Gå til innhold

Skal samle inn minst 300 megabyte i døgnet fra hvert hjem


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hm 

 

La oss si at vi ser på samplet data alene, F.eks Strømmen til 4 enheter i huset (Varmtvann, kjøleskap, varmekabler, og noe annet) 

 

Dersom vi sampler hvert andre sekund, betyr det minst 4 enheter * 30 sek * 60 min * 24 timer = 172800 samplinger pr døgn totalt, på bare de avlesningene. For hver av de fire enhetene hadde det blitt 43200 samples. 

 

Pr. enhet blir det 75 MB fordelt på 43200 samples, eller 13899 bytes pr sample. 111192 bits pr. sample, som betyr at vi havner på en oppløsning over f.eks standard 16 bit datatype(65535 bit). Det er bare for de enkelte målingene, og det er ikke tatt med noen eventuelle datatabeller som skal overføres, eller andre type målinger.

 

Høres ikke helt usannsynlig ut med 300 MB, dersom du tar med flere typer målinger, avanserte datatyper, flere enheter som skal måles. 

Endret av Dreamspace
Lenke til kommentar

Burde ikke forbruker også ha noen bonuser og ikke kun strømleverandøren?

 

Føler på meg at strømleverandør skal utnytte dette til å tjene mer penger fra forbruker. og at dette ikke dreier seg om idealisme eller miljøvennlig forbruk i det hele tatt. Dessuten kan staten risikere at folk brenner mer ved og slik fører til økt Co2-regnskap.

Lenke til kommentar

 

Den detaljen hadde visst falt ut. Det skal overføres via boligeierens egen bredbåndsforbindelse.

Så ingen strøm om du ikke har bredbånd?

 

 

Joda, dette er ikke et pålagt produkt, det er en frivillig tjeneste/produkt som Harald skriver.

 

Virker som de fleste har misforstått, at dette er noe som energibransjen skal "tvangsinnføre".  Dette er et produkt som skal vil bistå forbruker i å redusere kostnader knyttet til strøm.

 

For å forstå produktet, og også innføringen av smartmålere, må man forstå hva som er det største problemet i norsk energiforsyning. Det er ikke primært produksjonskapasitet (mengde kraft vi kan produsere), selv om gitt visse forhold kan det også bli et problem. Problemet er overføringsnettet og effekttopper. Vi er i dag helt på grensen hva nettet klarer på gitt tidspunkt de kaldeste dagene, og med f.eks økende elbilpark kan det fort hende at nettet ikke klarer toppene. Det er to løsninger på det problemet, forsterke nettet eller flate ut toppene. Forsterke nettet så mye at det holder til forventa framtidige topper, tilgang på ny kraft og endringer i bosettingsmønster har en enorm prislapp, som kundene må betale (uansett om det er via nettariff eller skatteseddelen). Å søke å flate ut toppene en god del er mye mer samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det vil kreve lavere totale investeringer i nettet ved samme totalforbruk av strøm. Men eneste reelle måten å få til dette på er å prise effektuttak, derfor kommer det til å bli effektprising.

 

Effektprising er faktisk ikke noe nytt, det hadde vi på 70 og 80-tallet, av samme grunn. De fleste hadde derfor en effektmåler, og vi for rundt å slo av ovner et når badstua skulle brukes.

 

Men for oss forbrukere vil det være lurt om vi kan ha automatiserte systemer som håndterer det å slå av og på kilder på en intelligent måte - og her er det effektMax kommer inn. Det vil garantert komme andre slike produkter på markedet, også slike som ikke er koblet til nettet.

 

PS! Dette er et problem som ikke løses med hus som på årsbasis produserer mer strøm enn de bruker. De vil faktisk øke "effekttoppene", fordi det er akkurat da disse vil ha bruk for strøm eksternt fra. 

 

Edit:

For energiselskapene vil ikke dette være god butikk, da det trolig vil redusere strømforbruket. Kraftprodusentene, vi må skille mellom produksjon av kraft og nettet, vi faktisk ønske en situasjon der strømforbruket øker - da balanse mellom mulig produksjon og forbruk gir høyere priser på produsert kraft. Prisen knyttet til nettet, såkalt nettariff er regulert av NVE til en gitt avkastning på investert kapital i tillegg til driftskostnader. Om nettselskapet pga effekttopper må invester 2 mrd kroner i nettet, så øker ikke avkastningen, men nettariffen stiger (dekke rente og avskrivning på investeringen).

 

Så vi som forbrukere har faktisk mye å tjene på slike løsninger - har sett beregninger som indikerer 5 - 15 øre pr kWt avhengig av hvor mye effekttopper kan flates ut.

