Gå til innhold

– Skyrim kommer i oppusset utgave til PlayStation 4 og Xbox One


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse


 

 

Nyversjon av skyrim var vel det jeg har sett frem til mest av alt.... Not.

Enig her at Morrowind burde fått en overhaling om de først skulle gjøre noe.
Skyrim har jeg på pcen og tipper det i beste fall blir likt pc versjonen på de beste innstillingene.

 

 

De ville bare lagd Morrowind med skyrim gameplay. Da det er det ikke morrowind lenger.
 
Skal man remake Morrowind er det bare grafikk og lyd de skal få lov til å røre.
Alt gameplay(inkludert den clunky combaten) må være som i originalen.

 

 

- Det der med at dem ville endt opp med å overføre Morrowind til TES5.
Det er riktig nok en uoffisiell mod..., men saken er at det er mer eller mindre gjort.

Alt av scrpts måtte bygges opp fra bunnen av for at det skulle være kompatibelt med den "nye" motoren.
Det ser "bedre" ut, ja..., men selv så synes jeg det ble litt feil.

Det med at dem også har lagt til tale for alt(NB!...: Ikke helt ferdig på dette punktet da ting tar tid.) av dialoger.
Det er en god tanke i teorien..., men det blir liksom litt feil.

Jeg likte ikke at dem gjor det med "Monkey Island 1 og 2" en gang.

Litt av sjarmen med Morrowind er at man må lese dialogene.

Faktisk en av de få tingene som jeg skulle ønske dem hadde fått til i Morrowind er mer dynamiske NPC'er.
Det er ikke et must..., men om dem absolutt skal forandre på ting så er det en av de få tingene som spillet hadde hatt godt av.

----------

Når det kommer til Oblivion så er det en ting som irriterer meg grønn og det er objective markøren.
Dem kunne med fordel hatt det samme kompasset i Morrowind også, da det gjør navigering en smule lettere.
Men den objective markøren ødela mye for meg i form av innlevelse i Oblivion.

Skyrim burde hatt samme kompass som i Oblivion..., men selvsagt uten den irriterende markøren.

Bøker og scrolls som add'er locations på kartet har jeg ingenting negativt å si om.
Men den GPS fuksjonen når man får oppgrag, det passer liksom ikke inn i en medieval setting.

Det er en ting at f.eks. at når man først får et oppdrag om å dra til f.eks. ei grotte.
Det føles litt kjipt å få informasjonen servert på sølv fat.

Det burde heller ha vært slik at man får basis informasjonen om oppgraget fra "Person A" og må i så måte tilegne seg ytterligere informasjon om plassen man leter etter ved å snakke med andre NPC'er, og research i bøker og scrolls.
I stedet for å få et "DRA HIT"-merke klistret på kartet og/eller kompasset.

----------

As for..., Arena og Daggerfall...

De to største problemene med begge disse spillene er at de krasjer titt og ofte;særlig Arena.
Arena var lenge omtalt som spillet som ikke lot seg fullføre.
Ikke fordi det var/er for vanskelig..., men fordi det er så uhorvelig bug'ete mot slutten at det praktisk talt var umulig å nå mål.
Det ble det heldigvis gjort et forsøk på å få utbedret med patch..., men det er fortsatt veldig ustabilt.

Daggerfall er ikke på langt nær så ille som Arena..., men det er alikevel viktig at man saver ofte.
Om man da ikke er av typen som liker å gjøre ting opp igjen flere ganger.

Og styrings fuksjoen i disse burde ha blitt utbedret da de er en smule kronglete.

Grafikken har jeg ingenting imot, og Musikken er helt fantastisk...
Selv om den er en smule repiterende så skaper den en atmosfære som er vaskelig å gjenskape med nyere lydspor alternativer.

Man trenger stregt tatt ikke lydspor akkompagnert Berlinfilharmonikerne, for å si det slik.

----------

On a side note...

Et annet spill i TES universet er Redguard...
Et Action-Adventure spill med en veldig bra historie.

Bare et STORT ankepunkt for dette spillet, og det er at det ble laget basert på 3DFX/Glide...

Det hadde en Software-mode om man ikke var i besittlese av et 3DFX/Glide-basert kort.

Det er nå tilgjengelig via GOG..., men denne versjonen har en "Glide-to-D3D"-wrapper løsning som fungerer heller dårlig, da FPS'en faller ned i single siffer.

Personlig så er jeg ikke særlig kresen når det kommer til FPS, men til og med jeg synes dette er u-utholdelig.
Og hva værre er, er det faktum at dem har fjernet muligheten til å velge Software-mode.

Software-mode så ikke så veldig imponerende ut i sin tid da spillet først kom ut.
Men det var i hvert fall spillbart med tanke på FPS.

Riktig nok så kan ikke FPS'en via Glide måle seg med FPS'en en får via D3D den dag idag.
Men husker godt at spillet lå på rundt 40 til 50 FPS med Glide back in the day.

Så jeg lurer fælt på hva det er dem har gjort for at ytelsen skal gå rett i do på den måten.
Greit nok at wrappers ikke er det mest optimale valget..., men alikevel... <Sukk>

----------

Battlespire burde også fått en liten piff..., bare for å gjøre samlingen komplett...
Det trenger ikke bli en full remake..., bare bedre støtte for D3D så hadde i hvert fall jeg vært fornøyd.

NB!...: Merkelihg at disse 2 ikke ble innkludert i Anthology'en...!?
En annen ting er det faktum at Anthology'en ble utgitt som "Limited Edition".
Go Figure???

 

Endret av BizzyX78
Lenke til kommentar

----------

 

As for..., Arena og Daggerfall...

 

De to største problemene med begge disse spillene er at de krasjer titt og ofte;særlig Arena.

