For dere som vet litt om stoffskifte sykdommer, hormon forstyrrelser, osv eller har hatt ærfaring med det. trenger råd fra dere akkurat nå

[TheBarron]

Ber dere om å lese alt, trenger virkelig noen råd fra andre akkurat nå.

 

I mitt forrige tråd (her) på dette forumet spurte jeg om hvilke flere tester og utredninger jeg kunne prøve å ta for å prøve å se om det er en sykdom jeg har som skaper disse diverse livsødeleggende symptomene for meg.

 

Jeg ble anbefalt her å få en grundig endorkinologisk utredning, så jeg bestilte time hos endokrinolog på Volvat Oslo Majorstuen. Jeg var hos han på onsdag 1. juni, og jeg er langt i fra fornøyd med timen jeg hadde der. Jeg oppsummerte symptomene jeg opplever hver dag eller opplever flere ganger i en hvis periode til han (depresjon, hjernetåke, kronisk utmattelse, svimmelhet, kvalm het, derealisjon, temperatur problemer i kroppen, unormalt hjertebanking i fysisk aktivitet, intensiv kløing, konstipasjon, mister mye hår, tørre øyer, osv) Disse er ikke en gang alle symptomene som jeg nevnte til endorkinologen, ga bare ut noen for å gi dere en perspektiv på åssen jeg har det.

 

Han sier da til meg at ingen av symptomene jeg nevnte til han viser tegn på noe stoffskifte sykdom, hormon ubalanser, noe endokrinologisk, osv. Også sier han: "Stoffskifte sykdommer skaper ikke depresjon, det er kun ubehandlet depresjon som overtid kan påvirke stoffskiftet ditt."

 

WHAT?!?!?!

 

Hva er det egentlig denne endokrinologen tenker for noe? Han har nok rett i at depresjon kan overtid påvirke stoffskiftet, men å rett å slett si at stoffskifte sykdommer ikke skaper depresjon er jo helt på bærtur! 

 

Ikke tok han noe undersøkelse på meg, han skrev ut kun 2 prøver for meg å ta: kortisol og blodprøve for mine veksthormoner. Og det var kun på grunn av at disse var de eneste prøvene jeg ikke hadde tatt enda ifølge han, "Hvis jeg ikke hadde gitt deg noe utredning her idag, ville jeg ikke ha gjort jobben min. Men jeg har bare disse to prøvene å tilby deg." Fordi alle prøvene jeg hadde tatt hos fastlegen min (her) som jeg viste til denne endokrinologen var tydeligvis nok bevis på at det er ingenting galt med meg...

 

Jeg nevnte til han at jeg har enda ikke hatt full utredning i stoffskifte, har ikke tatt T3 fritt, T3 revers, og flere. "Det der er bare Internett snakk" Omg... Min mor var til å med der og fortalte at det er historie med stoffskifte sykdommer i familien vår (min mor har fjerna hele skjoldbrukskjertelen og min tante har fjerna halve) Men neida, mine prøver fra fastlenge sier han, beviser at det er absolutt ingenting galt med meg. Har hørt så mange historier om at stoffskifte sykdommer kan gjemme seg fra de typiske blodprøvene du tar hos legen, så jeg håpte på at en endokrinolog ville utrede meg mer grundig, men tydeligvis ikke. Nå vet jeg forsatt ikke om jeg har noe sykdom eller ikke, fordi både fastlege og denne "endokrinologen" mener at det er ikke nødvendig å ta mer grundigere utredninger.

 

Det verste av alt er jo at foreldrene mine velger å tro på alt av dette, og forteller meg til å slutte å lete etter en løsning. "Det er bare depresjon du har, aksepter diagnosen du har fått." Som jeg har gjort i en ganske lang tid nå, har jeg følgt behandlingen i psykiatrien. Men når jeg har vært gjennom over 10 forskjellige medisiner for depresjon og bipolar og ingen har gjort noen forandring, pluss jeg opplever diverse symptomer i tillegg (som jeg nevnte ovenfor) da må man jo ta grep og se om det er en ignorert årsak som ligger der. Jeg sier ikke at jeg tror på at jeg har en sykdom som skaper dette for meg, men jeg vil bare vite hele bildet mitt så mest som mulig. Forstår ikke hvorfor dette er et problem for dem.

 

Jeg er alene i en kamp her, mot foreldre, psykiatrien, helsesystemet og sykdommen min. Man skulle jo tro at alle av dem skulle kjempe sammen med meg mot sykdommen min, men tydeligvis ikke. 

 

Jeg ønsker noen råd, anbefalinger for hva mitt neste skritt burde være. Er det noen stoffskifte spesialister i Norge dere anbefaler, eller noe annet?

Endret 4. juni 2016 av TheBarron

[vidor]

Du har jo Bjørn Johan Øverbye i Arendal. Han har forsket en del på det selv og underviser i det. Han driver en privatklinikk og han er en blanding mellom lege og alternativmedisiner med røtter knyttet ned i egen forskning og mye fysikk.

 

Sjekk f.eks denne: http://dr-overbye.no/stoffskifteboken/

[Emile the rat]

Vel, dette blir nok ikke helt det svaret du ønsker deg, men jeg ber deg; vær så snill og les gjennom hele kommentaren min før du gjør deg opp en mening.

 

Hvorfor er du så fast bestemt på at det er en endokrin (stoffskifte) sykdom? 

En stoffskifte sykdom kan ikke gjemme seg fra de typiske blodprøvene, hvem enn som har fortalt deg det har liten kunnskap på feltet. For å bekrefte eller avkrefte endokrine sykdommer så kan man måle verdier på hormoner, eller blodverdier som er relevante for de hormonene det gjelder. Det kan derfor med ganske stor sikkerhet bekreftes eller avkreftes om man har en endokrin sykdom. 

