Uhøflighet mot godhet. (forhold mellom to)

[<< Alex >>]

Hei. Jeg er en mann på 27 år, akkurat giftet meg med ei. Vi ble kjent med hverandre på internett via en datingside. Det var mye reising frem og tilbake siden hun var fra utland og nå hun er her. Vi kjenner hverandre i snart to år. Bor sammen totalt i ett halvt år.

 

Begynte å oppleve problemer nå i forholdet - hun sa sterkt til meg, at det mangler uhøflighet i forholdet vårt og at jeg er alt for snill mot henne og alle. At jeg lukker øyene og sier ingenting mot hennes rop. Hun vil at jeg skal forandre meg. Men jeg er sånn jeg er! Jeg ser ikke vits å rope tilbake, fordi at det kan bli bare værre. Jeg er lei av sånne fohold, det gir meg mye stress i livet, så jeg velger å gi faen i roping og slikt.

 

Jeg elsker henne og hun sa det samme, hun sa også ærlig at hun begynte å miste interesse for meg.

Det virker sånn at jeg gjør den samme feilen igjen, som jeg gjorde i forrige forholdet.

Går dette forholdet til helvette? Er det riktig å forandre seg for en du elsker? Noen anbefalinger fra siden?

 

Ha en fortsett fin dag alle!

[Gjest Bruker-245639]

Det er riktig at hun må forandre seg for den hun elsker.

[Gjest Bruker-95147]

Når 2 blir 1, opphører "du og jeg", og vi blir "oss". Hvis den ene da skal gis ufortjent mye space I forhold til den andre, blir det en skjevhet I "osset", og det som var så fint, endre seg til en strid

[Hannah00]

Man skal vel ikke forandre seg totalt, men man kan gjerne jobbe med seg selv og forsøke å endre uvaner til det bedre. Uavhengig om man er i et forhold eller ikke. Synes derimot ikke at du har noe uvane da drama og krangling ikke er noe å hige etter. Men det spørs jo om det er dette hun savner. Husk at å være for snill kan for andre oppfattes som å være kjedelig. Og ingen liker kjedelig. Man kan selv tro man er veldig snill og god (noe som for så vidt kan stemme), men for andre virker man kanskje som en kjedelig fyr som lar seg overkjøre av alt og alle. Det er ikke særlig spennende. Altså noe man kan jobbe med. For seg selv og andre.

 

Er man for snill vet den andre parten alltid hva som vil skje. Usikkerheten forsvinner helt, det samme med spenningen. Ting kan raskt bli litt tamt.

[Civilix]

 

Hei. Jeg er en mann på 27 år, akkurat giftet meg med ei. Vi ble kjent med hverandre på internett via en datingside. Det var mye reising frem og tilbake siden hun var fra utland og nå hun er her. Vi kjenner hverandre i snart to år. Bor sammen totalt i ett halvt år.

 

Begynte å oppleve problemer nå i forholdet - hun sa sterkt til meg, at det mangler uhøflighet i forholdet vårt og at jeg er alt for snill mot henne og alle. At jeg lukker øyene og sier ingenting mot hennes rop. Hun vil at jeg skal forandre meg. Men jeg er sånn jeg er! Jeg ser ikke vits å rope tilbake, fordi at det kan bli bare værre. Jeg er lei av sånne fohold, det gir meg mye stress i livet, så jeg velger å gi faen i roping og slikt.

 

Jeg elsker henne og hun sa det samme, hun sa også ærlig at hun begynte å miste interesse for meg.

Det virker sånn at jeg gjør den samme feilen igjen, som jeg gjorde i forrige forholdet.

Går dette forholdet til helvette? Er det riktig å forandre seg for en du elsker? Noen anbefalinger fra siden?

 

Ha en fortsett fin dag alle!

 

 

Noen kvinner er slik, har selv en som hele tiden vil at jeg skal hisse meg opp over henne. Går ut i fra at det bare er noen tidligere opplevelser som har forårsaket noen feilkoblinger i hodet, hvor de tror det at å krangle og vise sterke (negative) følelser er eneste måte å behandle de man elsker.

