Gå til innhold

Leseranmeldelse: Dark Souls II


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Souls spillene har aldri hadd noe form for pause som du snakker om, og håper det aldri får det heller. Noe av sjarmen uansett om du spiller onlin eller ikke, så må du komme deg til et trygt sted før du kan legge fra deg kontolleren. Spillet er laget slik :) . Om du hater det så mye greit nok, men du kritiserer mekanikker som er kjente i Souls serien og som har gjort det til det ikonet som det er i dag. :confused:

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Kjøpte demons souls import før den kom hit. runda det to ganger (new game +). Første gang med minimalt walkthrough, andre gang med walkthrough (spiste bossouls før jeg visste man kunne oppgradere spells/våpen med de også.) Kjøpte dark souls på release til PS3, men kom ikke lengre enn darkroot garden. Tok ikke master key i starten, og kjørte på max strength for å få brukt en hammer. Det var dumt hehe. Og skal si jeg ble positivt ovverasket når jeg plukka det opp igjen! for en uke siden! for et spill!! Alle de små detaljene, (ring of fog f.eks) når man skjønner covenantsystemet osv. Dybde! Måten historien blir fortalt på! hærlige greier. Kommer til å kjøpe DS2 på pc! :)

Lenke til kommentar

Dette var en veldig rar anmeldelse. Må vel si at det er første gang jeg har lest en og har ingen peil på hvordan spillet utarter seg. Jeg vet dog hvordan menyen i spillet ikke fungerer, men altså ikke selve spillet.

 

Hvordan er historien fremstilt? Hvordan er spillmekanikken? Hvor langt eller kort? Hvordan fungerer kontrollene? Hvordan er grafikken i forhold til andre spill i samme genre? Hvordan er RPG elementene satt sammen? Bossfights kontra vanlige NPC?

 

Elsker å lese om alle type spill for å skape meg et bilde på hvordan spillet er og ikke minst om jeg i det hele tatt skal vurdere de, men her har altså anmelder klart det kunstykket utelate hele spillet og det som er viktig i en anmeldelse, nettopp en fordypning på hvordan spillet oppleves i sin helhet. Dersom anmeldelsen hadde hatt karakter 5 etter en helhetsvurdering så har jeg ingen problemer med det, men dette er jo en anmeldelse av menysytemet, som etterr min mening burde vært et minus og ikke slakt.

 

Ser også at anmelder føler seg noe urettferdig behandlet, men er det noe annet å forvente når du ikke anmelder spillet, tydeligvis ikke forstår spillmekanikken og hvorfor utvikler nettopp har tatt valgene? Litt research på dette og du finner utrolig mange gode svar fra både utviklere og ikke minst spillsamfunnet i sin helhet.

 

Dersom ditt eneste argument for å gi spillet karakteren 5 er fordi menyen ikke er optimal, da kan du ikke ha spilt mange spill. Mulig du har det men du gir sannelig ikke uttrykk for det i denne anmeldelsen. For mindel er dette en av de rareste anmeldeser og samtidig kanskje den dårligste da du som anmelder overhodet IKKE har gitt meg noe inntrykk av selve spillet. For meg meget slett jobb...

  • Liker 4
Lenke til kommentar

"Men Dark Souls var et knallspill jeg koste meg med lenge. Veldig lenge, faktisk."

 

- Som andre har påpekt burde det at du spilte eneren mye, tilsi at du lærte deg å lukke menyen selv før du gikk til kamp. Ærlig talt, det er ikke så vanskelig å lukke menyen etter at du selv har åpnet den. Den åpner seg ikke automatisk, og start-knappen er ikke noe man tilfeldig slumper borti.

 

- I DS2 er en rekke småting i menyen forbedret. Du kan equippe flere våpen for å lettere kunne veksle mellom sverd, pyromancy flame og en stav, samt ha forskjellige skjold for å beskytte deg best mulig mot fysisk, magisk eller annen type skade. Eller så kan du prioritere å equippe færre våpen for en lettere utrustning og kjappere bevegelse. Alt avhenger av spillestil, som spillet legger opp til at du selv skal velge.