Endret av Bolson
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Nå har vi jo hatt strøm måler i mange år og kan ikke se at vi har hatt noe problemer med det og hverken se at selskapene taper på dette. Det jeg kan se, er at selskapene kan tjene mer med de nye målerne og kommer kort til forbrukere. Kaller du da dette "billigere" som hafslund markedsfører med? Nå blir jo alt bare surr og tøys.

Lenke til kommentar

 

Joda, dette er ikke et pålagt produkt, det er en frivillig tjeneste/produkt som Harald skriver.

 

Virker som de fleste har misforstått, at dette er noe som energibransjen skal "tvangsinnføre".  Dette er et produkt som skal vil bistå forbruker i å redusere kostnader knyttet til strøm.

 

For å forstå produktet, og også innføringen av smartmålere, må man forstå hva som er det største problemet i norsk energiforsyning. Det er ikke primært produksjonskapasitet (mengde kraft vi kan produsere), selv om gitt visse forhold kan det også bli et problem. Problemet er overføringsnettet og effekttopper. Vi er i dag helt på grensen hva nettet klarer på gitt tidspunkt de kaldeste dagene, og med f.eks økende elbilpark kan det fort hende at nettet ikke klarer toppene. Det er to løsninger på det problemet, forsterke nettet eller flate ut toppene. Forsterke nettet så mye at det holder til forventa framtidige topper, tilgang på ny kraft og endringer i bosettingsmønster har en enorm prislapp, som kundene må betale (uansett om det er via nettariff eller skatteseddelen). Å søke å flate ut toppene en god del er mye mer samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det vil kreve lavere totale investeringer i nettet ved samme totalforbruk av strøm. Men eneste reelle måten å få til dette på er å prise effektuttak, derfor kommer det til å bli effektprising.

 

Effektprising er faktisk ikke noe nytt, det hadde vi på 70 og 80-tallet, av samme grunn. De fleste hadde derfor en effektmåler, og vi for rundt å slo av ovner et når badstua skulle brukes.

 

 

 

 

Staten bør gjøre minst 3 tiltak eller flere samtidig da. Utbygge strømnettet som du er inne på, ihvertfall litt, for å kunne ta "toppene".

 

Samt subsidiere at folk får investert i strømproduksjon eller varmegjenvinning hjemme i større grad enn hva som blir gjort i dag.

 

Samt ikke overdrive, men bruke disse nye strømmålerne for de av strømforbrukerne som har entusiasme nok til å danse med. Men, totalt sett så bør ikke forbruker som ikke danser med straffes alt for hardt for uvilje til å ønske investere i strømstyringsbrytere på det ene med det andre, spesiellt i gamle husinnstallasjoner.

Endret av G
Lenke til kommentar

Pr. enhet blir det 75 MB fordelt på 43200 samples, eller 13899 bytes pr sample.

Tror du bommer helt på regneferdighetene.

75 MB / 43200 = 1736. Hvordan får du 13899?

 

111192 bits pr. sample, som betyr at vi havner på en oppløsning over f.eks standard 16 bit datatype(65535 bit).

Det er bare for de enkelte målingene, og det er ikke tatt med noen eventuelle datatabeller som skal overføres, eller andre type målinger.

Hva du prøver å formidle her er helt uforståelig. 16 bit er 65535 bit? Datatabeller?

Lenke til kommentar

Staten bør gjøre minst 3 tiltak eller flere samtidig da. Utbygge strømnettet som du er inne på, ihvertfall litt, for å kunne ta "toppene".

 

Samt subsidiere at folk får investert i strømproduksjon eller varmegjenvinning hjemme i større grad enn hva som blir gjort i dag.

 

Samt ikke overdrive, men bruke disse nye strømmålerne for de av strømforbrukerne som har entusiasme nok til å danse med. Men, totalt sett så bør ikke forbruker som ikke danser med straffes alt for hardt for uvilje til å ønske investere i strømstyringsbrytere på det ene med det andre, spesiellt i gamle husinnstallasjoner.

Nå er det ikke Staten som produserer strøm i Norge. Det er heller ikke Staten som eier nettet. Og, nettet må forsterkes uansett, spørsmålet er om vi skal investere 10 mrd eller 150 mrd. Ta tallene med en klype salt, jeg kan sikkert få tak i gode estimat, men da må jeg dra inn noen tjenester. Men det er 5 gangen, 10 gangen eller noe slikt vi snakker om. Og det er store summer.

