Hvor finner dere selvtillit fra, når dere har møtt mye motstand?

[LineMalen]

Det trenger ikke være positivt å få mye oppmerksomhet (hva andre fokuserer på). Det kan være ei linje av folk som vil utnytte deg, trekke deg ned (vil deg vondt, eller vil ha med seg noen på vei ned) stjele tid og oppmerksomhet (det du foksuerer på) av deg. Resultat = tid + fokus/tanke + handling.

 

Ei god personlighet er så objektiv at det er umulig argumentere for. Å ha ei politisk korrekt personlighet er ikke nødvendigvis bra. Ei personlighet blir ikke god bare fordi du mener det. Flertallet er middelmådige så ei personlighet blir ikke god fordi flertallet mener den er det. Man kan mene at noens personlighet er god og da er det objektivt i forhold til meningen til ét enkelt individ. I en større sammenheng er det ene individets mening om hva ei god personlighet er helt uten betydning. Å påstå at egen personlighet er god har derfor ikke noe hold. Hvis andre påstår at noen har ei god personlighet kan det ha verdi, men da for den det gjelder og ikke menneskeheten generelt.

 

Når det gjelder jakten på kjæreste så er det instinktivt i tillegg til selvtilfredsstillelse som om man åpner ei flaske brus. Konsekvensene av å få kjæreste eller åpne ei flaske brus er ikke ensidet positive. Det blir en livets trøst for de udugelige som ikke har høyere mål. En atlet kan ikke innta brus regelmessig da den har ingen verdi for hans mål og virke. Det koker rett og slett ned til stimuli og korteste vei til umiddelbar lykke. Kjærester og sex tar tid og oppmerksomhet bort fra andre aspekter av livet og bringer både ansvar og finansielle byrder.

 

Det er bortimot absurd å være opptatt av sex og forhold med mindre man er langt på vei med andre aspekter av livet. Det er naturlig å være over gjennomsnittlig opptatt av sex og kjæresteri når man er ung, men her er det snakk om godt voksne mennesker.

 

Det er ikke galt å ønske seg oppmerksomhet, kjæreste eller sex, ei flaske brus i ny og ne, men alt med måte. Jo mindre opptatt man er av kjæreste og sex man er inntil en viss terskel, detsto større sjanse for at man har det. Desperate mennesker er ikke spesielt attraktive med mindre man skal selge noe.

 

Du skriver veldig bra, og sier mye jeg er helt enig i. 

 

Opplever man en del negative erfaringer så er det veldig lett for å ta skrekken og tenke: "aldri mer". Jeg har hørt nok av de som gir opp å finne kjærligheten fordi de har gått på negative erfaringer. 

 

Jeg har funnet ut at det beste er å slå seg helt til ro slik situasjonen er inntil videre. Det gir mer stabilitet i livet, og indre ro. Men jeg er nesten som en tenåring ennå, - blir nok aldri voksen , men jobber med det haha. 

 

Og personligheten er det opp til enhver å bedømme. Jeg vet at jeg har mye å forbedre når det gjelder det å håndtere visse situasjoner i livet. Alle mennesker har nok sitt. Men det er opp til enhver å bedømme hva man tenker om hveandre. Det som jeg kan med hånden på hjertet si er at jeg har alltid et ønske om det beste for andre, og derfor har det vært ganske vondt når jeg får utakknemlighet tilbake for det med å få høre en masse dritt. 

 

Men bare se på forumet. Har vi ikke dømt hveandre litt som personligheter allerede alle sammen? Og alle har nok ulike meninger om hveandre. . Kom med det. : hvordan bedømmer vi hveandre folkens? hehe. 

 

Nå skal jeg si hvordan jeg tror dere vil bedømme meg: Dere vil bedømme meg som barnslig, sensitiv, og på bærtur når det gjelder kjærligheten  Noe positivt? Jeg tror dere utenom det synes jeg virker helt okey ut. 

Endret 23. juni 2016 av LineMalen

[Fustasjeopphengsforkobling]

samtidig så sier en annen indre stemme til meg: "noe må være galt siden du har blitt dumpet så mange ganger".

