Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Eksamen rettslære 2015 (vår)


Anbefalte innlegg

Når det gjelder oppgave 1 så vil jeg anbefale dere å forberede dere på både forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven. Ifølge læreren min kan det være stor sjanse for at det blir enten privatkjøp/ næringskjøp, selv om forbrukerkjøp kanskje er mest sannsynlig.

 

Noen som vet om man bør bruke erstatningsvilkårene i oppgave 1? Læreren min mente det var egne paragrafer for dette om jeg husker rett?. §24 i forbrukerkjøpsloven gikk vist på ansvarsgrunnlaget. Det økonomiske tapet og påregnelighet var det vist også paragrafer om i kapittel 5 om forsinkelser. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Jeg skal følge med her! Vi må hjelpe hverandre, jeg får heller ikke åpnet linken :(

 

Har dere funnet noen dommer som kan passe til de tre temaene? Har sett på tidligere eksamensbesvarelser som fikk toppkarakter - de fleste av de hadde en henvisning til avgjørelser av Høyesterett. Vet ikke om det er relevante dommer som passer spesifikt til temaene, men hvis noen har noe de tror kan passe så hadde det vært greit hvis de delte de :)

pushwagnerdommen kan være svært relevant til oppgaven om ugyldig viljeserklæring :)

 

Kunstneren Pushwagner får tilbake et stort antall bilder fra sin tidlige karriere og en erstatning på drøyt 1 million kroner.

Dette sto på VG ihvertfall.

Lenke til kommentar

 

 

Jeg skal følge med her! Vi må hjelpe hverandre, jeg får heller ikke åpnet linken :(

 

Har dere funnet noen dommer som kan passe til de tre temaene? Har sett på tidligere eksamensbesvarelser som fikk toppkarakter - de fleste av de hadde en henvisning til avgjørelser av Høyesterett. Vet ikke om det er relevante dommer som passer spesifikt til temaene, men hvis noen har noe de tror kan passe så hadde det vært greit hvis de delte de :)

pushwagnerdommen kan være svært relevant til oppgaven om ugyldig viljeserklæring :)

 

Noen som vet hvor man finner det endelige utfallet av denne pushwagnerdommen ? :)

 

den ble regnet som ugyldig:)

Lenke til kommentar

 

 

 

Jeg skal følge med her! Vi må hjelpe hverandre, jeg får heller ikke åpnet linken :(

 

Har dere funnet noen dommer som kan passe til de tre temaene? Har sett på tidligere eksamensbesvarelser som fikk toppkarakter - de fleste av de hadde en henvisning til avgjørelser av Høyesterett. Vet ikke om det er relevante dommer som passer spesifikt til temaene, men hvis noen har noe de tror kan passe så hadde det vært greit hvis de delte de :)

pushwagnerdommen kan være svært relevant til oppgaven om ugyldig viljeserklæring :)

 

Noen som vet hvor man finner det endelige utfallet av denne pushwagnerdommen ? :)

 

den ble regnet som ugyldig:)

 

I en tingrettsdom, ja. En dom som ble anket, hvor partene senere forlikte. Det er nok ikke det eksempelet jeg ville brukt, for å si det pent. 

Lenke til kommentar

Når det kommer til punkt 2, tror dere vi kan få fullmakt da? Skjønner ikke helt hva som går inngenfor dette punktet. 

Læreren min mente iallefall at her kunne vi få alt som kan gjøre at en avtale ikke er gyldig, så vi kan nok få fullmakt.

Lenke til kommentar

Er det noen som kan gi et eksempel på når tredjepersoner er i god/ond tro i henhold til svake ugyldighetsgrunner? Hvem er tredjepersonen i en viljeserklæring? 

Muligens ikke det beste eksempelet men hvis for eksempel tredjeperson kjøper tyvegods eller smuglervarer og har en mistanke om dette vil det være i ond tro om tredjeperson forsatt velger å kjøpe, i motsatt tilfelle vil det være i god tro. 

 

Eneste tilfelle hvor jeg kommer på at en tredjeperson vil være involvert, er ved fullmakt. Korriger meg om jeg tar feil, men ser for meg at det må være slik.  

