Tidenes beste film

[lolidude]

Mine topp 4 er:

 

Blues Brothers

Forrest Gump

Tenacious-D

Waking Life

[calimariae]

A Clockwork Orange

Apocalypse Now!

Blade Runner

Fight Club

Buono, il brutto, il cattivo, Il

[Skogsraa]

Psycho og The good the bad and the ugly

[Hopperesque]

Har ennå ikke kommet meg igjennom The Good, the Bad and the Ugly. Tror ikke spagettiwestern er min greie, gitt.

[Snurreleif]

Prøv de to første i trilogien først, de er litt enklere å fordøye.

[CypheroN]

Jeg så The Good, The Bad And The Ugly først av de, og dermed ble litt skuffa for For A Few Dollars More. (Har ikke sett A Fistful Of Dollar). Men etter å ha sett For a few flere ganger vil jeg si den nesten er like god som The Good, The Bad And The Ugly. Den mangler litt spirit.

 

GBU 10/10

FAFDW 8/10

Endret 17. august 2008 av CypheroN

[Badering]

Det som i starten bare skulle være en kort oppramsing av mine favoritter, endte opp med et smålangt innlegg om min favoritt. Jeg syntes det er trist at nesten alle her kun lister opp noen filmer de liker. Jeg syntes det hadde vært mye morsommere om alle kunne skrive litt hvorfor disse filmene er ens favoritt. Slik får vi frem artige diskusjoner, flere erfaringer, synspunkt og perspektiver. Mye bedre en en haug med forskjellige filmer som blir oppramset.

 

Nå sier ikke jeg at alle bør skrive et langt, rotete og ytterst dårlig formulert innlegg som jeg har gjort her, men litt begrunnelse hadde vært fint.

 

--

 

 

Min favorittfilm for øyeblikket er Béla Tarrs magnum-epos Sátántangó. Det er et episk mesterverk.

 

Her får vi, med Tarrs herlige, komplekse narrative struktur, oppleve en liten gruppes søken om å komme ut av en økonomisk elendighet. Håpet deres er i form av Irmias, en gammel kjenning som med store ord tilbyr dem hjelp. Vi ser dette ut ifra forskjellige perspektiver, alle interessante på sin måte.

 

Den største styrken i filmen ligger i bildene, de kraftige bildene Tarr serveres oss gjennom dens 7 timer lange spilletiden. Det de fleste bemerker seg når Sátántangó nevnes, er dens ekstreme stil. Den blir ofte sammenlignet med Andrei Tarkovsky, selv om denne sammenligningen faller utenom deres bruk av tid. For det er først og fremst deres bruk av tid som gjør stilen ekstrem. Og det er grunnlaget til hva som gjør denne filmen så utrolig effektiv. Tarr bruker lange tagninger, ofte opp til 10 minutter, og viser oss sterke bilder og scener som klistrer seg til deg. De hypnotiserer deg. Kanskje er Sátántangó en eneste stor hypnose-trip, for Tarr fanger deg og holder deg fast hele sin spilletid. I så fall er det verdens deiligste hypnose.

 

En negativ ting folk har en tendens til å nevne når det gjelder Tarrs stil, er at det fort blir kjedelig. Vi må huske at ens oppfatning av tid er subjektivt. Derfor bør lengden av en film ignoreres (subjektivt sett), for det er helt opp til hvordan man bruker tiden, innholdet og det visuelle laget om filmen oppfattes som nettopp kjedelig. Tarrs bruk av tid er en fordel her, for han forsterker disse bildene han viser oss når han bruker denne stilen. Det oppfattes aldri som tregt, for når man sitter å ser Sátántangó enser du ikke tiden. Tid og rom finnes ikke, bare Sátántangó.

 

 

Tarr har laget en ytterst fascinerende film her. Han skaper en magisk stemning, en unik atmosfære over det hele. Estetisk sett er dette en tour-de-force. Tarrs fortellingsstil er her så unik, så effektfull og så kraftfull at den skaper en enorm filmopplevelser. Bildene Tarr har skapt vil for evig være med meg.

 

Cinematografiet her er så utrolig mesterfullt, og virkelig i toppsjiktet. Rent teknisk er det en stor bragd, for alle shotsa (rundt 150 stykker) i filmen er ført perfekt, framet perfekt og lyssatt perfekt. Kameraet har en egen rolle i Sátántangó, der den sirkulerer rundt karakterene, og følger dem i lange, fantastiske og ytterst vakre trackingshots. Akkurat som landskapet og tid spiller sin rolle, har kameraet en også. Det er en av de peneste filmene jeg har sett.