 

Jeg har kun lest førsteposten din, så kan bare si noe utifra den. Ikke lytt for mye til den stemmen som hvisker deg dette. Alle gjør vi feil iblandt og alle kan vi lære noe av det tror jeg. Noen ganger trengs alene-tid for å bearbeide ting, men etterhvert må vi gjøre noe med det. Da må vi velge det som enten bygger oss opp, eller trekker oss enda dypere ned i sorg og bitterhet. Til slutt kan vi sette oss fast i slike tanker og bli fryktelig triste og ensomme, og da kan det forsure hele vårt vesen. Ete oss opp innvendig. Menn som kun er ute etter utseende har ikke verdiene på riktig sted uansett. Ikke at utseende er viktig, men det er andre ting som er langt viktigere.

 

Dating-markedet virker ofte mer som et kjøttmarked enn et marked for å finne den store kjærligheten. Kanskje du kunne snudd litt på dette, og ikke lagt ut noe bilde f.eks. Heller beskrevet deg selv med ord (og husk å være ærlig, og skriv gjerne at du vil være det også). De som tar kontakt er da neppe kun interessert i bare utseende. Ikke utveksl bilde med det første heller, men lær å bli kjent med personen og se om hans verdier er større enn å bare vurdere det ytre skallet. Når du så finner noen som er interessante, så kan dere utveksle bilde. Er jo verdt å prøve ihvertfall..

 

Hvor jeg finner selvtillit når jeg har hatt det tungt er i Gud, i musikk, og familie og nære venner. Hos de som åpner sine armer og ønsker å lytte og hjelpe. Dette kan også være overfladisk, men det som virkelig hjelper er når det er ærlighet her også. De vennene som kan se både mine svake og sterke sider, og fortelle meg hva de mener jeg gjorde galt, men uten å tråkke meg ytterligere ned i gjørma. De kan gjøre meg til et bedre menneske, slik at jeg kan lære av mine feil, men alltid være elsket og velkommen selv om jeg skulle finne på å tabbe meg ut enda en gang.

 

Lykke til :-)

[nattsvermeren]

Min påstand er at du trolig oppsøker litt utrygge/ustabile menn fordi du selv er usikker. Når dette ender dårlig, blir du mer usikker. Dermed søker du (mest sannsynlig ubevisst) ennå mer utrygge og ustabile menn. Ser du hvor jeg vil? Du er i en svært ond spiral, som du selv er den eneste med verktøyene til å bryte ut av.

 

Slik jeg ser det: Forsøk å bygge din egen selvtillit og selvfølelse uavhengig av hva andre synes om deg. I denne perioden kan det kanskje være hensiktsmessig å holde menn litt på avstand for å finne en trygghet med deg selv. Dette innebærer å kjenne igjen situasjoner der du normalt vil bli veldig opptatt av hva andre synes om deg. Disse situasjonene må du forberede deg godt på. Dersom du går på byen uten å bli spandert drinker på, hvordan vil du reagere? Hvis du da vil tenke at det er fordi du ikke er fin nok - unngå denne situasjonen til du er såpass trygg på deg selv at du ser at det er mannens tap.

 

Hvis det er noen trøst, er jeg noe overvektig og helt normalt pen, men har god selvtillit uavhengig av menn. Bedre enn det; mange menn liker meg faktisk for den jeg er og ønsker gjerne mer enn jeg gjør. Dette har ingen ting med utseendet mitt å gjøre, men at jeg vet hva jeg har å by på i en relasjon med en annen person og byr på nettopp det.

 

Tenk på denne måten: Ville du blitt venn med noen som så på seg selv som en dårlig venninne? Mest sannsynlig ikke. Derfor er det kanskje ikke rart at menn ikke vil være i et forhold med deg, som innerst inne ikke føler deg god nok. Løsningen vil dermed være å bygge et solid fundament uavhengig av andre. Da vil du virke langt mer interessant for de hyggelige typene også. 

[LineMalen]

Min påstand er at du trolig oppsøker litt utrygge/ustabile menn fordi du selv er usikker. Når dette ender dårlig, blir du mer usikker. Dermed søker du (mest sannsynlig ubevisst) ennå mer utrygge og ustabile menn. Ser du hvor jeg vil? Du er i en svært ond spiral, som du selv er den eneste med verktøyene til å bryte ut av.

