Gå til innhold

Elektrifiseringen av Castberg krever teknologisprang


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+45613274

 

Hva med et lager som består av to spoler og lager en transformator? Da slipper man kobber mot kobber

 

70 MW....
Hva tenker du på? Blir tapet for stort økonomisk?
Lenke til kommentar

 

 

Hva med et lager som består av to spoler og lager en transformator? Da slipper man kobber mot kobber

70 MW....
Hva tenker du på? Blir tapet for stort økonomisk?

 

 

Det du foreslår er en transformator som skal overføre effekten vha induksjon. Dette er et velprøvd prinsipp. Problemet er at vanlige transformatorer har viklingene mellom primær og sekundærsiden veldig tett inntil hverandre og de bruker jernkjerner til å formidle det magnetiske feltet skapt av ene viklingen over til den andre viklingen for å indusere spenning.

 

Hvis du skal benytte dette prinsippet i denne applikasjonen så kan man naturligvis ikke ha noen jernekjerne som forbinder de to viklingene direkte, og man må da benytte luft som magnetisk "leder". Dessverre er luft fullstendig elending til å bære et magnetfelt.

Et annet problem er avstanden. Og trolig arealet på viklingene. Det blir veldig utfordrende å skape to motstående viklinger med luftkjerne som skal overføre 70mw over en avstand på noe jeg anslår blir 15-50 cm.

 

I dag driver blant annet mitt firma og eksperimenterer med slik teknologi, og vi er i området 1-2 MW. Tapet er ikke så stort. Typisk mellom 5-10%.

 

Poenget mitt var at vi er langt unna 70 MW, og i en svivel blir det utrolig mye mer komplisert.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

 

 

 

Hva med et lager som består av to spoler og lager en transformator? Da slipper man kobber mot kobber

70 MW....
Hva tenker du på? Blir tapet for stort økonomisk?

Det du foreslår er en transformator som skal overføre effekten vha induksjon. Dette er et velprøvd prinsipp. Problemet er at vanlige transformatorer har viklingene mellom primær og sekundærsiden veldig tett inntil hverandre og de bruker jernkjerner til å formidle det magnetiske feltet skapt av ene viklingen over til den andre viklingen for å indusere spenning.

 

Hvis du skal benytte dette prinsippet i denne applikasjonen så kan man naturligvis ikke ha noen jernekjerne som forbinder de to viklingene direkte, og man må da benytte luft som magnetisk "leder". Dessverre er luft fullstendig elending til å bære et magnetfelt.

Et annet problem er avstanden. Og trolig arealet på viklingene. Det blir veldig utfordrende å skape to motstående viklinger med luftkjerne som skal overføre 70mw over en avstand på noe jeg anslår blir 15-50 cm.

 

I dag driver blant annet mitt firma og eksperimenterer med slik teknologi, og vi er i området 1-2 MW. Tapet er ikke så stort. Typisk mellom 5-10%.

 

Poenget mitt var at vi er langt unna 70 MW, og i en svivel blir det utrolig mye mer komplisert.

Jeg har selvsagt ikke regnet noe på det så det må taes som en idé.

 

Men jo, i mine øyne kan man fint ha en jernkjerne omsluttende viklingene. Om du tenker deg et lager så er kraftoverføringen i periferien (som en helix) og i midten kan det i teorien være plass til en jernkjerne.

 

Jeg ser heller ikke for meg at avstanden må være så mye som 15-20 cm men jeg er ikke en ekspert på lager og mekanisk styrke på de, så her synser jeg litt.

 

Interessant at du jobber med dette. Utdyp gjerne om du har mer du kan si!

Lenke til kommentar

 

 

 

 

Hva med et lager som består av to spoler og lager en transformator? Da slipper man kobber mot kobber

70 MW....
Hva tenker du på? Blir tapet for stort økonomisk?

Det du foreslår er en transformator som skal overføre effekten vha induksjon. Dette er et velprøvd prinsipp. Problemet er at vanlige transformatorer har viklingene mellom primær og sekundærsiden veldig tett inntil hverandre og de bruker jernkjerner til å formidle det magnetiske feltet skapt av ene viklingen over til den andre viklingen for å indusere spenning.

 

Hvis du skal benytte dette prinsippet i denne applikasjonen så kan man naturligvis ikke ha noen jernekjerne som forbinder de to viklingene direkte, og man må da benytte luft som magnetisk "leder". Dessverre er luft fullstendig elending til å bære et magnetfelt.

Et annet problem er avstanden. Og trolig arealet på viklingene. Det blir veldig utfordrende å skape to motstående viklinger med luftkjerne som skal overføre 70mw over en avstand på noe jeg anslår blir 15-50 cm.

 

I dag driver blant annet mitt firma og eksperimenterer med slik teknologi, og vi er i området 1-2 MW. Tapet er ikke så stort. Typisk mellom 5-10%.

 

Poenget mitt var at vi er langt unna 70 MW, og i en svivel blir det utrolig mye mer komplisert.

Jeg har selvsagt ikke regnet noe på det så det må taes som en idé.

 

Men jo, i mine øyne kan man fint ha en jernkjerne omsluttende viklingene. Om du tenker deg et lager så er kraftoverføringen i periferien (som en helix) og i midten kan det i teorien være plass til en jernkjerne.