Arena var lenge omtalt som spillet som ikke lot seg fullføre.

Ikke fordi det var/er for vanskelig..., men fordi det er så uhorvelig bug'ete mot slutten at det praktisk talt var umulig å nå mål.

Det ble det heldigvis gjort et forsøk på å få utbedret med patch..., men det er fortsatt veldig ustabilt.

 

Daggerfall er ikke på langt nær så ille som Arena..., men det er alikevel viktig at man saver ofte.

Om man da ikke er av typen som liker å gjøre ting opp igjen flere ganger.

 

Og styrings fuksjoen i disse burde ha blitt utbedret da de er en smule kronglete.

 

Grafikken har jeg ingenting imot, og Musikken er helt fantastisk...

Selv om den er en smule repiterende så skaper den en atmosfære som er vaskelig å gjenskape med nyere lydspor alternativer.

 

Man trenger stregt tatt ikke lydspor akkompagnert Berlinfilharmonikerne, for å si det slik.

 

----------

Ingen tvil om at save-knappen er din venn i Daggerfall, pga frys og clip'ing-problemer. Kult å se at det finnes en annen i Norge som har skjønt at det går an å nyte spillet, så lenge man save'r ofte.

 

Akkurat dette er jo noe de hadde løst fint med en remake da. De måtte jo portet det til en ny engine, og derav blitt kvitt problemene med cliping.

Endret av maanemann
Lenke til kommentar

 

----------

 

As for..., Arena og Daggerfall...

 

De to største problemene med begge disse spillene er at de krasjer titt og ofte;særlig Arena.

Arena var lenge omtalt som spillet som ikke lot seg fullføre.

Ikke fordi det var/er for vanskelig..., men fordi det er så uhorvelig bug'ete mot slutten at det praktisk talt var umulig å nå mål.

Det ble det heldigvis gjort et forsøk på å få utbedret med patch..., men det er fortsatt veldig ustabilt.

 

Daggerfall er ikke på langt nær så ille som Arena..., men det er alikevel viktig at man saver ofte.

Om man da ikke er av typen som liker å gjøre ting opp igjen flere ganger.

 

Og styrings fuksjoen i disse burde ha blitt utbedret da de er en smule kronglete.

 

Grafikken har jeg ingenting imot, og Musikken er helt fantastisk...

Selv om den er en smule repiterende så skaper den en atmosfære som er vaskelig å gjenskape med nyere lydspor alternativer.

 

Man trenger stregt tatt ikke lydspor akkompagnert Berlinfilharmonikerne, for å si det slik.

 

----------

Ingen tvil om at save-knappen er din venn i Daggerfall, pga frys og clip'ing-problemer.

Kult å se at det finnes en annen i Norge som har skjønt at det går an å nyte spillet, så lenge man save'r ofte.

 

Akkurat dette er jo noe de hadde løst fint med en remake da. De måtte jo portet det til en ny engine, og derav blitt kvitt problemene med cliping.

 

- Greit nok at det er surt at det er så bug'ete..., men det skal mer til enn en Re-Load, Re-Start og/eller i værste fall en Re-Boot for at jeg ikke skal like et såpass dig spill som Daggerfall...

Samme gjelder Arena.

 

Hvis jeg setter det i målestokk og sammenligner alle spillene i TES til nå..., så i motsettning til Arena og Daggerfall så har jeg nesten ikke spillt Skyrim, eller TES-Online for den sakens skyld...

 

Arena og Daggerfall vil for alltid ha en plass i mitt hjerte..., samme hva Todd og gjengen måtte finne på å komme med av nye tilskudd til TES-Universet.

 

Jeg har lagt utallige timer/år i TES-Universet til nå og mye av den tiden har jeg tilbrakt i Arena og Daggerfall.

Men det spillet som jeg har forvillet meg mest inni er til dags dato Morrowind.

 

Morrowind er for meg en pinnacle i TES-Universet...

Før Morrowind kom så la Arena ned grunnstenene til det som etter min meningen er en av de aller beste spill-universene, hvis ikke DET beste spill-universet til nå(D&D-Universet på en hårfin andreplass! Da det gav opphavet til Diablo, som er en annen yngling.).

Men når Arena kom så var spill-utvikkling så passe nytt at det er ikkre rart at både Arena og Daggerfall er noe begrenset i for hold til Morrowind.

 

Til sammenligning så var spill-verdenen i både Arena og Daggerfall større en den i Morrowind, noe som Todd innrømte i et interview.

Da siden Morrowind var så passe krevende teknisk sett med tanke på langt bedre grafikk og ikke minst at det ble laget i 3D, så måtte det gå på bekostningen av spill-verdenen i omfang.

 

Men på tross av dette så ble størrelsen på spill-verdenen i Morrowind adskillelig større enn tidligere antatt når de først startet planleggningen og arbeidet.

Mye på grunn av det frie spillerommet som Todd gav teamet under utvikklingen.

 

Teamet kom hele tiden på med nye ideer om ting dem mente passet bra inn i sammenhengen.

Og med tanke på hvor vanvittig mye man  kan gjøre i Morrowind i form av side-quest hos de forskjellige quildene, og for ikke å snakke om alle de fritt stående questene man kan støte på ved en ren tilfelldighet.

Det sier sitt om hvor stor spill-verdenen i Morrowind virkelig er.

 

På den andre siden av Morrowind så har man Oblivion, Skyrim og nå TES-Online.

 

Synd å måtte si det, men på tross av fremskritt grafiskt sett så har dem handlingsmessig gjort som i Monopol, og gått tilbake til start.

Ut av esken..., so to speak..., så er spillverden i Oblivion og Skyrim for den sakens skyld betraktelig mindre i omfang sammenlignet med Morrowind og forgjenerne Arena og Daggerfall.