 

"Vi kan ha mange ting i beltet, men vi kan bare bruke én ting om gangen. Så har du fire ting i beltet, må du pent bla gjennom dem for å finne frem til den tingen du skal ha. Hva er vitsen? Er det bare latskap, eller er det gjort på pur faen for å "gjøre spillet vanskeligere"?"

 

- Beltet er forbedret ved at et lite ikon ved siden av gjenstanden som ligger klar til bruk, forteller deg hvilken gjenstand som er neste i rekka. I DS1, som du elsket, måtte du selv huske hvilken rekkefølge gjenstandene lå i.

 

"Mange ting har navn som er helt hjernedøde. Ta for eksempel Witching Urn. Hva i hulete gjør den, og hvorfor har jeg den i beltet?"

 

- I Dark Souls 1, som du elsket, var dette nokså likt. Green blossom, forskjellige farger av mose, mose med og uten blomst, divine blessing, Lloyd's talisman osv. hadde ingen effekt du intuitivt kunne forutse. Men åpner du menyen -> equipment -> beltet -> trykker x på gjenstanden og deretter firkant får du en beskrivelse. Eller så kan du kaste den på en fiende og se hva som skjer, noe som også kan være moro. Hint: Witching urn antyder at den har noe med magi å gjøre. Systemet er i alle tilfeller likt som før, og derfor ikke dårligere.

 

"Når du hviler, vil fiendene ganske enkelt dukke opp igjen. Ja, det er så ræva som det høres ut."

 

- Dette vil være rent personlig, og utsagnet ditt lider dermed ikke av feilinformasjon på linje med dine øvrige utsagn. Noe av min glede ved souls-spillene er at du stadig blir flinkere til å lese fiendene, og etter noe tid opplever du at fiender du slet med i begynnelsen har en svakhet y eller kan angripes etter sekvens x. Du kverker plutselig med letthet fiender du tidligere slet med, uten å nødvendigvis ha gått opp i level.

 

"Jeg vil ha et nytt Dark Souls 1, der spillet er vanskelig fordi fiendene er for sterke. Jeg vil ikke ha et spill som er vanskelig fordi kontrollene suger hesteballe."

 

- Kontrollene er vitterlig helt like, foruten at du kan velge om O skal være hopp som tidligere, eller bruke L3. Våpen fra eneren har tilsvarende movesets, som gjør at du kan finne igjen favorittene dine og føle deg vant. Responsen på angrep er faktisk noe kjappere, i alle fall på claymore og large club som jeg kjenner godt fra eneren, mens tiden fra man trykker block til skjoldet er hevet har økt noe. Dette gjør at man i større grad enn tidligere må tenke gjennom når man skal være offensiv og defensiv.

 

Nettopp kontrollene er det som gjør mye av spillet. Du straffes for å bruke feil angrep eller forsvar til feil tid, men du vet at det er din egen feil fordi reaksjonen du valgte til den aktuelle fienden ikke var formålstjenlig eller feil timet. Av den samme grunn blir belønningen for seier motsvarende høyere - det var du selv som kverket udyret ved å bruke lempe, list, timing, rå makt, trolldom, witching urns eller firebombs på riktig måte - det var ikke bare en kamp om hvem som hadde høyest level.

 

I min anmeldelse av anmeldelsen din gir jeg 0,5 av 10 mulige, på grunn av vesentlig feilinformasjon om spillets tekniske aspekter. Videre er den, som påpekt over, preget av selvmotsigelser idet du elsket forgjengeren og mener DS2 suger hesteballe på punkter som er uforandret.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Vet ikke hvor jeg skal starte, enten kunne jeg startet på din manglende kunnskap om spillets funksjon eller jeg kunne startet på din feilvurdering av spillets mening, jeg kunne også kommentert dine feilaktige vurderinger av DarkSous 1 som du (selv om du ærklerer deg som fan?) har mange direkte feilsiteringer fra ang både funksjon å mening (bonnfire,spawn, vansklighetsgrad osv).