 

Jeg vil anbefale at du fortsetter å holde roen, det er bedre for deg at hun eventuelt slår opp enn at du gjør ting du ikke er komfortabel med. Men det er kanskje noen ting du kan gjøre for å få opp interessen hennes også, hun vil ha en bad boy og det er jo noe du kan gi henne i kontrollerte omgivelser. Noe enkelt er å finne ett tema dere er uenige om og så kjøre på med heftig diskusjon hvor du ikke gir henne den friheten til å si alt det du vanligvis tillater henne, diskusjonen i seg selv er ikke målet men det kan få henne til å føle at hun får noe motstand av deg selv om det er over noe ubetydelig. Noe annet er at man en gang i blant bare sier nei når hun spør deg om noe, uavhengig av hva det er bare et random nei i blant, igjen bare for å gi henne en illusjon av motstand. Det kan være at du også kan fikse det i soverommet med å få inn noe mellom lett dominering til lekevoldtekt, men her er det litt vanskeligere da man må finne ut av hva dere begge er komfortable med.

 

Det er ett slit å være "for snill" men jeg synes det er viktigere å ha ro i eget sinn enn å gjøre ting man ikke er komfortabel med, hvis det er noen trøst roer hun seg nok ned med åra og vil sette mer pris på dine kvaliteter senere i livet(hvis dere kommer så langt).

[vidor]

Folk prøver ofte å vidreføre relasjonsmønster de har hatt før fordi det er en form for trygghet i det selv om det ikke er bra, og det passer bedre for personlighetstypen hun har. Du virker som en person som unngår drama og løser ting rasjonelt og fattet, mens hun muligens får energi fra å være i drama og søker mer kaotiske forhold. Det er slitsom å stå i dramatiserende forhold, så du får se det an over tid om det er noe du ønsker.

[Malvado]

Nå bør du faktisk skjerpe deg!

Hun sier faktisk ifra klart hva som ikke fungerer , da har du en god sjangse på å ordne opp , bli enige om en prøveordning og se om det kan la seg gjøre at du er litt kravstor , kanskje er du så snill at du ikke sier meningen din :

 

*Maten smaket pyton : Si ifra!

*Hun gidder ikke å rydde : Si ifra!

*Dårlig sex : Si ifra! Kjedelig sex : Si ifra! Si hva du har lyst til...

 

Du kan fortsatt være snill , men greier man ikke å prate og gir etter hele tiden er man faktisk på bærtur....

[Andysowhatgg]

Nå vet jeg ikke om det handler om godhet eller uhøflighet engang.

 

Jeg har sett forhold med både hissige kvinner og menn. Det værste mange av disse hissige menneskene vet er når man ikke får respons av den andre. Om man bare ignorerer partneren, da er det nemlig den som ignorerer som gir tegn til at de ikke bryr seg. Det er kanskje sånn man blir oppfattet?

 

Jeg liker ikke å dra det opp på et sinne nivå, men jeg har tatt det som vane å svare og le folk rett i trynet når de blir forbanna over meg, med mindre det handler faktiske seriøse problemer, som jeg ikke ser på som luksus problemer. Det ender vanligvis opp at jeg tenner på alle pluggene til de andre som er følelses invistert i saken. Men som oftest klarer de fleste å se at de overreagerte i etter tid og unnskylder.

 

Luksus problemer kan være alt fra å ikke vaske, ikke ville ha felles økonomi, ikke husket å gå ut med søpla, ikke betale en regning, ikke gjøre noe ordentlig eller lignende. Ja, alle disse tingene er kjipe, men faen om man trenger å begynne å rope om det. Det er langt deiligere å få en beskjed eller at ting blir sagt ifra om, og om jeg husker det så kan jeg vel få et lite smil, klem eller kanskje god middag. Så klart er dette gjennsidig, jeg gjør jo alltids noe koselig eller komplimenterer om hun/andre gjør noe positivt.

 

Men er man rett igjennom udugelig og ikke gjør en drit, så burde det bli tatt opp ordentlig om diskutert og lagt en plan. Fortsetter man å være udugelig uten en ordentlig god grunn, så er hade bra.

 

Så det er vel kanskje opp til deg å si ifra om hvordan du vil ha det. Så får dere finne et kompromiss. Ser det litt radikalt å begynne å begynne å forandre grunnleggende verdier og holdninger. Man må nesten bare lære å elske den andre som den er.

 

Hun jeg er sammens med nå er ikke glad i mat laging what so fuckings ever. Men det er helt greit fordi hun gjør andre ting, jeg skal nok klare å offre litt variasjon for å være med en ellers helt utrolig deilig jente

[Civilix]

Nå bør du faktisk skjerpe deg!

Hun sier faktisk ifra klart hva som ikke fungerer , da har du en god sjangse på å ordne opp , bli enige om en prøveordning og se om det kan la seg gjøre at du er litt kravstor , kanskje er du så snill at du ikke sier meningen din :

 

*Maten smaket pyton : Si ifra!

