Noen spørsmål om kristendommen

[G]

Det er Jesu Kristi kjærlighet som har holdt de kristne sammen i to tusen år, RWS

 

ingen straff og død venter de kristne.

 

Joh 5:25 "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet."

 

Paulus > "Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?" (Rom 8:35)

 

Jesus > " Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!" (Joh 15:9)

 

Årsaken til at du ikke føler, opplever Jesu Kristi kjærlighet, er den skylden du bærer på, den stenger deg ute fra "himmelriket" kjærlighetens rike som alle de kristne er i. Du må vedkjenne deg din skyld og akseptere at Jesus Kristus på korset tar bort din skyld, da vil hans kjærlighet fylle deg og du vil bli fri fra ditt "mørke"

 

Du virker veldig fastlåst i kirkens lære. Alt det kirken har plantet av syndebegrep og silt fra utallige testamenter som kan skape frykt for en "rømme vekk fra" tankegang hos folk; altså rømme vekk fra kirkens grep.

 

Kirken er en maktorganisasjon. Og det burde de kristne klare å se med egne øyne. Men, det gjør de jo som regel ikke. Kristne hadde vært mye friere og hatt det bedre med seg selv uten dette konseptet om skyldfølelse og syndebegrepet. Kirkens makt er stor!

 

 

 

ingen straff og død venter de kristne.

 

Så du sier. Snakk om å lulle seg inn. Er det ikke slik at den samme jesusen dømmer? Og da kan ikke du vite om han dømmer en kristen og tar inn en ikke-kristen på "kvotene sine"

 

Spesiellt siden du enda må sitte der og være litt utrygg og tynget av den lille rest av skyldfølelse du måtte besitte.

Endret 4. november 2013 av G

[IHS]

 

woops. Jeg venter i spenning på om du selv ser hva du har skrevet her.

 

Altså en kristen må jo omtrentlig per definisjon være den som føler mest skyldfølelse av "grupperinger" man sammenlikner med.

 

De "ikke-troende" vil jo være de som har minst skyldfølelse i seg, da de slipper å bære den tunge vekten av syndebegrepet på sine skuldre. ...

Det ikke-troende gjør er å fortrenge sin skyld og eller overføre dem på hverandre (gi noen andre skylda), skyldfølelsen er noe som eksisterer uavhengig av det du kaller syndbegrepet. Kristne har minst skyldfølelse ombord, da de kontinuerlig kvitter seg med denne følelsen i samspill med den korsfestede Jesus Kristus.

[IHS]

...Kirken er en maktorganisasjon. Og det burde de kristne klare å se med egne øyne. Men, det gjør de jo som regel ikke. Kristne hadde vært mye friere og hatt det bedre med seg selv uten dette konseptet om skyldfølelse og syndebegrepet. Kirkens makt er stor!...

 

 

 

Ja og det er Jesus Kristus som har makten, han som i "Fader vår" la inn "forlat oss vår skyld". Det er ikke plass til Gud (kjærlighet) i et menneske som er fullt av skyld.

[IHS]

 

...Er det ikke slik at den samme jesusen dømmer? Og da kan ikke du vite om han dømmer en kristen og tar inn en ikke-kristen på "kvotene sine" ...

 

Nja, nå må du lese nøye hva han sier og så stille deg selv det spørsmålet en gang til.

 

Joh 12:47 "Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag."

[G]

Kan du også lese hva du har skrevet i flere av dine siste innlegg?

 

guden/jesusen virker på meg å være litt vel og drøyt selektiv. Selv om dere kristne vil ha det til det motsatte.

 

Også lurer jeg på hva en evt. jesus har sagt til folk, og hvordan folk har presentert det etterpå. Hva som han virkelig sa, og hva kirken tilla at han "skal ha sagt".

[G]

Et interessant blogg-innlegg et sted på internett

 

 

Jeg kan nok ikke overbevise de som ikke er enige med meg, men jeg er helt overbevist om at det ikke finnes noen Gud. Jeg tror egentlig jeg aldri har trodd på det, sånn på ordentlig. Jeg hører folk snakker om at de har en barnetro, men dette forstår jeg liksom ikke helt hva er. Gud? Jesus? Jeg vet ikke. Jeg trodde minst like mye på julenissen, helt til jeg forstod at mannen i rødt med gaver ikke var noen annen enn et utkledd familiemedlem.

