Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Er han egentlig interessert?


Anbefalte innlegg

Hei!  Jeg har "datet" eller vært med en mann i litt over to måneder nå. Vi har vært sammen 2-3 ganger i uka helt siden vi møttes for to måneder siden. Vi har også sovet en del hos hverandre. Vi har egentlig mest vært oss to sammen , men noen ganger med andre også. Vi har hatt ganske mye sex , sånn 2-3 ganger hver eneste gang vi har vært sammen. Jeg merker at jeg begynner å bli litt småglad i han og tok det opp med han om han så for seg om det kunne bli noe mer mellom oss med tiden. Bare sånn at jeg visste sånn cirka hvor ståa lå før jeg eventuelt innvolverte meg mer følelsesmessig.                                

 

Han svarte da at det ikke var noen følelser inne i bildet, og han var også usikker på om han kunne få det, fordi han ikke følte at han kjente meg godt nok sånn med tanke på at han følte han måtte vite mer om livet mitt. Sånn type treffe vennene mine og være mer sammen på fritiden med mine og hans venner osv. Jeg skjønner hva han mener, og jeg er heller ikke der at jeg føler at vi kunne ha blitt sammen. Og jeg mener også at vi må bli bedre kjent før et eventuelt forhold. Han sa han ønsket å være mer med meg og møte med vennene mine, men at han ikke hadde det travelt. Men burde man ikke vite sånn cirka om man tenker det kan bli noe når man har tilbragt  så mye tid sammen ? Så for meg føles det litt som en avvisning. Jeg merker med meg selv at jeg nå har trukket meg litt unna han , fordi jeg vil ikke bli mer involvert når jeg er så usikker på om det i det hele tatt er noe der fra hans side. Jeg har omtrent ikke giddet og ta kontakt etter denne samtalen.

 

Jeg føler litt sånn at han bare vil holde meg på gress ved å si det han sa. Er jeg dum som tenker sånn og ødelegger noe som kan bli bra ? Eller kan det være noe i det ?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kjenner meg litt igjen i dette.

Har sjøl vanskeleg for å knytte meg, men slik du beskriv det, høyres det litt ut som han held deg på pinebenken.

Etter 2mnd, har man en anelse om kva man vil vidare.

Har truffe ei i 6 mnd, og er usikker på kor seriøst det blir, men er likevel interessert i å forsett å sjå kor det går.

Men at han ikkje har noke følelsar etter dette, høyras litt rart ut, men alle er forskjellige.

Beste er nok å spørre deg sjølv kva du vil og treng å ta det derfrå.

Lenke til kommentar

Hæ?

 

Sa du ikke akkurat at du forstår hva han mener, og at du mener det samme selv? Og så spør du oss hva han mener? Hva mener du?

 

To måneder er ikke lenge. Om han vil bli mer kjent med vennene og livet ditt før han tar stilling til et seriøst forhold, så er det naturlig at han etterspør nettopp dette, da dette hittil ikke har vært en særlig stor del av relasjonen dere imellom. At du har begynt å få følelser for ham, men at du nå velger å distansere deg fremfor å innfri hans ønske om ytterligere involvering er temmelig bakvendt.

 

Kanskje du bør åpne opp et vindu, få deg litt luft, og drikke et glass vann? Reis deg opp, gå litt rundt, veiv med armene, få litt sirkulasjon i kroppen.

 

Deretter vurder situasjonen på nytt.

Lenke til kommentar

Kanskje du bør åpne opp et vindu, få deg litt luft, og drikke et glass vann? Reis deg opp, gå litt rundt, veiv med armene, få litt sirkulasjon i kroppen.

 

Deretter vurder situasjonen på nytt.

Hva, skal du ikke ha med noe gymnastikk? Backflip, og kanskje rulle litt kråke for å få alt det gamle blodet ut av hodet? :p

Endret av Enlightened
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Sex er ikke å automatisk være sammen. Sex er heller ikke å ha følelser for hverandre.

 

"Sammen" er å være "kjærester", noe som tilfører en rekke forutsetninger, antagelser og forventninger mellom partene.

 

Det går an å prate om disse forventningene og antagelsene, slik at man vet hva den andre tenker, og hvilken potensiell endring man ser for seg dersom man blir "sammen" fremfor å bare være "venner som har sex ofte".

 

Det er endringen og forpliktelsen man kvier seg for. Om det ikke forventes noen endring, kan tilbakeholdenheten skyldes rent prinsipp om at man må være forelsket for å bli sammen.

Endret av Løgn
Lenke til kommentar

Ja slik går det an å overanalysere i det uendelige...

