dårlig forhold til pappa

[peachh]

Jeg har alltid hatt en veldig godt forhold til pappa, helt til for ca et år siden da jeg kom hjem fra utveksling. Jeg vet ikke om det er jeg, eller han som har forandret seg, jeg har vertfall inntrykk av at han har så utrolig mye flere forventninger og krav til meg nå som jeg er 18. Pappa er egentlig en veldig rolig og behersket person, og jeg kan vell nesten telle på en hånd hvor mange ganger vi har kranglet. Av disse kranglene, så har vell 3 av de vært det siste året, og av en eller annen grunn går de så utrolig inn på meg.

 

Feks i går, handlet det om bilen. Han vil at jeg skal vaske bilen, selv om det er jeg som bruker den 99% av tiden, og den er virkelig ikke så skitten. Når jeg kom hjem tok han vertfall bilnøklene ut av hånden min, og sa at jeg ikke får kjøre før jeg har vasket den inni og utenpå. Av en eller annen grunn så blir jeg så utrolig følsom når pappa blir sint på meg. Hjertet mitt dunker fortere, jeg blir dritforbanna, samtidig som tårene kommer med en gang. Jeg begynner alltid å gråte når pappa blir sint/vi krangler. Jeg er en relativt følsom person, noe jeg hater, men jeg klarer å krangle med feks mamma eller venner uten å bryte helt sammen.

 

Jeg lurer på om det har noe å gjøre med at jeg virkelig ikke er vandt til å se pappa sint. Det er som om han blir til en person jeg ikke kjenner. Han blir så sykt bestemt, bruker makt og viser null empati for at jeg griner der jeg står foran han. Han har aldri slått meg eller noe sånt, men forrige gang vi kranglet, holdt han meg hardt i armen og dyttet meg (med passe kraft) inn i en vegg. Har egentlig ikke tilgitt han for noen av kranglene vi har hatt det siste året, så har vell kanskje bygget seg opp en del.

 

Det er alltid relativt dumme ting vi krangler om. I går var det bilen, forrige gang var han ikke fornøyd med min innsats på skolen (selv om jeg har over 4 i snitt, som er bedre enn brødrene mine). Jeg føler helt ærlig at han ser på meg som en veldig lat person, og at uansett hva jeg gjør, så blir han aldri fornøyd med dette. Jeg går på skole, jeg jobber flere ganger i uka, jeg har det siste året begynt å trene og spise "sunt". Jeg går gjennom mye annet personlig som han ikke har peiling på. Sliter med et ekstremt anstrengt forhold til mat, og jeg har lenge mistenkt at jeg har en eller annen psykisk vanske, muligens depresjon eller bipolar lidelse. Men jeg har såklart ikke peiling, fordi jeg har aldri snakket med noen om det.

 

Men jeg vet hva som kommer til å skje nå. Jeg kommer til å vaske bilen, vi kommer begge til å være sure/ikke snakke sammen på noen dager, før vi går mer og mer tilbake til normalen. Men selv om jeg begynner å oppføre meg normalt rundt han igjen, har jeg ikke tilgitt han. Jeg er fortsatt sint på han inni meg, og det kommer sikkert bare til å bygge seg opp til neste krangel, hvor jeg igjen kommer til å bryte sammen.

 

For hver gang vi krangler, føler jeg forholdet vårt blir hakket dårligere for alltid. Og jeg har ikke en gang lyst til at det skal bli bedre. Jeg har grått så mye pga av pappa, og jeg har ikke noe ønske om at ting skal bli som det var.

 

Jeg vet det høres latterlig ut at jeg skal begynne å grine og bryte sammen av et par dumme krangler med faren min. Jeg skjønner selv at det ikke er normalt, og jeg lurer på om det er noe psykisk galt med meg. Uansett, jeg har ikke noe spesielt formål med dette innlegget, måtte bare få det ut.

[Dufen]

Faren din er en FAR, ikke kompisen din.

 

Du skriver at du tror han ser på deg som lat, og innlegget ditt gir litt inntrykk av det ja. Om han vet at du har potensiale på skolen til mer enn 4 så skjønner jeg forventningen.

Jeg synes dermed han gjør rett i å forlange av deg å vaske bilen.

Om du ikke lærer noe av dette har du et problem.

[1245112654122755325882462]

Henger meg på doofen her, du er 18 år og det er naturlig at samfunnet begynner å stille krav til deg.