 

Jeg ser heller ikke for meg at avstanden må være så mye som 15-20 cm men jeg er ikke en ekspert på lager og mekanisk styrke på de, så her synser jeg litt.

 

Interessant at du jobber med dette. Utdyp gjerne om du har mer du kan si!

 

 

 

I en vanlig transformator så er jernkjernen felles for begge viklingne; Den magnetiske fluksen som primærviklingen setter opp blir umiddelbart oppfattet av sekundærviklingen fordi de deler samme jern. Dette går ikke an i en svivelapplikasjon fordi de to viklingene må ligge adskilt fra hverandre.

 

En enkel og noe banal analogi kan være at i førstnevnte tilfelle så kan du knytte høyre hånd rundt en jernstang og deretter knytte venstre hånd rundt på utsiden av den innerste hånden. Da ser du hvor "intimt" de to viklingene (knyttnevene) deler på jernkjernen.

 

Ved ren induktiv overføring uten jernkjerne blir det mer som om du har to åpner hender mot hverandre (som du gjør når du klapper).

Avstanden mellom de blir hvor tett man kommer inntil skroget på skipet, inkl isolasjon og tykkelse på godset samt festemeknanismer osv. Mellom skrog og svivel må det være et gap på alt fra noen få cm til et par titalls centimeter avhengig av hvilken mekanisme som skal dreie svivelen og hvordan denne er plassert. Deretter gjentar det samme seg på innsiden.

 

Området rundt disse to viklingene må også bestå av ikke-magnetisk materiale, noe som er en kjempeutfordring med tanke på den mekaniske størrelsen på svivelen og styrken man trenger. Aluminium tror jeg bare er å glemme. Syrefast 316 stål er vanvittig dyrt og i tillegg vanskelig å arbeide med i forhold til vanlig skipsstål.  

 

Selve spolene blir mer å se ut som spiraler av tykk kobbertråd, muligens med et slags rektangulært omfang. Dette må i tillegg vris rundt den sirkelformede svivelen og man får det et problem med vinkler siden magnetfelt er avhengig av rett vinkel for å få maksimal virkning.

 

Alt i alt tror jeg dette er fullstendig i det blå med nåværende teknologi.

 

Jeg ønsker ikke å fortelle så mye om greiene vi jobber med fordi jeg ikke vil røpe hvem jeg jobber for :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hva med et lager som består av to spoler og lager en transformator? Da slipper man kobber mot kobber

[...]

I en vanlig transformator så er jernkjernen felles for begge viklingne; Den magnetiske fluksen som primærviklingen setter opp blir umiddelbart oppfattet av sekundærviklingen fordi de deler samme jern. Dette går ikke an i en svivelapplikasjon fordi de to viklingene må ligge adskilt fra hverandre.

Tenk generator, ikkje transformator. Det gjeld berre å rotere skipet fort nok. :-)

 

Ei anna mogeleg løysing er å flytte meir av kraftforbruket til subsea-komponentar, med direkte overføring frå land. Ulempen er at produksjonen stansar ved problem med kraftoverføringa frå land.

Lenke til kommentar

Hva med et lager som består av to spoler og lager en transformator? Da slipper man kobber mot kobber

 

Det är väl planerat att köra DC vilket gör det omöjligt att använda trafo. Isf måste man anlägga en DC/AC på botten innan man går in i sviveln. Ett alternativ är jernbanefrekvensen 16,7Hz men det gör att järnkärnan blir stor och tung.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Når Stortinget er på hugget om dette med elektrifisering kommer det nok av at de kjenner seg lurt ved minst 3 anledninger tidligere. Aftenposten har omtalt dette for noen år siden, men jeg finner ikke artikkelen(e) nå.

Ut fra forskjellige argumenter (varighet, effekt, ??) konkluderte utbygger med at elektrifisering ville bli uforholdsmessig dyr. Så viste det seg senere at varigheten ble fordoblet (?), effektbehovet mye større (?) osv. slik at elektrifisering sett i ettertid ville blitt ganske overkommelig.

 

I artikkelen her uttaler Skauby: "I og med at kraft fra land er teknisk mulig fra en skipsformet FPSO, er det ikke nødvendig med en ny studie av en Sevan-løsning, skriver pressetalsmann Ola Anders Skauby i Statoil i en epost til Teknisk Ukeblad."

 

Både artikkelen og kommentarene her indikerer vel tydelig at dette knapt kan være riktig. Det ligner dermed mye på tidligere saker hvor man på uriktig grunnlag avviste elektrifisering.

 

På meg virker det som at oljebransjen noen ganger kan være ganske konservativ og lite nytenkende. Når det skjer må samfunnet trå til og sette krav.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Siden dette er 240km fra Hammerfest til Johan Castberg så antar jeg at det er snakk om DC overføring (Martin Linge har verdens lengste AC kabel på 163km og 55MW). Det finnes ikke i dag kvalifiserte elektriske DC kabler som tåler dynamiske laster (bølgelaster på den vertikale delen) som kan overføre 70MW. Det er heller ingen leverandører som jobber med det siden det ikke har vært noen etterspørsel etter det. Selv om man satte i gang med utvikling og kvaiifisering så blir det ikke ferdig i tide til å kunne brukes på dette feltet og det er ikke sikkert at man greier å utvikle slike kabler heller for DC siden det er mye mere krevende enn for AC.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...