Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Er jeg asosial?


Bare Bank

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kan du forklare nærmere? Er enklere for folk å relatere til det hvis de forstår hva du mener. :)

 

Anonym poster: 83809c607b8f36ccbd72f0d7df4bc2b2

 

Hei, TS her.

 

Det jeg mener med asosial er bokstavelig talt at jeg ikke er veldig sosial av meg. Har store vanskeligheter med å holde en dialog gående, uansett hvem det er jeg prater med.

 

For eksempel kan jeg snakke om været og si at det er fint vær, men så blir det helt stillt. Ellers kan jeg se på noen å gi en kommentar som at du ser fin ut i dag, men igjen så blir det helt stillt.

 

Føles som det er et eller annet som gjør at jeg ikke gidder å prate mere med denne personen det gjelder mere og det skjer uansett hvem det gjelder. De eneste gangene jeg faktisk gidder å si noe er hvis jeg har behov for noe eller vil ha noe, ellers er jeg for det meste lite engasjert i praten.

 

Men ettersom dette oppleves som et stort problem for meg lurer jeg på om det finnes noen der ute med de samme problemene, som kanskje vil snakke litt om det eller vet om det finnes noe hjelp. Du trenger seff ikke ha problemer med asosialitet men kanskje du forstår det bedre, det var liksom ideen da. Anonym poster: 587d6783ccc728ea9eb593851bf15299

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei, TS her.

 

Det jeg mener med asosial er bokstavelig talt at jeg ikke er veldig sosial av meg. Har store vanskeligheter med å holde en dialog gående, uansett hvem det er jeg prater med.

 

For eksempel kan jeg snakke om været og si at det er fint vær, men så blir det helt stillt. Ellers kan jeg se på noen å gi en kommentar som at du ser fin ut i dag, men igjen så blir det helt stillt.

 

Føles som det er et eller annet som gjør at jeg ikke gidder å prate mere med denne personen det gjelder mere og det skjer uansett hvem det gjelder. De eneste gangene jeg faktisk gidder å si noe er hvis jeg har behov for noe eller vil ha noe, ellers er jeg for det meste lite engasjert i praten.

 

Men ettersom dette oppleves som et stort problem for meg lurer jeg på om det finnes noen der ute med de samme problemene, som kanskje vil snakke litt om det eller vet om det finnes noe hjelp. Du trenger seff ikke ha problemer med asosialitet men kanskje du forstår det bedre, det var liksom ideen da. Anonym poster: 587d6783ccc728ea9eb593851bf15299

 

Jeg kan koble med selv til den situajsonen du er i. Har vært der i mange år nå, nesten hele livet. Bare å sende meg en PM hvis du vil prate, jeg har all tid i verden!

Lenke til kommentar

Jeg er akkurat som deg TS, men nå vet jeg ikke hvor gammel du er og om du fortsatt går på grunnskole / videregående eller er i jobb.

 

Selv er jeg straks 25 år, og jeg er generelt stille av meg blant folk og ikke drikker jeg noe særlig. Noen prater mer når de har fått litt innabords, men jeg velger å avstå fra dette da det ikke ville vært meg som pratet. Men jeg lar ikke dette stoppe meg fra å være meg selv når jeg er sammen med folk, og folk har som regel godtatt at jeg er av den tause typen.

 

Har en fulltidsjobb som jeg stortrives i, og har ambisjoner innad i bedriften hvor jeg jobber.

Jobben krever en del kommunikasjon, noe jeg har lært meg og som jeg ikke har noen problemer med selv om jeg ikke prater folk i hjel med meningsløst pjatt.

 

Foretrekker heller diskusjoner rundt temaer som jeg virkelig brenner for, noe jeg antar du Trådstarter også gjør (men muligens ikke realisert eller oppdaget enda?).

 

Anbefaler deg uansett å ikke bli for "låst" i den situasjonen og ikke tenke for mye på at du ikke er særlig pratsom, og heller engasjer deg i jobb / skole / whatever, så kommer du etterhvert til å innse at du er du, og ingen annen.

Endret av Deldy
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Asosial er etter mitt syn et veldig negativt begrep. At du er asosial (som meg) betyr ikke nødvendigvis at det er noe galt med deg.

 

Dersom du føler at du blir deprimert pga lite sosial aktivitet, vil jeg anbefale deg å gå til psykolog, da det er viktig å ikke la det gå utover din psykiske helse.

Endret av Slettet-x7D6du0Hjb
Lenke til kommentar

Hei, TS her.

 

Det jeg mener med asosial er bokstavelig talt at jeg ikke er veldig sosial av meg. Har store vanskeligheter med å holde en dialog gående, uansett hvem det er jeg prater med.

 

For eksempel kan jeg snakke om været og si at det er fint vær, men så blir det helt stillt. Ellers kan jeg se på noen å gi en kommentar som at du ser fin ut i dag, men igjen så blir det helt stillt.

 

Føles som det er et eller annet som gjør at jeg ikke gidder å prate mere med denne personen det gjelder mere og det skjer uansett hvem det gjelder. De eneste gangene jeg faktisk gidder å si noe er hvis jeg har behov for noe eller vil ha noe, ellers er jeg for det meste lite engasjert i praten.

 

Men ettersom dette oppleves som et stort problem for meg lurer jeg på om det finnes noen der ute med de samme problemene, som kanskje vil snakke litt om det eller vet om det finnes noe hjelp. Du trenger seff ikke ha problemer med asosialitet men kanskje du forstår det bedre, det var liksom ideen da. Anonym poster: 587d6783ccc728ea9eb593851bf15299

 

Jeg skjønner dette og kjenner meg igjen idet. Ihvertfall opplevde jeg mye av dette tidligere i livet mitt.