 

Den minimalistiske stilen gjelder også musikken her. Mihaly Víg, som har samarbeidet med Béla Tarr i de fleste av hans filmer, da i hovedsak hans senere verk, har komponert stemningsfull, melankolsk musikk som er med å skaper atmosfæren. Han bidrar også med den hypnotiserende effekten, da spesielt i dansesekvensen.

 

Atmosfæren er mørk, den er melankolsk og trist, og den har aldri vært sterkere i en film.

 

 

Jeg har aldri blitt sugd inn i et univers som jeg ble i Sátántangó. Vi fikk presentert for oss bilde etter bilde, like fantastisk som det forrige. Filmens største øyeblikk ligger ikke i den og den scenen, men snarere i helheten. Og når siste scene fader ut, er man i et kinematisk nirvana samtidig som man ønsker mer. Man får lyst til å skrike ut at jeg elsker deg, Béla Tarr, takk for denne opplevelsen!

 

Det er egentlig veldig vanskelig å utrykke mine følelser for Sátántangó. Det var da jeg så denne filmen at jeg oppdaget at film kan være kunst like mye som et plaint underholdningsmedium. For Sátántangó er et eneste stort kunstverk, i samme rekke som Munchs Skrik, Beethovens 9. symfoni og Michelangelos Pietà. Sátántangó er ikke bare en film, det er en opplevlse.

[Speik]

Du skal ikke se bort ifra at det innlegget var dråpen som fyllte begeret og får meg i sving. Satantango skal sees, det gjelder bare å finne plass i timeplanen. Så du filmen i én sitting eller tok du pauser? Har du sett den flere ganger?

[athorb]

Bra innlegg, sånne skulle man strengt tatt hatt flere av. Kanskje jeg tar meg til og skriver en avhandling om 2001 en gang, men jeg blir nødt til å se den igjen først.

Har Satantangó støvende i hylla, finner liksom aldri tid til å se den. Kanskje jeg skal få ut fingeren til uka.

[Badering]

Utmerket, utmerket! Så Sátántangó i en sitting, uten pause. Dog er det lagt til to intermissions. Har forsatt ikke hatt muligheten til å se den flere ganger, men jeg vil ta et gjensyn så snart som mulig. Du må nesten plannlegge visningen godt, da ingenting må forstyrre deg i 8 timer ^___^

 

Cinemateket i Oslo skal vise en serie Béla Tarr filmer på nyåret, så da satser man på å få sett den på kino. Vil nok bli en fantastisk opplevelse.

[Speik]

Bra innlegg, sånne skulle man strengt tatt hatt flere av. Kanskje jeg tar meg til og skriver en avhandling om 2001 en gang, men jeg blir nødt til å se den igjen først.

 

Mitt innlegg om 2001 Ikke en avhandling akkurat, er en stund siden.

 

Ser for meg Satantango som en perfekt søndagsgreie, blir vel kanskje til helgen.

[Bob_3 The Builder]

Perfekt søndagsgreie? Mulig min søndag avviker fra normalen, men da foretrekker jeg 1 1/2 L Cola og Bad Boys, American Pie og lignende.

[CypheroN]

Enig med Bob her, søndagsfilm bør være noe lette greier og ikke Satantango.

[Speik]

Tenkte hovedsaklig på tidsbruken. Søndager er som regel de eneste dagene hvor jeg har 7-8 timer ledig i strekk.

Endret 18. august 2008 av Speik

[Badering]

Så lenge man ikke er bakfull på søndag, burde det jo gå greit ^___^

[CypheroN]

Tenkte hovedsaklig på tisbruken. Søndager er som regel de eneste dagene hvor jeg har 7-8 timer ledig i strekk.

 

Skjønner. Hvis man skal se Satantango etter skolen er det kvelden når den er slutt

[Bob_3 The Builder]

Satantango blir det lenge til jeg ser, det vet jeg. Det frister rett og slett ikke å sette seg ned med 7 timer film. Selv med 10 timer på timeplanen i uka, tror jeg ikke jeg finner tid til den med det første.

[Speik]

Så filmens åpningssekvens, et 8 minutter rolig crabshot av kyr. Fortsatte med å se noen andre klipp på youtube, som inneholdt mye avanserte tracking-greier. Med tanke på at filmen er produsert i 1944 lurer jeg litt på hvordan dette var mulig, med tanke på at steadicam først ble produsert på 80-tallet. Forovertracking kan jo heller ikke gjøres på skinner, så da er det vel kanskje en eller annen form for hjuldolly, men jeg ser absolutt ingen rystelser som da skulle vært der..

[CypheroN]

1944 ? du mener 1994.

[Badering]

Den er filmet med en utrolig teknisk preisisjon, og som du sier er det ingen synelige feil.

 

It depends on the ground. I prefer tracks, but if you can't use the tracks, then you must use the steadycam.