Fraværsgrensen på 10%

[Thoto79]

Å basere begrepet "latskap" på noe som er tvungent er en smule sært, også. Om jeg henter hagla og truer den største sofagrisen jeg finner til å bære sandsekker 16 timer om dagen er jo fortsatt fyren en latsabb.

 

Hehe akkurat det her tror jeg nesten både du, meg og SF faktisk kan si oss enige om

 

Men klart, ett lite dytt, om ikke med hagla, kan vel også få en slækker til å bli vant med å ikke slække og derav ikke lenger være nettopp det

[Carpe Dam]

Egentlig er analogien ganske fin. Om du truer noen med våpen for å få de til å jobbe, vil de nok gjøre jobben. Men så snart du ikke truer lenger, vil de gå tilbake til sofaen. Derimot, om du tar ting i et tilpasset tempo og lar grisen få øynene opp for at det kan være tilfredsstillende å jobbe, vil du ha en mye bedre sjanse for å hjelpe de til et bedre liv.

 

Så kan man jo la folk trekke sine egne paralleller...

 

 

 

(Selvdisiplin var en av tingene jeg aldri lærte meg, så jeg endte visst opp med å fortsette å skrive i denne tråden likevel...)

[-Night-]

 

Det er kina, elevene holder på forbedre seg for The Gaokao, som er universitet eksamen sammen som SATs i USA; da der stiller det krav for å komme inn på høyere utdanning ikke som i Norge, hvor man på de aller fleste studier kommer inn på det aller meste uansett hvor lat de måtte være

 

Og godt er det, jo flere vi får ut i utdanning, jo bedre er det for oss alle. Det er ikke ett mål i seg selv at det skal være så jævlig vanskelig, hvilken samfunnsnytte vil det gjøre utover at folk får dårlige jobber og derav mindre verdiskapning?

 

Alle skal med.

 

Nei alle skal ikke med, er folk  så late / dumme så kan de godt bli andre fag, og gå mer praktiske fag. See på land som tyskland som er en av de største økonomiene i Europa, der står du ikke på prøvene blir du bedt om og bytte linje til faglinjer.  Det er galskap at alle skal ha høyere utdanning i Norge, Norge har blitt kritisert  for dette fra flere internasjonale byråer.  

[Carpe Dam]

Disse faglinjene som du skryter av har akkurat samme eksamen som studieforberedende linje i flere fag. Samme fagplan, samme læreplan, samme eksamen, men to timer mindre per uke...

[-Night-]

Disse faglinjene som du skryter av har akkurat samme eksamen som studieforberedende linje i flere fag. Samme fagplan, samme læreplan, samme eksamen, men to timer mindre per uke...

altså norske faglinjer er ikke noe særlig heller.

[mafsa]

Disse faglinjene som du skryter av har akkurat samme eksamen som studieforberedende linje i flere fag. Samme fagplan, samme læreplan, samme eksamen, men to timer mindre per uke...

Om det er snakk om VGS her, så er det to forskjellige verdener. faglinjene er lette for de som er studieleie. Om de bare legger litt sjel i det.

[Thoto79]

 

 

Det er kina, elevene holder på forbedre seg for The Gaokao, som er universitet eksamen sammen som SATs i USA; da der stiller det krav for å komme inn på høyere utdanning ikke som i Norge, hvor man på de aller fleste studier kommer inn på det aller meste uansett hvor lat de måtte være

 

Og godt er det, jo flere vi får ut i utdanning, jo bedre er det for oss alle. Det er ikke ett mål i seg selv at det skal være så jævlig vanskelig, hvilken samfunnsnytte vil det gjøre utover at folk får dårlige jobber og derav mindre verdiskapning?

 

Alle skal med.

 

Nei alle skal ikke med, er folk  så late / dumme så kan de godt bli andre fag, og gå mer praktiske fag. See på land som tyskland som er en av de største økonomiene i Europa, der står du ikke på prøvene blir du bedt om og bytte linje til faglinjer.  Det er galskap at alle skal ha høyere utdanning i Norge, Norge har blitt kritisert  for dette fra flere internasjonale byråer.  

 

 

Nå tenkte ikke jeg bare på universitetsutdannelse men videreutdanning i seg selv. Yrkesfag er selvfølgelig like viktig og respektabelt som noe annet, selv om det besteborgelige snobberiet om at ordntlig folk tar almenfag og ender på BI henger litt igjen i enkelte kretser enda.

