Gå til innhold

Er man psykisk syk fordi man avviker litt i fra standaren?


Anbefalte innlegg

Idag tidlig når jeg kjørte til jobb så hørte jeg på radioen at den misstenkte i Sigrid saken er regnet som psykisk utilregnelig, noe som gjerne må stemme for alt jeg vet. Men jeg reagerer litt på at mange mener at de fleste har en psykisk lidelse bare fordi dem er i stand til å planlegge, utføre og prøve å dekke over ett mord. Som en mann som er oppvokst i Ålesund-by så er det jo naturlig at siden den siktede som er i fra Ålesund vekker litt oppsikt i det lokale Ålesundsmiljøet og er jo en mann som jeg har mange felles bekjente med som på en eller annen måte har hatt en relasjon til vedkommende, så at det i denne saken kan stemme at han er psykisk syk kan være. Men det har han nok vært i lang tid.

 

Steven Danielsen som også bodde i Ålesund er jo også diskutert om kan være psykisk utilregnelig, som drepte ei ung frøken som studerte ved høyskolen.

 

ABB er jo en historie for seg selv.

 

 

Alle har vært diskutert kraftig om dem har vært psykisk tilregnelige, men er det slik at bare fordi man er i stand til å drepe andre mennesker uten å egentlig vise noe anger til det at det gjør deg til psykisk syk?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Snakker du om psykisk syk, eller strafferettslig tilregnelig? Ser du bruker tilregnelig ett sted i teksten din også.

 

AtW

 

Jeg mener i utgangspunktet psykisk syk. Men det blir gjerne derav relevant hvorvidt du er tilregnelig også, vil jeg tro?

 

 

Det er relevant, men det er ikke det samme, terskelen er høyere for utilregnelighet, og for å svare på topic, nei man er ikke psykisk syk om man er annerledes, grovt sett så må noe skape lidelse for deg selv, eller gjøre deg sosialt uegnet for at man skal være psykisk syk.

 

AtW

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg tror ikke man nødvendigvis er gal om man klarer å drepe noen, men du skal ikke se bort fra at det hjelper.

 

Men det er forsåvitt et interessant spørsmål du stiller der. Var Nokas-ranerne psykisk syk siden de tok med våpen i den hensikt i å skyte seg fri, og om nødvendig drepe noen i prosessen? De både planla og gjennomførte skytingen som medførte døden til en Politimann.

Og det samme med våre soldater som er i utlandet og som både planlegger, skyter og dreper personer som ikke nødvendigvis er en personlig trussel. Er de mindre mentalt ustabil siden det er Staten som sier de skal trykke av?

Endret av bytrollet
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er man gal bare fordi man er i stand til å drepe noen?

 

Motivet/begrunnelsen vil vell være av avgjerande betydning?

 

Å ta livet av nokon kan være fullstendig rasjonelt dersom det foreligger ein grunn for det. Det kan også være grunna i heilt normale reaksjoner som f.eks sjalusidrap.

Men tar du livet av nokon utan motiv, eller på motiv som kun gir meining for deg så er nok sannsynligheita stor for at du ikkje er med dine fulle fem.

 

 

Litt forenkla så er vell kontrollspørsmålet om ein normal person hadde vært tilbøyelig til å gjere den same ugjerninga dersom dei var i samme situasjon som drapsmannen.

Lenke til kommentar

 

Litt forenkla så er vell kontrollspørsmålet om ein normal person hadde vært tilbøyelig til å gjere den same ugjerninga dersom dei var i samme situasjon som drapsmannen.

Hva er en normal person? Deg selv? :)

 

 

Ein normal person er ein person som oppfører seg slik som normalen tilseier, med andre ord nokon som oppfører seg slik som ein gjennomsnittlig borger ville ha gjort.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Hva er en normal person? Deg selv? :)

 

Det lurer jeg også på. Det begrepet brukes som oftest i negativ ladning. Synes det er gruppetenkning, ala "Oss mot dem".

Lenke til kommentar

Jeg tror ikke man nødvendigvis er gal om man klarer å drepe noen, men du skal ikke se bort fra at det hjelper.