Igjen så stammer det av tidkrevende grafiskt-arbeid, så nedskjæring i omfanget av spillverdenen var et naturlig valg å ta.

Noe som dem i ettertid har prøvd å bøte på med expasions.

Det er vel og bra det..., men de klarer ikke å legge skjul på det faktum at fra og med Oblivion så har TES-spillene blitt mer og mer dummet ned.

Som er et stort minus i min bok.

 

----------

 

Ooiiii...

 

Ble litt revet med her...he he...

 

Jeg tok ikke med Redguard og/eller Battlespire denne gang da disse er mer regnet som spin-offs til RPG-segmentet i TES.

Men for ordens skyld så kan jeg nevne at av de to så er det Redguard jeg har lagt mest tid i.

 

Ikke fordi jeg syns at Battlespire er et dårlig spill..., far from it.

Jeg liker bare handlingen i Redguard bedre.

 

Men Battlespire er en verdig spin-off til Oblivion, da det setter ting i perspektiv relatert til handlingen i Oblivion.

Redguard på den annen side er en spin-off relater til Daggerfall, ment som et mellomlegg fra Daggerfall til Morrowind.

 

TES-Universet som en helhet er så godt spleiset at objekter og fortellinger fra Arena og Daggerfall er å finne i de senere spillene.

 

Som et eksempel så er blandt annet et quest-objekt fra Arena å finne på display i Skyrim.

Det finnes et utall andre slike eksempler..., men jeg vil ikke røpe for mye om det er noen her som ikke er så godt kjent med TES-Universet.

 

For si det som Spears sa... "Ooopppsss... I did it again...!!!"

 

Tydeligvis vanskelig å stoppe når man først har komt på gli, for å si det slik...he he...

 

 

 

Endret av BizzyX78
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

----------

As for..., Arena og Daggerfall...

De to største problemene med begge disse spillene er at de krasjer titt og ofte;særlig Arena.

Arena var lenge omtalt som spillet som ikke lot seg fullføre.

Ikke fordi det var/er for vanskelig..., men fordi det er så uhorvelig bug'ete mot slutten at det praktisk talt var umulig å nå mål.

Det ble det heldigvis gjort et forsøk på å få utbedret med patch..., men det er fortsatt veldig ustabilt.

Daggerfall er ikke på langt nær så ille som Arena..., men det er alikevel viktig at man saver ofte.

Om man da ikke er av typen som liker å gjøre ting opp igjen flere ganger.

Og styrings fuksjoen i disse burde ha blitt utbedret da de er en smule kronglete.

Grafikken har jeg ingenting imot, og Musikken er helt fantastisk...

Selv om den er en smule repiterende så skaper den en atmosfære som er vaskelig å gjenskape med nyere lydspor alternativer.

Man trenger stregt tatt ikke lydspor akkompagnert Berlinfilharmonikerne, for å si det slik.

----------

 

Ingen tvil om at save-knappen er din venn i Daggerfall, pga frys og clip'ing-problemer.

Kult å se at det finnes en annen i Norge som har skjønt at det går an å nyte spillet, så lenge man save'r ofte.

Akkurat dette er jo noe de hadde løst fint med en remake da. De måtte jo portet det til en ny engine, og derav blitt kvitt problemene med cliping.

- Greit nok at det er surt at det er så bug'ete..., men det skal mer til enn en Re-Load, Re-Start og/eller i værste fall en Re-Boot for at jeg ikke skal like et såpass dig spill som Daggerfall...

Samme gjelder Arena.

Hvis jeg setter det i målestokk og sammenligner alle spillene i TES til nå..., så i motsettning til Arena og Daggerfall så har jeg nesten ikke spillt Skyrim, eller TES-Online for den sakens skyld...

Arena og Daggerfall vil for alltid ha en plass i mitt hjerte..., samme hva Todd og gjengen måtte finne på å komme med av nye tilskudd til TES-Universet.

Jeg har lagt utallige timer/år i TES-Universet til nå og mye av den tiden har jeg tilbrakt i Arena og Daggerfall.

Men det spillet som jeg har forvillet meg mest inni er til dags dato Morrowind.

Morrowind er for meg en pinnacle i TES-Universet...

Før Morrowind kom så la Arena ned grunnstenene til det som etter min meningen er en av de aller beste spill-universene, hvis ikke DET beste spill-universet til nå(D&D-Universet på en hårfin andreplass! Da det gav opphavet til Diablo, som er en annen yngling.).

Men når Arena kom så var spill-utvikkling så passe nytt at det er ikkre rart at både Arena og Daggerfall er noe begrenset i for hold til Morrowind.

Til sammenligning så var spill-verdenen i både Arena og Daggerfall større en den i Morrowind, noe som Todd innrømte i et interview.

Da siden Morrowind var så passe krevende teknisk sett med tanke på langt bedre grafikk og ikke minst at det ble laget i 3D, så måtte det gå på bekostningen av spill-verdenen i omfang.

Men på tross av dette så ble størrelsen på spill-verdenen i Morrowind adskillelig større enn tidligere antatt når de først startet planleggningen og arbeidet.

Mye på grunn av det frie spillerommet som Todd gav teamet under utvikklingen.

Teamet kom hele tiden på med nye ideer om ting dem mente passet bra inn i sammenhengen.

Og med tanke på hvor vanvittig mye man  kan gjøre i Morrowind i form av side-quest hos de forskjellige quildene, og for ikke å snakke om alle de fritt stående questene man kan støte på ved en ren tilfelldighet.

Det sier sitt om hvor stor spill-verdenen i Morrowind virkelig er.

På den andre siden av Morrowind så har man Oblivion, Skyrim og nå TES-Online.