 

Varmegjenvinning eller strømproduksjon hjemme har ikke så stor effekt akkurat her, disse tiltakene øker i hovedsak bare mengden total energi vi har tilgjengelig. Problemet er at strømforbruket (effektuttaket) er så skeivt over døgnet, typiske topper mellom 7 og 9 om morgenen og mellom 15 - 18 om ettermiddagen. Om det i tillegg blir en skikkelig kuldeperiode, hvor solceller og mange typer varmeutveksling vil gi nær null i effekt så vil ekstremtoppene kreve de samme store investeringene.

 

Smartmålere kommer alle steder, effektprising vil garantert komme. Men for å styre eget effektuttak (topper) trenger man ikke mer enn en enkel måler som viser løpende effektuttak og at man lærer seg å ikke bruke vaskemaskin, oppvaskmaskin og komfyr samtidig. Vi klarte det på 70-tallet, hvorfor skulle vi ikke klare det i dag.

 

Ellers viser faktisk de forsøkene med slike løsninger som er gjort at strømforbruket går ned med opptil 20 % - ikke bare effektuttaket, men strømforbruket generelt. For en normal enebolig med ca 30 000 kWt i året og snittpris (strøm og nettariff) på ca 1 kr pr kWt, er det 6 000 kr i reduserte kostnader.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Hm 

 

La oss si at vi ser på samplet data alene, F.eks Strømmen til 4 enheter i huset (Varmtvann, kjøleskap, varmekabler, og noe annet) 

 

Dersom vi sampler hvert andre sekund, betyr det minst 4 enheter * 30 sek * 60 min * 24 timer = 172800 samplinger pr døgn totalt, på bare de avlesningene. For hver av de fire enhetene hadde det blitt 43200 samples. 

 

Pr. enhet blir det 75 MB fordelt på 43200 samples, eller 13899 bytes pr sample. 111192 bits pr. sample, som betyr at vi havner på en oppløsning over f.eks standard 16 bit datatype(65535 bit). Det er bare for de enkelte målingene, og det er ikke tatt med noen eventuelle datatabeller som skal overføres, eller andre type målinger.

 

Høres ikke helt usannsynlig ut med 300 MB, dersom du tar med flere typer målinger, avanserte datatyper, flere enheter som skal måles. 

 

Eit amatørmessig system i so fall. For dei fleste av desse apparata er det to tilstandar. Den eine er på (1) med konstant forbruk. Det er nok å logge forbruk (kW), tidspunktet apparatet vart slått på og kor lenge det var påslått. Resten, dvs av (9) er implisitt. Apparatet er av når det ikkje er på. Om selskapet klarar å få 300 MB ut av dette, lyser det inkompetanse.
Lenke til kommentar

Fint dette, men mens vi venter kunne jo nettselskapet dele informasjon om når på døgnet nettet er presset, så kunne vi tilpasse oss?

 

Vi har hatt effektprising siden i fjor høst, men effektleddet er tilsynelatende ikke styrt av behovet for å fordele belastningen i nettet. Vi får kjemperegning på snittet av de tre timene med høyest brukt effekt, helt uavhengig av når på døgnet og når i uka disse timene var.

 

Det kan da ikke være meningen at nettselskapene skal melke oss for spisslast helt uavhengig av belastning, sambruk, flaskehalser og oppgraderingsbehov? I så fall mener jeg motivet for denne reformen svikter litt.

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Fint dette, men mens vi venter kunne jo nettselskapet dele informasjon om når på døgnet nettet er presset, så kunne vi tilpasse oss?

 

Vi har hatt effektprising siden i fjor høst, men effektleddet er tilsynelatende ikke styrt av behovet for å fordele belastningen i nettet. Vi får kjemperegning på snittet av de tre timene med høyest brukt effekt, helt uavhengig av når på døgnet og når i uka disse timene var.

 

Det kan da ikke være meningen at nettselskapene skal melke oss for spisslast helt uavhengig av belastning, sambruk, flaskehalser og oppgraderingsbehov? I så fall mener jeg motivet for denne reformen svikter litt.

 

Nettselskapet tjener ikke en krone ekstra, hvor mye de tjener er bestemt av NVE. Og skulle de tjene for mye et år, så må de betale det tilbake ved å justere tariffen.

 

Ja, jeg vet at det er innført effektprising hos enkelte nettleverandører. Jeg kan ikke nok om disse til å uttale meg om de er hensiktsmessige i forhold til formålet med effektprising.

 

Jeg vil ikke kalle smarte strømmålere og effektprising for en reform. 

Lenke til kommentar

 

Pr. enhet blir det 75 MB fordelt på 43200 samples, eller 13899 bytes pr sample.

Tror du bommer helt på regneferdighetene.

