[Løst] Har jeg virkelig gått lei av å spille?

[PgUp]

Å si at man kun gjør det for gøy er noenlunde trangsynt, det er vel opptil hver enkelt om hvordan spill tilfredsstiller ens behov?

Kan du med hånden på hjertet si at du har lært noe du ellers ville lært mer effektivt ved å faktisk trene den egenskapen? Du tiltrekkes spilling fordi det er gøy, ingenting annet. Hvis det brukes som et læringsmiddel er det noe annet, det trådstarter og de fleste snakker om her er å spille for gøy.

Endret 21. mai 2014 av PgUp

[Dore123m]

 

Å si at man kun gjør det for gøy er noenlunde trangsynt, det er vel opptil hver enkelt om hvordan spill tilfredsstiller ens behov?

Kan du med hånden på hjertet si at du har lært noe du ellers ville lært mer effektivt ved å faktisk trene den egenskapen? Du tiltrekkes spilling fordi det er gøy, ingenting annet. Hvis det brukes som et læringsmiddel er det noe annet, det trådstarter og de fleste snakker om her er å spille for gøy.

 

Jeg ble som ung veldig tiltrukket til Tv-spilling fordi jeg likte det konseptet av å kontrollere noe som foregår i et fiksjonelt univers, siden jeg først var introdusert har jeg vært veldig interessert i video spill mediet, fordi det har så hinsides til mye potensiale, ikke bare for gøy, noe som uten tvil er en stor faktor, men det er så mye mer å hente.

 

Se denne videoen, så får man et større innblikk i utviklingen som foregår

http://www.youtube.com/watch?v=-aiBSNumx0A#t=44

Endret 21. mai 2014 av Dore123m

[PgUp]

Hva mer å hente sikter du til ?

[Schreiber]

Bør jeg ta en pause eller finnes det kanskje et spill som jeg kan like og bruke tid på og som jeg ikke blir lei av underveis?

Ser noen sier det er naturlig å gå lei spill når man blir eldre, og til en viss grad stemmer det. Folk endrer seg når man vokser. Men det betyr jo at folk blir lei musikk, fotball, festing og alt mulig annet også. Noe liker man å drive med, noe gjør man ikke. Men når det gjelder spill er svaret mitt kort og godt at du ikke har funnet "rett" spill. Alderen har ingenting å si. Jeg var i en guild i Elder Scrolls Online der de aller fleste var 30+, og den eldste godt over femti. (en dame, faktisk.) Mange av de har barn og samboer/kone/mann også, så det setter heller ikke en stopper.

 

Det gjelder heller å finne "rett" spill. Jeg er som deg: prøver mye rart av nye spill, men lite fenger. Så i stedet for å se forover begynte jeg å se bakover i stedet. Jeg har vokst opp med Commodore 64 før jeg flyttet over til PC, der jeg startet med 80286 og jobbet meg oppover til dagens moderne PCer. Husker ennå første gang jeg kjøpte mer RAM til PCen. Vi snakker en hel megabyte RAM. Det var mye, det.

 

Da jeg var hos kamerater på den tiden gikk det ofte i Amiga, men en del hadde også Nintendo og (helst) Super Nintendo og Nintendo 64. Men av en eller annen grunn kjente jeg bare én fyr som hadde Sega, og var sjelden hos ham for å spille. Dermed fikk jeg aldri ta del i historien til Sega, og selv Sonic har jeg ikke spilt før i de senere årene. Dermed har jeg begynt å se tilbake på Sega og hva de har å by på, og det er faktisk mye bra der. Du får lett kjøpt en uoriginal Sega Mega Drive med en del spill inkludert som støtter originale spill, og Hyperion har en rekke konsoller de kaller RetroN. Denne er kort sagt en konsoll som støtter en rekke formater, som NES, SNES og Sega Mega Drive/Genesis. (trivia: Ante faktisk ikke før i kveld at Mega Drive og Genesis er samme maskin.)

 

Men uansett, jeg har begynt å lete opp biblioteket til Sega Mega Drive, og har funnet mye snacks jeg aldri engang ante eksisterte. Disse spillene ser nok ikke så helt bra ut i dag (skjønt RetroN skal kunne oppskalere bildet), men gameplay er ganske annerledes enn i dagens spill. Jeg spiller noen plattformspill, men de har enkelt gameplay og rimelig høy vanskelighetsgrad til tider. Dette gjør at de er helt enkle å lære, men vanskelige å mestre. Dermed blir de svært avhengighetsskapende, og jeg er langt mer hektet på dem enn på dagens AAA-spill som "alle" skal kunne spille. For å si det sånn begynte jeg på Donald Duck: Quack Shot. Det er Donald kledd ut som Indiana Jones på jakt etter skatter. I dagens spill trenger vi knapt gjøre noe selv, for spillene spiller seg selv omtrent. I det første brettet i Quack Shot møtte jeg bokstavelig talt veggen, og ble pent nødt til å dra til et annet brett for å finne et tau, så jeg kommer meg videre i dert første brettet. Og det i et Donald-spill.

 

Med andre ord: Du har bare ikke funnet rett spill. Lei av å se forover? Se bakover.

 

(btw, jeg er snart førti, og spiller et Donald-spill. Du blir aldri for gammel.)

