BakaBerg

Ja der nevner du noe som er essensen her syns jeg. utstyr. ressurser. De skal operere flere pasienter med mindre ressurser. hvert år. Siden starten av foretaksmodellen. Det er ikke ressurser. Det er ikke nok folk. Gode nok systemer. Det er nesten et under at det hele ikke er mye verre enn det er. Det er innsatsen til ansatte, tror jeg.

Jeg føler jeg svarte på aktuelle. Kanskje jeg misforstår, skal ikke utelukke det, men du antar at det i hele tatt er friheter eller ressurser i offentlige helsevesenet til å gjøre noe annet enn å bruke egne ansatte. Man kan altså da ikke bruke konsulenter til å løse noe som helst når det årlig blir beskjed om å gjøre samme jobben med 0.05% mindre. Bruk av markedet sier du. Det er ikke noe marked å bruke av. helseregionene sender allerede det vi lovlig kan til det private for avlastning. Det er politikerne som, med god grunn, må regulere hva som kan og ikke kan brukes av ressurser utenom våre egne ansatte. Og innovasjon er noe alle sykehusene jobber mye med og bruker mye tid på. Du har en gitt ramme, du skal levere. Behovet øker til varslede ekstremt høye mengder (eldrebølge), men budsjettet skal STADIG være mindre. Hva i huleste skal man gjøre da?

Ja men det er jo utopi å forvente at det vil fungere optimalt. Til syvende og sist, dersom man slipper det private til vil kapitalismen rå. Du vil ha flere som "prøver" seg, og det er jo på en måte bevist at en balanse er svært vanskelig å oppnå. Prinsipielt enig med deg, men det vil utvikle seg til å bli uheldig og ubalansert. Vann renner der det kan, og samme når man skal tjene penger.

Jeg er ikke helt enig altså. Til syvende og sist tror jeg løsningen er endring i foretaksmodellen. Man kan ikke budsjettere et offentlig helsevesen etter samme som private bedrifter. En konsultasjon kan ha prosedyrekode 201b, og sykehuset får da "refundert" (produsert) en sum på 1450kr per 201b. Så er det slik at man har et DRG system der dersom pasienten har hatt en andre konsultasjon for samme tilstand, får de fortsatt bare en "refusjon" for dette per dag per tilstand. Altså had sykehuset brukt x2 ressurs men fått betalt for en. Eller hvis en pasient er på en poliklinikk får masse injeksjoner den dagen for sin artritt. Så blir den septisk, og pas må legges inn. Da koder man polikliniske timen, røntgen, innleggelse, blodprøvetaking, evt andre undersøkelser den dagen. Sykehuset får refundert EN av disse og den som vekter mest. Sånn er systemet . Det måles og budsjetteres etter dette. Det er bare ikke et velfungerende system. Men så lenge politikerne ikke tør å revurdere denne foretaksmodellen til å passe noe som er så dynamisk som helsehjelp, så er ostehøvel eller mer penger eneste måten skuta flyter på. Og kollaps er varslet. Lenge. Edit: For å tilføye noe. Man kan ikke ha 1:1 for refusjoner for at en gjør heller. Økonomi skal aldri være motivasjon for helsehjelp. Da får man tyske tilstander der kirurger plutselig tar hofteoperasjoner der det løses med litt trening.

Ja men hovedproblemet er jo ressurser. Det vel ikke en vill påstand når man sier at det private er bedre rustet til planlegging til syvende og sist med tanke på både systemer (helseplatformen...) og ganske mye friere til å sette inn flere ansatte der det er hensiktsmessig? Ja jeg tenker det private er perfekt for pasienter som ønsker å føle seg mer som kunder og også avlaste akkurat disse fra det offentlige. Det er en diskusjon om hvorvidt vi bør ha offentlig helsetjeneste eller ikke, og om vi skal ha forskjellsbehandling. Den gidder ikke jeg begi meg ut på kjenner jeg.

Men forstår du at bil og menneske er forskjellig? Alle inngrep kan ha komplikasjoner. Alle. Når det skjer, må riggen tåle det også. Igjen og igjen virker det som du sidestiller operasjon med bilreparasjon. Når du først har startet en operasjon, og det blir komplikasjon, da kan du jo ikke bare lukke pasienten og sende den ut igjen. Noen komplikasjoner MÅ fikses ellers dør pasienten. Eller fører til varig skade. mennesker og biler og varer kan ikke sidestilles her!