 

Det blir som med jobb, akkurat hva du gjør er ikke nødvendigvis så viktig bare man er i aktivitet og har noe å gå til, å ha plikter og gjøremål, hvorav man betaler skatten sin og dermed kan gå med hodet høyt hevet.

[Skatteflyktning]

..., hvorav man betaler skatten sin og dermed kan gå med hodet høyt hevet.

Om man betaler skatten sin så står man der på kne med lua i handa og hodet senket i underkastelse ovenfor politikerne.

Endret 23. september 2016 av Skatteflyktning

[Carpe Dam]

 

Disse faglinjene som du skryter av har akkurat samme eksamen som studieforberedende linje i flere fag. Samme fagplan, samme læreplan, samme eksamen, men to timer mindre per uke...

Om det er snakk om VGS her, så er det to forskjellige verdener. faglinjene er lette for de som er studieleie. Om de bare legger litt sjel i det.

 

Det er enkelt og greit ikke riktig. Yrkesfaglige linjer har et antall fag som ikke er direkte yrkesrelaterte, slik som norsk, samfunnsfag og engelsk. Norsken er ulik, men engelsk og samfunnsfag er akkurat samme faget for yrkesfag som for studiespesialiserende, med samme læreplan og eksamen. Kilde: Kona er lærer i VGS.

[knopflerbruce]

 

 

Disse faglinjene som du skryter av har akkurat samme eksamen som studieforberedende linje i flere fag. Samme fagplan, samme læreplan, samme eksamen, men to timer mindre per uke...

Om det er snakk om VGS her, så er det to forskjellige verdener. faglinjene er lette for de som er studieleie. Om de bare legger litt sjel i det.

 

Det er enkelt og greit ikke riktig. Yrkesfaglige linjer har et antall fag som ikke er direkte yrkesrelaterte, slik som norsk, samfunnsfag og engelsk. Norsken er ulik, men engelsk og samfunnsfag er akkurat samme faget for yrkesfag som for studiespesialiserende, med samme læreplan og eksamen. Kilde: Kona er lærer i VGS.

 

 

http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-fagkode/#e

 

Om du titter nøye etter ser du at fagkodene ENG1001 og ENG1003 gjelder for Vg1 og Vg2 yrkesfag, med 140 timer totalt (84+56), og ENG1002 er fagkoden for engelsk Vg1 studieforberedende, med 140 timer. Læreplanen gir samme kompetansemål etter Vg2 yrkesfag og Vg1 studieforberedende, så på papiret kreves det like høy kompetanse på like mange timer i begge tilfeller. Rett og rimelig, spør du meg. Ut fra det du skrev først misforstår du timefordelingen her.

 

PS: adjunkt med opprykk her

 

Edit: slik jeg forstår det er SAF1001 det obligatoriske samfunnsfaget på alle linjer, hvor det, avhengig av retning, tas på Vg1 eller Vg2. Timeantallet er det samme: 84, og læreplanen er den samme.

 

Ser ikke noe problem her.

Endret 23. september 2016 av knopflerbruce

[Carpe Dam]

Tar den på min kappe, timetallet er likt men fordelt over to år på yrkesfag som du sier. Ellers er du enig?

Endret 23. september 2016 av Carpe Dam

[knopflerbruce]

Jeg er enig i det jeg skrev over, og det er vel bare timetallet vi var uenige i der? Norsk har jeg ikke satt meg inn i - ei heller hvordan yrkesfag-P-matte er i forhold til studieforberedende-P-matte (men jeg antar de er rimelig like, og for den som kan 10-klassepensum er 1P studieforberedende walkover grunnet mye overlapp).

[flink_gutt]

 

Min erfaring på jobb er at det er eldre garde som ikke er borte fra jobb hele tiden, så det er helt tydelig for meg at ungdommen(ikke alle, men en god del) drar med seg sin sløvhet/sykelighet fra skoleerfaring inn i arbeidsliv. Så ja, bra det stilles litt krav også på skolen - burde vært strengere enn 10% også. 

 

Noen må betale for livsoppholdet til vedkommende som ble forkastet pga fravær. Skal man sette dette på spissen så snakker vi millioner av kroner pr pers som ikke klarer å komme under 10% og dermed kom skeivt ut i livet. Det er nok like ofte med ett slikt utgangspunkt bare blir verre og verre enn at det rettes opp og man kommer seg inn i system igjen (jobb/skole). Og det kan være tusen grunner til at slike problemer oppstår, vanskeligheter på hjemmebane, umodenhet, eller de klasiske psykiske problemene pga press og stress som det har vært en eksplosiv økning av.