 

Slik jeg ser det: Forsøk å bygge din egen selvtillit og selvfølelse uavhengig av hva andre synes om deg. I denne perioden kan det kanskje være hensiktsmessig å holde menn litt på avstand for å finne en trygghet med deg selv. Dette innebærer å kjenne igjen situasjoner der du normalt vil bli veldig opptatt av hva andre synes om deg. Disse situasjonene må du forberede deg godt på. Dersom du går på byen uten å bli spandert drinker på, hvordan vil du reagere? Hvis du da vil tenke at det er fordi du ikke er fin nok - unngå denne situasjonen til du er såpass trygg på deg selv at du ser at det er mannens tap.

 

Hvis det er noen trøst, er jeg noe overvektig og helt normalt pen, men har god selvtillit uavhengig av menn. Bedre enn det; mange menn liker meg faktisk for den jeg er og ønsker gjerne mer enn jeg gjør. Dette har ingen ting med utseendet mitt å gjøre, men at jeg vet hva jeg har å by på i en relasjon med en annen person og byr på nettopp det.

 

Tenk på denne måten: Ville du blitt venn med noen som så på seg selv som en dårlig venninne? Mest sannsynlig ikke. Derfor er det kanskje ikke rart at menn ikke vil være i et forhold med deg, som innerst inne ikke føler deg god nok. Løsningen vil dermed være å bygge et solid fundament uavhengig av andre. Da vil du virke langt mer interessant for de hyggelige typene også. 

 

Jeg er ikke en type som går på byen. Går aldri på byen, for jeg er egentlig ikke en som liker å gå ut å flørte eller omgi meg med mye folk. Jeg er litt rar sånn sett. Men jeg trives med måten jeg lever på og dermed har jeg ikke forandret på det. 

 

Jeg vet at jeg aksepterte for mye. Jeg aksepterte til og med at jeg var sisteprioriteten til typene mine... hvem gjør det? Selv om han sa at jeg ikke betydde så mye som andre, så var jeg der.... helt sykt!. Da skal man ikke være der. Da skal man GÅ!. Håper jeg husker det til en annen gang dersom jeg møter på en lignende situasjon

 

Trøsten er at jeg tror at noen av dem som har latet som om de var seriøse, var aldri seriøse mot meg. For det kan dem ikke ha vært når de kunne si det de gjorde. 

 

Velger å bruke tiden på å ikke date, og slappe litt av. Ta hensyn til meg selv. Finne trygghet slik som du sier. Forsøke å finne troen og summe seg litt før jeg går ut på date igjen.  

Jeg tror faktisk at de mannfolkene jeg har møtt, har blitt vendt ryggen til av andre damer pga det de sier.  Det er klokt å dumpe ut dem som man mener blir feil istedet for å forsøke i det lange og brede også blir alt bare dumt. Han ene fortalte meg at han hadde blitt dumpet av 3 andre damer rett før han traff meg. Og egentlig så burde jeg gjort det samme. De 3 damene gjorde det riktige!.  Man lærer så lenge man lever

 

Jeg er nok ikke alene om å oppleve slike situasjoner. Men det gjelder å tenke: "man kan klare seg bedre alene, enn med en sviktende partner" 

Endret 23. juni 2016 av LineMalen

[LineMalen]

 

samtidig så sier en annen indre stemme til meg: "noe må være galt siden du har blitt dumpet så mange ganger".

Jeg har kun lest førsteposten din, så kan bare si noe utifra den. Ikke lytt for mye til den stemmen som hvisker deg dette. Alle gjør vi feil iblandt og alle kan vi lære noe av det tror jeg. Noen ganger trengs alene-tid for å bearbeide ting, men etterhvert må vi gjøre noe med det. Da må vi velge det som enten bygger oss opp, eller trekker oss enda dypere ned i sorg og bitterhet. Til slutt kan vi sette oss fast i slike tanker og bli fryktelig triste og ensomme, og da kan det forsure hele vårt vesen. Ete oss opp innvendig. Menn som kun er ute etter utseende har ikke verdiene på riktig sted uansett. Ikke at utseende er viktig, men det er andre ting som er langt viktigere.

 

Dating-markedet virker ofte mer som et kjøttmarked enn et marked for å finne den store kjærligheten. Kanskje du kunne snudd litt på dette, og ikke lagt ut noe bilde f.eks. Heller beskrevet deg selv med ord (og husk å være ærlig, og skriv gjerne at du vil være det også). De som tar kontakt er da neppe kun interessert i bare utseende. Ikke utveksl bilde med det første heller, men lær å bli kjent med personen og se om hans verdier er større enn å bare vurdere det ytre skallet. Når du så finner noen som er interessante, så kan dere utveksle bilde. Er jo verdt å prøve ihvertfall..