Synd å måtte si det, men på tross av fremskritt grafiskt sett så har dem handlingsmessig gjort som i Monopol, og gått tilbake til start.

Ut av esken..., so to speak..., så er spillverden i Oblivion og Skyrim for den sakens skyld betraktelig mindre i omfang sammenlignet med Morrowind og forgjenerne Arena og Daggerfall.

Igjen så stammer det av tidkrevende grafiskt-arbeid, så nedskjæring i omfanget av spillverdenen var et naturlig valg å ta.

Noe som dem i ettertid har prøvd å bøte på med expasions.

Det er vel og bra det..., men de klarer ikke å legge skjul på det faktum at fra og med Oblivion så har TES-spillene blitt mer og mer dummet ned.

Som er et stort minus i min bok.

----------

Ooiiii...

Ble litt revet med her...he he...

Jeg tok ikke med Redguard og/eller Battlespire denne gang da disse er mer regnet som spin-offs til RPG-segmentet i TES.

Men for ordens skyld så kan jeg nevne at av de to så er det Redguard jeg har lagt mest tid i.

Ikke fordi jeg syns at Battlespire er et dårlig spill..., far from it.

Jeg liker bare handlingen i Redguard bedre.

Men Battlespire er en verdig spin-off til Oblivion, da det setter ting i perspektiv relatert til handlingen i Oblivion.

Redguard på den annen side er en spin-off relater til Daggerfall, ment som et mellomlegg fra Daggerfall til Morrowind.

TES-Universet som en helhet er så godt spleiset at objekter og fortellinger fra Arena og Daggerfall er å finne i de senere spillene.

Som et eksempel så er blandt annet et quest-objekt fra Arena å finne på display i Skyrim.

Det finnes et utall andre slike eksempler..., men jeg vil ikke røpe for mye om det er noen her som ikke er så godt kjent med TES-Universet.

For si det som Spears sa... "Ooopppsss... I did it again...!!!"

Tydeligvis vanskelig å stoppe når man først har komt på gli, for å si det slik...he he...

Preach it brother!

 

Jeg har dessverre aldri fått spilt daggerfall. Selv om jeg lenge hat hatt lyst.

 

Morrowind er mitt yndlings spill. Ikke rpg. Spill. Det beste spillet jeg vet om uansett sjanger.

Lenke til kommentar

Noe av det beste med Morrowind er å vandre rundt i ødemarka i en time fordi du ikke finner den inngangen til den grotta du har en quest i.

 

- Jeg er helt enig...

 

Selv med kompass på plass så vil man neppe finne frem umiddelbart.

 

Det er den hersens Objective markøren som ødelegger opplevelsen i Oblivion, ikke selve kompasset.

 

Som et eksempel...

 

Jeg bor i Haugesund.

 

Jeg har vært i Oslo flere ganger opp igjennom årene, men jeg kan ærlig si at jeg er langt i fra lommekjent der.

 

Om jeg får i oppgave å dra til en spesifik butikk i Oslo.

Greit nok at jeg vet med sikkerhet at den er i Oslo en eller annen plass så vil det ta meg lang tid å finne frem til den.

Selv om jeg har kart og kompass.

Det gjør bare saken litt mindre vanskelig.

 

Om jeg spør noen som er litt bedre kjent i de trakter enn meg selv så hjelper det selvsagt på å få vite at den butikken som jeg er på jakt etter ligger i den nordre delen av Oslo.

 

Det gjør saken litt bedre..., men sammenlignet med Haugesund så er Oslo enormt stort område å finne frem i, spesielt om man ikke er lokal kjent.

 

Objektive markøren i Oblivion blir som jeg sa akkurat som en GPS, og med en GPS så er saken biff når det gjelder å finne frem til den butikken i Oslo.

 

Personlig så klarer jeg meg uten kompasset i Morrowind.

For som du sier så er det å lete en stor del av opplevelsen i Morrowind.

Men jeg tenkte generelt sett..., så det hadde ikke skadet om muligheten for å skru av og på kompasset i options-menyen hadde vært tilgjengelig.

 

Or better yet...

Det hadde vært kult om det hadde vært som med våpen at man kan velge om man vil plukke det opp og bruke det, eller ikke.

 

Har man f.eks. snubblet rundt i flere dager uten hell..., da kan man heller krype til korset og kikke på kompasset..., som eksempelvis kan være key-combined til K for kompass.

 

Mens ellers så lar man være å bruke det.

 

Nybegynnere vil naturligvis ty til kompasset oftere enn veteraner.

 

 

 

Endret av BizzyX78
Lenke til kommentar

[klipp]Før Morrowind kom så la Arena ned grunnstenene til det som etter min meningen er en av de aller beste spill-universene, hvis ikke DET beste spill-universet til nå(D&D-Universet på en hårfin andreplass! Da det gav opphavet til Diablo, som er en annen yngling.).

Men når Arena kom så var spill-utvikkling så passe nytt at det er ikkre rart at både Arena og Daggerfall er noe begrenset i for hold til Morrowind.

Helt enig i TES er det beste spill-universet. Så kan Forgotten Realms, Diablo og Hyboria komme haltende etter.

 

Der sa du noe intressant. Er det sånn at Diablo er basert på noe fra D&D? Det visste jeg ikke. Jeg synes liksom det er noe for seg selv. Hvordan er det basert på D&D?

 

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at Arena og Daggerfall er begrenset ift Morrowind. Det er vel motsatt?

 

Til sammenligning så var spill-verdenen i både Arena og Daggerfall større en den i Morrowind, noe som Todd innrømte i et interview.

Da siden Morrowind var så passe krevende teknisk sett med tanke på langt bedre grafikk og ikke minst at det ble laget i 3D, så måtte det gå på bekostningen av spill-verdenen i omfang.