Juks og fanteri, det var det det var. For å få meg til å være snill og grei. Julenissen vet om du er snill eller ikke, du får ikke gaver om du er slem. Nissen ser deg! Jeg føler det er litt samme tankegang i religion, på mange måter, men kanskje litt mer tilpasset de som er gamle nok til å forstå hva døden er. Gud ser deg, du kommer til helvete om du ikke følger hans bud.

Hvorfor ikke bare lære barn å være snille og greie, helt uten å skremme dem med verken nisser, helvete og annet fanteri?

Vi hadde et fag som het kristendom på barneskolen, der lærte vi om kristendommen og alt det innebar. Det jeg husker jeg stusset på først var at vi er alle Guds barn, men Jesus er guds eneste sønn. Var alle de andre døtre da, liksom? Jeg var syv år, og dette stemte ikke i det hele tatt.

Senere slet jeg veldig med at en allmektig gud kunne ikke være god, og en god gud kunne ikke være allmektig. Krig, sult, vold og alle andre slike ting som jeg etterhvert fikk opp øynene for. Og så kom det en voksen og gjorde noe mot meg, som ingen voksen skal gjøre mot et barn. En god og rettferdig allmektig Gud som så alt? Jeg kunne til nød gå med på at det fantes en god Gud, men ikke pokker om noen skulle for fortelle meg at denne guden liksom skulle være allmektig. I såtilfelle var han jo lat, ond og rett og slett helt ubrukelig.

I ungdomsårene ble jeg vel mer og mer overbevist om at jeg ikke tror på noe som helst. Mer og mer stemte overhodet ikke med verden slik den virkelig er, og mer og mer ble dessuten så selvmotsigende at det ble latterlig. Noen sier at Gud ser alle som har vondt, og gråter med dem som lider.

Om Gud alltid er med meg, om Gud er god, allmektig og har en uendelig kjærlighet for meg, hvorfor har jeg da opplevd slike ting som jeg har opplevd? Hvorfor har mange opplevd ting som er så mye verre? Jeg gir faen i om Gud gråter med meg! Hadde jeg trodd hadde jeg blitt forbanna på slik oppførsel. En god og allmektig Gud kunne hjulpet, ikke bare sittet der og sippet på mine vegne. Det får være måte på hvor feig og tiltaksløs en gud kan tillate seg å være.

Er Gud ei kjerring, liksom?

For ikke å snakke om all elendigheten organisert religion har medført seg.

Jeg tror ikke på Gud, eller guder, for den del. Jeg tror ikke på ånder, spøkelser, klarsynte, spåing, healing eller annet slikt fiksfakseri. Og jeg ser på en ekstrem gudstro som like irrasjonelt som Åndenes Makt. Det er bare mer sosialt akseptabelt og innarbeidet i samfunnet. Jeg tror ikke på enhjørninger, pegasuser, alver eller havfruer, heller. Selv om jeg så gjerne skulle møtt på en enhjørning en gang!

Det er ikke så veldig lenge siden 1933, da Arnulf Øverland ble tiltalt etter blasfemiparagrafen her i landet. Så til den gode og allmektige guden noen av dere innbiller dere finnes, har jeg følgende ord:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!

Jeg forholder meg til vitenskapen, og siden Guds eksistens per definisjon ikke er en vitenskapelig hypotese, forkaster jeg det som gammeldags overtro. Jeg setter mannen i himmelen på lik linje med enhjørninger og det å kaste salt over skulderen for å avverge ulykker – utdaterte og irrasjonelle fantasier. Og det skal jeg ha lov til, helt uten å bli kalt et dårlig menneske av den grunn.

dikt: arnuflf øverland

:

 

 

[SonicDragon]

hvis du synes at det gir mening at en overnaturlig mann i skyene skapte verden og de tro første menneskene, burde det jo gi mening at han beskyttet genene til de tidligste menneskene slik at incestene ikke ga deformeringer.

 

og slik er vi kommet til den dag i dag

[G]

hvis du synes at det gir mening at en overnaturlig mann i skyene skapte verden og de tro første menneskene, burde det jo gi mening at han beskyttet genene til de tidligste menneskene slik at incestene ikke ga deformeringer.

 

og slik er vi kommet til den dag i dag

 

Jeg tror at ikke all incest leder til deformering. Faktisk så er incest i kryssningforsøk ofte vellykket, bare man ikke strekker strikken for langt. Og at man så kjører på med litt kryssningsfrodighet for å lappe på "skadene". Man ender gjerne opp med bedre avkom gitt kryssningsfrodigheten. Incest er ikke en smart avlsmetode, men kryssningsfrodighet er det. Men, av og til har man "ikke noen valg", dersom man vil ta vare på en viss genpol.