 

For å gjøre det klart, jeg har aldri hatt noe fravær å snakke om, verken på jobb eller skole, men jeg var også pliktoppfyllende som en altergutt (uten sammenlikning forøvrig), men da det er en veldig kjent sak at ingen av oss er like og ingen av oss har nøyaktig samme oppvekstforhold og oppdragelse. Så det er her i bånn og blant de som sliter vi må ha fokuset og som vi må legge til rette for, ikke alle flinkisene. Der går det jo bare av seg selv slik som det gjorde med meg. Man må kunne sette seg inn i andres situasjon uavhengig av sin egen. Ved å gjøre det så sparer vi ikke bare personene det gjelder for ett dårlig selvbilde og ett tungt liv, men også samfunnet og skattebetalerne for millioner av kroner. Alle er vel klar over at den største utgiftposten vi har her på berget nettopp er statlige utbetalinger til våre trengende. Hardt mot hardt er en pedagigikk man benyttet i 50 og 60 åra, idag skal vi vite bedre.

 

 

 

Fullstendig feil: Noen må ikke betale for livsoppholdet til vedkommende, men noen må betale for å gi vedkommende en reell mulighet for å skaffe seg selv mat i munnen siden vedkommende ble forkastet pga fravær, slik at vedkommende ikke trenger livsoppholdssttøtte. God løsning i et rikt velferdssamfunn som Norge mener jeg da er:

 

Er dette pga en reell sykdom bør vedkommende først ha et spark bak av en villhest (i tillegg til ingen karakterer fra skolen) for å våkne nok til å huske å komme seg til lege før problemet når slike størrelser neste gang. Etterpå er det NAVs oppgave å få en diagnose hos fastlegen hans og så sammen med legen få ham videre til: a) Egnet behandling for å få ham frisk slik at han kan gå videre i livet og skaffe seg mat i munnen selv . (Da må NAV tenke litt lengre enn "billigst denne uken", for det er av en eller annen grunn aldri billigere male huset denne uken enn å ikke gjøre det, men det er likevel en god del billigere å male det før treverket har råtnet enn etterpå!) b) b) Egnet pleiested for folk med sykdom de pr i dag ikke kan bli friske av til fornuftig pris (og igjen ikke "billigst mulig" i et velferdssamfunn som har råd til mer, men "helt OK så langt det er praktisk mulig ut fra sykdommen", uten å være luksushotell). I begge tilfeller alt betalt av NAV. (Poenget med NAVs "sykeforsikring" er jo nettopp at man skal få hjelpen man trenger dersom man blir mer enn bagatellmessig syk, ikke sant?)

 

Er dette derimot pga et medlemskap i klubben av misfornøyde sytekopper er beste medsinen for å gi ham mulighet til å skaffe seg selv mat i munnen omtrent slik:

• Man sørger for å få vedkommende legeundersøkt og definert som arbeidsdyktig (for å sikre at han ikke er kommet i feil kø og skal til kø for reell sykdom og behandling for denne).

• Man sørger for at vedkommende får noe å gjøre. Om "noe å gjøre" er å trille sand i trillebår fra haug A til haug B 200 borte og så tilbake igjen, rette ut bøyd spiker, vaske fortauene på stedet med skurekost og såpevann eller luke ugress i utmarken er i og for seg det minst viktige, fordi det å møte opp til et arbeid kl XXXX, gjøre et arbeid og å stå i et arbeid til det er ferdig - samme hvor "dumt" det er - har nytte i seg selv og lediggang har alltid vært roten til alt vondt! For både andres del og kommuenens økonomi bør det likevel mest mulig være noe som reelt gjør livet i kommunen bedre for andre. (Det er masse arbeid å ta tak i, fra vedhogst til nytte for minstepensjonister som fryser via gaterydding til bygging av benker og lekemateriell for skolegårder, bare den kommunale fantasien setter grenser!) Frisk luft og en smule kroppsbruk er også bra for slikt arbeide (begge deler har vært kjent som god medisin av legene noen hundre år...) , uten at det er noe spesielt mål at arbeidet skal være slitsomt som stein- eler tømmerhugger anno 1930. Målet er på ingen måte straff, så slikt sparer man til dem som åpenbart har litt for mye energioverskudd de godt kan bruke bedre enn å lage kvalm med utenom arbeidstid. Arbeidsmengde gis på akkord - du skal gjøre så mye (f eks som 7-7,5 timer pr dag effektiv, men helt normal innsats, uten å verken se på arbeidet eller slite fingrene av seg) og til den kvaliteten før arbedsdagen din er slutt.