 

Måten du formulerer deg på, høres for meg ut som at du er fast bestemt på å ha en sykdom, og prøver å legge frem mest mulig symptomer for å forsikre deg om at du faktisk er syk. Unnskyld om jeg tråkker ut i det nå, men min første tanke her er hypokondri. De symtomene du nevner er veldig sprikende "depresjon, hjernetåke, kronisk utmattelse, svimmelhet, kvalm het, derealisjon, temperatur problemer i kroppen, unormalt hjertebanking i fysisk aktivitet, intensiv kløing, konstipasjon, mister mye hår, tørre øyer", her er vi alt opp i 12 ulik symptomer, og du nevner at dette kun er en del av de symptomene du la frem for endokrinologen. For å få stilt en diagnose er både leger og endokrinologer opptatt av at du kan fase ut noen konkrete symptomer, hvor du kan konkret fortelle om hendelser /episoder linket til disse. Slik du legger det frem her høres det for meg ut som du kun ramser opp en drøss med symptomer, uten helt å tenke over hva som kvalifiserer for disse symptomene. 

 

Hjertebank er normalt ved fysisk anstrengelse fordi pulsen øker, hårtap kan være et tegn på aldring, men det kan også være et resultat av røyking (dersom du gjør det). Kvalmhet og konstipasjon kan begge være symptomer på depresjon, som du sier at du har. Og hva legger du i unormal kroppstemperatur, og har du noen validitet for at du faktisk har dette symptomet, eller er det mer en følelse? Jeg kan fortsette og bryte ned disse symptomene i det uendelige, men poenget mitt er at en endokrin sykdom alene sjeldent innehar alle disse symptomene du lister her.

 

Uansett, om du faktisk skulle vise deg å ha en diagnose (som ikke er hypokondri eller resultat av depresjon) så er det viktig at du samler symptombildet mer. Hvilke symptomer er mest fremtredende, og i hvilke situasjoner/episoder er det du kjenner disse symptomene?

 

Siden endokrinologen din ba om test av kortisol, så burde dette avdekke eventuell stoffskifte sykdom som har med binyrebarken og gjøre (vanligste her er Chusings sykdom). Jeg regner med at du også har vært utredet for hyper- og hypotyrose, siden du har hatt familiehistorikk med lik sykdom, så da kan dette strykes av listen. Da gjenstår vi med diabetes eller uregelmessig blodsukker som den vanligste stoffskiftesykdommen, du nevner ikke noen av de vanligste symptomene på diabetes, så dette reduserer sjansene for type 1, type 2 og lada. Om du derimot har pre-diabetes så burde dette enkelt kunne sjekkes med måling av blodglukose. Om test av blodglukose også viser negativ, så er siste utvei jeg kan tenke på problemer med lavt blodsukker, eller hypoglykemi. Hvis ingen av disse er tilfelle så er nok dessverre depresjon eller hypokondri forklaringen på dine symptomer. Jeg forstår om dette ikke er det svaret du ønsker, men jeg må nok være så ærlig at jeg gir min oppriktige mening uanfektet av hva du ønsker å høre. Eventuelt kan det være en ide og gå utenom tanken at det er en endokrin sykdom, uansett så ber jeg deg om og sortere ned hvilke symptomer som er mest fremtredende, og tenk nøye over hva som får frem disse symptomene, hvilke situasjoner og hva demper eventuelt symtomene?

 

Uansett håper jeg du finner ut av hva som er årsaken til dine problemer (for jeg skjønner at de er reelle), og at du finner en løsning på dette

Endret 3. juni 2016 av 93MiChr

[Emancipate]

Men neida, mine prøver fra fastlenge sier han, beviser at det er absolutt ingenting galt med meg.

Enhver lege som tror at negative standardprøver beviser at det ikke er noe galt med pasienten fortjener å sparkes - i begge betydningene av ordet.

 

1. Prøvene du har tatt er bare et utvalg av tilgjengelige prøver.

2. Tilgjengelige prøver er bare et utvalg av alle prøver (resten brukes kun i forskning eller i utlandet).

3. Noen sykdommer slår ikke ut på prøver av natur, fordi de er lokale.

4. Vi er ikke ferdig med å forstå immunforsvaret, så i fremtiden kommer det til å komme en rekke nye prøver angående det.

5. Mange prøver har falske negativer.

 

Og alt dette vet legen, likevel lirer han av seg sånt sludder. Mangel på bevis er ikke bevis. Det er funksjonsfallet til pasienten som definerer sykdommen, ikke prøvene.

 

En stoffskifte sykdom kan ikke gjemme seg fra de typiske blodprøvene, hvem enn som har fortalt deg det har liten kunnskap på feltet.

Han har ikke tatt T3. Hva hvis han mangler selen? Da får han ikke produsert dette enzymet: https://en.wikipedia.org/wiki/Deiodinase og dermed fungerer ikke konverteringen fra T4 til T3.

 

Å påstå at man ikke kan ha lav T3 uten å ha lav T4 er ikke noe annet enn faktafeil.

However, in my clinical practice I frequently see people with low levels of T3 with normal T4 and either low or normal TSH

Jeg er alene i en kamp her, mot foreldre, psykiatrien, helsesystemet og sykdommen min. Man skulle jo tro at alle av dem skulle kjempe sammen med meg mot sykdommen min, men tydeligvis ikke.

Nei, tydeligvis ikke.