 

Hvor jeg finner selvtillit når jeg har hatt det tungt er i Gud, i musikk, og familie og nære venner. Hos de som åpner sine armer og ønsker å lytte og hjelpe. Dette kan også være overfladisk, men det som virkelig hjelper er når det er ærlighet her også. De vennene som kan se både mine svake og sterke sider, og fortelle meg hva de mener jeg gjorde galt, men uten å tråkke meg ytterligere ned i gjørma. De kan gjøre meg til et bedre menneske, slik at jeg kan lære av mine feil, men alltid være elsket og velkommen selv om jeg skulle finne på å tabbe meg ut enda en gang.

 

Lykke til :-)

 

 

Jeg tror desverre ikke på gud, så finner ikke selvtilliten derfra. Men hadde jeg vært troende hadde det nok vært enklere. Men jeg håper det fins en gud, men jeg klarer ikke å tro på det. Desverre. 

 

Jeg har barn, familie, jobb, og mye å være glad for. Så egentlig er jeg ganske heldig  

Endret 23. juni 2016 av LineMalen

[AnonymDiskusjon]

Personlig har jeg ikke så mye selvtilitt, heller mer at man gir litt F i hva andre mener når det er bare oppgulp for og fjas..  Ellers er det vel noe av det viktigste og ikke stikke av når man møter motstand og kritikk.. Det er lov å legge seg litt flat også, ta til seg at man ikke har alltid rett.. Om man tror kjærlighet er bare fryd og gommen er man dømt til være singel..

 

Det er langt enklere å være singel... Og noen bør kanskje bare være det...

Er det deg på bilde? Trist at heite karer skal måtte slite med selvtilliten. 

 

Anonymous poster hash: 59f9b...58d

[LineMalen]

 

Personlig har jeg ikke så mye selvtilitt, heller mer at man gir litt F i hva andre mener når det er bare oppgulp for og fjas..  Ellers er det vel noe av det viktigste og ikke stikke av når man møter motstand og kritikk.. Det er lov å legge seg litt flat også, ta til seg at man ikke har alltid rett.. Om man tror kjærlighet er bare fryd og gommen er man dømt til være singel..

 

Det er langt enklere å være singel... Og noen bør kanskje bare være det...

Er det deg på bilde? Trist at heite karer skal måtte slite med selvtilliten. 

 

Anonymous poster hash: 59f9b...58d

 

 

Enig i at den fyren har et bra utseende dersom det er han som er på bildet. Men selv om man har et bra utseende kan man slite med selvtilliten. Jeg ser ikke ned på en mann med dårlig selvtillit. Ser faktisk opp på en person som ikke har så høy tro på seg selv. Synes sjenerte menn er en dyd . Verste jeg vet er menn som går rundt å forteller hvor digg de selv er. Da blir jeg kvalm. Uansett om de er pen, så blir jeg dårlig av menn som er for skrytete av seg selv!. 

 

Det er trist uansett hvem som sliter med selvtilliten. Uansett om dem er fin eller stygg å se på så er det trist uansett. 

Endret 23. juni 2016 av LineMalen

[Krozmar]

 

Personlig har jeg ikke så mye selvtilitt, heller mer at man gir litt F i hva andre mener når det er bare oppgulp for og fjas..  Ellers er det vel noe av det viktigste og ikke stikke av når man møter motstand og kritikk.. Det er lov å legge seg litt flat også, ta til seg at man ikke har alltid rett.. Om man tror kjærlighet er bare fryd og gommen er man dømt til være singel..

 

Det er langt enklere å være singel... Og noen bør kanskje bare være det...

Er det deg på bilde? Trist at heite karer skal måtte slite med selvtilliten. 

 

Anonymous poster hash: 59f9b...58d

 

Er meg ja.. Og nå har jeg vel en samboer også.. Så jeg kan ikke klage... Rødmer litt av å lese de siste trådene

[LineMalen]

 

 

Personlig har jeg ikke så mye selvtilitt, heller mer at man gir litt F i hva andre mener når det er bare oppgulp for og fjas.. Ellers er det vel noe av det viktigste og ikke stikke av når man møter motstand og kritikk.. Det er lov å legge seg litt flat også, ta til seg at man ikke har alltid rett.. Om man tror kjærlighet er bare fryd og gommen er man dømt til være singel..

