Gå til innhold

Ville en global valuta sikret oss mot finanskriser?


Anbefalte innlegg

Problemet er at andre kilder sier noe annet. Kan de grafene være basert på gjennomsnittslønn, ikke medianlønn?

Den første artikkelen handler om føderal minstelønn. Minstelønnens utvikling er rimelig irrelevant for de som ikke mottar den, noe som gjelder de aller fleste.

 

Artikkel 2 er ikke så flink til å oppgi kilder. Jeg regner med du refererer til setningen "[W]ages of workers without a college degree rose by only 2% over the entire 1973-2006 period."

 

Dette er garantert snakk om lønn, altså dollar utbetalt. Total kompensasjon er selvsagt et bedre mål.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Mulig jeg fant dårlige kilder denne gangen, siden jeg ikke husker helt hvor jeg har lest dette. Det er selvsagt mulig at det er en mye, men det er i så fall en nokså velutviklet en.

 

Dette er garantert snakk om lønn, altså dollar utbetalt. Total kompensasjon er selvsagt et bedre mål.

I utgangspunktet ja, men det er også et mål som er langt lettere å manipulere for å få det resultatet man ønsker å framvise. Fedden har rimelig lav troverdighet i min bok.

Endret av Aiven
Lenke til kommentar

Mulig jeg fant dårlige kilder denne gangen, siden jeg ikke husker helt hvor jeg har lest dette. Det er selvsagt mulig at det er en mye, men det er i så fall en nokså velutviklet en.

 

Dette er garantert snakk om lønn, altså dollar utbetalt. Total kompensasjon er selvsagt et bedre mål.

I utgangspunktet ja, men det er også et mål som er langt lettere å manipulere for å få det resultatet man ønsker å framvise. Fedden har rimelig lav troverdighet i min bok.

 

Om det er lettere å manipulere total kompensasjon vet jeg ikke om jeg er enig i. Kanskje. Om du ikke godtar Federal Reserve Economic Data tror jeg det er like greit at vi avslutter denne korrespondansen her. Med fare for å virke krass sidestiller jeg det med innvandringsmotstandere som ikke godtar ubeleilige tall fra SSB. Vi lever i forskjellige verdener.

 

Edit: Jeg tror forresten du har rett i at tallene vi diskuterer er gjennomsnitt, og ikke median. Det er en legitim kritikk.

 

Du har nettop spurt "det og det og det", og det vil jeg ha svar på. Altså: Hvorfor?

Og stemmer det? Spesielt siden % bildet er så ekstremt annerledes enn dollar?

Jeg skjønner ikke hva du skriver, beklager. Har jeg tolket deg riktig i innlegget du siterer, eller er det noe annet du vil frem til?

Endret av Sheasy
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du får lære norsk.

Siste forsøk, så er jeg ferdig. Jeg føler virkelig ikke at det er jeg som er vanskelig her.

 

I #58 spurte jeg deg et spørsmål om jeg hadde forstått hva du mente.

 

#59: Du hinter til at jeg har 'dyslexi' (jeg håper du skrev det slik med vilje). Jeg tolker det ganske klart som at jeg misforsto i #58.

 

#61: Jeg oppsummerer dine innvendinger, og begrunner min tolkning fra #58.

 

#64: Du svarer 'Du har nettop spurt "det og det og det", og det vil jeg ha svar på. Altså: Hvorfor?

Og stemmer det? Spesielt siden % bildet er så ekstremt annerledes enn dollar?'

 

#65: Jeg informerer at jeg ikke skjønner hva du vil frem til. Hvis jeg skal utbrodere, så virker det på meg som du ber meg svare på oppsummeringen i #61. Men det var jo akkurat det jeg spurte om i #58, og da blir jeg fortalt at jeg har dysleksi! Det kan derfor ikke være riktig, og det må være noe jeg ikke forstår. Jeg forteller deg derfor dette.

 

#66: Jeg får beskjed om å lære meg norsk.

 

Så, mitt forslag er at du enten prøver en gang til å fortelle hva du lurer på, eller lar være å svare. Jeg ser ikke helt behovet for flere spydigheter.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nei, du får svare.

Vi får lage en liste:

 

#50: Hvorfor ser % veksten så sær ut kontra valuta?

 

#57: Kan du forklare grafen? Og argumentere hvorfor den er rett, og hvilke forhold den beskriver i den faktiske virkelighet

 

#59: Hvorfor svarte du ikke på 57?

 

#64: Hvorfor har du ikke forklart hva som ble spurt i 57 og 50 enda? Du siterte de nettop.