 

Utmattelse + tørre øyne er typisk for sjøgrens syndrom. Utmattelse + håravfall er typisk for lupus.

 

Hvis det er sånn at du ikke har noe særlig effekt av medisinene du går på (ADHD, etc) så ville jeg ha sluttet (i samråd med lege). Dette er et generelt råd, men også lurt for utredning, i tilfelle medisinene gir deg symptomer.

 

[Emile the rat]

 

Men neida, mine prøver fra fastlenge sier han, beviser at det er absolutt ingenting galt med meg.

Enhver lege som tror at negative standardprøver beviser at det ikke er noe galt med pasienten fortjener å sparkes - i begge betydningene av ordet.

 

1. Prøvene du har tatt er bare et utvalg av tilgjengelige prøver.

2. Tilgjengelige prøver er bare et utvalg av alle prøver (resten brukes kun i forskning eller i utlandet).

3. Noen sykdommer slår ikke ut på prøver av natur, fordi de er lokale.

4. Vi er ikke ferdig med å forstå immunforsvaret, så i fremtiden kommer det til å komme en rekke nye prøver angående det.

5. Mange prøver har falske negativer.

 

Og alt dette vet legen, likevel lirer han av seg sånt sludder. Mangel på bevis er ikke bevis. Det er funksjonsfallet til pasienten som definerer sykdommen, ikke prøvene.

En stoffskifte sykdom kan ikke gjemme seg fra de typiske blodprøvene, hvem enn som har fortalt deg det har liten kunnskap på feltet.

Han har ikke tatt T3. Hva hvis han mangler selen? Da får han ikke produsert dette enzymet: https://en.wikipedia.org/wiki/Deiodinase og dermed fungerer ikke konverteringen fra T4 til T3.

 

Å påstå at man ikke kan ha lav T3 uten å ha lav T4 er ikke noe annet enn faktafeil.

However, in my clinical practice I frequently see people with low levels of T3 with normal T4 and either low or normal TSH

Jeg er alene i en kamp her, mot foreldre, psykiatrien, helsesystemet og sykdommen min. Man skulle jo tro at alle av dem skulle kjempe sammen med meg mot sykdommen min, men tydeligvis ikke.

Nei, tydeligvis ikke.

 

Utmattelse + tørre øyne er typisk for sjøgrens syndrom. Utmattelse + håravfall er typisk for lupus.

 

Hvis det er sånn at du ikke har noe særlig effekt av medisinene du går på (ADHD, etc) så ville jeg ha sluttet (i samråd med lege). Dette er et generelt råd, men også lurt for utredning, i tilfelle medisinene gir deg symptomer.

Er en test negativ så sier ikke det at man ikke kan være i forstadiet til en sykdom, men om trådstarter faktisk har et så sterk fasett med symptomer så er vi ikke på forstadiet lengre. Forstadier på sykdom er vanligvis asymptomsk eller med veldig få symtomer.

 

Hadde ikke legene stolt på at man er frisk ved negative prøver så er vi i farlig farvann. Tenk på alle de som faktisk er hypokondrier som da hadde blitt feildiagnosert. Man skal ikke leke med tanken om man kan være syk selv om alle prøver viser negativ, det er et farlig råd.

 

T4 konverteres ikke til T3, T4 er et koprodukt av T3, T4 er prohormonet til T4. Dersom trådstarter har testet for T4, og disse verdiene var normale så er sannsynligheten for uvanlige verdiene av T3 minimal.

 

Hadde trådstarter hatt Sjøgrens så ville man hatt problemer med å produsere spytt. Et slikt sykdom som er ubehandlet vil gjøre det vanskelig å få i seg en rekke matvarer, siden trådstarter ikke har nevnt dette spesifikk så er sjansen for Sjøgrens mindre i mine øyne (selv om jeg kan ta feil, dette er tross alt kun et forum, så ingen som kan gi noen konkret fasit her). Trådstarter har heller ikke nevnt flere av de klassiske symptomene på Lupus, som er; leddsmerter som beveger seg fra ledd til ledd, hovne lymfeknuter, prikking i huden og utslett.

 

Utmattelse er et vakt symtom fordi det kvalifiserer for nesten alt; lite søvn eller andre søvnproblemer, utbrenthet, dårlig kosthold, depresjon (som trådstarter og sier at han/hun har), og i mer ekstreme tilfeller kan også utmattelse være tegn på bl.a. ME.

 

Tørre øyne kan være resultater av linser, problemer med synet, dehydrering. Tørre øyne eller hårtap kan dessuten være et resultat av A-vitamin mangel, så disse symptomene må ikke nødvendigvis være linket til noen alvorlig sykdom.

Endret 4. juni 2016 av 93MiChr

[TheBarron]

Du har jo Bjørn Johan Øverbye i Arendal. Han har forsket en del på det selv og underviser i det. Han driver en privatklinikk og han er en blanding mellom lege og alternativmedisiner med røtter knyttet ned i egen forskning og mye fysikk.

 

Sjekk f.eks denne: http://dr-overbye.no/stoffskifteboken/

 

Han var faktisk den første jeg prøvde å kontakte, før Volvat. Men når jeg ringte til arbeidsstedet hans fikk jeg bare ei sur dame på telefonen som fortalte meg at Bjørn hadde sluttet, jeg spurte om noen andre hadde tatt over for han og ble svart "Nei, det er ingen som vil gjøre det han gjorde" Så jeg aner ikke hva som har skjedd der.

 

 

Hvorfor er du så fast bestemt på at det er en endokrin (stoffskifte) sykdom? 