• Man sørger for at vedkommende får 100-150 kr/dag i lønn for det han gjør. Har han ikke sted å bo eller er det stedet helt klart ikke OK som bolig for et menneske får vedkommende også en seng på en sovesal med tilgang toalett, tilgang dusj fem minutter/dag, tilgang vaskemaskin for 1-2 vask/uke, tilgang arbeidsplass for lekselesing og tilgang spiserom med frokost kl 0600, mulighet for å smøre matpakke inntil 3-4 skiver + fylle termoskanne kaffe/te (lån ham en til han har råd til en om han ikke har) og dagens middag kl 1800. Alt forutsatt at han a) både godtar og faktisk følger ordensreglene der ikke 99 %, men 100 % + b) deltar ihht turnusliste i alt arbeidet som skal gjøres i forbindelse med renhold/matlaging + c) er 20-25 timer/uke i aktivitet som har "bli bedre til noe arbeidsgivere er interessert i så jeg kan få noe bedre arbeid" og "søke arbeid/gå til arbeidssamtaler" som viktigste programposter med en dash annet som krydder (fra lesing via turgåing til sjakk, brigde, Røde Kors, idrettslag osv, delvis ut fra interesse hos den enkelte). For det siste kan han selv være med på å legge opp både innhold og timeplan en (hel) del så lenge han er viser 100 % aktiv og konstruktiv innsats, men alle avgjørelser tas over hodet på ham etter "jeg vil, du skal"-prinsippet om han ikke melder seg på banen på konstruktiv måte selv. Pris for alt dette er 85 % av lønn og siden søndag er uten arbeid og uten lønn er det heller ingenting å betale for det døgnet. Litt mangelfullt utført arbeid = trekk også siste 15 % av lønn, mer mangelfullt arbeid = halv rasjon mat og direkte sabotering av arbeidet = "du vil ikke ha hjelp" så værsågod, rydd opp i livet ditt selv og velkommen tilbake om tidligst åtte uker" (og etter noen ganger "kom ikke tilbake mer, rydd opp selv, for du nekter å ta mot hjelp")

• Man sørger for at vedkommende kan slutte og flytte på et pr dagers dagers varsel om vedkommende finner seg et arbeid han mener gir ham et bedre liv (men gjerne beholde plassen sin på sovesalen til samme pris i noen uker til han har fått en lønn eller to hos arbeidsgiver om han ønsker det.) Alltid viktig å ikke stå unødvendig i veien for at en arbeidsgiver som kan bruke ham kan gjøre det fort vedkommende ønsker og ingenting av arbeid slike gjør må være så viktig at de ikke kan unnværes der når de finner noe bedre

 

Jeg er sikker på at bruk av den medisinen vil gi en god del færre som "kom skeivt ut i livet". enn man har i Norge i 2016. Det gjør i hvert fall medisinen her, og jeg tror ikke nordmenn er så veldig annerledes skapt. Jeg ser medisinen i bruk flere ganger hver uke, men sjelden så veldig mange uker på en og samme person. Helt utrolig å se hvor mange "umodenheter", "dårlige selvbilder" og "tunge liv" slik medisin gjør noe med! Folk som ellers er friske har nemlig enorm evne til å gjøre noe konstruktivt med egen "ikke maksimum ideelle" situasjon uten verken psykologer eller psykiatere når de selv ønsker seg noe bedre + fysisk kan gjøre noe for å få endret på ting. De har derimot ikke slik evne når de har så mange puter under armene at de synes de alt har det ganske OK og bare klager fordi det er blitt uvane like vanskelig å bli kvitt som Cola-hunger og løvetann!

 

Det du har rett i, Thoto79, er at man ikke må bruke de beste som målestokk. Derfor vil også 0 % fravær være helt urimelig krav selv om de beste har det, poenget er bare her at vi snakker om udokumentert fravær. Alle har ikke en dag de kan komme seg til skolen, ikke engang for arbeid i eget tempo på en lesesal. Alle - alle - som gidder + overhodet har noe på en vgs å gjøre har derimot en dag de kan komme seg til et legekontor eller finne mobiltelefonen sin (sjelden veldig langt borte fra fingrene til en vgs-elev!) og trykke åtte tall til legen om de skulle være så syke de ikke klarer å komme seg ut av sengen og til en buss eller taxi til legenkontoret! Har de ikke, er det på tide å få tak i noen som kan bruke penn/papir til å skrive dødsattest, hammer/sag til å snekre kiste og spade/trillebår til å grave et seks fot dypt hull i jorden!

