Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den enorme matteassistansetråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kan en funksjon ha ekstremalpunkter dersom f'(x) ikke har nullpunkter, og at vi forutsetter en åpen funksjon uten delt fortegn? Kan den deriverte likevel skifte fortegn og at vi samtidig får et ekstremalpunkt?

 

Edit:

Grunnen til at jeg lurer er at jeg har en oppgave hvor jeg skal bevise at funksjonen

chart?cht=tx&chl=f(x)= \frac{x^2+2x-3}{x+1} ikke har ekstremalpunkter.

 

Den deriverte er her

chart?cht=tx&chl=f(x)= \frac{x^2+2x+5}{(x+1)^2}

 

Den deriverte har ingen nullpunkter. I fasiten til oppgaven står det at chart?cht=tx&chl=f(x)= x^2+2x+5 alltid vil være positiv.

 

Jeg kan intuitivt se dette, ved å tenke: nevneren vil alltid være positiv fordi den er opphøyd i to, mens telleren er litt vanskeligere. Fordi den ikke har nullpunkter vil telleren alltid være enten positiv eller negativ i dette tilfellet når den er kontinuerlig og ikke har nullpunkter. Dersom x = 0 gjør konstantleddet den positiv, og den vil derfor alltid være positiv. Det er slik jeg har tenkt ved å se på fasit, men jeg lurer på om det som står innledningsvis også stemmer.

Endret av magneman
Lenke til kommentar

Sikkert en simpel oppgave for dere, men jeg er utrolig,utrolig dårlig i matte, så here it goes. Jeg ønsker ikke svaret, jeg ønsker da fremgangsmåte, helst.

 

"trekk sammen og forkort"

 

 

2 + 5 - 1

x+1 + x - x(x+1)

Du kan behandle tallene/variablene over og under brøkstreken for seg selv. Da vil du få et enkelt tall over brøkstreken og et andregradsuttrykk under.

Lenke til kommentar

Sikkert en simpel oppgave for dere, men jeg er utrolig,utrolig dårlig i matte, så here it goes. Jeg ønsker ikke svaret, jeg ønsker da fremgangsmåte, helst.

 

"trekk sammen og forkort"

 

 

2 + 5 - 1

x+1 + x - x(x+1)

Det ein vanlegvis gjer er å finne fellesnemnar, det vil seie eit (enklast mogeleg) uttrykk som er slik at alle nemnarane går opp i det, og so utvide dei brøkane som må utvidast slik at alle brøkane har same nemnar. Då kan du setje saman alle brøkane til ein brøk, trekke saman teljaren, og eventuelt forkorte mot nemnaren om mogeleg.
Lenke til kommentar

Du kan behandle tallene/variablene over og under brøkstreken for seg selv. Da vil du få et enkelt tall over brøkstreken og et andregradsuttrykk under.

Eg trur det er meint å vere summen av tre brøkar, altso

chart?cht=tx&chl=\frac{2}{x+1} + \frac{5}{x} - \frac{1}{x(x+1)}

 

Torbjørn. Kan du skrive hele utregningen? ... Så forstår jeg lettere hva du prøver å si.

Lenke til kommentar

Kan en funksjon ha ekstremalpunkter dersom f'(x) ikke har nullpunkter, og at vi forutsetter en åpen funksjon uten delt fortegn? Kan den deriverte likevel skifte fortegn og at vi samtidig får et ekstremalpunkt?

 

Edit:

Grunnen til at jeg lurer er at jeg har en oppgave hvor jeg skal bevise at funksjonen

chart?cht=tx&chl=f(x)= \frac{x^2+2x-3}{x+1} ikke har ekstremalpunkter.

 

Den deriverte er her

chart?cht=tx&chl=f(x)= \frac{x^2+2x+5}{(x+1)^2}

 

Den deriverte har ingen nullpunkter. I fasiten til oppgaven står det at chart?cht=tx&chl=f(x)= x^2+2x+5 alltid vil være positiv.