Jeg sier ikke at jeg tror på at jeg har en sykdom som skaper dette for meg, men jeg vil bare vite hele bildet mitt så mest som mulig. Forstår ikke hvorfor dette er et problem for dem.

 

Jeg gjentar, hvorfor er det et problem at jeg ønsker å få full utredning? Skader det noen?

 

Jeg regner med at du også har vært utredet for hyper- og hypotyrose, siden du har hatt familiehistorikk med lik sykdom, så da kan dette strykes av listen.

 

Nei, jeg har ikke hatt full utredning på disse enda. Det er det jeg prøver å si her, leger nekter å gjøre full utredning p.g.a alle blodprøvene jeg har tatt hos fastlegen er innenfor normalnivå så de mener det er unødvendig.

 

Måten du formulerer deg på, høres for meg ut som at du er fast bestemt på å ha en sykdom, og prøver å legge frem mest mulig symptomer for å forsikre deg om at du faktisk er syk. Unnskyld om jeg tråkker ut i det nå, men min første tanke her er hypokondri.

 

Jeg har hypokondri fordi jeg ønsker bare å få en full endokrinologisk utredning for mine livsødeleggende symptomer?

 

Disse symptomene er noe jeg har opplevet flere ganger i mange år, lenge før jeg begynte å lese om sykdommer, endokrinologi osv. I begynnelsen regnet jeg med at det var bare depresjon, og jeg holdt meg kun til behandlingen jeg fikk i psykiatrien. Det var ikke til mye senere jeg begynte å lure på om det kunne være noen fysisk årsak, spesielt fordi ingen antidepressiva, stemningstabiliserende, antipsykotikum, osv har virket for meg. 

Endret 4. juni 2016 av TheBarron

[Kakofoni]

Det var ikke til mye senere jeg begynte å lure på om det kunne være noen fysisk årsak, spesielt fordi ingen antidepressiva, stemningstabiliserende, antipsykotikum, osv har virket for meg. 

Så den eneste psykiatriske behandlingen du har fått for depresjon er medisinering?

[TheBarron]

 

Det var ikke til mye senere jeg begynte å lure på om det kunne være noen fysisk årsak, spesielt fordi ingen antidepressiva, stemningstabiliserende, antipsykotikum, osv har virket for meg. 

Så den eneste psykiatriske behandlingen du har fått for depresjon er medisinering?

 

 

Medisinering for depresjon, bipolar og ADHD. Også har jeg gått til flere psykologer, terapeuter og kurs.

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor er du så bestemt på å ha en stoffskiftesykdom? Hva vil det hjelpe deg når hormonverdiene er normale?
Du kan jo ikke gå på stoffskiftemedisin uansett. Det vil fucke opp hele feedback-systemet ditt. 

Stoffskifteforstyrrelser gir heller ikke plutselige kollapser på tur, slik du beskrev som det verste symptomet i den andre tråden.

Har du prøvd å ta et arbeids-EKG og bli observert av helsepersonell mens du kollapser? Har du blitt observert av andre mens du kollapser? Hva beskriver disse personene at skjer med kroppen din?

Min fjerne teori er langvarige forandringer i hjernen som følge av at du har vært deprimert, og kuren er å prøve å leve normalt og gjøre aktive ting som gjør deg glad. https://en.wikipedia.org/wiki/Long-term_potentiation  

Anonymous poster hash: 3e29f...063

[Emancipate]

Hadde ikke legene stolt på at man er frisk ved negative prøver så er vi i farlig farvann. Tenk på alle de som faktisk er hypokondrier som da hadde blitt feildiagnosert. Man skal ikke leke med tanken om man kan være syk selv om alle prøver viser negativ, det er et farlig råd.

Først må man jo ta prøvene, før du kan dra den...

 

Videre, det er funksjonsnivået som avgjør om man er syk. Funksjonsnivå kan testes uavhengig av årsaken til sykdommen. Om man tester normalt på slike tester kan man begynne å lure på hypokondri. Men igjen, først må man faktisk ta prøvene.

 

T4 konverteres ikke til T3, T4 er et koprodukt av T3

Jo, i tillegg til det konverteres T4 til T3 ute i kroppen... Du trykket ikke på linken min.

 

Tørre øyne kan være resultater av linser, problemer med synet, dehydrering. Tørre øyne eller hårtap kan dessuten være et resultat av A-vitamin mangel, så disse symptomene må ikke nødvendigvis være linket til noen alvorlig sykdom.

Vitamin A-mangel er nå en alvorlig sykdom hvis den ikke behandles.

[Emile the rat]

 

Hadde ikke legene stolt på at man er frisk ved negative prøver så er vi i farlig farvann. Tenk på alle de som faktisk er hypokondrier som da hadde blitt feildiagnosert. Man skal ikke leke med tanken om man kan være syk selv om alle prøver viser negativ, det er et farlig råd.

Først må man jo ta prøvene, før du kan dra den...

 

Videre, det er funksjonsnivået som avgjør om man er syk. Funksjonsnivå kan testes uavhengig av årsaken til sykdommen. Om man tester normalt på slike tester kan man begynne å lure på hypokondri. Men igjen, først må man faktisk ta prøvene.

 

Nå har jo trådstarter fått utredning hos lege, og jeg sjekket den andre tråden og der er det tydelig at både diabetes type 1, type 2, lada, hypo- og hypertyreose kan utelukkes, i tillegg er det ikke vits å ta blodproøver for alt mulig dersom ikke sykdomsbildet stemmer med diagnosen. Basert på det trådstarter har sagt i denne tråden og i forrige så kan jeg faktisk trekke denne slutningen. 