 

Men jeg lar det rett å slett være, for dette var en nær håpløs vurdering så ser ikke poenget i å starte. Forsinket 01.April spøk dette - Gamer.no?.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Hadde jeg lest denne anmeldelsen like etter jeg prøvde DS2 for første gang ville jeg vært helt enig i denne anmeldelsen. Bestemte meg for å gi det en real sjanse, og etter 3 timer med urettferdige (hoppeknappen på pc er bugget(?)) og rettferdige dødsfall kan jeg fastslå at dette spillet er så langt det beste jeg har spilt hittil i 2014. Det at jeg må ha en plan i omtrent hver kamp er utrulig deilig, og dette er det første spillet på mange år hvor jeg endelig har fått kjenne på mesteringsfølelsen igjen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
  • 1 måned senere...

Hadde jeg lest denne anmeldelsen like etter jeg prøvde DS2 for første gang ville jeg vært helt enig i denne anmeldelsen. Bestemte meg for å gi det en real sjanse, og etter 3 timer med urettferdige (hoppeknappen på pc er bugget(?)) og rettferdige dødsfall kan jeg fastslå at dette spillet er så langt det beste jeg har spilt hittil i 2014. Det at jeg må ha en plan i omtrent hver kamp er utrulig deilig, og dette er det første spillet på mange år hvor jeg endelig har fått kjenne på mesteringsfølelsen igjen.

Liten bump her. Kjøpte Sniper Elite 3 i går til PS4, mest fordi solen steiker og jeg svetter ræva av meg. Var totalt uinteressert i spillene jeg har og ville ha noe nytt, og siden jeg aldri har prøvd et sniper-spill før tenkte jeg det kunne være like greit å prøve. Hvor dårlig kan det være?

 

Kort sagt? WOOOW.... dette var jo helt sykt! Greit, mekanikken er litt rar i starten, siden man må tenke på vind, gravitasjon osv når man skyter på lange avstander (men dette får man hjelp til, heldigvis.) Siden det foregår under andre verdenskrig er det ikke lyddemper på snikskytterriflen, så alle i nærheten hører når du skyter. Dermed blir det en evig dans med å skyte en fiende, gjemme seg for de andre så de ikke finner deg, ta livet av en ny fiende, gjemme seg for de andre og så videre. Noen tar man i nærkamp, noen over lang avstand. Skrur man opp vanskelighetsgraden litt tåler man også fint lite, men man tar samtidig fiendene med ett enkelt skudd om man sikter fint. Dermed blir det ikke vanskeligere å ta livet av fiendene, men det er mye mer intenst, siden det skal så lite til før noe går galt og man blir drept.

 

Det jeg mislikte mest før jeg kjøpte det var at det bare er åtte missions, men jeg brukte godt over to timer på det andre, før jeg skrudde opp vanskelighetsgraden ett hakk og startet på ny. Lengden er det ikke noe å si på, med andre ord. Så vil du ha et spill der du må planlegge kampene, hele tiden vet du kan bli drept med en enkelt kule og hvor du får en fantastisk mestringsfølelse når du får det til anbefaler jeg Sniper Elite 3 på det sterkeste. Dette overrasket meg noe sinnssykt.

 

To høydepunkter:

 

1. Fikk beskjed om at en fyr var i ferd med å stikke av, så jeg måtte stoppe ham. Han satt i en bil, så jeg la like greit en mine på veien og spaserte rolig mot utgangen. Tok ikke lang tid før jeg fikk mission complete uten engang å være i nærheten av bilen fyren satt i. :p

 

2. Snek meg bak en fiende, la en liten mine bak ham og snek meg vekk. Deretter fyrte jeg av noen runder meg maskingeværet over ham. Fyren snudde seg, så meg, tok et skritt mot meg... og boooom! :D Litt slemt, men det er jo bare nazister. :p

Lenke til kommentar

Nå har ikke jeg gått i gang med DS2 ennå men jeg har rundet begge forgjengerne og har vanskelig for å tro at kontrollene ikke sitter. Er det en ting jeg alltid blir imponert over i denne serien er det hvor stramme og responsive kontrollene er, og nesten alle andre spill føles knotete etterpå.