[Johnsen-it]

Det er ikke bare krav det er snakk om.

 

Jeg ser heller for meg at han vil lære deg å ta ansvar.

[Gjest Bruker-95147]

Da var da veldig til strenge tilbakemeldinger her ... Jeg synes trådstarter er en oppegående og flink kar, og det beste kan være å vise far denne tråden. Jeg mener det kan gi større klarhet

 

Jeg har lest og forstått dette som en far selv, og har hatt mine dumme fighter med mine egne voksne sønner. Derfor ser jeg ingen som helst grunn til å være streng med trådstarter

 

Lykke til

 

[Johnsen-it]

Da var da veldig til strenge tilbakemeldinger her ... Jeg synes trådstarter er en oppegående og flink kar, og det beste kan være å vise far denne tråden. Jeg mener det kan gi større klarhet

 

Jeg har lest og forstått dette som en far selv, og har hatt mine dumme fighter med mine egne voksne sønner. Derfor ser jeg ingen som helst grunn til å være streng med trådstarter

 

Lykke til

 

 

Jeg mente ikke å være streng på noen måte, kanskje jeg ordla meg litt feil ?

 

-Det jeg mente å si hvertfall, er at han er garantert glad i deg, og vil lære deg å være voksen. En del av det å være voksen er å gjøre ting man ikke har lyst til - For eksempel å vaske bilen.

 

Jeg syns du skal ta en prat med han. Er det vanskelig å prate med han, så skriv ned hva du tenker å føler, og lever dette via en sms, en lapp du vet han finner eller lignende, på ett tidspunkt som gjør at han ikke får tak i deg med det samme. Da får han noe tid til å tenke seg om i tilfelle han reagerer negativt.

 

Nå kjenner ikke jeg faren din, men jeg er 20 år selv, og det pappa har lært meg når det gjelder ansvar, plikter og "ting man ikke vil" setter jeg enormt stor pris på i ettertid.

[koosepus]

Jeg kan gi deg et lite tips som har hjulpet meg et stykke på vei ihvertfall; unngå konfrontasjoner! Hvis faren din ber deg om å vaske bilen, ja, da går du og vasker bilen. Du får ren bil, faren din er fornøyd og du slipper ekstra psykiske belastninger. Vet veldig godt hvordan det er.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg mente ikke å være streng på noen måte, kanskje jeg ordla meg litt feil ?

 

-Det jeg mente å si hvertfall, er at han er garantert glad i deg, og vil lære deg å være voksen. En del av det å være voksen er å gjøre ting man ikke har lyst til - For eksempel å vaske bilen.

 

Jeg syns du skal ta en prat med han. Er det vanskelig å prate med han, så skriv ned hva du tenker å føler, og lever dette via en sms, en lapp du vet han finner eller lignende, på ett tidspunkt som gjør at han ikke får tak i deg med det samme. Da får han noe tid til å tenke seg om i tilfelle han reagerer negativt.

 

Nå kjenner ikke jeg faren din, men jeg er 20 år selv, og det pappa har lært meg når det gjelder ansvar, plikter og "ting man ikke vil" setter jeg enormt stor pris på i ettertid.

 

Fedre/mødre må forstå at de ikke eier sine barn, og å kjøre mye styring og kontroll på sine egne voksne barn er ikke bra nok. Så her kan kanskje aktuell pappa tenke seg litt om

[1245112654122755325882462]

Det å vaske bilen etter bruk ser jeg på som mer folkeskikk en noe annet, kan gjerne vøre at far i huset må kompansere for at han ikke føler han har oppdratt barnet sitt godt non.

[peachh]

Faren din er en FAR, ikke kompisen din.

 

Du skriver at du tror han ser på deg som lat, og innlegget ditt gir litt inntrykk av det ja. Om han vet at du har potensiale på skolen til mer enn 4 så skjønner jeg forventningen.

Jeg synes dermed han gjør rett i å forlange av deg å vaske bilen.

Om du ikke lærer noe av dette har du et problem.