[flink_gutt]

Jeg kan ikke se noe poeng i å sitte på skolen om du mener du kan stoffet. Jeg vet da av nok av jobber hvor du ikke sitter 8 timer på jobben og tvinner tommeltotter om du ikke har noe arbeid du får gjort den dagen (f.eks. fordi andre er forsinket med sitt arbeid, eller hva nå årsaken måtte være). Det burde være et mål i skolen å være opp elevene til å være selvstendige individer som kan tenke selv, og det gjør man ikke ved å tvinge frem oppmøte i hytt og pine. La gå, i enkelte fag er det obligatoriske aktiviteter som f.eks. kjemi og fysikk (laboratoriearbeid) som man ikke kan stikke av fra uten videre, men en helt ordinær undervisningssituasjon bør en elev få regjere over selv. Vi trenger gode tenkere, ikke 8-16-zombier.

 

 

Vel, jeg kan se svært mange poeng i å sitte på skolen om man mener man kan stoffet også - men jeg kan heller ikke se noe poeng i å sitte der med oppgave å få det stoffet drøvtygget for 1234. gang dersom man ikke bare selv mener man kan stoffet, men skolens ansatte også mener det samme. Riktignok er det noe som heter "overlæring" og "gjentagelsens hemmelighet" som gjelder til et visst punkt, men er dosen for stor går den siste over til "gjentagelsens vemmelighet", noe ikke alle lærere i Norge har forstått. Jeg er 100 % enig i selvstendig tenkende individer er et av "tre på topp" målene for en skole straks elevene der har lært å tenke, men jeg ser overhodet ikke noen motsetning mellom dette og tvungent oppmøte. At elever i større grad enn i Norge bør få regjere over egen undervisningssituasjon så lenge de viser - gjennom resultatene de faktisk leverer - at de er tørre nok bak ørene til dette er null problem, men det er ingen motsetning mellom dette og tvungen tilstedeværelse!. Det er nemlig slik at muligheten for å lære noe nytt ikke slutter der læreboken slutter, slik at man kan utmerket godt sitte i et klasseværelse og arbeide med helt annet stoff enn det læreren drøvtygger for 1234. gang - og jeg snakker av egen erfaring. (I tillegg: I ungdomsskolen er lærere som absolutt skal holde "samlet klasse" og blir surere enn en sitron vokst i konstant skygge om noen "ikke følger med" et problem, men jeg regner med at lærere i vgs er klar til å la en elev som sitter og pusler med "feil" bøker i fred og ro får være i fred uten lærermas om læreren godt vet han kan stoffet - men forhåpentligvis ikke om "kan stoffet" bare er en umoden elevs egen mening og prøver, innleveringer etc viser noe annet!) En annen ting er også at en elev som har 999 av 1000 poeng kan ikke stoffet og har fremdeles noe ugjort på skolen, selv i årets pensum!

 

For å sammenligne med arbeidsplassen: Om det ikke er mer arbeid man får gjort pga ett eller annet, ikke hr noe annet i reserve selv og ikke iler til sjefen sin for å få noe mer har man totalt feil innstilling til arbeid og bør byttes ut kun pga dovenskap og likegyldighet. Har heller ikke sjefen noe mer arbeid å gi deg vil jeg påstå han gjør sitt arbeid ganske dårlig - og uansett har du garantert noe rydde- og sorteringsarbeid du kan gjøre unna i slike tilfeller om du ikke direkte misbruker annen arbeidstid til ting som kan vente til det er mindre å gjøre. 

[knopflerbruce]

La gå, om læreren da sørger for at en sterk matematikkelev på barneskolen kan få gjøre 8-klassematematikk og kanskje forsere løpet, så kan ejg til en viss grad være enig i at det er et poeng med oppmøte (samme konsept lenger opp, selvsagt). Nå er det dog ikke slik, i dette molbolandet eksisterer skolen som forskjellsutjevner, hvor alle ressurser går til å hindre frafall fremfor å dele kaken på midten og samtidig dyrke talentene. Når ikke læreren kan/vil/prioriterer å gi tilpasset opplæring for sterke elever kan de da like gjerne la være å møte. De fleste sterke elever tar drilloppgaver på intuisjon, og trenger ikke gjentagelse på gjentagelse. De trenger dog fortsatt en lærer som faktisk setter dem til å gjøre noe fornuftig.