 

Incest leder gjerne til opphopning av gode og dårlige gener. Det er der farene ligger.

 

Det har vært forsøkt å diskutere incest også i tråden jeg har lagt lenke til nedenfor. Kanskje litt mer aktuellt å fortsette den diskusjonen i ape vs. mann problemstillingene, siden du begynner å snakke om de første menneskene.

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1541073

 

Jeg tror ikke på noen overnaturlig mann i skyene om du måtte sitte og lure på det.

Endret 5. november 2013 av G

[SonicDragon]

 

Jeg tror ikke på noen overnaturlig mann i skyene om du måtte sitte og lure på det.

 

så ikke siter innlegget mitt. svaret mitt var ment for den som trodde på Gud. jada er ikke interessert i å høre svar blabla vil ikke høre næhnæh

[G]

 

så ikke siter innlegget mitt. svaret mitt var ment for den som trodde på Gud. jada er ikke interessert i å høre svar blabla vil ikke høre næhnæh

 

Så fortsett å diskutere det i denne tråden. Ser IHS, titter innom tråden. Kanskje han gidder svare deg? Dessuten så syntes jeg det var verdt å nevne at ikke all incest leder til deformering. Det kan like gjerne oppstå deformeringer ved seksuell omgang mellom individer som ikke er i familie. Det er det diskusjoner går ut på, diskutere. Så om jeg ikke kjøper din incest --> leder automatisk til deformering -argumentasjon, så har jeg bidratt og forhåpentligvis korrigert litt den litt bastante meningsytringen du kommer med.

 

Og jeg velger å kommentere ting, når det passer meg selv best, takk!

Og det er med tanker om og bakgrunn i biologiske prosesser jeg har kommentert, så det

 

Jeg håpte lenken var til nytte, slik at man kan få samlet diskusjon om et tema litt. Men det er jo frivillig.

Endret 5. november 2013 av G

[SonicDragon]

jeg er klar over at incest (æsj) ikke nødvendigvis leder til misfostre, men i lengden så kan det gjør d

[G]

jeg er klar over at incest (æsj) ikke nødvendigvis leder til misfostre, men i lengden så kan det gjør d

 

Helt rett. Det finnes jo godt dokumenterte eksempler som kongeslekt et sted nedi Europa som faktisk ble utryddet som følge av incest. Så det kan bære riktig ille av sted, ja.

[CrimsonRoses]

Hei. Da jeg var 16(2 år siden) bestemte jeg meg for å bli en kristen også gjære det som Gud vil. Det gikk bra den første stunden, men så begynte ting og bli vanskelig å jeg la ting litt ifra meg, jeg leste ikke bibelen på 5-6 mnd å gjorde egentlig bare det jeg ville selv, men for 1-2 mnd siden så bestemte jeg meg for å begynne på igjen, men alt virker så vanskelig å forstå og håpløst. Jeg leser litt på nettet og I bibelen så jeg kan lære og både elske og frykte Gud også bli kjent med han, men det er så mye som er vanskelig å forstå. Jeg vet selv at jeg ikke elsker Gud så mye som jeg egentlig burde, men om dagen så er det så enkelt for meg å miste fokus og tankene mine svinger hit og dit og da blir jeg litt redd. Jeg sier alltid til meg selv at Gud og Jesus fins, men noen ganger når jeg sier det så føles det også ut som om jeg ikke gjøre sellom jeg vet at han er der.Jeg har noen kristne i min familie som mye mer kunnskap enn det jeg har som jeg snakker med å det for meg som oftest til å føle meg bedre fordi de forklarer på måter som jeg mesteparten av tiden forstår. Jeg har tenkt til å begynne å gå i kirka også. Jeg leser i Apostlenes Gjerninger om kvelden og jeg syns det var litt enklere å forstå enn det forje.

Det er fortsatt mye som jeg skulle ha hatt sagt, men som jeg ikke kommer på nå!

Håper dere forstår!

[Imlekk]

(...)

Håper dere forstår!

Jeg tror jeg forstår. Det er tydelig at du virkelig jobber for å være kristen.