 

 

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg er lat. Som sagt, jeg går på skolen, jeg kunne ha gjort det myye verre, jeg jobber masse og bruker mye tid på trening. Jeg hjelper til hjemme, vasker klær, lager middag osv. Jeg vet hva ansvar er. Jeg syntes virkelig han burde være fornøyd med datteren sin. Jeg er 18 år, voksen og føler helt ærlig at foreldrene mine må slutte å bry seg så mye om små ting. Så lenge jeg går på skolen, tjener egne penger og oppfører meg greit. Mer enn jeg kan si om mange av mine venninner. Jeg kunne sikkert ha gjort det enda bedre på skolen, men det er opp til meg om jeg føler jeg kan/vil legge inn den innsatsen. Så lenge det er meg det går utover, bør jeg selv få gjøre som jeg vil.

 

 

Jeg kan gi deg et lite tips som har hjulpet meg et stykke på vei ihvertfall; unngå konfrontasjoner! Hvis faren din ber deg om å vaske bilen, ja, da går du og vasker bilen. Du får ren bil, faren din er fornøyd og du slipper ekstra psykiske belastninger. Vet veldig godt hvordan det er.

Det var et veldig godt tips, er bare lettere sagt enn gjort. Er ikke alltid like lett å holde følelsene inne, men jeg skal prøve.

 

 

Fedre/mødre må forstå at de ikke eier sine barn, og å kjøre mye styring og kontroll på sine egne voksne barn er ikke bra nok. Så her kan kanskje aktuell pappa tenke seg litt om

Taakk, jeg er helt enig.

 

 

 

Da var det ut å vaske bilen.

[Snylter]

Feks i går, handlet det om bilen. Han vil at jeg skal vaske bilen, selv om det er jeg som bruker den 99% av tiden, og den er virkelig ikke så skitten. Når jeg kom hjem tok han vertfall bilnøklene ut av hånden min, og sa at jeg ikke får kjøre før jeg har vasket den inni og utenpå.

 

Når jeg leser dette forstår jeg godt hvorfor faren din blir oppgitt/sint/lei elns.

Den er tydeligvis skitten, det skriver du jo.. Bare ikke så skitten at DU ser på det som et problem.

Nå er ikke jeg i den problemstillingen, siden jeg ikke låner ut bilen min til noen som helst.. Men her vaskes faktisk bilen minst et par ganger i uka, og det i perioder jeg bruker den lite!

 

Skulle jeg lånt ut bilen min til noen ville jeg forventet at den var minst like ren som da de hentet den.

 

Faren din har løst det på en helt grei måte, det er vel hans bil vil jeg tro.. Du låner da bilen på hans premisser.

Endret 4. juni 2013 av Snylter

[Gjest Bruker-95147]

Da var det ut å vaske bilen.

 

Glimrende tenkt - kos deg med bilvasken

 

[Dufen]

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg er lat. Som sagt, jeg går på skolen, jeg kunne ha gjort det myye verre, jeg jobber masse og bruker mye tid på trening. Jeg hjelper til hjemme, vasker klær, lager middag osv. Jeg vet hva ansvar er. Jeg syntes virkelig han burde være fornøyd med datteren sin. Jeg er 18 år, voksen og føler helt ærlig at foreldrene mine må slutte å bry seg så mye om små ting. Så lenge jeg går på skolen, tjener egne penger og oppfører meg greit. Mer enn jeg kan si om mange av mine venninner. Jeg kunne sikkert ha gjort det enda bedre på skolen, men det er opp til meg om jeg føler jeg kan/vil legge inn den innsatsen. Så lenge det er meg det går utover, bør jeg selv få gjøre som jeg vil.

 

*SNIP*

Da var det ut å vaske bilen.

Flink jente... Neida, det var en spøk...

 

Jeg antok at du var gutt siden han ba deg vaske bilen. (det sier vel litt om meg nå? )

Om faren din oppfører seg sånn mot deg som jente vil jeg påstå han går feil veier. Man behandler jenter annerledes enn gutter. Ikke snillere, men annerledes.

 

Kan det være at faren din er blitt redd for å miste lillejenta si og ikke vet å takle det?

 

(Jeg er far selv til en ramp på snart åtte år, det er en utfordring allerede nå om det hjelper å vite det )

[peachh]

Flink jente... Neida, det var en spøk...

 

Jeg antok at du var gutt siden han ba deg vaske bilen. (det sier vel litt om meg nå? )

Om faren din oppfører seg sånn mot deg som jente vil jeg påstå han går feil veier. Man behandler jenter annerledes enn gutter. Ikke snillere, men annerledes.