Forøvrig: om en elev sitter i et klasserom og jobber med noe helt annet enn det læreren underviser i plenum er det liten vits å tilbringe tiden i et rom med forstyrrelser. Om dette er siste time kan man like gjerne gjøre det som selvstudium hjemme, om ikke læreren er tilgjengelig for hjelp.

I de arbeidsplassene jeg kjenner til har man sine arbeidsoppgaver, og du gjør ikke vaskepersonalets jobb fordi du venter på figurer du skal legge inn i en rapport. Da stikker du hjem og ofrer heller en time overtid en annen dag ved behov.

[Thoto79]

Fullstendig feil: Noen må ikke betale for livsoppholdet til vedkommende, men noen må betale for å gi vedkommende en reell mulighet for å skaffe seg selv mat i munnen siden vedkommende ble forkastet pga fravær, slik at vedkommende ikke trenger livsoppholdssttøtte. God løsning i et rikt velferdssamfunn som Norge mener jeg da er:

 

Er dette pga en reell sykdom bør vedkommende først ha et spark bak av en villhest (i tillegg til ingen karakterer fra skolen) for å våkne nok til å huske å komme seg til lege før problemet når slike størrelser neste gang. Etterpå er det NAVs oppgave å få en diagnose hos fastlegen hans og så sammen med legen få ham videre til: a) Egnet behandling for å få ham frisk slik at han kan gå videre i livet og skaffe seg mat i munnen selv . (Da må NAV tenke litt lengre enn "billigst denne uken", for det er av en eller annen grunn aldri billigere male huset denne uken enn å ikke gjøre det, men det er likevel en god del billigere å male det før treverket har råtnet enn etterpå!) b) b) Egnet pleiested for folk med sykdom de pr i dag ikke kan bli friske av til fornuftig pris (og igjen ikke "billigst mulig" i et velferdssamfunn som har råd til mer, men "helt OK så langt det er praktisk mulig ut fra sykdommen", uten å være luksushotell). I begge tilfeller alt betalt av NAV. (Poenget med NAVs "sykeforsikring" er jo nettopp at man skal få hjelpen man trenger dersom man blir mer enn bagatellmessig syk, ikke sant?)

 

 

Det vi ønsker er jo at denne kidden ikke havner i denne mølla di her, han burde tross alt ha sittet på skolen og/eller hatt spesialundervisning. Jeg tror at å ha ett så pragmatisk system bygget mot unge mennesker ikke nødvendigvis er riktig medisin, jeg tror vi får med flere og at færre dermed vil falle ifra om vi bruker en voksen og mykere pedagogisk tilnærming uten å bli naive, men med romsligere rammer for individet. Mye som moderne arbeidsliv hvor "the delicate geniuses" gjerne får komme å gå som de vil og hvor bare resultatene teller, må også skolen følge etter denne kreative utviklingen med elevene i videregående opplæring.

 

Du syntes vel det hele sikkert det høres ut som noe hippie snillisme og at de heller skulle hatt seg ett spark bak (av en villhest?), dog virker nok det mot sin hensikt kjenner jeg ungdom rett, spesielt disse vanskeligstilte vil trenge en helt annen behandling om vi ikke skal miste de inn i "systemet", ett typisk sted å begynne er å vise de respekt og ta dem på alvor.

[RRhoads]

For å sammenligne med arbeidsplassen: Om det ikke er mer arbeid man får gjort pga ett eller annet, ikke hr noe annet i reserve selv og ikke iler til sjefen sin for å få noe mer har man totalt feil innstilling til arbeid og bør byttes ut kun pga dovenskap og likegyldighet. Har heller ikke sjefen noe mer arbeid å gi deg vil jeg påstå han gjør sitt arbeid ganske dårlig - og uansett har du garantert noe rydde- og sorteringsarbeid du kan gjøre unna i slike tilfeller om du ikke direkte misbruker annen arbeidstid til ting som kan vente til det er mindre å gjøre.

Det fungerer ikke slik i min jobb. Har jeg ikke noe å gjøre, er det dødtid. Selvfølgelig er dette noe man prøver å unngå, men det er uungåelig.