 

At du i det heletatt oppfordrer folk til å stille tvil til blodprøver syntes jeg er skummelt. Om en blodprøve viser negativt så må man forsone seg med det. Det samme gjelder om man får en positiv blodprøve som kvalifiserer seg for en sykdom, da kan man ikke velge at man ikke har sykdommen fordi pasienten ikke føler for å ha sykdommen.

 

 

 

T4 konverteres ikke til T3, T4 er et koprodukt av T3

Jo, i tillegg til det konverteres T4 til T3 ute i kroppen... Du trykket ikke på linken min.

 

 

Jo jeg sjekket linken du sendte meg, men på måten du omtaler konvertering fra T4 til T3 får jeg et inntryk av at du ser på T3 som et helt annet produkt enn T4, det stemmer jo ikke, begge er en del av thyroxin hormonet, forskjellen er at T3 er prohormon til thyroxin. Så normal verdi av T4 (thyroxin) vil vanligvis indikere at også at verdiene av T3 er innenfor normalen.

 

 

 

Tørre øyne kan være resultater av linser, problemer med synet, dehydrering. Tørre øyne eller hårtap kan dessuten være et resultat av A-vitamin mangel, så disse symptomene må ikke nødvendigvis være linket til noen alvorlig sykdom.

Vitamin A-mangel er nå en alvorlig sykdom hvis den ikke behandles.

 

 

Nå du linker tørre øyne til Sjøgrens eller Lupus sykdom, så er faktisk A-vitamin mangel ikke en alvorlig sykdom i sammenligning. A-vitamin mangel kan lett behandles med en intensiv tilskudd av vitamin A. Sjøgrens og Lupus er derimot alvorlig fordi det er kroniske tilstander som vil trenge livslang behandling. 

 

Å sammenligne A-vitamin mangel som kun er et akutt tilfelle med en alvorlig sykdom som er kronisk henger ikke på greip. Ja, konsekvensene av A-vitamin mangel kan bli alvorlige, men behandlingen og prognosen er langt enklere å behandle enn ved en alvorlig  kronisk sykdom.

[Emancipate]

 

 

Om en blodprøve viser negativt så må man forsone seg med det

Man må nå faktisk ta prøven før man forsoner seg med at den er negativ...

[Emile the rat]

 

 

Hvorfor er du så fast bestemt på at det er en endokrin (stoffskifte) sykdom? 

Jeg sier ikke at jeg tror på at jeg har en sykdom som skaper dette for meg, men jeg vil bare vite hele bildet mitt så mest som mulig. Forstår ikke hvorfor dette er et problem for dem.

 

Jeg gjentar, hvorfor er det et problem at jeg ønsker å få full utredning? Skader det noen?

 

 

Det er et problem pga. flere faktorer. Et godt argument mot er helsekøene, det er mange som faktisk går udiagnosert, eller venter på behandling, og da er det ugunstig at plassene skal bli tatt av folk som ønsker full utredning. Hadde alle ønsket full utredning, og du skriver i første innlegget ditt at du bare vil vite hele bildet ditt så mest som mulig. Hadde dette synet vært noe alle hadde hatt så hadde helsesektoren gått under pga. mangel på kapasitet, så nettopp derfor syntes jeg dette tankesettet er problematisk. Når de prøvene du har tatt så langt har avkreftet diagnoser, så syns jeg du skal slutte å dvele på det. 

Min mening her er at et slikt ønske som du har kan skade enkelte som faktisk sitter i lange ventekøer eller venter på rett behandling, man må huske at man ikke er alene i helsekøen, men at det er veldig mange andre som også trenger hjelp.

 

 

 

 

Jeg regner med at du også har vært utredet for hyper- og hypotyrose, siden du har hatt familiehistorikk med lik sykdom, så da kan dette strykes av listen.

 

Nei, jeg har ikke hatt full utredning på disse enda. Det er det jeg prøver å si her, leger nekter å gjøre full utredning p.g.a alle blodprøvene jeg har tatt hos fastlegen er innenfor normalnivå så de mener det er unødvendig.

 

 

Hvorfor trenger du full utredning her? Jeg sjekket forrige tråden din og både T4 og TSH er godt innenfor referanseområdet, så dette utelukker både hypo- og hypertyrose. Så en full utredning her ville vært fullstendig unødvendig.

 

 

 

 

Måten du formulerer deg på, høres for meg ut som at du er fast bestemt på å ha en sykdom, og prøver å legge frem mest mulig symptomer for å forsikre deg om at du faktisk er syk. Unnskyld om jeg tråkker ut i det nå, men min første tanke her er hypokondri.

 

Jeg har hypokondri fordi jeg ønsker bare å få en full endokrinologisk utredning for mine livsødeleggende symptomer?

 

Disse symptomene er noe jeg har opplevet flere ganger i mange år, lenge før jeg begynte å lese om sykdommer, endokrinologi osv. I begynnelsen regnet jeg med at det var bare depresjon, og jeg holdt meg kun til behandlingen jeg fikk i psykiatrien. Det var ikke til mye senere jeg begynte å lure på om det kunne være noen fysisk årsak, spesielt fordi ingen antidepressiva, stemningstabiliserende, antipsykotikum, osv har virket for meg. 

 

 

Jeg sier ikke at du er hypokonder, men det faktum at du skal motbevise alle prøver som sier at du er frisk kan peke i den retning. Situasjonen hadde vært en helt annen om du ikke hadde fått utredning, noe du har fått. Jeg kommenterte dessuten i tidligere post at flere av symptomene dine kan skyldes andre enkelttilfeller. 