Det var ikke noe de måtte inrømme det. De er alltid klare på størrelsen av spillet før launch. :)

 

Grunnen til at Daggerfall er like stort som Storbritannia, er randomgeneratoren (som genererte byer, huler, npc'er etc. Men allerede på Daggerfalls tid var det kontroversielt med randomgenerator (selvom sånne som meg er utrolig fascinert av det). Det ble inn med håndplasserte objekter og Morrowind måtte følge med i tiden og ha det. BGS lyktes med å få til både en stor verden som samtidig var mye mer unik enn Daggerfall i Morrowind.

 

 

Teamet kom hele tiden på med nye ideer om ting dem mente passet bra inn i sammenhengen.[klipp]

Akkurat det er noe jeg synes BGS/Todd Howard er så brilliant til. Mens man i WoW kan merke at det er utvikler som har sittet i sin bås i Blizzards kontorlandskap og skrevet et quest for seg selv, er loren og questene i TES preget av en helhetstankegang som en skulle tro var veldig vanskelig å få til i praksis.

 

På den andre siden av Morrowind så har man Oblivion, Skyrim og nå TES-Online.

 

Synd å måtte si det, men på tross av fremskritt grafiskt sett så har dem handlingsmessig gjort som i Monopol, og gått tilbake til start.

Ut av esken..., so to speak..., så er spillverden i Oblivion og Skyrim for den sakens skyld betraktelig mindre i omfang sammenlignet med Morrowind og forgjenerne Arena og Daggerfall.

[klipp]

Ja det er ikke til å stikke under en stol at spillene med tiden har blitt forenklet. Det mister litt av spenningen når det ikke er tusenvis av items og stats. Plutselig snuble over den gode bua, eller rustningen. Eller som man gjorde i Daggerfall gikk "milevis" og snublet over en ny by. Det ga en følelse av at kongehusene faktisk hersket over store områder. Så episk!

 

Men som en annen i tråden har vært inne på (dog skulle jeg likt å visst mer), finnes det gode utviklingstrekk som vi har fått istedet for proposjoner og mangfold, og det er ting som, mer interessante personer, bedre spill-mekanikk, sidestorier, faksjoner som preger verden, mer levende verden osv. Selvom om jeg liker Daggerfall ønsker jeg disse nye tingene varmt velkommen også.

 

Jeg tok ikke med Redguard og/eller Battlespire denne gang da disse er mer regnet som spin-offs til RPG-segmentet i TES.

Men for ordens skyld så kan jeg nevne at av de to så er det Redguard jeg har lagt mest tid i.

 

Ikke fordi jeg syns at Battlespire er et dårlig spill..., far from it.

Jeg liker bare handlingen i Redguard bedre.

 

Men Battlespire er en verdig spin-off til Oblivion, da det setter ting i perspektiv relatert til handlingen i Oblivion.

Redguard på den annen side er en spin-off relater til Daggerfall, ment som et mellomlegg fra Daggerfall til Morrowind.[klipp]

Redguard og Battlespire er spinoffs ja og regnes ikke som fullverdige TES spill. Battlespire kom før Oblivion. Men underholdende spill i og for seg.

Lenke til kommentar

 

Noe av det beste med Morrowind er å vandre rundt i ødemarka i en time fordi du ikke finner den inngangen til den grotta du har en quest i.

- Jeg er helt enig...

 

Selv med kompass på plass så vil man neppe finne frem umiddelbart.

 

Det er den hersens Objective markøren som ødelegger opplevelsen i Oblivion, ikke selve kompasset.

[klipp]

 

Hehe, vet ikke helt om jeg er enig i at det var så kult å lete etter inngangen. Jeg merker jeg blir fort utålmodig når jeg ikke finner ting.

Men jeg synes det var superkult å kunne spørre folk om veien i Daggerfall. Det ga enda en realisme til spillet.

Lenke til kommentar

 

 

 

----------

As for..., Arena og Daggerfall...

De to største problemene med begge disse spillene er at de krasjer titt og ofte;særlig Arena.

Arena var lenge omtalt som spillet som ikke lot seg fullføre.

Ikke fordi det var/er for vanskelig..., men fordi det er så uhorvelig bug'ete mot slutten at det praktisk talt var umulig å nå mål.

Det ble det heldigvis gjort et forsøk på å få utbedret med patch..., men det er fortsatt veldig ustabilt.

Daggerfall er ikke på langt nær så ille som Arena..., men det er alikevel viktig at man saver ofte.

Om man da ikke er av typen som liker å gjøre ting opp igjen flere ganger.

Og styrings fuksjoen i disse burde ha blitt utbedret da de er en smule kronglete.

Grafikken har jeg ingenting imot, og Musikken er helt fantastisk...

Selv om den er en smule repiterende så skaper den en atmosfære som er vaskelig å gjenskape med nyere lydspor alternativer.

Man trenger stregt tatt ikke lydspor akkompagnert Berlinfilharmonikerne, for å si det slik.

----------

Ingen tvil om at save-knappen er din venn i Daggerfall, pga frys og clip'ing-problemer.

Kult å se at det finnes en annen i Norge som har skjønt at det går an å nyte spillet, så lenge man save'r ofte.

Akkurat dette er jo noe de hadde løst fint med en remake da. De måtte jo portet det til en ny engine, og derav blitt kvitt problemene med cliping.

- Greit nok at det er surt at det er så bug'ete..., men det skal mer til enn en Re-Load, Re-Start og/eller i værste fall en Re-Boot for at jeg ikke skal like et såpass dig spill som Daggerfall...

Samme gjelder Arena.