 

Det er bare en ting jeg gjerne vil spørre deg om, og det er følgende: Prøver du å være kristen fordi du ønsker det, eller fordi du føler at du må? Hvis det er det førstnevnte, kjør på. Hvis det er det sistnevnte vil jeg foreslå at du revurderer.

[ildsint]

Hei. Da jeg var 16(2 år siden) bestemte jeg meg for å bli en kristen også gjære det som Gud vil. Det gikk bra den første stunden, men så begynte ting og bli vanskelig å jeg la ting litt ifra meg, jeg leste ikke bibelen på 5-6 mnd å gjorde egentlig bare det jeg ville selv, men for 1-2 mnd siden så bestemte jeg meg for å begynne på igjen, men alt virker så vanskelig å forstå og håpløst. Jeg leser litt på nettet og I bibelen så jeg kan lære og både elske og frykte Gud også bli kjent med han, men det er så mye som er vanskelig å forstå. Jeg vet selv at jeg ikke elsker Gud så mye som jeg egentlig burde, men om dagen så er det så enkelt for meg å miste fokus og tankene mine svinger hit og dit og da blir jeg litt redd. Jeg sier alltid til meg selv at Gud og Jesus fins, men noen ganger når jeg sier det så føles det også ut som om jeg ikke gjøre sellom jeg vet at han er der.Jeg har noen kristne i min familie som mye mer kunnskap enn det jeg har som jeg snakker med å det for meg som oftest til å føle meg bedre fordi de forklarer på måter som jeg mesteparten av tiden forstår. Jeg har tenkt til å begynne å gå i kirka også. Jeg leser i Apostlenes Gjerninger om kvelden og jeg syns det var litt enklere å forstå enn det forje.

Det er fortsatt mye som jeg skulle ha hatt sagt, men som jeg ikke kommer på nå!

Håper dere forstår!

 

Det er vanskelig å bare å lese bibelen. Jeg bruker Vakttårnet og Våkn opp som hjelpemidler for å forstå med en gang på bibelen. Bibelen er tjukk bok og må lese hele livet.

 

Tror du at Bibelen er Guds ord eller at den er menneskers ord? Uansett hvordan du besvarer det spørsmålet, bør du tenke over følgende: Hvis Bibelen bare er menneskers ord, finnes det neppe noen klar løsning på menneskehetens problemer. Menneskene vil bare måtte prøve å klare seg etter beste evne og håpe at de på en eller annen måte skal unngå å forgifte seg selv fullstendig eller å sprenge hverandre i luften i en atomkrig. Men hvis Bibelen er Guds ord, er den nettopp det vi trenger for å komme gjennom denne vanskelige tiden. Denne publikasjon vil komme med opplysninger  som viser at Bibelen virkelig er Guds ord. Og det er utgivernes håp at du etter å ha gransket dette materialet vil innse at Bibelen inneholder de eneste virkelige løsningene på menneskenes problemer. Men først vil vi gjerne henlede oppmerksomheten på noen kjensgjerninger som i seg selv gjør Bibelen vel verd å undersøke.

[marius77]

 

Hei. Da jeg var 16(2 år siden) bestemte jeg meg for å bli en kristen også gjære det som Gud vil. Det gikk bra den første stunden, men så begynte ting og bli vanskelig å jeg la ting litt ifra meg, jeg leste ikke bibelen på 5-6 mnd å gjorde egentlig bare det jeg ville selv, men for 1-2 mnd siden så bestemte jeg meg for å begynne på igjen, men alt virker så vanskelig å forstå og håpløst. Jeg leser litt på nettet og I bibelen så jeg kan lære og både elske og frykte Gud også bli kjent med han, men det er så mye som er vanskelig å forstå. Jeg vet selv at jeg ikke elsker Gud så mye som jeg egentlig burde, men om dagen så er det så enkelt for meg å miste fokus og tankene mine svinger hit og dit og da blir jeg litt redd. Jeg sier alltid til meg selv at Gud og Jesus fins, men noen ganger når jeg sier det så føles det også ut som om jeg ikke gjøre sellom jeg vet at han er der.Jeg har noen kristne i min familie som mye mer kunnskap enn det jeg har som jeg snakker med å det for meg som oftest til å føle meg bedre fordi de forklarer på måter som jeg mesteparten av tiden forstår. Jeg har tenkt til å begynne å gå i kirka også. Jeg leser i Apostlenes Gjerninger om kvelden og jeg syns det var litt enklere å forstå enn det forje.