 

Det er langt enklere å være singel... Og noen bør kanskje bare være det...

Er det deg på bilde? Trist at heite karer skal måtte slite med selvtilliten.

 

Anonymous poster hash: 59f9b...58d

Er meg ja.. Og nå har jeg vel en samboer også.. Så jeg kan ikke klage... Rødmer litt av å lese de siste trådene

Ja du ser veldig bra ut. Ta den til deg og vit det

[Bonna86]

Har vel bare tenkt at jeg ikke ønsker å ende opp alene, og derfor har jeg prøvd å holde meg positiv. Nå har jeg jo samboer, men jeg hadde aldri vært sammen med noen før jeg var 21 (fylte 22) år, så det var ganske vanskelig en periode. 

[LineMalen]

Har vel bare tenkt at jeg ikke ønsker å ende opp alene, og derfor har jeg prøvd å holde meg positiv. Nå har jeg jo samboer, men jeg hadde aldri vært sammen med noen før jeg var 21 (fylte 22) år, så det var ganske vanskelig en periode.

Jeg tror at alle mennesker er sårbare. Vi opplever alle ulike hendelser i livet. Og det kan prege oss.

 

Men man kan forsøke å tenke gjennom hvorfor en mister selvtillit og gjøre tiltak for å styrke den.

Venner av meg har fortalt meg at de vet at jeg er dumsnill. Og at jeg bør være klarere med å sette grenser for hva jeg skal akseptere eller ikke. Dersom man setter naturlige grenser så unngår man lettere å miste selvtillit og det motsatte skjer. Man får selvtillit!

 

Har begynt å følge rådene til venner av meg. Altså dersom en som vil sjekke meg opp sier noe dumt så blir han ignorert med en gang. Jeg vender ryggen. Dermed sitter jeg igjen med en god følelse av at jeg har tatt et skritt i riktig retning. Har venner som har begått lignende tabber som meg. Vært svak og akseptert for mye og det bryter ned selvtilliten.

 

Kunne ønske jeg kunne skrudd tilbake til fortiden. Da er det flere som hadde blitt dumpet av ord og oppførsel jeg aldri kunne akseptert. Foreks han siste som jeg var sammen med.. og si at jeg kommer i siste rekke i livet hans betydde at jeg burde ha satt grenser og dumpet han. Da hadde det vært meg som var fornuftig og tok avstand fra en person som kunne si så mye dumt. Og selvtilliten min ville vært sterkere. Jeg pinte meg selv med å fortsette å treffe han. Men man lærer å unngå å pine seg selv og stille krav!.

 

Viktig å vite at man kan ha det fint alene og. Å være alene og få orden på livet sitt. Rydde/ pynte / skape nye interiørideer i hjemmet sitt, bruke tid på dem som er i livet sitt av familie og venner, pleie fritidsinteresser og gjerne finne noen nye hobbyer, reise, skape gode minner med dem man er glad i, og forsøke å bygge seg sterkere i form av stabiliteten man oppnår med å ta vare på livet sitt og seg selv på en fornuftig og bedre måte bygger en opp og skaper selvtillit. Harmoni og stabilitet bygger en opp.

 

Viktig å ha i tankene: jeg er ikke perfekt men bra nok. Og finner meg ikke i alt lengre!

 

Takker alle får svar. Og det kom en del fornuftige innspill i tråden. Vi vet alle hvordan det å ha dårlig selvtillit føles og tror at vi alle kjenner på den av og til.Viktig å våge å være seg selv og stå for det man er.

Endret 26. juni 2016 av LineMalen

[Andysowhatgg]

"Hvor finner dere selvtillit fra, når dere har møtt mye motstand?"