Endret av goklompen
Lenke til kommentar

 

Er det noen som kan gi et eksempel på når tredjepersoner er i god/ond tro i henhold til svake ugyldighetsgrunner? Hvem er tredjepersonen i en viljeserklæring? 

Muligens ikke det beste eksempelet men hvis for eksempel tredjeperson kjøper tyvegods eller smuglervarer og har en mistanke om dette vil det være i ond tro om tredjeperson forsatt velger å kjøpe, i motsatt tilfelle vil det være i god tro. 

 

Eneste tilfelle hvor jeg kommer på at en tredjeperson vil være involvert, er ved fullmakt. Korriger meg om jeg tar feil, men ser for meg at det må være slik.  

 

 

Du tar feil, eller bommer i alle fall på ball. Forskjellen på sterke og svake ugyldighetsgrunner er hvorvidt avtalemotparten kan gjøre avtalen gjeldende dersom han ikke visste om ugyldighetsgrunnen. Tvang er en sterk ugyldighetsgrunn: Avtalen er ugyldig selv om du ikke hadde noen måte å vite at motparten ble tvunget på. Feilskrift er en svak ugyldighetsgrunn: Hvis du ikke vet og ikke burde vite at det er feilskrift, så kan du gjøre avtalen gjeldende 

Lenke til kommentar

 

 

 

 

Jeg skal følge med her! Vi må hjelpe hverandre, jeg får heller ikke åpnet linken :(

 

Har dere funnet noen dommer som kan passe til de tre temaene? Har sett på tidligere eksamensbesvarelser som fikk toppkarakter - de fleste av de hadde en henvisning til avgjørelser av Høyesterett. Vet ikke om det er relevante dommer som passer spesifikt til temaene, men hvis noen har noe de tror kan passe så hadde det vært greit hvis de delte de :)

pushwagnerdommen kan være svært relevant til oppgaven om ugyldig viljeserklæring :)

 

Noen som vet hvor man finner det endelige utfallet av denne pushwagnerdommen ? :)

 

den ble regnet som ugyldig:)

 

I en tingrettsdom, ja. En dom som ble anket, hvor partene senere forlikte. Det er nok ikke det eksempelet jeg ville brukt, for å si det pent. 

 

nei okei, var bare et forslag......... vi har ihvertfall blitt anbefalt å bruke den dommmen, itillegg er den brukt i flere eksmpeler i læreboka på akkurat temaet om ugyldige viljeserklæringer...

Lenke til kommentar
 

nei okei, var bare et forslag......... vi har ihvertfall blitt anbefalt å bruke den dommmen, itillegg er den brukt i flere eksmpeler i læreboka på akkurat temaet om ugyldige viljeserklæringer...

 

Okei, da må dere vel gjerne gjøre det. Dårlig lærebok spør du meg, men jeg har ikke tatt rettslære på vgs. 

Endret av Herr Brun
Lenke til kommentar

Leste forberedelsen litt tydeligere nå. Legg merke til at det står: Reglene om forsinkelse, herunder kjøpers rett til erstatning.  Dermed er det vel trolig heller kjøpsloven som skal brukes. Hvis ikke vil det sikkert stått forbrukers rett til erstatning !

Det er en veldig kunstig tolkning, for forbruker er også kjøper i dette tilfellet. Dessuten står det jo  "herunder", hvilket betyr at "kjøpers rett til erstatning" ikke er uttømmende. "Forbrukers rett til erstatning" ville dessuten omfattet også andre lover, for eksempel håndverkertjenesteloven eller bustadoppføringsloven. Selv om forbrukerkjøpsloven bruker begrepet "forbruker" og ikke "kjøper", så er det kunstig å i en oppgave skille mellom "kjøper" og "forbruker". Jeg ville derfor definitivt ikke gamblet på dette. 