 

Men det er forsåvitt et interessant spørsmål du stiller der. Var Nokas-ranerne psykisk syk siden de tok med våpen i den hensikt i å skyte seg fri, og om nødvendig drepe noen i prosessen? De både planla og gjennomførte skytingen som medførte døden til en Politimann.

Og det samme med våre soldater som er i utlandet og som både planlegger, skyter og dreper personer som ikke nødvendigvis er en personlig trussel. Er de mindre mentalt ustabil siden det er Staten som sier de skal trykke av?

 

Jeg har jo vært en av de soldatene, enkelte tar det litt værre enn andre, men jeg vil ikke påstå at de er syke. For skal man definere dem på ett overordnet nivå er det jo bare mennesker som gjør jobben sin.

Lenke til kommentar

 

Er man gal bare fordi man er i stand til å drepe noen?

 

Motivet/begrunnelsen vil vell være av avgjerande betydning?

 

Å ta livet av nokon kan være fullstendig rasjonelt dersom det foreligger ein grunn for det. Det kan også være grunna i heilt normale reaksjoner som f.eks sjalusidrap.

Men tar du livet av nokon utan motiv, eller på motiv som kun gir meining for deg så er nok sannsynligheita stor for at du ikkje er med dine fulle fem.

 

 

Litt forenkla så er vell kontrollspørsmålet om ein normal person hadde vært tilbøyelig til å gjere den same ugjerninga dersom dei var i samme situasjon som drapsmannen.

 

 

Av og til er det grunnløst fra tid til annen ser man en grunn som ofte gir mening. Jeg kan foreksempel forstå at Behring Breivik gjor det han gjorde, han forklarer jo til og med hvorfor han gjorde det han gjorde og hva han ønsket å oppnå med det han gjorde. At han ikke lykkes kan man jo diskutere om han kanskje hadde en visjon om, men han tror jo fortsatt på den langsiktige planen sin.

 

 

Men trekk ikke slutninger om at jeg støtter handlingene, selv om jeg aksepterer at han hadde en grunn til å gjøre det så støtter jeg hverken synspunktene, verdiene eller handlingene. Men jeg forstår at den grunnen han hadde var viktig nok for han til at han var villig til å gjennomføre det.

Endret av Priim
Lenke til kommentar

Av og til er det grunnløst fra tid til annen ser man en grunn som ofte gir mening. Jeg kan foreksempel forstå at Behring Breivik gjor det han gjorde, han forklarer jo til og med hvorfor han gjorde det han gjorde og hva han ønsket å oppnå med det han gjorde. At han ikke lykkes kan man jo diskutere om han kanskje hadde en visjon om, men han tror jo fortsatt på den langsiktige planen sin.

 

I ABB sitt tilfelle så jo problemet at hans argumentasjon ikkje henger på greip med tanke på handlinga han valgte å utføre.

Men nettopp fordi han valgte å argumentere for sitt syn så blei det mykje faglig diskusjon rundt hans psykiske helse.

 

 

Alle som har kjent på at raseriet bygger seg opp og at knyttneven knytter seg i bestemte situasjoner forstår at også ein normal person i ein liknande situasjon som har litt mindre sjølvkontroll enn deg og som blir pressa litt lenger ville kunne ende opp med å bruke vold i den situasjonen.

I slike situasjoner så er ikkje volden utløyst av psykisk sjukdom.

 

Men i dei sakane som er nemnt i førstetråden så trur eg ingen av oss med normal mental helse ville kunne ende opp i ein slik situasjon.

Lenke til kommentar

 

Av og til er det grunnløst fra tid til annen ser man en grunn som ofte gir mening. Jeg kan foreksempel forstå at Behring Breivik gjor det han gjorde, han forklarer jo til og med hvorfor han gjorde det han gjorde og hva han ønsket å oppnå med det han gjorde. At han ikke lykkes kan man jo diskutere om han kanskje hadde en visjon om, men han tror jo fortsatt på den langsiktige planen sin.

 

I ABB sitt tilfelle så jo problemet at hans argumentasjon ikkje henger på greip med tanke på handlinga han valgte å utføre.