Men i min verden hadde ikke jeg kunnet knulle en jente i to måneder, og så plutselig begynt å date en annen jente uten konsekvenser; "fordi vi er jo bare venner sant"?

Kommunikasjon er stikkordet. Man er ikke kjærester om man ikke har kommunisert at man er det. Det er naturligvis feigt å bare styre unna tema, men det er også idiotisk å anta ting uten å få det avklart.

 

Ville du ha antatt at dere var sammen uten å snakke om det?

 

Og hva vil det egentlig si å være sammen? Du kan jo like godt dumpe denne jenta dersom du finner ei annen du vil knulle... Eller kan du ikke det "bare fordi dere er sammen"?

Lenke til kommentar

Hæ?

 

Sa du ikke akkurat at du forstår hva han mener, og at du mener det samme selv? Og så spør du oss hva han mener? Hva mener du?

 

To måneder er ikke lenge. Om han vil bli mer kjent med vennene og livet ditt før han tar stilling til et seriøst forhold, så er det naturlig at han etterspør nettopp dette, da dette hittil ikke har vært en særlig stor del av relasjonen dere imellom. At du har begynt å få følelser for ham, men at du nå velger å distansere deg fremfor å innfri hans ønske om ytterligere involvering er temmelig bakvendt.

 

Kanskje du bør åpne opp et vindu, få deg litt luft, og drikke et glass vann? Reis deg opp, gå litt rundt, veiv med armene, få litt sirkulasjon i kroppen.

 

Deretter vurder situasjonen på nytt.

 

 

Jeg spurte ikke om han var klar for et forhold NÅ. Det er ikke jeg heller klar for NÅ. Føler at jeg må bli mer kjent med han, men jeg vet jo det at jeg kan se for meg at det kan bli noe mer og ønsker meg noe mer etter hvert.

Jeg spurte bare om han kunne se for seg OM det kunne bli noe mer mellom oss en gang, og hva han følte nå. Man burde vel kunne klare  å vite det sånn cirka det etter to måneder hvor vi har vært SÅ mye sammen?

Lenke til kommentar

 

Hæ?

 

Sa du ikke akkurat at du forstår hva han mener, og at du mener det samme selv? Og så spør du oss hva han mener? Hva mener du?

 

To måneder er ikke lenge. Om han vil bli mer kjent med vennene og livet ditt før han tar stilling til et seriøst forhold, så er det naturlig at han etterspør nettopp dette, da dette hittil ikke har vært en særlig stor del av relasjonen dere imellom. At du har begynt å få følelser for ham, men at du nå velger å distansere deg fremfor å innfri hans ønske om ytterligere involvering er temmelig bakvendt.

 

Kanskje du bør åpne opp et vindu, få deg litt luft, og drikke et glass vann? Reis deg opp, gå litt rundt, veiv med armene, få litt sirkulasjon i kroppen.

 

Deretter vurder situasjonen på nytt.

 

 

Jeg spurte ikke om han var klar for et forhold NÅ. Det er ikke jeg heller klar for NÅ. Føler at jeg må bli mer kjent med han, men jeg vet jo det at jeg kan se for meg at det kan bli noe mer og ønsker meg noe mer etter hvert.

Jeg spurte bare om han kunne se for seg OM det kunne bli noe mer mellom oss en gang, og hva han følte nå. Man burde vel kunne klare  å vite det sånn cirka det etter to måneder hvor vi har vært SÅ mye sammen?

 

Ja, det burde man!!

Lenke til kommentar

Hvis gjenfortellingen din av hva han svarte er sånn nogen lunde presis ville jeg uten tvil ha sagt takk for meg. Greit å være casual hvis begge forventer det samme, men ellers er det dooom ;)

 

Han sa det at det ikke lå noen følelser inne bildet for hans del, og han var usikker på om han kom til å få det. Han ønsket å bli mer kjent med meg utenfor "husets fire vegger" for å se hvordan jeg var da , og bli bedre kjent med meg. Altså at jeg traff hans venner og han traff mine, og at vi fant på flere forskjellige ting Da kan det hende at han hadde lyst til å være i et forhold med meg. Men han hadde det ikke travelt, så det måtte ikke skje nå med en gang. Hvis det skjedde at vi ble sammen , så ble vi det og hvis det ikke funka , så funka det ikke..

 

Dette var hans ord ganske så ordrett.

Lenke til kommentar

Hva er det da å lure på?

 

Hvis han ber om å få være mer sammen med deg, og bli mer involvert i livet ditt, samtidig som han vil involvere deg mer i livet sitt, introdusere deg for sine venner, etc, så er i alle fall ikke det et dårlig tegn.