Jeg har alltid hatt god selvtillit. Gjør jeg noe dumt, så klarer jeg altid å fikse på det. og det er lov å gjøre feil, mennesker gjør feil hele tiden. Men sånn er mennesker vi er utforskende og vi prøver oss frem veldig ofte. Bare se på Brexit, kanskje det er tidenes tabbe eller så er det kanskje tidenes Eureka. (only time will tell)

Motivasjon derimot er noe annet. Motivasjon til å stå opp av sengen, motivasjon til å fullføre dagen, motivasjon til å gå på jobb, motivasjon til å studere, motivasjon til å vaske opp, motivasjon til å gå til butikken. For meg så kommer motivasjonen når jeg har drømmer og genuine mål. Mål som jeg ønsker å oppnå, og mål som er gjennomførbare. Jeg trenger både kortsiktige og langsiktige mål. I dag har jeg som mål til å bli lærer. En underviser er noe jeg ønsker å bli fordi, jeg liker å hjelpe andre, jeg liker å lære bort, jeg liker å være til nytte, jeg liker diskusjoner. Men ikke bare det, jeg finner mennesker under utdanning svært interessante. Se andres menneskers motivasjon, er noe som jeg ofte finner inspirerende. Jeg blir inspirert til å gjøre en bedre jobb når jeg ser andre prøve å gjøre en god innsats, til å prøve å bli noe her i verden. Gjøre en god innsats til å prøve å oppnå drømmene sine.

hehe ^^ Jeg tror ikke alle blir motivert/inspirert av å se andres motivasjon. Som jeg har forstått det, så finner folk andres motivasjon bare irriterende og blir sjalu, fordi de får til og ikke jeg. Men skal du bli en motpol og fylle hode ditt med negative tanker om hvorfor ikke jeg også kan være motivert. Så klarer en ofte ikke å lære hvorfor de er motiverte.

Endret 26. juni 2016 av Andysowhatgg

[LineMalen]

"Hvor finner dere selvtillit fra, når dere har møtt mye motstand?"

 

Jeg har alltid hatt god selvtillit. Gjør jeg noe dumt, så klarer jeg altid å fikse på det. og det er lov å gjøre feil, mennesker gjør feil hele tiden. Men sånn er mennesker vi er utforskende og vi prøver oss frem veldig ofte. Bare se på Brexit, kanskje det er tidenes tabbe eller så er det kanskje tidenes Eureka. (only time will tell)

 

Motivasjon derimot er noe annet. Motivasjon til å stå opp av sengen, motivasjon til å fullføre dagen, motivasjon til å gå på jobb, motivasjon til å studere, motivasjon til å vaske opp, motivasjon til å gå til butikken. For meg så kommer motivasjonen når jeg har drømmer og genuine mål. Mål som jeg ønsker å oppnå, og mål som er gjennomførbare. Jeg trenger både kortsiktige og langsiktige mål. I dag har jeg som mål til å bli lærer. En underviser er noe jeg ønsker å bli fordi, jeg liker å hjelpe andre, jeg liker å lære bort, jeg liker å være til nytte, jeg liker diskusjoner. Men ikke bare det, jeg finner mennesker under utdanning svært interessante. Se andres menneskers motivasjon, er noe som jeg ofte finner inspirerende. Jeg blir inspirert til å gjøre en bedre jobb når jeg ser andre prøve å gjøre en god innsats, til å prøve å bli noe her i verden. Gjøre en god innsats til å prøve å oppnå drømmene sine.

 

hehe ^^ Jeg tror ikke alle blir motivert/inspirert av å se andres motivasjon. Som jeg har forstått det, så finner folk andres motivasjon bare irriterende og blir sjalu, fordi de får til og ikke jeg. Men skal du bli en motpol og fylle hode ditt med negative tanker om hvorfor ikke jeg også kan være motivert. Så klarer en ofte ikke å lære hvorfor de er motiverte.

 

Det viktigste er å finne ut hva som er best for seg. Det som er best for deg, eller meg er nødvendigvis ikke det beste for andre. Leve på den måten man føler er rett er viktig. Samt sette klare grenser for hva en finner seg i og ikke. 

 

Det som gir selvtillit er også å finne ut av sine positive egenskaper. : hva er dine positive egenskaper? Jo mine er at jeg bryr meg veldig om andre. Jeg forsøker å glede andre så godt jeg kan, og tenker på andres følelser. Men jeg har lært meg at å være bestemt og sette klare grenser er viktig for å bevare selvtilliten. Vi gjør alle ting vi angrer på, men viktig å tenke klokt og fornuftig og lære ut av det. 