Hvis de hadde hatt råd til en rigg hvor noen fulgte med, og evt kontaktet deg nå som operasjonen blir vurdert, så hadde det ideelt sett vært best. Men sannsynligvis har de for mange oppgaver og for få ansatte, uten at jeg skal påstå at jeg vet hvordan sykehuset der du er fungerer i praksis. Det er dette konseptet du ikke ser ut til å få med deg. Ostehøvelmetode på budsjett siden 1978. "naturlig avgang" hvor personer som går av med pensjon ikke erstattes. Behovet er like stort som før. På en måte har du jo helt rett, men du ser fortsatt ikke ut til å forstå hvorfor det er sånn. Det er jo iallefall ikke avdelingene sin feil at de ikke har ressurser til å gjøre det de skal. Dette er universalt sant. Og faktisk verre skal det bli. Antallet pasienter øker eksponensielt i årene fremover. Dette er den MEST VARSLEDE krisen jeg kan huske. Det gjøres INGENTING med det. Det at du må ta blodprøve like før du opererer, forstår du håper jeg. Den må være aktuell akkurat nå.

Jeg forstår frustrasjonen din. Men det at du sammenligner operasjoner med biler og varer er paradoksalt nok også årsaken til at du må vente. Systemet er ikke egnet til å budsjettere, planlegge og utføre inngrep på mennesker, fordi det samme systemet brukes mer eller mindre i helsevesenet med foretaksmodellen, nettopp fordi det ikke fins et bedre et.

Virker som om du også undervurderer ditt privilegium. Igjen, høres ut som det private helsevesenet er mer i tråd med hva du forventer her. Din tid er samfunnsmessig i dette tilfellet ikke mer verdifullt enn de som utfører operasjon. Hvis du kan avbestille kirurgien, er den da ikke nødvendig, er det det du sier? Da kjenner jeg at jeg syns enda mindre synd på deg. Her er det du som skal motta en tjeneste og hvis du ikke kan innrette deg, er det helt sikkert en person som setter pris på å ta din plass.

Dette er jeg helt enig i. edit: Men det er etter min erfaring uavhengig av parti. Ingen tør å røre foretaksmodellen og det kan jeg forstå. Fordi vi ikke har en bedre løsning for hvordan vi ønsker å ha helsevesenet vårt.

Dette kan jeg forstå er frustrerende. Og svaret er nok det samme i andre "bransjer". Du har individer som har forskjellig moral, forskjellig kunnskapsgrunnlag og dessverre forskjellig idealer. Med andre ord, jeg kan også komme med et anekdotisk tilfelle som jeg har opplevd med bilmekanikere, tannleger osv. Inntekt i helsevesenet (spesielt foretak) er basert på refusjoner. Det må måles, og penger må budsjetteres. Det at din fastlege er et rasshøl beviser ikke noe syns jeg, selv om det er beklagelig. et eller annet system må vi ha, og dagens er ikke bra. Men vi har bare ikke noe realistisk erstatter som er bærekraftig og i tråd med ønsker vi har som land. Se til USA. Se til tyskland. Cuba. Vi har forskjellige varianter av samme system for å budsjettere, hvilket vi er HELT nødt til å forholde oss til.

Nei. Men det er veldig vanskelig å løse noe som ikke har løsning. Det er helt nødvendig å beholde status quo nettopp fordi vi ikke har andre alternativer som er bedre. Hvorfor tilegner du meg meninger jeg ikke har? Her er det opp til deg, som argumenterer FOR løsning til FRP slik jeg oppfatter det, å argumentere FOR deres foreslåtte løsning. Jeg har hele tiden skrevet her at vi ikke har et bærekraftig alternativ til dagens løsning, selv om jeg ikke liker det

Det er belyst i mange andre kommentarer her allerede. Ikke-møtt. Mennesker er IKKE biler, hotellrom osv. Jeg foreslår at du bruker private helsetjenester fremover som bedre passer dine forventninger her. Innledningsvis, skrev jeg at du belyser et problem. Men ser også at du fortsatt ikke makter å se forbi din egen nese her.

Nå skjønner jeg ingenting her. jeg nevnte nettopp til deg at ingen har sålangt greid å foreslå et bærekraftig realistisk alternativ som FRP påstår de gjør. Og du snur det til at jeg skal nå gjøre det? Eller misforstår jeg deg her?

Motsatt. I min spesialitet er vi et universitetssykehus hvor pasienter ofte reiser veldig langt for en konsultasjon. Det skal gå unna med en pasient hvert 30. Min. Du får ikke vite at en pasient ikke har møtt før 2-5 min etter vedkommende ikke har møtt. Da er det 25 min til neste pasient. Hvordan i helsike skal en sekretær rekke å planlegge, og pasient rekke å komme dit innen neste? Her er poenget... Altfor lite tid!!!!