Hvis jeg setter det i målestokk og sammenligner alle spillene i TES til nå..., så i motsettning til Arena og Daggerfall så har jeg nesten ikke spillt Skyrim, eller TES-Online for den sakens skyld...

Arena og Daggerfall vil for alltid ha en plass i mitt hjerte..., samme hva Todd og gjengen måtte finne på å komme med av nye tilskudd til TES-Universet.

Jeg har lagt utallige timer/år i TES-Universet til nå og mye av den tiden har jeg tilbrakt i Arena og Daggerfall.

Men det spillet som jeg har forvillet meg mest inni er til dags dato Morrowind.

Morrowind er for meg en pinnacle i TES-Universet...

Før Morrowind kom så la Arena ned grunnstenene til det som etter min meningen er en av de aller beste spill-universene, hvis ikke DET beste spill-universet til nå(D&D-Universet på en hårfin andreplass! Da det gav opphavet til Diablo, som er en annen yngling.).

Men når Arena kom så var spill-utvikkling så passe nytt at det er ikkre rart at både Arena og Daggerfall er noe begrenset i for hold til Morrowind.

Til sammenligning så var spill-verdenen i både Arena og Daggerfall større en den i Morrowind, noe som Todd innrømte i et interview.

Da siden Morrowind var så passe krevende teknisk sett med tanke på langt bedre grafikk og ikke minst at det ble laget i 3D, så måtte det gå på bekostningen av spill-verdenen i omfang.

Men på tross av dette så ble størrelsen på spill-verdenen i Morrowind adskillelig større enn tidligere antatt når de først startet planleggningen og arbeidet.

Mye på grunn av det frie spillerommet som Todd gav teamet under utvikklingen.

Teamet kom hele tiden på med nye ideer om ting dem mente passet bra inn i sammenhengen.

Og med tanke på hvor vanvittig mye man  kan gjøre i Morrowind i form av side-quest hos de forskjellige quildene, og for ikke å snakke om alle de fritt stående questene man kan støte på ved en ren tilfelldighet.

Det sier sitt om hvor stor spill-verdenen i Morrowind virkelig er.

På den andre siden av Morrowind så har man Oblivion, Skyrim og nå TES-Online.

Synd å måtte si det, men på tross av fremskritt grafiskt sett så har dem handlingsmessig gjort som i Monopol, og gått tilbake til start.

Ut av esken..., so to speak..., så er spillverden i Oblivion og Skyrim for den sakens skyld betraktelig mindre i omfang sammenlignet med Morrowind og forgjenerne Arena og Daggerfall.

Igjen så stammer det av tidkrevende grafiskt-arbeid, så nedskjæring i omfanget av spillverdenen var et naturlig valg å ta.

Noe som dem i ettertid har prøvd å bøte på med expasions.

Det er vel og bra det..., men de klarer ikke å legge skjul på det faktum at fra og med Oblivion så har TES-spillene blitt mer og mer dummet ned.

Som er et stort minus i min bok.

----------

Ooiiii...

Ble litt revet med her...he he...

Jeg tok ikke med Redguard og/eller Battlespire denne gang da disse er mer regnet som spin-offs til RPG-segmentet i TES.

Men for ordens skyld så kan jeg nevne at av de to så er det Redguard jeg har lagt mest tid i.

Ikke fordi jeg syns at Battlespire er et dårlig spill..., far from it.

Jeg liker bare handlingen i Redguard bedre.

Men Battlespire er en verdig spin-off til Oblivion, da det setter ting i perspektiv relatert til handlingen i Oblivion.

Redguard på den annen side er en spin-off relater til Daggerfall, ment som et mellomlegg fra Daggerfall til Morrowind.

TES-Universet som en helhet er så godt spleiset at objekter og fortellinger fra Arena og Daggerfall er å finne i de senere spillene.

Som et eksempel så er blandt annet et quest-objekt fra Arena å finne på display i Skyrim.

Det finnes et utall andre slike eksempler..., men jeg vil ikke røpe for mye om det er noen her som ikke er så godt kjent med TES-Universet.

For si det som Spears sa... "Ooopppsss... I did it again...!!!"

Tydeligvis vanskelig å stoppe når man først har komt på gli, for å si det slik...he he...

Preach it brother!

 

Jeg har dessverre aldri fått spilt daggerfall. Selv om jeg lenge hat hatt lyst.

 

Morrowind er mitt yndlings spill. Ikke rpg. Spill. Det beste spillet jeg vet om uansett sjanger.

 

 

 

- Det ligger offisielt ute som freeware hos "www.elderscrolls.com".

 

Til PC..., men det hjelper lite om du sitter me konsoll.

 

Har ikke sjekket på lenge..., så jeg vet ikke om dem har oppdatert pakken med siste versjon av DOSBOX.

Jeg tror dem brukte v.0.68 om jeg ikke husker helt feil.

 

Men det er en smal sak å oppdatere til nyeste versjon.

 

Etter mye tricksing frem og tilbake så kom jeg frem til følgende...

 

DosBox-settings...:

"output=ddraw" <--[Eneste måten jeg fikk satt Native Resolution.]

"scaler=supereagle" <--[Antialias-Lite, med lettere kantutgjevning.]

"aspect=true" <--[smake og behag]

"fullresolution=1024x768" <--[Native Resolution, men vær obs på at ved bruk av ddraw så kneler det meste ved høy oppløsning.]

 

 

 

Lenke til kommentar

 

[klipp]Før Morrowind kom så la Arena ned grunnstenene til det som etter min meningen er en av de aller beste spill-universene, hvis ikke DET beste spill-universet til nå(D&D-Universet på en hårfin andreplass! Da det gav opphavet til Diablo, som er en annen yngling.).

