver borger har krav på.

2. Bønder, fiskere, jegere, diverse matprodusenter etc. komplementerer borgermaten med sine produkter, som produseres og selges etter helt vanlige markedsprinsipper.

Borgermat og arbeidermat høres veldig likt ut i praksis. Se til Kinas historie.

[Gamasj]

Så vi skal lage en enorm post på statsbudsjettet for å løse et problem som ikke eksisterer idag? I Norge er det nesten ingen som bruker mesteparten av inntekten sin på mat. Om man bruker 75% på leie og 25% er ikke nok for mat, da er det leien som er problemet ikke maten.

 

Problemet eksisterer i den form av at avhengigheten av mat gjør oss til lønnsslaver. Nekter vi å bli lønnslaver, må vi velge mellom naving eller sultedød. 

 

Jeg er helt enig i viktigheten av husly. Derfor ville jeg kombinert borgermat med borgerboliger. Hva som vil være mest effektivt av dette kontra borgerlønn, vet jeg foreløpig ikke. Denne ideen er temmelig ny. Men at noe må gjøres, er det ingen tvil om.

Dette er sirkellogikk. Dette er hva du sa

1. I en overgangsperiode så vil det bli konflikter, fordi

- Bøndene vil ha høyere lønn og at matvarene blir produsert i Norge.

- De som bor i byene vil at flere matvarer skal bli produsert i utlandet.

2. Fordi grunnlaget for konfliktene er borte, så vil det bli en sterkere symbiose

3. Siden vi har en sterkere symbiose så vil konfliktene i 1 bli borte. 

 

Faktisk vil konfliktnivået øke, fordi du har laget en direkte kobling mellom skatten vi betaler og lønnen til bøndene. 

 

Her følger jeg deg ikke. Eller kanskje du ikke følger meg. La meg prøve å avklare:

Selvfølgelig vil det bli konflikter i en overgangsperiode, det jeg foreslår er temmelig radikalt og vil endre på flere hundre år gammel jordbrukspolitikk. Men punkt 1 er ikke konfliktene som vil oppstå i overgangsperioden, det er konfliktene vi har i dag. Disse konfliktene vil, med mitt forslag, forsvinne og erstattes av midlertidig motstand fra bøndenes (og andres side). Men på sikt vil vi, forhåpentligvis, være like glad for å betale statlig offentlige bønder for matproduksjon på samme som vi betaler for offentlige ansatte som utdanner våre barn og leger våre eldre. 

 

 

[Gamasj]

Borgermat og arbeidermat høres veldig likt ut i praksis. Se til Kinas historie.

 

Se til mine to svar tidligere i tråden hvor jeg forklarer hvorfor mitt forslag er annerledes enn matpolitikken som ble gjennomført i Kina og Sovjet. 

[Sir]

Jeg lurer på hvorfor vi har kjøpt denne ideen om at skolegang, helse, kultur, infrastruktur, alle disse tingene skal vi betale for, mens mat, kanskje den viktigste samfunnsoppgaven, den må ethvert individ skaffe for egen regning?

 

Det er for meg et paradoks.

Meg også. Men så har man forsåvidt dekt opp for dette ved sosialpenger istedenfor det for meg noe mer tungvinte utdeling av mat(kuponger?), og egenproduksjon.

 

Til og med staten har skjønt at staten heller burde outsource de fleste tjenestene den tilbyr istedenfor å lage dem selv.

[Sir]

 

Borgermat og arbeidermat høres veldig likt ut i praksis. Se til Kinas historie.

 

Se til mine to svar tidligere i tråden hvor jeg forklarer hvorfor mitt forslag er annerledes enn matpolitikken som ble gjennomført i Kina og Sovjet.

Ja, argumentet ditt er at den statlige produksjonen vil være uavhengig av politikken, noe som for meg er en umulighet. Det er alltid politikerne som styrer.