 

Kan det være at faren din er blitt redd for å miste lillejenta si og ikke vet å takle det?

 

(Jeg er far selv til en ramp på snart åtte år, det er en utfordring allerede nå om det hjelper å vite det )

Hehe, skjønner at du trodde det. Og ja det er godt mulig. Han er ganske handy, og når jeg var yngre pleide han å lære meg litt. Type skifte dekk på bilen, skifte olje osv. Ting har kanskje forandret seg litt de siste årene. Men nå er vertfall bilen vasket og støvsugd så får håpe han blir fornøyd.

[code]

Nå kan ikke jeg komme med så veldig mye tips her selv, men syntes alltid det er moro når folk kommer med argumenter som: "Du er 18år, du bor hjemme, dem bestemmer, gjør som dem sier, vær glad for at du får bor hjemme og får mat" argumentet. Men hvis det ikke er en selvfølge at du skal kunne mate barnet ditt, og la dem ha et rom hjemme forbi alder av 18år, burde man aldri få barn i første omgang. I dagens samfunn går man fort skole til man er 24-26år.

[Johnsen-it]

Hvis du er så voksen og du vet hva ansvar er, så forstår ikke jeg hvorfor du bor hos faren din.

[Spartapus]

Overrasket over hvor avslappede svar TS har fått her, som om hele situasjonen er normal. At faren blir sint og bruker fysisk makt og at datteren bryter sammen i gråt skulle da være varsellamper om at det er noe alvorlig galt her. Jeg har fremdeles til gode å se en fungerende familie hvor noe slikt skjer. Det høres strengt tatt ut som både TS og faren kunne ha godt av noen timer med terapi.

 

Holdningen om at "du er 18, klar deg selv" vitner mest om mennesker som har hatt en oppvekst jeg ikke misunner, for å si det mildt. Å dytte ungene ut av huset når de blir 18 er virkelig å gi dem en skjev start i livet; hvordan skal de noengang komme seg inn på boligmarkedet hvis de må ut med over 5000 i leie i måneden fra de er 18? Da må man i så fall være i stand til å gi dem noen hundre tusen selv. Det er like hårreisende med disse foreldrene som krever leie av barna for å bo hjemme, med mindre det er for å spare opp pengene og gi dem tilbake senere. For ikke å snakke om hvilket svik det må oppleves som at familien behandler deg som en utgiftspost på et budsjett og ikke som et uerstattelig medlem av den viktigste plattformen man har i livet, nemlig familien.

[Dufen]

Slik er livet, lev med det...

[€uropa]

At du tar deg mer nær av å krangle med faren din enn for eksempel vennene dine, er ikke rart. Naturligvis er det viktigere for deg å leve opp til forventingene han har enn de vennene dine har.

 

Det er ikke unormalt at foreldre stiller forventninger til 18-åringen sin. Det mener de så klart ingenting galt med, for de vil jo at du skal være forberedt på voksenlivet. Faren din kunne sikkert gitt en lang F i hvordan det går med skolen og hvordan du behandler eiendelene dine, men det ville være å gjøre deg en bjørnetjeneste. Når det gjelder bilen, så er det i hvert fall ikke rart at han forventer at den er ren hvis det er han som har betalt for den.

 

Det eneste som muligens er galt her, er hvordan faren din formidler forventningene sine. Du bør prøve å kommunisere bedre. Det lar seg nok best gjøre en gang før dere begynner å krangle.

 

Holdningen om at "du er 18, klar deg selv" vitner mest om mennesker som har hatt en oppvekst jeg ikke misunner, for å si det mildt. Å dytte ungene ut av huset når de blir 18 er virkelig å gi dem en skjev start i livet; hvordan skal de noengang komme seg inn på boligmarkedet hvis de må ut med over 5000 i leie i måneden fra de er 18? Da må man i så fall være i stand til å gi dem noen hundre tusen selv. Det er like hårreisende med disse foreldrene som krever leie av barna for å bo hjemme, med mindre det er for å spare opp pengene og gi dem tilbake senere. For ikke å snakke om hvilket svik det må oppleves som at familien behandler deg som en utgiftspost på et budsjett og ikke som et uerstattelig medlem av den viktigste plattformen man har i livet, nemlig familien.

 

Ja, hvis alle foreldre hadde hatt ubegrensede midler, hvilket ikke er tilfelle.