 

Om du fortsatt mener du har en sykdom, så svar meg på dette, hvilke symptomer er mest fremtredende og i hvilke situasjoner/hendelser trigger disse symptomene?

Endret 4. juni 2016 av 93MiChr

[Sir-Allistair]

Hypokondri er jo også en sykdom som en kan få hjelp med, HVIS det er det en feiler. Hvor flinke er leger til å fange opp det mon tro?

Endret 4. juni 2016 av Sir-Allistair

[Emile the rat]

 

Om en blodprøve viser negativt så må man forsone seg med det

Man må nå faktisk ta prøven før man forsoner seg med at den er negativ...

 

 

Om du leser forrige tråden til trådstarter (her) så kan du se at han/hun har fått en grundig utredning hos fastlege som både eliminerer lavt- og høyt stoffskifte, og diabetes type 1 og 2. I tillegg forteller trådstarter at endokrinologen tok prøver av kortisol, som minker sannsynligheten for endokrin sykdom knyttet til binyremargen. Slutt og svar meg som om trådstarter ikke har fått utredning, sett deg skikkelig inn i posten før du kommenterer. 

 

Trådstarter har fått en del utredning, og da må man forsone seg med at prøvene så langt er negative. 

Endret 4. juni 2016 av 93MiChr

[TheBarron]

 

Hvorfor er du så bestemt på å ha en stoffskiftesykdom? 

Jeg sier ikke at jeg tror på at jeg har en sykdom som skaper dette for meg, men jeg vil bare vite hele bildet mitt så mest som mulig. Forstår ikke hvorfor dette er et problem for dem.

 

Kan dere ikke prøve å lese hele posten min før dere svarer, alvorlig talt folkens...

 

 

Du kan jo ikke gå på stoffskiftemedisin uansett. Det vil fucke opp hele feedback-systemet ditt. 

 

Og du har nok kunnskap i dette feltet for å si dette til noen? Hvilke behandling de ikke burde ta? Det er opp til en spesialist i stoffskifte sykdommer å bestemme hvilke behandling pasienten burde få eller ikke få, ikke du anonym person på nettet. :0

 

Seff, er det like mulig at jeg ikke burde gå på stoffskiftemedisin. Men det vet man jo ikke før man har fått full utredning.

 

 

Stoffskifteforstyrrelser gir heller ikke plutselige kollapser på tur, slik du beskrev som det verste symptomet i den andre tråden.

Har du prøvd å ta et arbeids-EKG og bli observert av helsepersonell mens du kollapser? Har du blitt observert av andre mens du kollapser? Hva beskriver disse personene at skjer med kroppen din?

 

Har aldri kollapset på tur, men det føles stadig at jeg skal det. Stoffskifteforstyrrelser skaper kronisk utmattelse og derealisjon som kan simulere at man holder stadig nesten på å kollapse, begge symptomer som jeg føler meg hjemme i. Bruker ikke dette som bevis da, men bruker dette som en av grunnende for å ønske full utredning, så jeg kan få et konkret svar og skyve det vekk for godt hvis jeg ikke har det.

 

Min fjerne teori er langvarige forandringer i hjernen som følge av at du har vært deprimert, og kuren er å prøve å leve normalt og gjøre aktive ting som gjør deg glad. https://en.wikipedia.org/wiki/Long-term_potentiation  

 

 

(Mener ikke å være frekk, men det du sier der er noe som jeg har stadig hørt fra så mange forskjellige leger og psykologer i mange år. Jeg lever mitt liv som vanlig hver dag, men symptomene jeg opplever gjør livet vanskeligere enn det burde være)

 

Om du fortsatt mener du har en sykdom, så svar meg på dette, hvilke symptomer er mest fremtredende og i hvilke situasjoner/hendelser trigger disse symptomene?

 

Skal gjenta meg for tredje gang her, jeg mener ikke at jeg har en sykdom. Jeg ønsker å få en konkret utredning på det, jeg trodde i en lang tid at prøvene jeg tok hos fastlegen min var mer enn nok. Men lærte senere at de ikke var det, jeg har ikke tatt T3, fT3 T3 revers og mye flere. Og jeg forstår at det er mange som må kjempe mot helsesystemet for å faktisk få disse prøvene. TSH og T4 er langt ifra en full utredning, mange kan ha normale TSH og T4 nivåer men ha lave nivåer andre steder som ofte blir ignorert dessverre. Spesielt for de som sier de har depresjon, "det er depresjonen som gir deg disse symptomene" Det er nesten aldri "Det kan være en tilstand årsak for din depresjon" 

 

Litt sårbart at du undervurderer meg her, å si at det er "helt unødvendig" for meg få en full utredning. Hvis mine symptomer hadde vært sjeldne og minimale hadde jeg forstått hvorfor, men jeg har så mye av dem nesten daglig og ødelegger livet mitt. I flere år. Og når jeg leser hva spesialister i dette feltet har skrevet om dette problemet, gir meg lyst til å prøve å få vite hele bildet siden de anbefaler det. Du aner ikke hvor mange det er som har kjempet hardt mot helsesystemet for å få full utredning og endelig fant ut hva de feilet.