 

At teknologien er bedre i dag hjelper ikke om den brukes feil. Man legger nesten alle eggene i en kurv. Man går da bort ifra et system som belønner riktig produksjon, og satser alt på et system der man ikke vet hva man får før man har prøvd.

 

Vi kan allikevel redde oss fra offentlig fail siden vi fortsatt har en privat matproduksjon, men denne vil vel være svært liten? De fleste spiser jo det de allerede betaler for av borgermaten. Jeg syns uansett ikke at en fail-safe i seg selv er noe godt argument for å innføre et nytt system. Systemet burde være en forbedring i seg selv, og fail-safen burde ikke være et av argumentene for å innføre systemet.

[Camlon]

Problemet eksisterer i den form av at avhengigheten av mat gjør oss til lønnsslaver. Nekter vi å bli lønnslaver, må vi velge mellom naving eller sultedød. 

 

Jeg er helt enig i viktigheten av husly. Derfor ville jeg kombinert borgermat med borgerboliger. Hva som vil være mest effektivt av dette kontra borgerlønn, vet jeg foreløpig ikke. Denne ideen er temmelig ny. Men at noe må gjøres, er det ingen tvil om.

 

Det å nekte å være "lønnslave" og samtidig forvente mat og husly er ikke spesielt rettferdig. Tenk deg et indianersamfunn, hva tror du de hadde gjort med en person som bare slapper av hele dagen? Etter min mening, selv om vi innfører borgerlønn så betyr ikke det at du skal få slippe å arbeide. Jeg vil foreslå at om du vil ha borgerlønn så må du bidra til ditt lokalmiljø.

 

Borgerlønn er forresten en vesentlig mer effektiv måte å gi husly og mat, enn å la staten ta over matproduksjonen og dele ut boliger. 

 

 

 

Her følger jeg deg ikke. Eller kanskje du ikke følger meg. La meg prøve å avklare:

Selvfølgelig vil det bli konflikter i en overgangsperiode, det jeg foreslår er temmelig radikalt og vil endre på flere hundre år gammel jordbrukspolitikk. Men punkt 1 er ikke konfliktene som vil oppstå i overgangsperioden, det er konfliktene vi har i dag. Disse konfliktene vil, med mitt forslag, forsvinne og erstattes av midlertidig motstand fra bøndenes (og andres side). Men på sikt vil vi, forhåpentligvis, være like glad for å betale statlig offentlige bønder for matproduksjon på samme som vi betaler for offentlige ansatte som utdanner våre barn og leger våre eldre. 

 

 

Hvorfor skulle de konfliktene forsvinne? Bøndene vil ikke miste jobben sin, ergo de vil ikke at du skal importere mat fra utlandet. De som bor i byene vil ikke betale masse mer i skatt, sånn at bøndene skal få bedre lønn. Dette er konflikten i overgangsfasen.

 

Hvis planen din er å overkjøre bøndene, så kommer de til å streike og vi får matmangel. Dereter vil ca 10% av velgerene flytte seg til Senterpartiet, og de vil sørge for at tollmurene kommer tilbake.

Endret 10. april 2017 av Camlon

[Gamasj]

Ja, argumentet ditt er at den statlige produksjonen vil være uavhengig av politikken, noe som for meg er en umulighet. Det er alltid politikerne som styrer.

At teknologien er bedre i dag hjelper ikke om den brukes feil. Man legger nesten alle eggene i en kurv. Man går da bort ifra et system som belønner riktig produksjon, og satser alt på et system der man ikke vet hva man får før man har prøvd.

 

Vi kan allikevel redde oss fra offentlig fail siden vi fortsatt har en privat matproduksjon, men denne vil vel være svært liten? De fleste spiser jo det de allerede betaler for av borgermaten. Jeg syns uansett ikke at en fail-safe i seg selv er noe godt argument for å innføre et nytt system. Systemet burde være en forbedring i seg selv, og fail-safen burde ikke være et av argumentene for å innføre systemet.