Men nettopp fordi han valgte å argumentere for sitt syn så blei det mykje faglig diskusjon rundt hans psykiske helse.

 

 

Alle som har kjent på at raseriet bygger seg opp og at knyttneven knytter seg i bestemte situasjoner forstår at også ein normal person i ein liknande situasjon som har litt mindre sjølvkontroll enn deg og som blir pressa litt lenger ville kunne ende opp med å bruke vold i den situasjonen.

I slike situasjoner så er ikkje volden utløyst av psykisk sjukdom.

 

Men i dei sakane som er nemnt i førstetråden så trur eg ingen av oss med normal mental helse ville kunne ende opp i ein slik situasjon.

 

 

Folk som har ett sterkt ønske om noe som ikke eksisterer eller kan eksistere og tar dette som rein idealisme har ofte ett problem med å faktisk se at det ikke fungerer i praksis, ta forumets anarkister til ett eksempel.

 

Danielsen overfalt og voldtok ei jente, noe som medførte til død. Det er vell ganske sært.

Rampegutt Giske som han kalte seg på Facebook kjørte over ei jente og prøvde å skjule det, noe jeg mener er ganske rasjonelt. Men den mannen her har hatt dårlig mental helse over lengre tid, noe som har vært kjent av legene, visst nok.

ABB var politisk motivert og frustrert, så at han kan ha bygd opp ett sterkt nok hat over tid kan jeg nok forstå.

 

Men igjen så har vi jo en del andre saker som ikke lar seg forklare, Orderud til dømes.

Lenke til kommentar

Vil ikke at dette skal høres for sært ut, men å se det på denne måten har hjulpet meg.

 

Jeg tror ikke det finnes galskap i original forstand. Jeg tror mennesker har to funksjoner: 1) skape en subjektiv modell av verden i hjernen og 2) utføre handlinger som står i stand med den subjektive modellen. På toppen har man emosjonelle/biologiske insentiver som "hjelper" en til å utføre handlingene. Modellen man lager er den totale informasjonen man har om verden, enten det er gjennom det sosiale, gjennom tv / media, interne tolkninger av ens følelser, osv. Galskap i denne forstand vil rett og slett være en subjektiv modell som ikke passer i det sosiale, og som leder til aksjoner som ikke passer. Jeg tror de er helt subjektive, og det finnes ingen rett og galt. Det beste man kan håpe på er mere informasjon om omgivelsene man er i. Det betyr informasjon om seg selv, om andre, og samfunnet, spesielt hvordan samfunnet fungerer, hvor legitimt det er etc. Å ikke være gal betyr praktisk sett og lære seg den sosiale eksisterende subjektive modelenl, og godkjente aksjoner, istedenfor å lage sine egne. Jeg syntes ikke det er "objektiv" galskap, fordi hjernen kan bare arbeide med det den har. Alle modeller som gale folk har, er internt logiske. Det kommer vel heller fra manglende informasjon, og manglende emosjonelle insentiver. Man må også huske på at folk og samfunn forandrer seg over tid.

Endret av b3ta
Lenke til kommentar

Det er jo litt upresist det begrepet "psykisk syk". Hvis en tar psykiatri da, så er det veldig mange ulike diagnoser. Psykisk utviklingshemming. Alvorlige psykoser. Helseangst. Psykopati...

 

Alle har sin egen oppfatning av hva "psykisk syk" betyr.

 

Liker man å torturere dyr, så kvalifiserer man sannsynligvis til en psykiatrisk diagnose. Er vedkommende psykisk syk?

 

Strafferettslig utilregnelighet er et helt annet begrep. Det er egentlig et begrep fra jussen, ikke psykiatrien. Det er retten som bedømmer om noen er tilregnelige eller ikke. De sakkyndige kommer kun med ev. diagnose( r ), som f.eks. "paranoid schizofreni" som var ABB's første diagnose.

 

Om ABB har en antisosial personlighetsforstyrrelse, så endrer jo ikke det noe som helst for hvordan han skal straffes - noen vil kalle det psykisk sykdom, andre ikke.

 

Fordummende begrep ofte. :)

Endret av Høykonsentrert
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...