Jeg er lei av at foreldrende mine stryker meg over håret

[AnonymDiskusjon]

TS her. Jeg er veldig glad i foreldrende mine. De er de kjæreste jeg har. Dem har alltid behandlet meg som et gullbarn helt siden jeg var liten. Men nå vil jeg være selvstendig og da passer det ikke at foreldrende mine rører meg fysisk og iallfall ikke klapper på meg som dem gjorde da jeg var lita.

 

Anonymous poster hash: d7560...153

[Kimelimm]

Det er vel ikke du som har et problem her, foreldre har en tendens til å bli nervøse når barn blir eldre.

 

Ungen blir selvstendig, klarer seg selv, trenger ikke lenger den pleien den har fått.

 

Mulig det er en forsvarsmekanisme foreldrene dine har, for å opprettholde den lille følelsen av at de er der for deg sånn at de ikke blir deprimerte, nå som du er "voksen" og klarer deg selv?

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få dem til å slutte med det. Jeg prøver noen ganger å sitte med yttertøyet på inne for å bevise at jeg bestemmer hva jeg selv vil. Jeg pleier og å bare rive meg vekk fra dem når de prøver å stryke meg over håret eller andre plasser.

 

Anonymous poster hash: d7560...153

[AnonymDiskusjon]

TS her. Jeg føler meg støtt av mange kommentarer her. Hvofor er dere så knallharde mor meg?. Jeg forstår det bare ikke. Jeg har ikke skreve noe galt.

 

Anonymous poster hash: d7560...153

[Emancipate]

TS: Personer som selv har blitt dårlig behandlet har en tendens til å miste sin moralske fornuft, for eksempel blir personer som er misbrukt som barn ofte misbrukere selv. Så når folk behandler deg usympatisk trenger det ikke å bety at det er noe du har gjort, men at de selv har blitt behandlet uempatisk og "sender det videre".

Endret 9. februar 2014 av iStereo
Fjernet en slettet sitering i fra innlegget..

[AnonymDiskusjon]

TS her. Okay da slutter jeg å skrive flere kommentarer i denne tråden siden det er det noen av dere vil. Så da forlater jeg denne tråden for godt.

Anonymous poster hash: d7560...153

[medlem-124997]

Lykke til videre med å sette deg i respekt hos dine foresatte og få slutt på den ubehagelige hårstrykingen.

[Tvillingsjel]

Stryk dem på håret tilbake eller knip dem i kinnet

 

De er nok bare glad i deg. Vi er alltid våre foreldres barn. Møtte en på 100 som brukte å gå tur med guttungen. Nevntr guttunge var 80.

 

Kan være greit å flytte ut. Hva de mener om det er irrelevant, du er myndig og vel som det.

 

Prøv å prate med dem igjen eventuelt.

[oophus]

Jeg hadde ikke anbefalt det barnet å flytte ut.

[AnonymDiskusjon]

TS her. Hvofor hadde ikke du anbefalt meg å flytte ut?

 

Anonymous poster hash: d7560...153

[AnonymDiskusjon]

Jeg har hatt en tøff oppvekst.

 

Anonymous poster hash: d7560...153

[Emancipate]

Jeg hadde ikke anbefalt det barnet å flytte ut.

Å kalle myndige personer barn er en billig hersketeknikk.

[oophus]

 

Jeg hadde ikke anbefalt det barnet å flytte ut.

Å kalle myndige personer barn er en billig hersketeknikk.

 

Hun må få vite at hun kanskje ikke er så voksen som hun trur hun er. Det å i det hele tatt kalle dette et problem er for meg uforståelig, og hvis hun er så voksen som hun skal ha det til at hun er, så hadde hun lett funnet ut av løsningen på dette problemet på egen hånd.

[Emancipate]

Det å i det hele tatt kalle dette et problem er for meg uforståelig

Du forstår ikke problemet, men du velger likevel å svare i tråden. Dette sier vel alt.

[code]

Utrolig mange teite trolls inne i denne tråden da, som ikke kan komme med noe konstruktivt.

 

Personlig kan jeg se dette problemet. Skal sies at det er et lite problem, som de fleste problem som skrives på den siden er. Nå er det ikke helt identisk problem, men jeg har selv et problem med at når personer ernær meg over tid, altså en klem er greit, men hvis man sitter i sofaen og skal greie å få til at foten din treffer foten min, også greier du ikke å flytte den, så ser jeg rødt til slutt. Min mor var ekstremt flink til dette, og da var det som regel kun å fortelle henne hvor ekstremt irriterende dette var for meg, som fikk henne til å stoppe.

 

Så hva jeg ville gjort:
Step 1. Si til dem at dette er ekstremt irriterende.

Step 2. Bli sinna.

Step 3. Finn på en ekstrem irriterende ting å gjøre tilbake.

[kremt]

Jeg har hatt en tøff oppvekst.

 

Anonymous poster hash: d7560...153

Du sier du har hatt en tøff oppvekst, og litt tidligere sier du at du er veldig glad i foreldrene dine og at dele tiden har behandlet deg som en gullunge.

Ikke alt som stemmer her vel?

[Emancipate]

Tror du ikke det er andre ting som kan skje i oppveksten enn foreldrene? Arenaer som barnehage, skole, SFO, fritidsaktiviteter, annen familie, "venner". Mye kan skje der. Man kan være glad i foreldrene sine selv om man har hatt en vanskelig oppvekst.

Endret 6. februar 2014 av Tåkelur

[medlem-124997]

Alle sier de har hatt en tøff oppvekst.

Litt mobbing på skolen, en dask fra far når du er ulydig og kjefting når du har gjort noe galt er noe som hører de aller fleste barndommer til..

[AnonymDiskusjon]

Jeg ble mobbet på skolen. Ingen elever likte meg og læreren bare oversåg meg. Men nå har jeg kommet over det. Jeg er en ganske snill og omtenksom jente. Jeg er sjenert.

 

 

Men jeg liker ikke deg Marie Helena. ;( jeg føler at det er spesielt du som slenger nedverdigende kommentert til meg her.

 

Anonymous poster hash: d7560...153

[Tvillingsjel]

Om man flytter ut, så vokser man i alle fall på det. Ikke vær så rask til å rope troll