 

 

Politikerne styrer, ja, til en viss grad. Men å dra inn Kina og Sovjet blir en søkt sammenligning da de systemene de drev er svært ulikt fra det jeg skisserer. Så selv om en eller annen fremtidig regjering med flertallet i ryggen skulle bestemme at nå skal det kun produseres kålrabi på all jordbruksareal, ville det fremdeles eksistere et privat marked som en backup-løsning. Hvor stor eller liten dette private markedet vil være blir jo ren spekulasjon, men vi har fått ganske kompliserte og varierte matvaner her til lands, så jeg vil jo se for meg at dette vil ha en viss størrelse.  

 

(Og den samme gærne regjeringen kunne i nåværende system stoppet alle statlige overføringer til bøndene, så problemet med politisk innblanding eksisterer uavhengig av system.)

 

Jeg er også enig i at det teknologiske argumentet i seg selv ikke er en garanti for at dette vil fungere, men det vil forhindre de grusomme feilberegningene som oppstod i de kommunistiske systemene. Teknologien og kunnskapen har rett og slett kommet for langt til at hungersnød er et realistisk scenario. 

 

 

Meg også. Men så har man forsåvidt dekt opp for dette ved sosialpenger istedenfor det for meg noe mer tungvinte utdeling av mat(kuponger?), og egenproduksjon.

 

Til og med staten har skjønt at staten heller burde outsource de fleste tjenestene den tilbyr istedenfor å lage dem selv.

Problemet med sosialpenger er at det sykeliggjør og stakkarsligjør mottakeren, uten å erkjenne at det er systemet i seg selv som oftest er skyld i den offerskapingen.

Endret 10. april 2017 av Gamasj

[Gamasj]

Det å nekte å være "lønnslave" og samtidig forvente mat og husly er ikke spesielt rettferdig. Tenk deg et indianersamfunn, hva tror du de hadde gjort med en person som bare slapper av hele dagen? Etter min mening, selv om vi innfører borgerlønn så betyr ikke det at du skal få slippe å arbeide. Jeg vil foreslå at om du vil ha borgerlønn så må du bidra til ditt lokalmiljø.

 

I et indianersamfunn - for å bruke det svært generaliserende begrepet - ville det vært mulig for individet å forlate stammen og reise inn i naturen for å jakte, høste bær, dyrke grønnsaker og overleve på egenhånd, ettersom konsepter som privat eiendom og viltrett ikke eksisterte. I dagens moderne samfunn har ikke individet det valget. Jeg kan ikke bare stikke inn i skogen, slå meg ned på et stykke land og leve av naturen, uten å måtte betale. For alle ressursene på denne planeten er eid av noen. Når samfunnet ikke gir meg muligheten til å selvberging, er det samme samfunnet moralsk forpliktet til å gi meg de livsnødvendige godene de nekter meg å anskaffe selv, gratis. 

 

 

 

Borgerlønn er forresten en vesentlig mer effektiv måte å gi husly og mat, enn å la staten ta over matproduksjonen og dele ut boliger. 

 

 

 

Hvorfor? Jeg er åpen for at du har rett, men borgermat og borgerboliger kutter ut mellomleddet penger og fremstår derfor som en mer effektiv fremgangsmåte. 

 

 

Hvorfor skulle de konfliktene forsvinne? Bøndene vil ikke miste jobben sin, ergo de vil ikke at du skal importere mat fra utlandet. De som bor i byene vil ikke betale masse mer i skatt, sånn at bøndene skal få bedre lønn. Dette er konflikten i overgangsfasen.

 

Hvis planen din er å overkjøre bøndene, så kommer de til å streike og vi får matmangel. Dereter vil ca 10% av velgerene flytte seg til Senterpartiet, og de vil sørge for at tollmurene kommer tilbake.