Det er fortsatt mye som jeg skulle ha hatt sagt, men som jeg ikke kommer på nå!

Håper dere forstår!

 

Det er vanskelig å bare å lese bibelen. Jeg bruker Vakttårnet og Våkn opp som hjelpemidler for å forstå med en gang på bibelen. Bibelen er tjukk bok og må lese hele livet.

 

Tror du at Bibelen er Guds ord eller at den er menneskers ord? Uansett hvordan du besvarer det spørsmålet, bør du tenke over følgende: Hvis Bibelen bare er menneskers ord, finnes det neppe noen klar løsning på menneskehetens problemer. Menneskene vil bare måtte prøve å klare seg etter beste evne og håpe at de på en eller annen måte skal unngå å forgifte seg selv fullstendig eller å sprenge hverandre i luften i en atomkrig. Men hvis Bibelen er Guds ord, er den nettopp det vi trenger for å komme gjennom denne vanskelige tiden. Denne publikasjon vil komme med opplysninger  som viser at Bibelen virkelig er Guds ord. Og det er utgivernes håp at du etter å ha gransket dette materialet vil innse at Bibelen inneholder de eneste virkelige løsningene på menneskenes problemer. Men først vil vi gjerne henlede oppmerksomheten på noen kjensgjerninger som i seg selv gjør Bibelen vel verd å undersøke.

 

 

Å bruke en kilde som vakttårnet som har satt spesielle datoer for jordas undergang og feilet gang på gang, og som gir så åpenbare tolkningsfeil av bibelen som å si at det er 144 000 som skal til himmelen, er for meg mer enn grunn nok til å forkaste det som kilde. Du advarte vel og mot engle-tilbedelse, samtidig sier dere Jesus er engelen Mikael selv om jeg ikke har sett noe i bibelen som insinuerer det. Jesus er tvert imot vårt bilde på Gud, og for Gud er han sitt bilde på oss, FADEREN, Adam og Evas (de første menneskene) sin skaper. Vi er Guds barn, vi er ikke engler, men i denne verden her er vi SOM engler, står det. Advarselen mot engletilbedelse (og jeg vil ikke tilbes på tross av profilbildet mitt) går på at menneskene gjorde en engel til sin "gud" når de gikk ifra den ene sanne Gud, og det var satan og hans demoner. Læren om helvete går og klart fram i bibelen, fra historien om Lazarus til Jesu egne ord. At det er en evig bevisst tilstand for mennesker, kan jeg derimot ikke se det står, men det er evig seperasjon fra Gud. Så jehovas vitner styrer vi unna.

 

Vi kan og styre unna f.eks 7 dags adventistene. De lærer og at det ikke er noe helvete/ildsjø, i tillegg lærer de at dyrets merke er å flytte sabbat til søndag (det var på Jesu tid lørdag) og at den falske kirken er katolikkene, men de første kirkene gjorde faktisk etter min research søndag til sin markeringsdag. I tillegg har de mye annen endetidslære jeg synes skurrer. Så da kan vi stryke dem også.

 

Katolikkene har lagt til de apokryfe skriftene til sin bibel, men dette er tvilsomme tekster som ble forkastet når bibelen ble skrevet. Læren om skjærsilden er f.eks ikke bibelsk, de lærer det er kirkestrukturen i seg selv som frelser og Paven sier mye rart som er helt imot det bibelen sier, som f.eks jfr denne independent-artikkelen om at ateister kommer til himmelen. Så jeg styrer unna de også. 

 

Den norske kirke med figurer som Gelius i spissen er preget av mye teologer, og det de sier, som f.eks Gelius sin lære om sex og Gud, får jeg heller ikke til å stemme. Jesus var ingen liberal flowerpower-type med palestinaskjerf som sto og ropte "make love not war" og homo-liberalisme. De har og kastet seg på "social justice warrior"-bløgen og dratt politikk inn i bispe-embet og i stor grad gjort politikk ut av kirka, og dermed vridd det bibelen sier ut av kontekst, ergo styrer jeg unna den norske kirke. Finnes det gode prester der? Helt sikkert, men det er ikke der jeg føler meg "hjemme".

 

Da står jeg igjen med "resten", dvs baptister, pinsevenner, karismatiske kirker og ymse andre kirkesamfunn, og her føler jeg det stort sett læres ting som passer med det bibelen sier. Det er hit jeg hadde gått. At de kaller seg forskjellige ting betyr ikke at de er uenige, de kan ha litt forskjellig måte å forholde seg til endel tekster på men stort sett så følger de det jeg får ut av bibelen faktisk sier. Det er og her jeg merker overnaturlige ting skje (helberedelser etc). Bibelen sier noe om hva slags tegn som skal følge de som tror. Markus 16:17:

 

17Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. 18De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.