Endret 21. mai 2014 av Schreiber

[TheKims]

Startet selv med Commodore 64 å jeg husker jeg satt i timesvis å spilte et spill hvor det var om å ødelegge fienden sine skip før han ødela dine. Spillet var delt opp i forskjellige ruter på et firkantet brett hvor du så plasserte dine skip, så var det om å gjette hvilke ruter fienden sine skip var for å senke dem. Tror faktisk ingen i dag hadde klart å sitte så mange timer med det spillet

 

Tror nok mye av grunnen til at vi går lei i dag, er fordi man føler man har spilt samme spill før, bare med litt penere grafikk hvert år. Er alt for lite nyvinninger i forhold til gode gamle dager hvor alt var nytt. Finnes jo heldigvis kickstarter nå hvor det har kommet endel "nye" spill som vi ikke har spilt før.Så å si alle AAA titler i dag er basert på spill vi kan sammenligne med eldre spill vi har spilt før, bare med oppgradert grafikk å noen få elementer som er forandret.

[Schreiber]

Startet selv med Commodore 64 å jeg husker jeg satt i timesvis å spilte et spill hvor det var om å ødelegge fienden sine skip før han ødela dine. Spillet var delt opp i forskjellige ruter på et firkantet brett hvor du så plasserte dine skip, så var det om å gjette hvilke ruter fienden sine skip var for å senke dem. Tror faktisk ingen i dag hadde klart å sitte så mange timer med det spillet

Tja, de har jo laget film basert på det.

[TheKims]

 

Startet selv med Commodore 64 å jeg husker jeg satt i timesvis å spilte et spill hvor det var om å ødelegge fienden sine skip før han ødela dine. Spillet var delt opp i forskjellige ruter på et firkantet brett hvor du så plasserte dine skip, så var det om å gjette hvilke ruter fienden sine skip var for å senke dem. Tror faktisk ingen i dag hadde klart å sitte så mange timer med det spillet

Tja, de har jo laget film basert på det.

 

Så filmen er basert på et spill fra 80 tallet?

http://youtu.be/eAu8Ji16ksA

Klarte ikke helt å se likheten mellom spillet og filmen

[Schreiber]

Ja og nei. Ja, filmen er basert på spillet Battleship, og nei, spillet kom faktisk allerede på 1930-tallet. Da satt med blyent og papir, tegnet opp ruter og fylte dem inn med skipene. Det kom i fysisk utgave på 60-tallet, og er nok en av forløperne til f.eks Minesweeper, som vi får med Windows.

 

Det er ikke mange likheter mellom spillet og filmen, men det er da ikke uvanlig. Men både spillet og filmen handler jo om skip, så det er da noe.

 

Endret 21. mai 2014 av Schreiber

[Dore123m]

Hva mer å hente sikter du til ?

At interaktive opplevelser får opp karakternivået hos skoler, spill skaper også samhold og samarbeidsvilje om vi tar nettspilling i betraktning, folk som har autisme eller annen form for sosial frykt får sjansen til å skape vennekrets over nett og faktisk være sosial, takket være spilling.

Videospill kan være stimulerende å brukes som avkobling til å slappe av.

Det kan være med på å skape empati(Forståelse for andres synspunkt) for man vil jo gjerne hjelpe teamet på best mulig måte, og da må man overliste fienden.

 

Og nå som Virtual Reality er nær, blir spilling/interaktive opplevelser tatt opp til nye nivåer om gjort riktig, for innlevelse er nemlig nøkkelordet her, man kan lære om natur, dyr, forhistoriske eller dagens. Man kan få servert biter av fiksjonelle univers som kunne ha vært eller som er surrealistisk og faktisk være inn i det, å se det på en helt annen måte kontra den tradisjonelle som er å stirre på en flat TV-skjerm.

 

Spennende tid i møte altså, nok om det. Jeg har da her servert deg på sølvfat etter sølvfat med eksempler på hva spilling/Interaktive opplevelser kan føre til, det er helt opp til deg hvordan du tar til deg dette, for jeg respekterer også om du har motsigelser og normer som tilsier at du ser på alt som er interaktivt relatert til noe som er kun ment for unnskyld uttrykket "Gøy".

[PgUp]

Såklart spill kan brukes til andre ting men da er de læringsmidler og ikke spill. Spill er per definisjon kun tid brukt på å ha det gøy og er dermed bortkastet tid. Gi meg noen eksempler som ikke bare er propagandadokumentar fra usa.

[ProphetSe7en]

Jeg kjøper kun spill til xbox 360, og kun spill der en kan samles flere foran tv. Dessverre er det ikke så mange slike spill som dukker opp for tiden. Til og med bilspill kommer uten denne muligheten for tiden, og nyeste Fifa kom til og med uten mulighet for til å opprette egne turneringer.

 

Så for min del så minsker interessen for å spille når der ikke lengre kommer spill som passer til mitt spillmønster.

Endret 21. mai 2014 av kreps79

[1969]

Er selv 44, lysten på spilling har kommet og gått opp igjennom årene. Jeg har hatt perioder der jeg ikke har spillt på 6 måneder. Men spillene er som god gammel venn, man finner fort tilbake.

 

Det som har forrandret seg med spilling for min del, er at jeg ikke lengre prøver å spille alle spillene som kommer ut. Jeg er ikke så veldig opptatt av at grafikken skal være på topp, gameplay er mere viktig. De store episke historiene har jeg ingen interesse av, setter mere pris på de små historiene. F.eks Fallout NV eller Skyrim der man kommer over et lik eller en 'scene' som har en journal eller en note. Som gir et lite innblikk i hva som har skjedd.

 

Men uansett lysten vil komme og gå, og det er bare å finne på noe annet imens. Men en dag så fyrer man opp pcen igjen og så er man igang igjen.