 

 

Jeg snakker om den grunnleggende urkonflikten mellom by- og land, den som oppstår hver gang bondeoppgjøret står på trappene. For bøndene vil fortsette å drive som før, selv om vi kan få den samme maten billigere fra utlandet. Ved å produsere borgermat, fjerner vi utlandet fra ligningen.

 

[knopflerbruce]

 

Jeg ville gjerne sett at man kunne velge bort det også, jeg.

 

Poenget er ikke noe svakere om jeg f.eks. betaler for kreftoperasjoner, hjertetransplantasjoner og medisiner mot nyresvikt, men ønsker å benytte et annet tilbud jeg mener er bedre som ivaretar de samme behovene - og da ender opp med å betale for begge deler.

Noen vil leve i et libertariansk/anarkistisk-samfunn hvor alle betaler for seg og ingen andre. Det er helt greit. Men det store majoriteten av det norske befolkningen synes det er OK å betale skatt slik at staten kan omfordele ressursene til andre deler av samfunnet, og det er først og fremst disse jeg henvender meg til. Jeg lurer på hvorfor vi har kjøpt denne ideen om at skolegang, helse, kultur, infrastruktur, alle disse tingene skal vi betale for, mens mat, kanskje den viktigste samfunnsoppgaven, den må ethvert individ skaffe for egen regning?

 

Det er for meg et paradoks.

 

La gå, da henvender du deg ikke til meg, fair enough.

 

En forklaring kan være at det er umulig å bli enige om hva denne statlige maten skal være. Når det gjelder medisiner tar man gjerne det som objektivt sett vrker best, men noen slik analog fungerer ikke på mat. Selv ikke skolegang fungerer det spesielt bra, hvor hele "one size fits all"-opplegget får tyn rimelig ofte. Og det er jo også objektivt sett rett at norsk skole ikke er spesielt god (uten at jeg er med på hylekoret som hevder det motsatte, heller).

[knopflerbruce]

 

Det å nekte å være "lønnslave" og samtidig forvente mat og husly er ikke spesielt rettferdig. Tenk deg et indianersamfunn, hva tror du de hadde gjort med en person som bare slapper av hele dagen? Etter min mening, selv om vi innfører borgerlønn så betyr ikke det at du skal få slippe å arbeide. Jeg vil foreslå at om du vil ha borgerlønn så må du bidra til ditt lokalmiljø.

 

I et indianersamfunn - for å bruke det svært generaliserende begrepet - ville det vært mulig for individet å forlate stammen og reise inn i naturen for å jakte, høste bær, dyrke grønnsaker og overleve på egenhånd, ettersom konsepter som privat eiendom og viltrett ikke eksisterte. I dagens moderne samfunn har ikke individet det valget. Jeg kan ikke bare stikke inn i skogen, slå meg ned på et stykke land og leve av naturen, uten å måtte betale. For alle ressursene på denne planeten er eid av noen. Når samfunnet ikke gir meg muligheten til å selvberging, er det samme samfunnet moralsk forpliktet til å gi meg de livsnødvendige godene de nekter meg å anskaffe selv, gratis. 

 

 

Borgerlønn er forresten en vesentlig mer effektiv måte å gi husly og mat, enn å la staten ta over matproduksjonen og dele ut boliger.

 

Hvorfor? Jeg er åpen for at du har rett, men borgermat og borgerboliger kutter ut mellomleddet penger og fremstår derfor som en mer effektiv fremgangsmåte. 

 

 

Hvorfor skulle de konfliktene forsvinne? Bøndene vil ikke miste jobben sin, ergo de vil ikke at du skal importere mat fra utlandet. De som bor i byene vil ikke betale masse mer i skatt, sånn at bøndene skal få bedre lønn. Dette er konflikten i overgangsfasen.

 

Hvis planen din er å overkjøre bøndene, så kommer de til å streike og vi får matmangel. Dereter vil ca 10% av velgerene flytte seg til Senterpartiet, og de vil sørge for at tollmurene kommer tilbake.