 

Dette var noe av det jeg så etter når jeg valgte kirke. Ang. å snakke i nye tungemål så står det noe om at det kanskje har blitt borte (jeg kjenner ikke det så godt, mener det var i korinterbrevet et sted), men helberedelser o.l skjer definitivt enda. Dette var og grunnen til at Johannes levde så lenge, den eneste av disiplene som etter hva vi vet døde av naturlige årsaker, de prøvde å fengsle og ta livet av ham med gift men klarte ikke, dermed ble han forvist til øya fengselsøya Patemos der han skal ha skrevet Johannes åpenbaring.

Endret 18. desember 2017 av marius77

[kingpig]

har hatt samme problem som deg:) Har vært ganske kald(føleses løs) i hele mitt liv.

Men har tatt dette i bønn til Jehova (som er guds navn i bibelen) i lang tid. «Kast din byrde på Jehova, og han skal støtte deg.» – Salme 55:22   det er viktig å bruke han navn i bønn.

Og for en liten stund siden begynte det å løsne og har fått mer følelser for Jehova og alle rundt meg

Jeg ber også om hjelp til å forstå det jeg leser i bibelen og søker på forklaringer på jw.org

Salme 65:2 Salme 65:2

²  Du som hører bønner, ja, til deg skal mennesker av alt kjød komme

 

Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» – Filipperne 4:6, 7.

Endret 18. desember 2017 av kingpig

[marius77]

 

har hatt samme problem som deg:) Har vært ganske kald(føleses løs) i hele mitt liv.

Men har tatt dette i bønn til Jehova (som er guds navn i bibelen) i lang tid. «Kast din byrde på Jehova, og han skal støtte deg.» – Salme 55:22   det er viktig å bruke han navn i bønn.

Og for en liten stund siden begynte det å løsne og har fått mer følelser for Jehova og alle rundt meg

Jeg ber også om hjelp til å forstå det jeg leser i bibelen og søker på forklaringer på jw.org

Salme 65:2 Salme 65:2

²  Du som hører bønner, ja, til deg skal mennesker av alt kjød komme

 

 

Jeg får også (masse) bønnesvar men det er ikke tegnene vi blir bedt se etter. Jeg er ikke så erfaren enda men kan f.eks befale hodepine til å forsvinne. Kan Gud svare på bønnene til ikke-troende, f.eks muslimer, når de ber til det de kjenner som Gud (Allah), eller dere (Jehova)? Ifølge det som står i bibelen: Tja. Har dere derimot f.eks autoritet til å helberede syke? NEI. Det er heller ingen frelsende tro, i den grad at det gir evig liv. Har Jehovas vitner frelsende tro? Jeg tviler sterkt.

 

https://www.gotquestions.org/unbeliever-prayer.html

Endret 18. desember 2017 av marius77

[ildsint]

For å finne Gud, må en først komme til Jesus, for ingen kommer til Faderen uten ved meg ( Jesus ) ( Joh 14:6 )

 

Men det er heller ingen som kan komme til Jesus uten at Faderen( Jehova ) drar ham. ( Joh 6:44 )

 

Hvordan drar Gud ærlige mennesker til Jesus.? Ved å bringe dem i berøring med sannheten som finnes i hans ord, Bibelen. Når de hører om den sanne Gud og hans hensikter, angrer de, for de er saktmodige og lærvillige og de forandrer sin innstilling overfor synden og denne onde verden. Troen er ikke alles sak, men når ærlige mennesker får denne kunnskap, viser de tro. Så kommer da troen av forkynnelsen og forkynnelsen ved kristi ord, ( Rom 10:17 ) Hva er tro. Troen er en grunnvoll for det som håpes, overbevisning om ting som ikke er sett. Det betyr at på grunn av kunnskap fra bibelen får de en fast overbevisning om at Gud eksisterer at han lønner dem som flittig søker ham og at bibelen er sannheten og menneskets sikre vegleder. Det betyr videre å ta imot Jesus, ikke bare som lærer og eksempel, men også som sin frelser og gjenløser. En slik tro får en til å forandre sin handlemåte, til å snu om eller omvende seg.