 

Mine mest fremstedene (daglig) symptomer er:

 

depresjon (mye følelsesløshet, gledesløshet, irritasjon, motivasjonen er helt borte, noen ganger angst)

hjernetåke (hodet føles stadig veldig blank, det er vanskelig å tenke konkret, vanskelig å hente fram ord og hukommelse problemer)

kronisk utmattelse (våkner opp hver dag og føler meg aldri uthvilt, jeg sover alltid minst 7-8 timer hver natt, føler jeg stadig holder på å svartne ut, spesielt når jeg er i fysisk aktivitet)

temperatur problemer i forskjellige deler i kroppen (jeg fryser veldig ofte på kun hendene og beina mine, mens i andre steder som magen og hodet føler jeg meg ofte kokende varm. Holdt meg oppe en god del netter, selv om rom temperaturen er normalt.

derealisjon (føler meg frakoblet fra verden rundt meg, at alt er uvirkelig, som å være i en drøm, osv)

hår problemer (mister veldig mye hår hver gang jeg vasker det, greier eller retter det)

mye vekt forandringer (går stadig opp og ned i vekt, 2 år sida gikk jeg opp 20 kg i på en kort tid, har helt siden da prøve å slanke meg, går en del kg ned i vekt men opplever at jeg noen ganger går opp igjen)

forstoppelse (vanskelig å få jobben gjort, hvis du skjønner, må sitte lenge å presse)

 

Jeg har ikke noen spesielle triggere, føler de er der stadig uansett.

 

Er forsatt ingen bevis på at jeg absolutt har en sykdom, men jeg mener disse burde være en god nok grunn for meg til å ønske å be om full utredning.

Endret 4. juni 2016 av TheBarron

[Emile the rat]

 

Jeg sier ikke at jeg tror på at jeg har en sykdom som skaper dette for meg, men jeg vil bare vite hele bildet mitt så mest som mulig. Forstår ikke hvorfor dette er et problem for dem.

Kan dere ikke prøve å lese hele posten min før dere svarer, alvorlig talt folkens...

Jeg har lest posten din flere ganger, og nøye, vet ikke hvor konkret jeg må være før du forstår hva jeg baserer utsagnet mitt at "du tror at du har en sykdom", før du forstår hva jeg legger i det.

 

Du blir aggressive når leger eller spesialister tolker symptomene dine for depresjon, og selv konkluderer du med at dine symptomer IKKE kan være et resultat av psykisk lidelse eller depresjon. Om ikke symptomene dine skyldes det, så betyr det jo at du mener at du har en sykdom, så derfor jeg sier at du er så bastant på å mene at du har en sykdom.

 

Utredningen du har fått av både leger og spesialister er at symptomene dine skyldes depresjon eller en psykisk lidelse, dette kaller du for sprøyt. Du setter deg selv høyere enn fagpersoner, mener at denne utredningen er feil. Da sier det seg selv at du selv mener at du faktisk har en sykdom. Man får ikke slike symptomer om man er helt frisk både psykisk og fysisk.

 

 

Du kan jo ikke gå på stoffskiftemedisin uansett. Det vil fucke opp hele feedback-systemet ditt.

Og du har nok kunnskap i dette feltet for å si dette til noen? Hvilke behandling de ikke burde ta? Det er opp til en spesialist i stoffskifte sykdommer å bestemme hvilke behandling pasienten burde få eller ikke få, ikke du anonym person på nettet. :0

 

Seff, er det like mulig at jeg ikke burde gå på stoffskiftemedisin. Men det vet man jo ikke før man har fått full utredning.

Det AnonymDiskusjon sier her er helt korrekt, og teste stoffskiftemedisin på en frisk person er det samme som å spille roulette med sitt eget liv. Man kan faktisk bli ekstremt syk av å gå på stoffskiftemedisin om man er frisk, fordi man da styrer grenseverdier langt over- eller under referanseverdiene. Dette er faktisk så alvorlig at man kan ende opp med brå død, fordi kroppen ikke kan måle syntetiske hormoner i kroppen, som vil si at man får en dobbel dose hvor kroppen skyter ut hormon i tillegg det syntetiske hormontilskuddet.

 

Nå har både fastlegen din og en spesialist konkludert at du ikke skal få noen hormon behandling, og da syntes jeg det er skummelt at du leker med tanken om at du muligens burde gå på stoffskiftemedisin. Her har AnonymDiskusjon mer kunnskap på feltet enn deg, da han tenker konsekvens/risiko, noe du tydligvis ikke tenker dersom du faktisk mener at stoffskiftemedisin kan hjelpe når verdiene dine er innenfor normalen.

 

 

Skal gjenta meg for tredje gang her, jeg mener ikke at jeg har en sykdom. Jeg ønsker å få en konkret utredning på det, jeg trodde i en lang tid at prøvene jeg tok hos fastlegen min var mer enn nok. Men lærte senere at de ikke var det, jeg har ikke tatt T3, fT3 T3 revers og mye flere. Og jeg forstår at det er mange som må kjempe mot helsesystemet for å faktisk få disse prøvene. TSH og T4 er langt ifra en full utredning, mange kan ha normale TSH og T4 nivåer men ha lave nivåer andre steder som ofte blir ignorert dessverre. Spesielt for de som sier de har depresjon, "det er depresjonen som gir deg disse symptomene" Det er nesten aldri "Det kan være en tilstand årsak for din depresjon"

 

Litt sårbart at du undervurderer meg her, å si at det er "helt unødvendig" for meg få en full utredning. Hvis mine symptomer hadde vært sjeldne og minimale hadde jeg forstått hvorfor, men jeg har så mye av dem nesten daglig og ødelegger livet mitt. I flere år. Og når jeg leser hva spesialister i dette feltet har skrevet om dette problemet, gir meg lyst til å prøve å få vite hele bildet siden de anbefaler det. Du aner ikke hvor mange det er som har kjempet hardt mot helsesystemet for å få full utredning og endelig fant ut hva de feilet.