Men når Arena kom så var spill-utvikkling så passe nytt at det er ikkre rart at både Arena og Daggerfall er noe begrenset i for hold til Morrowind.

Helt enig i TES er det beste spill-universet. Så kan Forgotten Realms, Diablo og Hyboria komme haltende etter.

 

Der sa du noe intressant. Er det sånn at Diablo er basert på noe fra D&D? Det visste jeg ikke. Jeg synes liksom det er noe for seg selv. Hvordan er det basert på D&D?

 

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at Arena og Daggerfall er begrenset ift Morrowind. Det er vel motsatt?

 

Til sammenligning så var spill-verdenen i både Arena og Daggerfall større en den i Morrowind, noe som Todd innrømte i et interview.

Da siden Morrowind var så passe krevende teknisk sett med tanke på langt bedre grafikk og ikke minst at det ble laget i 3D, så måtte det gå på bekostningen av spill-verdenen i omfang.

Det var ikke noe de måtte inrømme det. De er alltid klare på størrelsen av spillet før launch. :)

 

Grunnen til at Daggerfall er like stort som Storbritannia, er randomgeneratoren (som genererte byer, huler, npc'er etc. Men allerede på Daggerfalls tid var det kontroversielt med randomgenerator (selvom sånne som meg er utrolig fascinert av det). Det ble inn med håndplasserte objekter og Morrowind måtte følge med i tiden og ha det. BGS lyktes med å få til både en stor verden som samtidig var mye mer unik enn Daggerfall i Morrowind.

 

 

Teamet kom hele tiden på med nye ideer om ting dem mente passet bra inn i sammenhengen.[klipp]

Akkurat det er noe jeg synes BGS/Todd Howard er så brilliant til. Mens man i WoW kan merke at det er utvikler som har sittet i sin bås i Blizzards kontorlandskap og skrevet et quest for seg selv, er loren og questene i TES preget av en helhetstankegang som en skulle tro var veldig vanskelig å få til i praksis.

 

På den andre siden av Morrowind så har man Oblivion, Skyrim og nå TES-Online.

 

Synd å måtte si det, men på tross av fremskritt grafiskt sett så har dem handlingsmessig gjort som i Monopol, og gått tilbake til start.

Ut av esken..., so to speak..., så er spillverden i Oblivion og Skyrim for den sakens skyld betraktelig mindre i omfang sammenlignet med Morrowind og forgjenerne Arena og Daggerfall.

[klipp]

Ja det er ikke til å stikke under en stol at spillene med tiden har blitt forenklet. Det mister litt av spenningen når det ikke er tusenvis av items og stats. Plutselig snuble over den gode bua, eller rustningen. Eller som man gjorde i Daggerfall gikk "milevis" og snublet over en ny by. Det ga en følelse av at kongehusene faktisk hersket over store områder. Så episk!

 

Men som en annen i tråden har vært inne på (dog skulle jeg likt å visst mer), finnes det gode utviklingstrekk som vi har fått istedet for proposjoner og mangfold, og det er ting som, mer interessante personer, bedre spill-mekanikk, sidestorier, faksjoner som preger verden, mer levende verden osv. Selvom om jeg liker Daggerfall ønsker jeg disse nye tingene varmt velkommen også.

 

Jeg tok ikke med Redguard og/eller Battlespire denne gang da disse er mer regnet som spin-offs til RPG-segmentet i TES.

Men for ordens skyld så kan jeg nevne at av de to så er det Redguard jeg har lagt mest tid i.

 

Ikke fordi jeg syns at Battlespire er et dårlig spill..., far from it.

Jeg liker bare handlingen i Redguard bedre.

 

Men Battlespire er en verdig spin-off til Oblivion, da det setter ting i perspektiv relatert til handlingen i Oblivion.

Redguard på den annen side er en spin-off relater til Daggerfall, ment som et mellomlegg fra Daggerfall til Morrowind.[klipp]

Redguard og Battlespire er spinoffs ja og regnes ikke som fullverdige TES spill. Battlespire kom før Oblivion. Men underholdende spill i og for seg.

 

 

 

 

- Mange vil nok argumentere det at begrensningene i Arena og Daggerfall starter åpenbart med grafikken.

Ja, grafikken i Arena og Daggerfall lider av tidenstegn.

Men personlig så ser ikke jeg på det som noen stor begrensning for det om.

 

Det jeg siktet til var spillmekanikken.

 

Men som du påpeker så har utrolig nok Arena og tilsærs Daggerfall noen trekk som har blitt vannet ut og ikke nødvendigvis blitt forbedre i de senere spillene.

Mye av begrensningen som jeg var innepå tidligere kom av at at var så nytt når Arena først ble til, og selvsagt ut av erfaringene dem fikk av Arena-prosessen gav i så måte fordel til Daggerfall med sine noe forbedrede funksjonalitet.

 

Når Morrowind-prosjektet startet så vidreførte dem naturligvis det dem hadde lært under utviklingen av de to første spillene, som var et stor pluss.

Og siden selve spillverdenen i utgangspunktet var kraftig nedskallert i forhold til forgjengerne, så var/er der nok å sette tennene i, for å si det slik.

 

Læringskurven er ganske bratt i Morrowind.

Det er litt som med sjakk.

Det er lett å sette seg inni..., men vanskelig å mester.

 

I motsettning til etterkommerne av Morrowind.

 

Fra og med Oblivion så har spillene blitt, som jeg nevnte tidligere..., dummet ned flere hakk.

Mye til fordel for nykommerne til TES-Universet..., men til mye fustrasjon hos veteranene.

Alt for å lokke til seg et bredere publikum. <Sukk>

 

Jeg måtte modde Oblivion for å gjøre det vanskeligere.

Personlig så foretrekker jeg de mer klare rammene for class-based character-building, så Skyrim har aldri helt falt i smak.