Lenke til kommentar

 

 

 

 

 

Jeg skal følge med her! Vi må hjelpe hverandre, jeg får heller ikke åpnet linken :(

 

Har dere funnet noen dommer som kan passe til de tre temaene? Har sett på tidligere eksamensbesvarelser som fikk toppkarakter - de fleste av de hadde en henvisning til avgjørelser av Høyesterett. Vet ikke om det er relevante dommer som passer spesifikt til temaene, men hvis noen har noe de tror kan passe så hadde det vært greit hvis de delte de :)

pushwagnerdommen kan være svært relevant til oppgaven om ugyldig viljeserklæring :)

 

Noen som vet hvor man finner det endelige utfallet av denne pushwagnerdommen ? :)

 

den ble regnet som ugyldig:)

 

I en tingrettsdom, ja. En dom som ble anket, hvor partene senere forlikte. Det er nok ikke det eksempelet jeg ville brukt, for å si det pent. 

 

nei okei, var bare et forslag......... vi har ihvertfall blitt anbefalt å bruke den dommmen, itillegg er den brukt i flere eksmpeler i læreboka på akkurat temaet om ugyldige viljeserklæringer...

 

Jeg tror ikke det vil telle negativt å bruke Pushwagner-dommen så lenge den ikke bestemmer utfallet av konklusjon din :)

Lenke til kommentar

 

Leste forberedelsen litt tydeligere nå. Legg merke til at det står: Reglene om forsinkelse, herunder kjøpers rett til erstatning.  Dermed er det vel trolig heller kjøpsloven som skal brukes. Hvis ikke vil det sikkert stått forbrukers rett til erstatning !

Det er en veldig kunstig tolkning, for forbruker er også kjøper i dette tilfellet. Dessuten står det jo  "herunder", hvilket betyr at "kjøpers rett til erstatning" ikke er uttømmende. "Forbrukers rett til erstatning" ville dessuten omfattet også andre lover, for eksempel håndverkertjenesteloven eller bustadoppføringsloven. Selv om forbrukerkjøpsloven bruker begrepet "forbruker" og ikke "kjøper", så er det kunstig å i en oppgave skille mellom "kjøper" og "forbruker". Jeg ville derfor definitivt ikke gamblet på dette. 

 

Nei man bør selvsagt ikke "gamble" på hverken det ene eller det andre. Når det er sagt så kan "kjøper" være en hint på at det er kjøpsloven som er aktuell. Dette hintet også min lærer om. Men forbered dere selvsagt på både forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven!

Lenke til kommentar

 

Leste forberedelsen litt tydeligere nå. Legg merke til at det står: Reglene om forsinkelse, herunder kjøpers rett til erstatning.  Dermed er det vel trolig heller kjøpsloven som skal brukes. Hvis ikke vil det sikkert stått forbrukers rett til erstatning !

Det er en veldig kunstig tolkning, for forbruker er også kjøper i dette tilfellet. Dessuten står det jo  "herunder", hvilket betyr at "kjøpers rett til erstatning" ikke er uttømmende. "Forbrukers rett til erstatning" ville dessuten omfattet også andre lover, for eksempel håndverkertjenesteloven eller bustadoppføringsloven. Selv om forbrukerkjøpsloven bruker begrepet "forbruker" og ikke "kjøper", så er det kunstig å i en oppgave skille mellom "kjøper" og "forbruker". Jeg ville derfor definitivt ikke gamblet på dette. 

 

Dette kan du bare glemme, det står "kjøperen blablabla" i rettslæreboken også, og da handler oppgaven om forbrukerkjøp. 

Lenke til kommentar

 

 

 

ja,er det noen som vet om det er noen forskjell på forvaltningslovens regler om innhabilitet mellom ansatte og folkevalgte?

Spurte læreren min nå. Han tror det går ut på at det er for eksempel en folkevalgt politiker. Siden han arbeider for "kommunen", fungerer han da som en offentlig tjenestemann jamfør Forvaltningslovas § 2 d (hvis jeg tolker det riktig). 

 

Forsto det også slik at både de ansatte og de folkevalgte vil fungere som offentlig tjenestemann, og at man dermed kan bruke like pragrafer i tolkningen av dem. 

 

Jupp, stemmer

 

Dere må passe på at kommuneloven inneholder noen særregler i § 40 nr.3. Disse går dermed foran forvaltningsloven ved de tilfeller som faller inn under § 40 nr.3

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...