 

Når du sier Holdningen om at "du er 18, klar deg selv" vitner mest om mennesker som har hatt en oppvekst jeg ikke misunner, for å si det mildt, så tenker jeg at du er denne karen

Endret 6. juni 2013 av Zarac

[peachh]

Hvis du er så voksen og du vet hva ansvar er, så forstår ikke jeg hvorfor du bor hos faren din.

Fordi planen er nå å ta et friår å tjene penger før jeg skal til utlandet å studere. Blir dumt å flytte hjemmefra i bare et år, spessielt når målet er å spare penger.

 

 

Overrasket over hvor avslappede svar TS har fått her, som om hele situasjonen er normal. At faren blir sint og bruker fysisk makt og at datteren bryter sammen i gråt skulle da være varsellamper om at det er noe alvorlig galt her. Jeg har fremdeles til gode å se en fungerende familie hvor noe slikt skjer. Det høres strengt tatt ut som både TS og faren kunne ha godt av noen timer med terapi.

 

Jeg har ofte tenkt at terapi/psykolog kunne vært bra. Er derimot redd for å si det. Jeg sliter med å formidle det jeg egentlig føler, og når jeg i det hele tatt prøver så tar følelsene helt overhånd og jeg begynner å gråte. Jeg hater det virkelig, men jeg klarer jo ikke styre det. Fører til at jeg ofte unngår konfrontasjoner og situasjoner der jeg må snakke om følelsene mine.

 

 

At du tar deg mer nær av å krangle med faren din enn for eksempel vennene dine, er ikke rart. Naturligvis er det viktigere for deg å leve opp til forventingene han har enn de vennene dine har.

 

Det er ikke unormalt at foreldre stiller forventninger til 18-åringen sin. Det mener de så klart ingenting galt med, for de vil jo at du skal være forberedt på voksenlivet. Faren din kunne sikkert gitt en lang F i hvordan det går med skolen og hvordan du behandler eiendelene dine, men det ville være å gjøre deg en bjørnetjeneste. Når det gjelder bilen, så er det i hvert fall ikke rart at han forventer at den er ren hvis det er han som har betalt for den.

 

 

Det eneste som muligens er galt her, er hvordan faren din formidler forventningene sine. Du bør prøve å kommunisere bedre. Det lar seg nok best gjøre en gang før dere begynner å krangle.

 

 

 

Ja, hvis alle foreldre hadde hatt ubegrensede midler, hvilket ikke er tilfelle.

 

Når du sier Holdningen om at "du er 18, klar deg selv" vitner mest om mennesker som har hatt en oppvekst jeg ikke misunner, for å si det mildt, så tenker jeg at du er denne karen

http://www.youtube.com/watch?v=lqSuLUw5sF0

 

Jeg tror virkelig ikke det med bilen har noe å gjøre med at han vil ha den ren. For det første er det mamma sin bil, hun har betalt for den. Pappa bruker den aldri, og mamma minimalt. Hadde mamma spurt meg om å vaske den hadde jeg nok gjort det ganske raskt. Hun hadde for det først spurt meg, og ikke bare kommandert meg som pappa har en tendens til. Og hun har også noe grunnlag, hun bruker faktisk bilen selv av og til, og jeg kan skjønne hun foretrekker at bilen er ren da.

 

Jeg tror virkelig pappa bare vil se meg slite litt. Pappa har selv verdens chilleste jobb, men han er veeeldig glad i å jobbe på huset/på bilen. Han er alltid ute og maler, vasker, skrur, fikser og ditt og datt. Men jeg vet han liker å gjøre det. Det er som en hobby for han. Jeg derimot, hater slike ting. Hvis jeg får økonomi til det, kan det godt være jeg blir en av de som tar med bilen på en bensinstasjon og betaler for vask der. Det var det jeg gjorde forrige gang jeg fikk beskjed om å vaske bilen. Tror han hatet det. Men jeg betalte selv for mine opparbeidede penger, så jeg ser virkelig ikke problemet.

 

Jeg er enig i at kommunikasjon fra begge sider er et problem. Jeg blir altfor følsom og reagerer med sinne og deretter tårer. Og han har en tendens til å bli for sint, harhendt og bruker makt.

 

Hehe må innrømme at jeg kommer faktisk fra Bærum, men er virkelig ikke noe som han fyren i den videoen. (Som forøvrig er en parodi på det synet alle har på Bærum.)