 

#66: Vi venter

 

Så så #68 blir nok: VI venter fortsatt i spenning.

Lenke til kommentar

Nei, jeg kan ikke svare.

 

Jeg har bedt deg flere ganger å presisere spørsmålet i #50, og fått motstridende svar og spydigheter. Jeg kan ikke svare når jeg ikke vet spørsmålet.

 

Jeg kan ikke svare på #57 fordi jeg ikke vet hva du spør om i #50, jeg vet derfor ikke hvilket problem du har med grafen.

 

Ja, jeg kan svare på hvorfor prosentvis vekst tilsynelatende ikke passer med de andre grafene. Er det dette du spør om? Det var dette jeg spurte deg om i #58, 61 og 65, uten å få svar.

 

Jeg synes det er ganske utrivelig at du krever et svar når jeg klart og tydelig, flere ganger, har kommunisert at jeg ikke vet hva du vil ha svar på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

De vil velge den valutaen som gir dem høyest forventet avkastning i forhold til risikoen.

Vel hva så? En transaksjon involverer to parter, og begge må godta de pengene som er involvert - hvis ikke blir det ingen transaksjon.

 

Det er riktig. Og det er det motsatte av hva du sa tidligere.

 

Men markedet vil gi de penger de flest vil godta. All erfaring tyder på at free banking gir stabile penger (se for eksempel Nathan Lewis GOLD:

http://www.amazon.co.uk/Gold-Once-Future-Money-Agora/dp/0470047666/ref=sr_1_2?ie=UTF8&qid=1417529071&sr=8-2&keywords=nathan+lewis+gold\

 

Den boka har jeg ikke lest og jeg kommer ikke til å kjøpe den. Derimot har jeg lest andre bøker om samfunnsøkonomi og internasjonal finans. Har du lest den selv, eller gjengir du bare noe en annen har sagt?

 

Men hvis A kjøper noe av B som skal betales med 100 000 om ti år, og det er stor inflasjon, så kan A sikre seg mot inflasjonen ved å ha en gullklausul som sier at A skal ha fra B gull i den mengde som tilsvarte 100 000 da kjøpet skjedde.

Det loven sier er at man kan betale gjelden med 100 000 kr selv om de bare er verd for eksempel cirka 50 000 og det også finnes en gullklausul i kontrakten.

 

Det er altså umulig å sikre seg mot at staten reduserer pengeverdien.

 

"A" og "B" var navnene jeg ga to ulike valutaer.

 

Det er null problem å sikre seg mot verditap. Man kan for eksempel kjøpe forwards. Angående gjeld, finnes det vel ikke én kreditor som ikke sikrer seg mot verditap (og øvrig risiko) med renter.

 

 

 

La oss holde oss til grafen foreløpig, og ikke blande inn nye ting.

 

Jeg forstår deg slik at du ikke ser hvordan grafen målt i prosent stemmer overens med tallene i 2009-dollar. Er dette riktig?

Du får grave dypere i dyslexien en dette.

 

 

Jeg må alltid smile litt når en person påstår at en annen er dyslektiker og bommer både en og to ganger på rettskrivingen i den samme setningen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Hei,
Jeg har et par spørsmål om økonomi og oljefondet som jeg har lurt på i et par dager. Jeg har ikke tatt noen økonomifag og er relativt blank når det kommer til aksjer.
Ville en global valuta sikret oss mot finanskriser? Oljefondet investeres i aksjer over hele verden, så er det mulig å få en global finanskrise som reduserer oljefondet til nesten ingenting? Om oljefondet var investert aksjer over hele verden, så ville jo oljefondet enda blitt ansett for å være relativt stort?

 

Selvsagt er en en global valuta løsningen. Den valuta krigen som nå pågår er bare tull, alle vil tape ! Men jeg tror USA og Russland først må blø mye mer, før de oppgir sine valutaer.

Lenke til kommentar

 

 

Ville en global valuta sikret oss mot finanskriser?

 

 

Ja.

Det virket så bra med Euroen...

 

Ja, det blir ikke sus og dus for alle land i verden, sånn som med Tyskland i EU, det er likevel riktig å innføre denne verdens valutaen

Endret av Ove38
Lenke til kommentar

 

Jeg vil ikke svare på #57

Det har du lov til. Men det ser dumt ut.

 

Ja, jeg kan svare på hvorfor prosentvis vekst tilsynelatende ikke passer med de andre grafene.

Så hvorfor gjør du ikke det?