 

Gi belønning til seg selv er noe som gir motivasjon Foreks: I dag var du flink og gjorde mye bra: okey.. da skal jeg få en belønning for det i form av noe godt å spise eller noe annet. 

Endret 26. juni 2016 av LineMalen

[Andysowhatgg]

 

"Hvor finner dere selvtillit fra, når dere har møtt mye motstand?"

 

Jeg har alltid hatt god selvtillit. Gjør jeg noe dumt, så klarer jeg altid å fikse på det. og det er lov å gjøre feil, mennesker gjør feil hele tiden. Men sånn er mennesker vi er utforskende og vi prøver oss frem veldig ofte. Bare se på Brexit, kanskje det er tidenes tabbe eller så er det kanskje tidenes Eureka. (only time will tell)

 

Motivasjon derimot er noe annet. Motivasjon til å stå opp av sengen, motivasjon til å fullføre dagen, motivasjon til å gå på jobb, motivasjon til å studere, motivasjon til å vaske opp, motivasjon til å gå til butikken. For meg så kommer motivasjonen når jeg har drømmer og genuine mål. Mål som jeg ønsker å oppnå, og mål som er gjennomførbare. Jeg trenger både kortsiktige og langsiktige mål. I dag har jeg som mål til å bli lærer. En underviser er noe jeg ønsker å bli fordi, jeg liker å hjelpe andre, jeg liker å lære bort, jeg liker å være til nytte, jeg liker diskusjoner. Men ikke bare det, jeg finner mennesker under utdanning svært interessante. Se andres menneskers motivasjon, er noe som jeg ofte finner inspirerende. Jeg blir inspirert til å gjøre en bedre jobb når jeg ser andre prøve å gjøre en god innsats, til å prøve å bli noe her i verden. Gjøre en god innsats til å prøve å oppnå drømmene sine.

 

hehe ^^ Jeg tror ikke alle blir motivert/inspirert av å se andres motivasjon. Som jeg har forstått det, så finner folk andres motivasjon bare irriterende og blir sjalu, fordi de får til og ikke jeg. Men skal du bli en motpol og fylle hode ditt med negative tanker om hvorfor ikke jeg også kan være motivert. Så klarer en ofte ikke å lære hvorfor de er motiverte.

 

Det viktigste er å finne ut hva som er best for seg. Det som er best for deg, eller meg er nødvendigvis ikke det beste for andre. Leve på den måten man føler er rett er viktig. Samt sette klare grenser for hva en finner seg i og ikke. 

 

Det som gir selvtillit er også å finne ut av sine positive egenskaper. : hva er dine positive egenskaper? Jo mine er at jeg bryr meg veldig om andre. Jeg forsøker å glede andre så godt jeg kan, og tenker på andres følelser. Men jeg har lært meg at å være bestemt og sette klare grenser er viktig for å bevare selvtilliten. Vi gjør alle ting vi angrer på, men viktig å tenke klokt og fornuftig og lære ut av det. 

 

Gi belønning til seg selv er noe som gir motivasjon Foreks: I dag var du flink og gjorde mye bra: okey.. da skal jeg få en belønning for det i form av noe godt å spise eller noe annet. 

 

matrialistiske belønninger ^^

[LineMalen]

 

 

"Hvor finner dere selvtillit fra, når dere har møtt mye motstand?"

 

Jeg har alltid hatt god selvtillit. Gjør jeg noe dumt, så klarer jeg altid å fikse på det. og det er lov å gjøre feil, mennesker gjør feil hele tiden. Men sånn er mennesker vi er utforskende og vi prøver oss frem veldig ofte. Bare se på Brexit, kanskje det er tidenes tabbe eller så er det kanskje tidenes Eureka. (only time will tell)

 

Motivasjon derimot er noe annet. Motivasjon til å stå opp av sengen, motivasjon til å fullføre dagen, motivasjon til å gå på jobb, motivasjon til å studere, motivasjon til å vaske opp, motivasjon til å gå til butikken. For meg så kommer motivasjonen når jeg har drømmer og genuine mål. Mål som jeg ønsker å oppnå, og mål som er gjennomførbare. Jeg trenger både kortsiktige og langsiktige mål. I dag har jeg som mål til å bli lærer. En underviser er noe jeg ønsker å bli fordi, jeg liker å hjelpe andre, jeg liker å lære bort, jeg liker å være til nytte, jeg liker diskusjoner. Men ikke bare det, jeg finner mennesker under utdanning svært interessante. Se andres menneskers motivasjon, er noe som jeg ofte finner inspirerende. Jeg blir inspirert til å gjøre en bedre jobb når jeg ser andre prøve å gjøre en god innsats, til å prøve å bli noe her i verden. Gjøre en god innsats til å prøve å oppnå drømmene sine.