*Hun gidder ikke å rydde : Si ifra!

*Dårlig sex : Si ifra! Kjedelig sex : Si ifra! Si hva du har lyst til...

 

Du kan fortsatt være snill , men greier man ikke å prate og gir etter hele tiden er man faktisk på bærtur....

 

 

Nå skal jeg ikke svare for trådstarter, men hvis vi har samme type kvinnfolk er det mer som:

*Maten smaker godt og jeg er fornøyd, hun vet at hun brant sausen litt og ønsker at jeg skal skjelle henne ut fordi maten ikke var bra nok.

*Hun holder en god ryddighet i huset synes jeg, hun finner noen støvkorn over en list og vil at jeg skal bli rasende fordi det er noe støv.

*Jeg er veldig fornøyd med sexlivet, hun insisterer på at jeg ikke får nok sex og at jeg må bare ta henne når hun ikke har lyst.

 

For å gi noen flere eksempler:

*Jeg stoler på henne, hun insisterer på at jeg må være sjalu på hennes mannlige venner.

*Hvis hun gjør småfeil(som å glemme noe eller slurver litt når hun har dårlig tid) har jeg ikke noe problem med å overse det og fortsette dagen, hun forventer at jeg skal være småsur resten av dagen.

*Hvis hun blir bedt ut med venninner har jeg ikke noe problem med å finne noe annet å gjøre en kveld, hun oppfører seg som hun ønsker å bli låst inne i huset.

 

Det har ingenting med å ikke si ifra eller gi etter, det handler om at man er fornøyd med partneren og det takler hun ikke.

[Andysowhatgg]

 

 

Nå bør du faktisk skjerpe deg!

Hun sier faktisk ifra klart hva som ikke fungerer , da har du en god sjangse på å ordne opp , bli enige om en prøveordning og se om det kan la seg gjøre at du er litt kravstor , kanskje er du så snill at du ikke sier meningen din :

 

*Maten smaket pyton : Si ifra!

*Hun gidder ikke å rydde : Si ifra!

*Dårlig sex : Si ifra! Kjedelig sex : Si ifra! Si hva du har lyst til...

 

Du kan fortsatt være snill , men greier man ikke å prate og gir etter hele tiden er man faktisk på bærtur....

Nå skal jeg ikke svare for trådstarter, men hvis vi har samme type kvinnfolk er det mer som:

*Maten smaker godt og jeg er fornøyd, hun vet at hun brant sausen litt og ønsker at jeg skal skjelle henne ut fordi maten ikke var bra nok.

*Hun holder en god ryddighet i huset synes jeg, hun finner noen støvkorn over en list og vil at jeg skal bli rasende fordi det er noe støv.

*Jeg er veldig fornøyd med sexlivet, hun insisterer på at jeg ikke får nok sex og at jeg må bare ta henne når hun ikke har lyst.

 

For å gi noen flere eksempler:

*Jeg stoler på henne, hun insisterer på at jeg må være sjalu på hennes mannlige venner.

*Hvis hun gjør småfeil(som å glemme noe eller slurver litt når hun har dårlig tid) har jeg ikke noe problem med å overse det og fortsette dagen, hun forventer at jeg skal være småsur resten av dagen.

*Hvis hun blir bedt ut med venninner har jeg ikke noe problem med å finne noe annet å gjøre en kveld, hun oppfører seg som hun ønsker å bli låst inne i huset.

 

Det har ingenting med å ikke si ifra eller gi etter, det handler om at man er fornøyd med partneren og det takler hun ikke.

Huh, det der vil jeg erfare. Har jeg aldri opplevd. Sånn helt seriøst kan jeg komme på besøk en dag eller to?

Endret 8. november 2015 av Andysowhatgg

[Lindoniel]

Virker jo egentlig som om hun ber deg ta styringen, være litt mer sjefete og mannemann. Ta for deg litt av "godsakene". Kanskje hun tenner på å bli dominert?

 

Tviler på at hun egentlig vil at du skal behandle henne dårlig

[<< Alex >>]

Takk for alle konstruktive svar folkens!

[<< Alex >>]

Hanna00, du har helt rett, det var omtrent det samme hun sa til meg - at spenningen forsvant nesten helt, og vet at hun ikke kommer til å miste meg uansett hva hun gjør.

Hva er det beste man kan gjøre for å la henne begynne å tro igjen at det ER faktisk mulighet å miste meg, selv om det er ikke sant?