 

En ting er kjemien man har med enkelte. For min egen del så har jeg bare møtt ytterst få personer som jeg virkelig føler jeg klaffer med og kan tilbringe tid med uten at jeg kjeder meg eller får sosial angst. Jeg er også en innadvendt person som trenger mye tid for meg selv og lett blir sliten blant mennesker. Mer utadvendte mennesker finner det nok lettere å delta i en hvilken som helst samtale uten å bli sliten av det.

 

En annen ting er interesser og felles referanser. Hvis man ikke har noe å snakke om ja da er det jo heller ingen vits å si noe. Er begge interessert i f.eks. litteratur eller musikk så har man med ett mer å basere en samtale på. En annen ting er hva man har opplevd. Hvis jeg sitter inne hele dagen og spiller dataspill ja da har jeg ikke stort mer enn det å prate om. Hvis jeg derimot varierer aktivitetene jeg gjør iløpet av en dag har jeg mye mer å bidra med i en samtale. En fjelltur f.eks. Man kan oppleve mye rare greier på fjelltur som man kan bruke i en samtale med noen. Det var bare et eksempel. Opplev ting! Da har man mer å snakke om med andre.

 

Men jeg foretrekker helt klart å bruke tiden min med personer som er introverte slik som meg. Da kan man gjerne bruke mye tid sammen og man trenger ikke si så mye heller.

 

Det er ihvertfall noen av mine erfaringer så langt i livet. En ting som er bra med at man stadig blir eldre er at man skjønner mer. Da jeg var i tenårene viste jeg ikke opp eller ned på tilværelsen min. Alt var bare kaos, sosialt sett og på alle andre måter. Så ta tiden til hjelp.

 

Jeg vil også anbefale boken "Quiet: The Power of Introverts in a World That Can't Stop Talking". Eller se dette TED foredraget med forfatteren bak boken:

 

Men det er en ting til, noen sliter også med dette: http://no.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom Og glem stereotypiene, de er alle forskjellige og preget i ulik grad selv om det selvfølgelig er fellestrekk. Det er jo tross alt diagnosekriterier som må oppfylles.

Lenke til kommentar

Eg synest det er greit å dele det litt inn i kategoriar.

 

Dei som slit i sosiale situasjonar og rett og slett ikkje taklar det. Blir varm, sveittar, er ikkje i stand til å føre ein diskusjon, føler eit stort ubehag. Vedkomande kan ha lyst å delta i sosiale situasjonar, men taklar det rett og slett ikkje.

 

Dei som ikkje har noko problem med sosiale situasjonar, men som i stor grad held seg unna. Her trur eg mange vil kjenne seg igjen. Omgrepet "introvert" er mykje brukt til denne gruppa. Vedkomande har kanskje ein liten omgangskrets som han/ho møter av og til, men vil for det meste halde seg for seg sjølv, eventuelt ha meir kontakt med nokre få personar. Kan ha litt problem med å tilpasse seg større grupper, presentasjonar på skulen, men det er mest sannsynleg grunna lite erfaring med det.

 

Aspeger's syndrom er ein del av autismespekteret, som for dei fleste høyrest alvorleg ut. Om ein les litt nærmare er det derimot ikkje noko ein kan samanlikne med ein autist. Å diagnostisere seg sjølv med aspergers er nok ikkje det heldigaste, men enkelte kan kanskje finne komfort i at oppførselen er definert og kategorisert. Folk er så forskjellige at det er umogleg å lage eit spekter som tar føre seg alle tilfelle. Det kan vel diskuterast om asbergers er ein lidelse.

 

Samfunnet blir ofte målt etter normalen, eller det eit fleirtal gjer. Dei som ikkje oppfører seg etter normalen må undersøkast og kategoriserast. Difor har me syndrom som aspergers og uttrykk som introvert og ekstrovert. Det overraskar nok neppe at du vil finne mange introverte og usosiale på internett. Det kan vere ein måte å vere sosial på, utan at ein har direkte kontakt med andre menneske. Du har heile tida kontroll og kan avslutte kommunikasjonen når som helst.

 

Eit vitkig spørsmål er om det er ein situasjon du trivest med, eller om du har eit sterkt ynskje eller behov for å endre måten du lev på. Mange er tilfreds med å vere usosiale.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Angående autisme, jeg legger ut denne youtube videon jeg kom over tidligere:

 

 

Ganske interessant, og får deg til å tenke over hvor mange autistiske mennesker som ikke kommer fram i samfunnet og blir hørt slik som denne jenta blir.

 

Inndeed. så også den videoen for en del år tilbake, fikk lyst til å gråte av glede ved å se den videoen.

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Angående autisme, jeg legger ut denne youtube videon jeg kom over tidligere:

 

 

Ganske interessant, og får deg til å tenke over hvor mange autistiske mennesker som ikke kommer fram i samfunnet og blir hørt slik som denne jenta blir.

 

Det var en rørende historie.

Lenke til kommentar
Angående autisme, jeg legger ut denne youtube videon jeg kom over tidligere: Ganske interessant, og får deg til å tenke over hvor mange autistiske mennesker som ikke kommer fram i samfunnet og blir hørt slik som denne jenta blir.

Eg har sett den historien før. Dei var litt sparsommelege med informasjon i videoen. Etter å ha søkt litt på nettet så er det mange som meiner det er ein hoax. Nokon som har lese noko om det?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...