 

Jeg kan intuitivt se dette, ved å tenke: nevneren vil alltid være positiv fordi den er opphøyd i to, mens telleren er litt vanskeligere. Fordi den ikke har nullpunkter vil telleren alltid være enten positiv eller negativ i dette tilfellet når den er kontinuerlig og ikke har nullpunkter. Dersom x = 0 gjør konstantleddet den positiv, og den vil derfor alltid være positiv. Det er slik jeg har tenkt ved å se på fasit, men jeg lurer på om det som står innledningsvis også stemmer.

 

Jeg har bare sett raskt gjennom teksten din og ikke forsøkt å løse noe som helst, men jeg renger med at oppgaven har forutsatt at x ikke er mindre enn null? I motsatt fall kan i hvert fall nevneren bli 0. Telleren må du sjekke med andregradsformelen. deretter må du sjekke om det er ekstrempunkter eller sadelpunkter du eventuelt har funnet dersom du finner en løsning for f'(x)=0.

Lenke til kommentar

Torbjørn. Kan du skrive hele utregningen? ... Så forstår jeg lettere hva du prøver å si.

Hovudpoenget er vel å finne fellesnemnar. I dette tilfellet ser du sikkert, om du stirrer lenge nok på uttrykket, at den siste nemnaren er produktet av dei to fyrste nemnarane. Nemnar 1 er (x+1), nemnar 2 er x, nemnar 3 er x ganger (x+1). Det vil seie at den tredje nemnaren er fellesnemnar for dei tre brøkane.

 

Det neste du då må gjere er å utvide dei to andre brøkane so dei og får nemnar x(x+1). Den fyrste nemnaren må gangast med x, den andre må gangast med (x+1). Hugs berre at du òg må gange teljaren med det same. Det me eigentleg gjer er å gange brøken med 1 -- x/x = 1, og (x+1)/(x+1) = 1 -- sidan dette ikkje endrer verdien til brøken.

 

Med andre ord kan me skrive

p><p>\end{align*}

 

I dette tilfellet var det greit å sjå kva fellesnemnaren var. Generelt kan du faktorisere alle nemnarane, og gange saman alle unike faktorar for å finne fellesnemnar. For å ta eit døme med tal:

Gitt nemnane 4,6 og 10.

  • 4 = 2 × 2
  • 6 = 2 × 3
  • 10 = 2 × 5

Fellesnemnar vert 2 × 2 × 3 × 5 = 60. Du får 2 × 2 frå 4. Frå 6 får du berre med 3 i tillegg, sidan 2-talet er felles for det eine 2-talet i 4. Tilsvarande for 10. Det er kanskje litt vanskelegare for algebraiske uttrykk, men prinsippet er akkurat det same -- finn unike faktorar i nemnarane, og gang desse saman.

 

 

Fotnote til slutt: Ein «brute force»-metode vil vere å bruke produktet av alle nemnarane som fellesnemnar. Dette vil alltid virke, men kan føre til mykje vanskelegare uttrykk.

Endret av Torbjørn T.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Torbjørn. Kan du skrive hele utregningen? ... Så forstår jeg lettere hva du prøver å si.

Hovudpoenget er vel å finne fellesnemnar. I dette tilfellet ser du sikkert, om du stirrer lenge nok på uttrykket, at den siste nemnaren er produktet av dei to fyrste nemnarane. Nemnar 1 er (x+1), nemnar 2 er x, nemnar 3 er x ganger (x+1). Det vil seie at den tredje nemnaren er fellesnemnar for dei tre brøkane.

 

Det neste du då må gjere er å utvide dei to andre brøkane so dei og får nemnar x(x+1). Den fyrste nemnaren må gangast med x, den andre må gangast med (x+1). Hugs berre at du òg må gange teljaren med det same. Det me eigentleg gjer er å gange brøken med 1 -- x/x = 1, og (x+1)/(x+1) = 1 -- sidan dette ikkje endrer verdien til brøken.