[<< Alex >>]

Virker jo egentlig som om hun ber deg ta styringen, være litt mer sjefete og mannemann. Ta for deg litt av "godsakene". Kanskje hun tenner på å bli dominert?

 

Tviler på at hun egentlig vil at du skal behandle henne dårlig

Riktig. Det var også sagt. Hun vil at jeg skal ta styringen. Men jeg tror at jeg har den! Jeg jobber jo, hun sitter hjemme enda uten jobb, siden hun holder på å lære norsk, jeg foreslår hvor vi skal gå ut osv. Kanskje litt dum spørsmål, men hva mer egentlig skal det gjøres, slik at kvinnfolk skal tro at du styrer alt selv?

[<< Alex >>]

Andysowhatgg, det handler ikke om luksusproblemer. Det som er problemet er jo at hun ser ikke en mann i meg, selv om jeg klarer å betale alle regninger osv. Du mener at det er radikalt å begynne å forandre grunnleggende verdier og holdninger og man må elske den andre som den er. Og jeg er delvis enig, synes at man kan forandre seg litt for den man elsker, men ikke globalt. Det var kanskje det du også mente?

[<< Alex >>]

 

 

Hei. Jeg er en mann på 27 år, akkurat giftet meg med ei. Vi ble kjent med hverandre på internett via en datingside. Det var mye reising frem og tilbake siden hun var fra utland og nå hun er her. Vi kjenner hverandre i snart to år. Bor sammen totalt i ett halvt år.

Begynte å oppleve problemer nå i forholdet - hun sa sterkt til meg, at det mangler uhøflighet i forholdet vårt og at jeg er alt for snill mot henne og alle. At jeg lukker øyene og sier ingenting mot hennes rop. Hun vil at jeg skal forandre meg. Men jeg er sånn jeg er! Jeg ser ikke vits å rope tilbake, fordi at det kan bli bare værre. Jeg er lei av sånne fohold, det gir meg mye stress i livet, så jeg velger å gi faen i roping og slikt.

Jeg elsker henne og hun sa det samme, hun sa også ærlig at hun begynte å miste interesse for meg.

Det virker sånn at jeg gjør den samme feilen igjen, som jeg gjorde i forrige forholdet.

Går dette forholdet til helvette? Er det riktig å forandre seg for en du elsker? Noen anbefalinger fra siden?

Ha en fortsett fin dag alle!

 

Noen kvinner er slik, har selv en som hele tiden vil at jeg skal hisse meg opp over henne. Går ut i fra at det bare er noen tidligere opplevelser som har forårsaket noen feilkoblinger i hodet, hvor de tror det at å krangle og vise sterke (negative) følelser er eneste måte å behandle de man elsker.

 

Jeg vil anbefale at du fortsetter å holde roen, det er bedre for deg at hun eventuelt slår opp enn at du gjør ting du ikke er komfortabel med. Men det er kanskje noen ting du kan gjøre for å få opp interessen hennes også, hun vil ha en bad boy og det er jo noe du kan gi henne i kontrollerte omgivelser. Noe enkelt er å finne ett tema dere er uenige om og så kjøre på med heftig diskusjon hvor du ikke gir henne den friheten til å si alt det du vanligvis tillater henne, diskusjonen i seg selv er ikke målet men det kan få henne til å føle at hun får noe motstand av deg selv om det er over noe ubetydelig. Noe annet er at man en gang i blant bare sier nei når hun spør deg om noe, uavhengig av hva det er bare et random nei i blant, igjen bare for å gi henne en illusjon av motstand. Det kan være at du også kan fikse det i soverommet med å få inn noe mellom lett dominering til lekevoldtekt, men her er det litt vanskeligere da man må finne ut av hva dere begge er komfortable med.

 

Det er ett slit å være "for snill" men jeg synes det er viktigere å ha ro i eget sinn enn å gjøre ting man ikke er komfortabel med, hvis det er noen trøst roer hun seg nok ned med åra og vil sette mer pris på dine kvaliteter senere i livet(hvis dere kommer så langt).

Takk for ett veldig fornuftig svar!

Hvis keg ikke tar feil, så ser ut at du har/hadde nesten lik situasjon som meg eller hadde tidligere erfaring. Og at du klarte å holde roen hele tiden, til madamen din roet seg ned gjennom årene.

Jeg velger å holde roen nede, fordi at masse unødvendige og uhøflige ting som kan bli sagt ut og vli husket til resten av livet/forholdet. Bør nok sjerpe meg og bli mindre snill og mer bestemt.