 

----------

 

Det der med at Todd innrømmet krymping av spillverdenen var ikke noe som han gjor rett før release.

Det var en av de tingene han nevnte da de kungjorde av de var akkurat startet på et nytt kapittel i TES-Universet.

 

Og argumenterte med som jeg nevnte tidligere...

At grafikkdelen i Morrowind ville være langt mer tidkrevende så nedskallering av spill-verdenen var det mest logiske valet og ta.

 

Men som jeg også påpekte så ble det langt større enn de i utgangspunktet hadde planlagt.

 

----------

 

Det er ikke noe nytt her på formuet at jeg ikke er noen stor tilhenger av WOW.

Mye på grunn av GUI'et og det faktum at uten en posse så er du royally screwed... 

 

Jeg hadde ikke hatt noe imot posse i TES om det var et valg og ikke et must som i WOW.

 

Å være den ensome ulven er en langt hardere måte å spille på..., men slik som Blizzard har lagt det til rette så er det ikke bare langt vaskeligere..., men pretty much umulig.

Da man enten trenger flere for å komme seg forbi visse hindringer..., eller bare det å overleve en dag uten å bli overfalt av en gjeng med møller.

 

Så jeg holder meg til TES enn så lenge...

Men skulle posse lengselen bli for stor så har jeg jo alltids muligheten til å rømme inn i D&D-Universet i spill som "Baldur's Gate" eller "Icewind Dale".

 

----------

 

Det der du sier om bedre spill-mekanikk og flere mer interesante side-quests.

 

På det med spillmekanikk så kan jeg godt forstå det da der er noen få ting som hadde hatt godt av en forbedring.

 

Det der med side-quest er jeg forsåvidt enig i..., men bare så lenge det er godt vevet inn i historien.

Random quest uten historisk og/eller kulturell substans gir etter min mening liten mening.

Og en drøss med nye spin-off historier, det kan ka en negativ effekt da kan få spill-opplevelsen til å føles utvannet ut.

 

Det der med enda mer interesante personer.

Tja..., både ja og nei...

 

Som jeg nevnte så hadde det vær dig om NPC'ene hadde vært mer dynamiske.

 

Noe som dem ekperimenterte med i Oblivion.

Men med høy AI så gikk NPC'ene litt vel langt om de ble desperate nok.

 

----------

 

Det der med Battlespire var jo det jeg sa..., bare på en litt annen måte.

 

Når jeg sa at at handlingen i Battlespire er relatert til Oblivion, og at det setter handlingen i Oblivion i perspektiv.

Med det mente jeg at om man spiller Battlspire først så gir det handlingen i Oblivion mer mening. 

 

For hopper man rett fra Morrowind og rett inn i Oblivion så kan det virke litt vagt spør du meg...

 

Og begynner man rett på Oblivion fra bunnen av så er Oblivion-portene bare annoying.

 

----------

 

Det der med relasjonen mellom D&D og Diablo...

 

Jeg anbefaler deg på det sterkest å lese Diblo-Lore, som du får hos Blizzard.

Da blir alt mye klarere.

 

Er du interesert i Diablo så vil du ikke angre, for å si det slik.

 

Det gir spillene langt mer dybde...

 

Med untak av Diablo3. <Sukk>

 

 

Lenke til kommentar

Det jeg tror de gjør er at remaker skyrim på ps4 er fordi at nykommere og flere skal spille skyrim å da har mange spilt d å da smeller de med Det nye TES å da får de solgt mye flere. Det tror jeg planene deres er

Ja det er godt mulig. En skal nok heller ikke utelukke at det har kommet til noen nye potensielle kjøpere etter at TESO ble lansert (de som bare før likte MMO og ikke cRPG), når de nå har blitt interessert i TES universet, kan det være lurt å få ut en tittel fort mtp på disse kundene også. Fordi de ikke har spilt Skyrim før, er det en tittel de raskt kan release igjen og som har nyhetens interesse for nykommerne.

Lenke til kommentar

[klipp]Det der med at Todd innrømmet krymping av spillverdenen var ikke noe som han gjor rett før release.

Det var en av de tingene han nevnte da de kungjorde av de var akkurat startet på et nytt kapittel i TES-Universet.

[klipp]

Men som jeg også påpekte så ble det langt større enn de i utgangspunktet hadde planlagt.

OK da skjønner jeg hva du mente. For siden Daggerfall blir det som regel spørsmål på pressekonferanser før launch av nytt TES hvor stort det er, og da svarer de f.eks at Skyrim er litt større enn Oblivion.

 

[klipp]

Det der med enda mer interesante personer.

Tja..., både ja og nei...

[klipp]

Vel kristiske røster kalte npc'ene i Daggerfall for walking-sign-posts, så sånn sett må vi si at karakterene har blitt mer interessante. :)

 

[klipp]

Og begynner man rett på Oblivion fra bunnen av så er Oblivion-portene bare annoying.

Ja, det stemmer nok.

 

----------

 

Det der med relasjonen mellom D&D og Diablo...

 

Jeg anbefaler deg på det sterkest å lese Diblo-Lore, som du får hos Blizzard.

Da blir alt mye klarere.

[klipp]

Jeg tenker bare at universene virker helt forskjellige. Mens Diablo er basert på klassisk europeisk middelalder (gotisk), er D&D, mer basert Tolkien/gammal engelsk mytologi. Man har jo heller ikke AD&D reglene med klassene,aligment etc. i Diablo.

 

Så til sist til det med sequelsene til Blizzard. Så har de stagnert veldig i utviklingen synes jeg. D1 var groundbreaking når det kom, mens D2 og D3 egentlig bare er samme grafikk etc. om igjen.

Endret av maanemann
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...