 

Med andre ord kan me skrive

p><p>\end{align*}

 

I dette tilfellet var det greit å sjå kva fellesnemnaren var. Generelt kan du faktorisere alle nemnarane, og gange saman alle unike faktorar for å finne fellesnemnar. For å ta eit døme med tal:

Gitt nemnane 4,6 og 10.

  • 4 = 2 × 2
  • 6 = 2 × 3
  • 10 = 2 × 5

Fellesnemnar vert 2 × 2 × 3 × 5 = 60. Du får 2 × 2 frå 4. Frå 6 får du berre med 3 i tillegg, sidan 2-talet er felles for det eine 2-talet i 4. Tilsvarande for 10. Det er kanskje litt vanskelegare for algebraiske uttrykk, men prinsippet er akkurat det same -- finn unike faktorar i nemnarane, og gang desse saman.

 

 

Fotnote til slutt: Ein «brute force»-metode vil vere å bruke produktet av alle nemnarane som fellesnemnar. Dette vil alltid virke, men kan føre til mykje vanskelegare uttrykk.

 

Skal man ikke løse opp parantesen i nevneren? x^2+x , eller kan man oppgi svar med parantes.

Endret av Define
Lenke til kommentar
Kan en funksjon ha ekstremalpunkter dersom f'(x) ikke har nullpunkter, og at vi forutsetter en åpen funksjon uten delt fortegn? Kan den deriverte likevel skifte fortegn og at vi samtidig får et ekstremalpunkt?

 

Jeg vet ikke helt hva du mener med "åpen funksjon uten delt fortegn"? Funksjonen f(x) = |x| vil være et eksempel på en funksjon som har et ekstremalpunkt i x = 0. I det punktet eksisterer ikke den deriverte, men den deriverte er nødvendigvis negativ før og positiv etter.

 

Ekstremalpunkter kan vi ha i en av følgende punkter:

i) Punkter der den deriverte er lik 0 og skifter fortegn

ii) Punkter der den deriverte ikke eksisterer

iii) Endepunkter i definisjonsmengden altså a og b hvis definisjonsmengden er [a,b]

 

Edit: Grunnen til at jeg lurer er at jeg har en oppgave hvor jeg skal bevise at funksjonen chart?cht=tx&chl=f(x)= \frac{x^2+2x-3}{x+1} ikke har ekstremalpunkter. Den deriverte er her chart?cht=tx&chl=f(x)= \frac{x^2+2x+5}{(x+1)^2} Den deriverte har ingen nullpunkter. I fasiten til oppgaven står det at chart?cht=tx&chl=f(x)= x^2+2x+5 alltid vil være positiv. Jeg kan intuitivt se dette, ved å tenke: nevneren vil alltid være positiv fordi den er opphøyd i to, mens telleren er litt vanskeligere. Fordi den ikke har nullpunkter vil telleren alltid være enten positiv eller negativ i dette tilfellet når den er kontinuerlig og ikke har nullpunkter. Dersom x = 0 gjør konstantleddet den positiv, og den vil derfor alltid være positiv. Det er slik jeg har tenkt ved å se på fasit, men jeg lurer på om det som står innledningsvis også stemmer.

 

Telleren i den deriverte kan skrives chart?cht=tx&chl=x^2 + 2x + 5 = x^2 + 2x + 1 + 4 = (x+1)^2 + 4. Da må også telleren hele tiden være positiv.

 

Men her kan du egentlig svare på spørsmålet uten å gå veien om den deriverte. Vi har nemlig at

 

chart?cht=tx&chl=f(x) = \frac{x^2 + 2x - 3}{x+1} = \frac{(x+3)(x-1)}{x+1} = x+3.

 

Grafen til f er da en rett, skrå linje (utenom i x = 1). Det er åpenbart at den funksjonen ikke har noen ekstremalpunkt.

 

EDIT: La til litt generelt øverst

Endret av Jaffe
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...