75 MB / 43200 = 1736. Hvordan får du 13899?

 

111192 bits pr. sample, som betyr at vi havner på en oppløsning over f.eks standard 16 bit datatype(65535 bit).

Det er bare for de enkelte målingene, og det er ikke tatt med noen eventuelle datatabeller som skal overføres, eller andre type målinger.

Hva du prøver å formidle her er helt uforståelig. 16 bit er 65535 bit? Datatabeller?

 

 

Du har helt rett, rotet kraftig til. 

 

La oss si at en måling/sampling blir lagret som integer (16 bit / 65535 diskret nivå), som vil ta opp minst 2 bytes i minnet pr sampling. Da tilsvarer 1 døgn med samplinger (43200 målinger) selvfølgelig 86400 bytes, eller 86.4 KB pr måleenhet i lagringskapasitet (igjen, med den antagelsen at data blir lagret som 16-bit datatype). Med 350 MB kan man da lagre data fra over 4000 måleenheter, som alle lagrer data i 16-bit dataformat, målt hvert andre sekund. Eller kanskje det kreves større presisjon, og man bruker større datatyper. 

 

Men igjen, hva som skal måles (strøm? spenning? + datetime) vet jeg ikke, eller hvilket format det skal lagres i. Kanskje er det mange målinger fra forskjellige måleenheter det er snakk om, som alle lagres i tabeller, som videre sendes over nett. Who knows. 

Lenke til kommentar

Eg har konstruert eit liknande system sjølv, men det er mykje enklare og rapporterer ingenting sentralt. Det tek tida mellom lyspulsane frå straummålaren i sikringsskåpet, og måler dermed forbruket. Det er 480 pulsar pr kWh. Når forbruket er høgt, slår det av varmtvasstanken og lading av bilen. Når forbruket er lågare, og vi kan vere ganske sikre på å ende på mindre enn 3 kWh på ein klokketime (1440 pulsar) med varmtvasstanken på, slår det på vartmvasstanken. For bilen er det litt meir komplisert, for der tek eg òg høgde for straumprisen, slik at han ladar på dei timane av døgeret då straumprisen er lågast. Systemet fungerer som tenkt, men fører til at lasta vert flytta mot slutten av kvar klokketime. Det gjer ingenting for effektavgifta, sidan ein AMS-målar berre sender inn forbruket kvar time. Eg bryr meg ikkje om å regulere ting som kjøleskåp eller frysar. Varmtvasstanken og bilen dreg mykje meir straum, og er tryggare å regulere.

 

Konsekvensen er at varmtvasstanken og billading som vert avslått når vi lagar middag eller når vaskemaskina varmar vatn. Det er ikkje noko problem. Varmtvasstanken kan godt stå av i 3-4 timar etter eit bad før vatnet har blanda seg sopass at det som kjem ut ikkje lenger er varmt. Når vi varmar bilen før køyring til jobb, er varmtvasstanken òg av. Samt av i byrjinga av kvar time når andre apparat er i bruk. Til dømes tørketrommel, støvsugar, osv. Når dimpen på sikringsskåppet (ESP8266 med ein enkel fotodetektor – fotodetektoren er på straummålaren og ESP8266 på utsida fordi sikringsskåpet blokkerer wifi veldig effektivt) trur det er lite sannsynleg at totalforbruket for heile timen går over 3 kWh om han slår på varmtvasstanken, kommanderer han varmtvasstanken via trådlaust nett (ein annan ESP8266 med relé) til å slå seg på. I teorien kan dimpen i sikringsskåpet styre billading i tillegg, men eg har ein Linux-boks som spør dimpen i sikringsskåpet om forbruket og passar på bilen.

 

Det skulle vere heilt overflødig å rapportere noko som helst til ein sentral tenar.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Har også laget en logger. Måleren min har egen utgang, mye enklere enn å ha en fotodetektor.

Slik ser data ut for i dag. Grunnforbruk er ca 1 kW. De smale pulsene er varmekabel på badet, de tre bredere pulsene er varmtvannet. 

Det viser tydelig at enkle av/på termostater gir store topper i effektforbruket. En avansert termostat med proporsjonalregulator ville kuttet disse toppene (men også mer kostbare termostater).

post-8415-0-26150600-1469813858_thumb.png

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hvem skal betale for de store dataoverføringene fra måleren? Går dette på mobiltelefonsystem? Om det er ment for å gå på WiFi er det plutselig en sikkerhetsrisiko.

 

Den detaljen hadde visst falt ut. Det skal overføres via boligeierens egen bredbåndsforbindelse.

hvis boligen har noe slikt, hvis de ikke har bredbånd så gidder vi ikke å sjekke målern.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...