 

Han påpekte samtidig rett etterpå at " han hadde det ikke travelt da. Så vi trenger ikke begynne med det nå enda. Men seinere en gang".

Lenke til kommentar

Sex er ikke å automatisk være sammen. Sex er heller ikke å ha følelser for hverandre.

 

"Sammen" er å være "kjærester", noe som tilfører en rekke forutsetninger, antagelser og forventninger mellom partene.

 

Det går an å prate om disse forventningene og antagelsene, slik at man vet hva den andre tenker, og hvilken potensiell endring man ser for seg dersom man blir "sammen" fremfor å bare være "venner som har sex ofte".

 

Det er endringen og forpliktelsen man kvier seg for. Om det ikke forventes noen endring, kan tilbakeholdenheten skyldes rent prinsipp om at man må være forelsket for å bli sammen.

Sex brukte vel å være en fin ting som skjedde mellom to personer med veldig sterke følelser for hverandre, som egentlig indikerte inngangsbilletten til et forhold.

Med det du sier her, så viser det jo bare hvor ødelagt den typen kjærlighet har blitt i samfunnet idag. Jeg synes også det blir ganske feil å knulle ei jente i 2måneder, og fremdeles ikke vite om vi er i et forhold. Det virker jo egentlig ganske rart.

Endret av Enlightened
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Sex brukte vel å være en fin ting som skjedde mellom to personer med veldig sterke følelser for hverandre, som egentlig indikerte inngangsbilletten til et forhold.

Med det du sier her, så viser det jo bare hvor ødelagt den typen kjærlighet har blitt i samfunnet idag.

Jeg sier bare at sex og et kjæresteforhold er to forskjellige ting. Og det har det alltid vært, selv om det har vært en sterkere implisitt, og til dels påtvunget videreføring fra det ene til det andre tidligere i historien (noe som fortsatt skjer i flere ikke-vestelige samfunn). Jeg sier ikke at sex ikke kan være starten på et forhold. Jeg sier at det ikke trenger å være starten på et forhold, og at det heller ikke er et forhold.

 

For øvrig savner jeg heller ikke tiden da en mann og en kvinne ble tvunget inn i et ekteskap de ikke ønsket, bare fordi de hadde hatt sex. Men dette er del av den forhistoriske "idyllen" du romantiserer her. Det er et fremskritt at samfunnet har klart å skille sex fra forpliktelse. Det er to forskjellige ting hvor det ene ikke nødvendigvis følger av det andre. I dag lever vi heldigvis i et samfunn hvor partenes individuelle ønsker i større grad predikerer deres fremtid sammen, enn det simple faktum at de har hatt sex. Dette er en del av hva vi kaller "frihet" i Vesten.

 

Jeg synes også det blir ganske feil å knulle ei jente i 2måneder, og fremdeles ikke vite om vi er i et forhold. Det virker jo egentlig ganske rart.

Dette er nok en konsekvens av hva du nettopp siterte meg si: Dine antagelser, forutsetninger og forventninger om hva et forhold innebærer avviker sannsynligvis fra perspektivet hos mannen TS beskriver.

 

Kommunikajson er naturligvis det beste hjelpemiddelet for å danne seg en felles forståelse av disse forventningene. Det er åpenbart at mannen her ikke anser et forhold for å være det de allerede har sammen. Derfor følger det at mannen antar en endring nødvendigvis må finne sted for at de skal kunne være offisielt "sammen". Det er kritisk å avdekke denne endringen dersom man vil danne seg en forståelse av hvorfor situasjonen er som den er, og hvorfor han sier det han gjør.

 

Han påpekte samtidig rett etterpå at " han hadde det ikke travelt da. Så vi trenger ikke begynne med det nå enda. Men seinere en gang".

Du har selv sagt flere ganger at du ikke er klar for et forhold ennå. Det samme sier han. Så stiller du spørsmålstegn til at han ser ut til å ta dette med ro, og ikke er interessert i å stresse seg mot et forhold. Hvorfor sier du at du ikke er klar for et forhold når du samtidig ikke synes det er greit at mannen vil ta ting med ro og la et eventuelt forhold utvikle seg naturlig?

 

Ser du ikke hvordan hans holdning gjennomgående samsvarer med hva han sier om seg selv, mens din egen holdning ikke samsvarer med hva du sier om deg selv?

 

Du virker mer stressa av tanken på å ta det med ro, enn tanken på å forte deg inn i et forhold du angivelig ikke er klar for. Dette er et paradoks. Finn ut hva du egentlig vil, og deretter prat med ham igjen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...