 

Når det er sagt så mener jeg fortsatt det samme som jeg har ment helt siden Demon's Souls; at spilleren i større grad bør kunne tilpasse opplevelsen sine ferdigheter, preferanser eller rett og slett tidsskjema. Det er synd at så mange går glipp av de fantastiske øyeblikkene Souls-serien byr på bare fordi de (muligens korrekt) ikke tror de er i stand til å komme i gjennom det. Selv har jeg alltid kommet meg gjennom disse spillene uten å dø spesielt mye - i blant ved å bruke billige triks og utnytte svakheter i spillet, greit nok - men da jeg har mange spill og altfor lite tid til å spille dem skulle jeg virkelig ønske det var en måte å spille Souls på uten å miste så mye progresjon når man dør. Jeg har bare ikke tid til å miste 1-2 timer med progresjon når dette er hva jeg har tid til å spille totalt i løpet av en gjennomsnittlig dag, og det er hovedgrunnen til at jeg ikke har gitt meg i kast med DS2 ennå.

Lenke til kommentar

skulle jeg virkelig ønske det var en måte å spille Souls på uten å miste så mye progresjon når man dør. Jeg har bare ikke tid til å miste 1-2 timer med progresjon når dette er hva jeg har tid til å spille totalt i løpet av en gjennomsnittlig dag, og det er hovedgrunnen til at jeg ikke har gitt meg i kast med DS2 ennå.

Om du ikke vil miste progressjon er det nok bare å hoppe over Dark Souls 2. Bruker du campfire for å heale dukker alle fiendene opp på nytt, inkludert minibosser. Dermed har det ikke lengre noe å si om du lever eller dør. Du bør absolutt ikke bruke campfires med mindre du er 100% sikker på at du ikke trenger å gå tilbake dit du var. Men med det spill med så vanvittig mye backtracking er det så godt som umulig å ikke gå tilbake dit man var.

Lenke til kommentar
  • 5 måneder senere...

Litt rar anmeldelse må jeg si. Mye som kritiseres var helt likt i Dark Souls 1, noe du selv påstår at du elsket, og noe er direkte feil. Den virker ikke helt gjennomførst altså.

 

Har man forstått hvordan man skal drepe en fiende i DS er det ingen problem neste gang man møter en liknende. For å sette det litt på spissen: Det kan være litt tungt å regne 24*16 i hodet første gangen, men når man vet svaret er det veldig lett neste gang man får spørsmålet.

Lenke til kommentar

Not sure if trolling. Det aller meste som klages på her er jo omtrent likt som i Dark Souls, og i noen tilfeller også Demon's Souls.

Dessuten er Dark Souls II betydelig enklere enn eneren.

 

Og nei, bosser dukker ikke uten videre opp igjen når man bruker et bål.

Man har nå faktisk muligheten til å gjenta bosser i motsetning til i tidligere spill, men for å gjøre det må man manuelt bruke en Bonfire Ascetic på bålet tilknyttet bossen, og den vil da også øke området i vanskelighetsgrad til neste NG+ nivå.

Lenke til kommentar

skulle jeg virkelig ønske det var en måte å spille Souls på uten å miste så mye progresjon når man dør. Jeg har bare ikke tid til å miste 1-2 timer med progresjon når dette er hva jeg har tid til å spille totalt i løpet av en gjennomsnittlig dag

Hvis du mister 1-2 timer progresjon hver gang du dør så må du gjøre noe feil. Bålene er jo tettere enn noengang før i DS2, og man kan i tillegg teleportere fritt mellom dem fra begynnelsen. Skal noe til å miste stort mer enn et par minutter.

Som regel når man først har vært gjennom et område vet man omtrent hva man kan forvente og hvordan man mer effektivt kan komme seg gjennom det på nytt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...