 

Når en så gjør framskritt i kunnskap og forståelse, vil en få høre Jesus si: Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta ( pel ) gresk: staurus ) opp og følge meg. Det betyr å oppgi sin egen vilje og gå inn på eller innvie seg til å gjøre Guds vilje slik som Jesus gjorde. Innvielse betyr at en setter seg selv til side. For at Gud skal kunne godta vår innvielse, må det være en betingelsesløs overgivelse. En kan ikke si: Herre, jeg vil gjøre din vilje, hvis........ Nei, for det ville være selvisk og vitne om mangel på tro. Den som har tro, forstår at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang, men at Gud med sin fullkomme visdom, rettferdighet, kjærlighet og makt vet alt best. Han forstår også at det å tjene ham ikke bare er det eneste rette å gjøre, men også det eneste kloke. Så viser han sin tro ved å gå inn på å gjøre Guds vilje og han er tilfreds med hva som helst Gud bestemmer for ham.

Endret 24. desember 2017 av ildsint

[ildsint]

 

 

Hei. Da jeg var 16(2 år siden) bestemte jeg meg for å bli en kristen også gjære det som Gud vil. Det gikk bra den første stunden, men så begynte ting og bli vanskelig å jeg la ting litt ifra meg, jeg leste ikke bibelen på 5-6 mnd å gjorde egentlig bare det jeg ville selv, men for 1-2 mnd siden så bestemte jeg meg for å begynne på igjen, men alt virker så vanskelig å forstå og håpløst. Jeg leser litt på nettet og I bibelen så jeg kan lære og både elske og frykte Gud også bli kjent med han, men det er så mye som er vanskelig å forstå. Jeg vet selv at jeg ikke elsker Gud så mye som jeg egentlig burde, men om dagen så er det så enkelt for meg å miste fokus og tankene mine svinger hit og dit og da blir jeg litt redd. Jeg sier alltid til meg selv at Gud og Jesus fins, men noen ganger når jeg sier det så føles det også ut som om jeg ikke gjøre sellom jeg vet at han er der.Jeg har noen kristne i min familie som mye mer kunnskap enn det jeg har som jeg snakker med å det for meg som oftest til å føle meg bedre fordi de forklarer på måter som jeg mesteparten av tiden forstår. Jeg har tenkt til å begynne å gå i kirka også. Jeg leser i Apostlenes Gjerninger om kvelden og jeg syns det var litt enklere å forstå enn det forje.

Det er fortsatt mye som jeg skulle ha hatt sagt, men som jeg ikke kommer på nå!

Håper dere forstår!

 

Det er vanskelig å bare å lese bibelen. Jeg bruker Vakttårnet og Våkn opp som hjelpemidler for å forstå med en gang på bibelen. Bibelen er tjukk bok og må lese hele livet.

 

Tror du at Bibelen er Guds ord eller at den er menneskers ord? Uansett hvordan du besvarer det spørsmålet, bør du tenke over følgende: Hvis Bibelen bare er menneskers ord, finnes det neppe noen klar løsning på menneskehetens problemer. Menneskene vil bare måtte prøve å klare seg etter beste evne og håpe at de på en eller annen måte skal unngå å forgifte seg selv fullstendig eller å sprenge hverandre i luften i en atomkrig. Men hvis Bibelen er Guds ord, er den nettopp det vi trenger for å komme gjennom denne vanskelige tiden. Denne publikasjon vil komme med opplysninger  som viser at Bibelen virkelig er Guds ord. Og det er utgivernes håp at du etter å ha gransket dette materialet vil innse at Bibelen inneholder de eneste virkelige løsningene på menneskenes problemer. Men først vil vi gjerne henlede oppmerksomheten på noen kjensgjerninger som i seg selv gjør Bibelen vel verd å undersøke.

 

 

Å bruke en kilde som vakttårnet som har satt spesielle datoer for jordas undergang og feilet gang på gang, og som gir så åpenbare tolkningsfeil av bibelen som å si at det er 144 000 som skal til himmelen, er for meg mer enn grunn nok til å forkaste det som kilde. Du advarte vel og mot engle-tilbedelse, samtidig sier dere Jesus er engelen Mikael selv om jeg ikke har sett noe i bibelen som insinuerer det. Jesus er tvert imot vårt bilde på Gud, og for Gud er han sitt bilde på oss, FADEREN, Adam og Evas (de første menneskene) sin skaper. Vi er Guds barn, vi er ikke engler, men i denne verden her er vi SOM engler, står det. Advarselen mot engletilbedelse (og jeg vil ikke tilbes på tross av profilbildet mitt) går på at menneskene gjorde en engel til sin "gud" når de gikk ifra den ene sanne Gud, og det var satan og hans demoner. Læren om helvete går og klart fram i bibelen, fra historien om Lazarus til Jesu egne ord. At det er en evig bevisst tilstand for mennesker, kan jeg derimot ikke se det står, men det er evig seperasjon fra Gud. Så jehovas vitner styrer vi unna.