 

hehe ^^ Jeg tror ikke alle blir motivert/inspirert av å se andres motivasjon. Som jeg har forstått det, så finner folk andres motivasjon bare irriterende og blir sjalu, fordi de får til og ikke jeg. Men skal du bli en motpol og fylle hode ditt med negative tanker om hvorfor ikke jeg også kan være motivert. Så klarer en ofte ikke å lære hvorfor de er motiverte.

 

Det viktigste er å finne ut hva som er best for seg. Det som er best for deg, eller meg er nødvendigvis ikke det beste for andre. Leve på den måten man føler er rett er viktig. Samt sette klare grenser for hva en finner seg i og ikke. 

 

Det som gir selvtillit er også å finne ut av sine positive egenskaper. : hva er dine positive egenskaper? Jo mine er at jeg bryr meg veldig om andre. Jeg forsøker å glede andre så godt jeg kan, og tenker på andres følelser. Men jeg har lært meg at å være bestemt og sette klare grenser er viktig for å bevare selvtilliten. Vi gjør alle ting vi angrer på, men viktig å tenke klokt og fornuftig og lære ut av det. 

 

Gi belønning til seg selv er noe som gir motivasjon Foreks: I dag var du flink og gjorde mye bra: okey.. da skal jeg få en belønning for det i form av noe godt å spise eller noe annet. 

 

matrialistiske belønninger ^^

 

 

Det også. Si til seg selv: Dersom du gjør sånn og sånn, så skal du få deg et nytt tv eller noe. Eller ny datamaskin.. nye klær... eller få deg en tur til Spania. .

 

Samtidig oppmuntre seg selv: "Du verden, du gjør fremskitt, Du er flink. Klapp på skulderen" osv.  Er litt skjønnt å snakke til seg selv iblant. Samt finne humoren i mange situasjoner, til og med de som føles vanskelige. Det gir styrke og selvtillit!

Endret 26. juni 2016 av LineMalen

[SailorMoon]

Selvtilitt kommer fra å lese på sånne quotes bare prøv å google det "happy qouts"

[Civilix]

Selvtilitt kommer fra å lese på sånne quotes bare prøv å google det "happy qouts"

 

Jeg finner det langt mer motiverende og bygger bedre selvtillit å Google 'demotivation' og se på bildene

[leaf103]

Du må lære deg å akseptere den du er og bli glad i deg selv. I mine øyne finnes det ikke noe finere og mer tiltrekkende enn en person som går med rak rygg og er trygg på seg selv. Utseende har egentlig veldig lite å si for min del. Det er det som sitter i huet som vekker interesse hos meg. Så får utseende heller komme som en bonus.

 

Slutt å sammenligne deg selv med andre du anser som vakrere enn deg selv. Det er vanskelig etter et brudd - jeg vet. Men du kan aldri bli de personene du higer etter. Du kan bare bli den beste versjonen av deg selv.

 

Livet er så alt for kort til å mislike den du er. Slå deg til ro med det:)

 

Selv har jeg drevet på sånn som deg i årevis. Skulle så gjerne ønske jeg fant ut dette når jeg var tjue. For fy fader så mange år jeg har kastet bort ved å gå rundt å mislike ting ved meg selv som egentlig bare er flott.

 

Du skal huske på at fokus på utseende og kropp i dag er sykere enn noen sinne. Det er så urealistisk, kunstig og forvrengt du kan få det.

[Andysowhatgg]

Jeg har pleide ofte å si:

 

"Jeg er for lat for å ha problemer."

 

Kan man lure på hva jeg legger i det

[kremt]

Jeg tror at når du finner noen som vil ha deg, da er det ikke interessant nok lenger.

Mennesker har alltid villet ha det som de ikke kan få, og det er der spenningen ligger.

Kanskje må du bare akseptere at du ikke får den perfekte, for deg, eller fortsette å lete samt streve videre.