Jeg håper ikke at du føler deg såret eller tar deg nær av at jeg er direkte, men for meg er helse noe man ikke tuller med. Da er det bedre at jeg gir en knusende ærlig tilbakemelding, enn å tilpasse svaret etter hva det er du ønsker å høre. For meg er det viktige her å gå på sak, så da må du ikke ta deg nær av det jeg skriver og forveksle det med at jeg går på person, for det har aldri vært meningen.

 

Når det er sagt så er T3 et koprodukt av T4, det vil si at T4 verdiene kan vike fra T3, men ikke omvendt. Dersom T4 verdiene er normale, så vil kroppen kunne produsere lik mengde prohormon (altså T3). Jeg aner ikke hvor du har det fra at T3, fT3 eller T3 reverse er så viktig, disse hadde kun vært interessante og målt dersom T4 eller TSH verdiene var vikende eller utenfor normalen. Så jo, det er ingen nødvendighet i å måle T3 verdier når T4 og TSH er innenfor normalen. Det ville vert like bortkastet som å måle anti-stoffer for diabetes type 1 hos en pasient som hadde hatt normale blodsukker verdier, bare for å gi deg et bilde. Grunnen til at jeg kaller videre utredning for hypo- og hypertyreose unødvendig er ikke fordi jeg undervurderer dine symptomer, men det er fordi det faktisk er rent fysiologisk er uvanlig og jeg vil påstå unormalt at verdiene for T3 er utenfor referanseområde når verdier for både T4 og TSH er normale.

 

 

Mine mest fremstedene (daglig) symptomer er:

 

depresjon (mye følelsesløshet, gledesløshet, irritasjon, motivasjonen er helt borte, noen ganger angst)

hjernetåke (hodet føles stadig veldig blank, det er vanskelig å tenke konkret, vanskelig å hente fram ord og hukommelse problemer)

kronisk utmattelse (våkner opp hver dag og føler meg aldri uthvilt, jeg sover alltid minst 7-8 timer hver natt, føler jeg stadig holder på å svartne ut, spesielt når jeg er i fysisk aktivitet)

temperatur problemer i forskjellige deler i kroppen (jeg fryser veldig ofte på kun hendene og beina mine, mens i andre steder som magen og hodet føler jeg meg ofte kokende varm. Holdt meg oppe en god del netter, selv om rom temperaturen er normalt.

derealisjon (føler meg frakoblet fra verden rundt meg, at alt er uvirkelig, som å være i en drøm, osv)

hår problemer (mister veldig mye hår hver gang jeg vasker det, greier eller retter det)

mye vekt forandringer (går stadig opp og ned i vekt, 2 år sida gikk jeg opp 20 kg i på en kort tid, har helt siden da prøve å slanke meg, går en del kg ned i vekt men opplever at jeg noen ganger går opp igjen)

forstoppelse (vanskelig å få jobben gjort, hvis du skjønner, må sitte lenge å presse)

 

Jeg har ikke noen spesielle triggere, føler de er der stadig uansett.

 

Er forsatt ingen bevis på at jeg absolutt har en sykdom, men jeg mener disse burde være en god nok grunn for meg til å ønske å be om full utredning.

 

Vel vi kan er begge enige om at du sliter med depresjon, det jeg reagerer på er resten av symptomene som utelukket kan gå hånd i hånd med en slik diagnose, bortsett fra hårtap.

 

Hjernetåke, kronisk utmattelse, temperatur endinger, og forstoppelse er alle klassiske symptomer på langvarig depresjon. Nå vet jeg ikke hvor lenge du har slitt med depresjon, men om dette er i en sammenhengende periode over flere år så er det ikke usannsynlig at alle disse symptomene kan være et resultat av langvarig depresjon.

 

Derealisjon er derimot en give away for depresjon, og kan være til stede selv i startfasen av depresjon. At du har mye vektforandringer kan ha med at flere enten overspiser, eller opplever kvalme som et resultat av depresjon, som igjen påvirker vekten.

 

Det eneste symptomet av de du lister her, som jeg ikke klarer å linke til depresjon er hårtap. Men nå tror jeg ikke hårtap alene som symptom er nok for å kvalifisere for en alvorlig endokrin sykdom. Jeg skjønner at dette ikke er det du ønsker å høre, men basert på symptomene du oppgir her så kan alle linkes til kronisk depresjon. Unnskylder meg om jeg blir litt for direkte, men håper du forstår at jeg ikke gjør dette for å være ekkel, men kun for å gi deg mitt syn på din helsesituasjon.

Endret 5. juni 2016 av 93MiChr

[Emancipate]

93MiChr, har du noen spesielle forutsetninger for å vurdere dette?

[Emile the rat]

93MiChr, har du noen spesielle forutsetninger for å vurdere dette?

 

Er dette noe du spør om fordi du har et annet synspunkt enn meg? Og i mangel på argumentasjon ønsker å måle intelligens, hvorpå du vil påskryte deg en høyere kompetanse en meg for å styrke dine tidligere argumenter?

Å spørre om hvilke forutsetninger jeg har er et veldig vagt spørsmål, hvilke forutsetninger i forhold til hva? Det må jeg vite før jeg kan svare på et slikt spørmål, og videre så kan jeg si at jeg baserer svarene mine på fakta, ikke følelser. Pek gjerne ut hvor i min argumentasjon jeg har sagt noe som ikke er faglig korrekt, for om du ikke klarer det så er heller ikke mine forutsetninger så interessante å vite.

Endret 6. juni 2016 av 93MiChr

[Emancipate]

Å spørre om hvilke forutsetninger jeg har er et veldig vagt spørsmål

Først og fremst og du har en utdanning som er relevant. Eventuelt om det var personlige erfaringer du gikk ut i fra.