 

Vi kan og styre unna f.eks 7 dags adventistene. De lærer og at det ikke er noe helvete/ildsjø, i tillegg lærer de at dyrets merke er å flytte sabbat til søndag (det var på Jesu tid lørdag) og at den falske kirken er katolikkene, men de første kirkene gjorde faktisk etter min research søndag til sin markeringsdag. I tillegg har de mye annen endetidslære jeg synes skurrer. Så da kan vi stryke dem også.

 

Katolikkene har lagt til de apokryfe skriftene til sin bibel, men dette er tvilsomme tekster som ble forkastet når bibelen ble skrevet. Læren om skjærsilden er f.eks ikke bibelsk, de lærer det er kirkestrukturen i seg selv som frelser og Paven sier mye rart som er helt imot det bibelen sier, som f.eks jfr denne independent-artikkelen om at ateister kommer til himmelen. Så jeg styrer unna de også. 

 

Den norske kirke med figurer som Gelius i spissen er preget av mye teologer, og det de sier, som f.eks Gelius sin lære om sex og Gud, får jeg heller ikke til å stemme. Jesus var ingen liberal flowerpower-type med palestinaskjerf som sto og ropte "make love not war" og homo-liberalisme. De har og kastet seg på "social justice warrior"-bløgen og dratt politikk inn i bispe-embet og i stor grad gjort politikk ut av kirka, og dermed vridd det bibelen sier ut av kontekst, ergo styrer jeg unna den norske kirke. Finnes det gode prester der? Helt sikkert, men det er ikke der jeg føler meg "hjemme".

 

Da står jeg igjen med "resten", dvs baptister, pinsevenner, karismatiske kirker og ymse andre kirkesamfunn, og her føler jeg det stort sett læres ting som passer med det bibelen sier. Det er hit jeg hadde gått. At de kaller seg forskjellige ting betyr ikke at de er uenige, de kan ha litt forskjellig måte å forholde seg til endel tekster på men stort sett så følger de det jeg får ut av bibelen faktisk sier. Det er og her jeg merker overnaturlige ting skje (helberedelser etc). Bibelen sier noe om hva slags tegn som skal følge de som tror. Markus 16:17:

 

17Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. 18De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.

 

Dette var noe av det jeg så etter når jeg valgte kirke. Ang. å snakke i nye tungemål så står det noe om at det kanskje har blitt borte (jeg kjenner ikke det så godt, mener det var i korinterbrevet et sted), men helberedelser o.l skjer definitivt enda. Dette var og grunnen til at Johannes levde så lenge, den eneste av disiplene som etter hva vi vet døde av naturlige årsaker, de prøvde å fengsle og ta livet av ham med gift men klarte ikke, dermed ble han forvist til øya fengselsøya Patemos der han skal ha skrevet Johannes åpenbaring.

 

 

Hvorfor fikk de kristne i det første århundre slike nådegaver som evnen til å utføre mirakuløs helbredelse?

 

Hebr 2:3-4 : Hvordan skal da vi slippe unna dersom vi ikke bryr oss om den frelse som er så mye større. Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham. Også Gud har gitt den sitt vitnesbyrd gjennom tegn og under og mange slags kraftige gjerninger og ved å dele ut Den hellige Ånds gaver etter sin vilje.

 

Dette var overbevisende vitnesbyrd om at den kristne menighet, som da var ny, virkelig var av Gud. Men ville det være nødvendig å bevise det om og om igjen nåe det først har godtgjort.

 

1.Kor 12: 29-30: Er vel alle profet har alle nådegaven å helbrede? Taler vel alle i tunger ? kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

 

Når de mirakuløse gavene hadde tjent sin hensikt, skulle de opphøre. Men de uvurderlige egenskaper som er en frukt av Guds ånd, skulle fortsatt komme til uttrykk i sanne kristne liv.