 

 

Jeg snakker om den grunnleggende urkonflikten mellom by- og land, den som oppstår hver gang bondeoppgjøret står på trappene. For bøndene vil fortsette å drive som før, selv om vi kan få den samme maten billigere fra utlandet. Ved å produsere borgermat, fjerner vi utlandet fra ligningen.

 

Du eliminerer valgfrihet i større grad om folk ikke kan velge mellom billig mat og ekstra penger til å bo bedre, eller om man velger å ofre beliggenhet/størrelse på bolig for å ha et visst spillerom hva matbudsjettet angår. Som poengert over: "one size fits all" fungerer ikke, og konseptene "borgerlønn" og "borgermat" tar ikke hensyn til ulike behov.

[Camlon]

I et indianersamfunn - for å bruke det svært generaliserende begrepet - ville det vært mulig for individet å forlate stammen og reise inn i naturen for å jakte, høste bær, dyrke grønnsaker og overleve på egenhånd, ettersom konsepter som privat eiendom og viltrett ikke eksisterte. I dagens moderne samfunn har ikke individet det valget. Jeg kan ikke bare stikke inn i skogen, slå meg ned på et stykke land og leve av naturen, uten å måtte betale. For alle ressursene på denne planeten er eid av noen. Når samfunnet ikke gir meg muligheten til å selvberging, er det samme samfunnet moralsk forpliktet til å gi meg de livsnødvendige godene de nekter meg å anskaffe selv, gratis.

 

Nei, i et indianersamfunn så har du ikke mulighet til å forlate stammen. Da kommer du til å dø neste vinter, eventuelt bli tatt til slave av en annen stamme. Stammene hadde eiendom på den tiden, og hvis du prøvde å bosette deg på en annens stammes eiendom så kan det være at de dreper deg.

 

Det er vesentlig enklere å overleve i naturen idag, enn det var på den tiden. Men det er fullstendig irrelevant, fordi du har ikke rett til selvberging. Hvis du ønsker å leve utenfor samfunnet, så må du ta ansvar for deg selv. Hvis du ønsker at samfunnet skal ta vare på deg, da bør du også bidra.

 

Hvorfor? Jeg er åpen for at du har rett, men borgermat og borgerboliger kutter ut mellomleddet penger og fremstår derfor som en mer effektiv fremgangsmåte.

 

Å ta ut "mellomleddet" penger gjør ikke ting mer effektivt. Penger førte til en enorm økning i effektivitet når det ble innført.

 

I dette tilfellet så gir penger insentiver og valgfrihet. F.eks. noen boliger er mer verdt enn andre. Med penger så får gode boliger høyere leiepris, men om de bare blir tildelt så handler det enten om flaks eller om korrupsjon. Det fører til situasjoner hvor en pensjonist får en 80kvm sentrumsleilighet i Oslo, mens en familie som jobber i sentrum får en 50kvm blokkleilighet i Asker. 

 

Det er også stor variasjon i hva folk ønsker å spise. Betaler man penger, kan man gå til butikken og kjøpe det man vil ha. Får man en matkasse så er det staten som bestemmer hva du skal spise. 

 

Jeg snakker om den grunnleggende urkonflikten mellom by- og land, den som oppstår hver gang bondeoppgjøret står på trappene. For bøndene vil fortsette å drive som før, selv om vi kan få den samme maten billigere fra utlandet. Ved å produsere borgermat, fjerner vi utlandet fra ligningen.

Nei, den grunnleggende urkonflikten blir ikke borte om staten tar over bondegårdene. Bøndene vil ha høyere lønn, og beholde sine jobber, byfolka vil ikke betale masse mer i skatt. Bøndene kan ikke fortsette som før, fordi du har sagt flere ganger at du vil legge ned gårder i utkantnorge og importere korn fra Danmark.

 

Det vil føre til at mange bønder mister jobben sin. De vil da streike og stemme på partier som reverserer din politikk.

Endret 10. april 2017 av Camlon