 

På grunn av #59 og 66! Det er svarene jeg har fått de gangene jeg har spurt deg om det er dette du vil vite. Hvordan i alle dager skal jeg kunne tolke det som et ja?

 

Men jeg kan svare nå.

 

Når du trykker på linken kommer du til en graf som viser disponibel inntekt per capita fra 1959 til 2014, justert for 2009-dollar. Hvis du skifter til å vise en indeks (med selvvalgt punkt som 100) ser grafen helt lik ut. Dette er naturlig, da det er samme data.

 

Hvis man skifter til 'percent change' ser grafen veldig annerledes ut. Hvorfor? Fordi den viser forandring fra perioden før, ikke faktisk nivå som de andre. La oss velge årlig visning for å gjøre det litt mer oversiktlig. Ser man på 1963, f.eks., får man opp 2 %. Hva betyr dette? Reallønnen var 2 % høyere enn i 1962.

 

Så. Stemmer grafen? Dette er tungvindt, og noe du kunne sjekket selv. Jeg lister opp tallene fra 1970 og utover, men putter det i spoiler for å spare plass.

 

 

 

1970: 3

1971: 3

1972: 4

1973: 5

1974: -2

1975: 1

1976: 2

1977: 2

1978: 3

1979: 1

1980: 0

1981: 1

1982: 1

1983: 3

1984: 6

1985: 2

1986: 3

1987: 1

1988: 4

1989: 2

1990: 1

1991: -1

1992: 3

1993: 0

1994: 1

1995: 2

1996: 2

1997: 2

1998: 5

1999: 2

2000: 4

2001: 2

2002: 2

2003: 2

2004: 3

2005: 1

2006: 3

2007: 1

2008: 1

2009: -1

2010: 0

2011: 2

2012: 2

2013: -1

 

 

 

Her er alle tallene 1970-2013, det bør holde. Det neste på listen er å gange de sammen (som prosentvis økning, så klart). Jeg viser ikke utregning, så hvis du ikke tror meg kan du dobbelsjekke selv.

 

Svaret blir 2,26. Hva betyr dette? Det betyr at alle opp- og nedgangene i grafen som viser 'percent change' resulterer i at reallønn i 2013 er 2,26 ganger så høy som i 1970.

 

Så. Stemmer dette? Tilbake til indeksvisning. Vi velger 1970 som vår indeks. Dette vil si at verdien for 1970 gis som 100, mens annen data tilpasses dette. For å presisere, 50 betyr nå halvparten av reallønn i 1970, 200 dobbelt så mye som i 1970, etc.

 

Hva viser 2013? Hvis tallene våre stemmer skal det være 2,26*100=226. Det faktiske tallet er 221, litt lavere enn det vi fikk. Det er ikke overraskende; uten desimaler blir det litt unøyaktigheter ved avrunding.

 

Resultatet er likevel klart. Grafen for 'percent change' er ikke rar i det hele tatt, tallene stemmer med det vi ser i de andre grafene.

Lenke til kommentar

Løsningen er ikke en global valuta, men at alle valuta knyttes mot reelle verdier. Det trenger ikke være gull. Hva som helst av verdi. Pantsetter du huset ditt, så frigjør du penger til å bruke på noe annet. Et lån i dagens pengesystem er i hovedsak tall (nye penger trykket opp) uten egentlig verdi. Det er i praksis tyveri fra andre som ikke har like mye lån.

Lenke til kommentar

Beklager, men jeg har hatt nok mattematikk til at jeg vet hva Sinus er, og lese grafer. Og siden det er et dataverktøy, stemmer nok grafen.

Du vet, "sin x" + f.eks stigning.

Problemet mitt er ikke at stigningen er der, det er veldig tydlig at bølgen ikke har et gjennomsnitt på null.

Problemet mitt er spriket, og opp og ned. Fra 2-3% til 8%, innenfor år. Opp og ned, ikke i et tempo, men det er et tydlig opp og ned. Ikke i tempo med f.eks valg heller.

Her og der er det veldig tydelige bunnpunkt for sine perioder, hvor det tar en stund å komme tilbake til 0 og oppover. Sprikene opp og ned er tydlige og enorme. Hvilken industrier er i det heletatt tatt med, for at de skal være så store? Og så ofte? 8% opp eller ned i løpet av måndeder vil tilsi en enorm bølge arbeidsløshet, eller noe annet.

 

Det er godt mulig det ender med off topic, og at jeg må spørre i den snedige tråden. Men det virker så enormt til å være for å være statestikk, under en enorm vekst.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...