Tror du på guder? Hvor ligger du på Dawkins-skalaen?

[Strappado]

Pga. tråden til Ulven93 kom jeg til å tenke på at det kunne vært interessant å sjekke hvordan forumet fordeler seg på Dawkins-skalaen. Richard Dawkins fremsatte den i The God Delusion på side 50 for de som vil sjekke selv. Jeg har ikke oversatt alternativene for å unngå diskusjon om ordlyd mm. Har du innvendinger får du ta det med Dawkins.

 

Selv pleier jeg å karakterisere meg som en 6,9. Ganske så overbevist men må holde døra litt på gløtt. Rent matematisk burde jeg da runde av til 7, men holder meg på matta og velger 6 i pollen for å unngå misforståelser.

 

Bonus-spørsmål: Jeg er imot religion. Jeg liker ikke begrep som anti-teist eller anti-religiøs, fordi jeg er ikke i mot mennesker som tror på guder, jeg er bare mot religion. Derfor blir begrepene for upresise for meg.

Endret 10. august 2012 av Strappado

[Roca]

Pga. tråden til Ulven93 kom jeg til å tenke på at det kunne vært interessant å sjekke hvordan forumet fordeler seg på Dawkins-skalaen.

 

Bonus-spørsmål: Jeg er imot religion. Jeg liker ikke bekrep som anti-teist eller anti-religiøs, fordi jeg er ikke i mot mennesker som tror på guder, jeg er bare mot religion. Derfor blir begrepene for upresise for meg.

Bra tråd, selv plasserer jeg meg på 6,2, ellers også veldig enig med deg i bonusspørsmålet. Det er ikke menneskene som tror jeg er imot, det er religionen de tror på, når den brukes som et styringsinstrument på menneskemasser.

[LiamH]

Det er dessverre svært fornøyelig når ateister som håner religion svarer 7 på en slik undersøkelse.

[KarlRoger]

Skalaen fokuserer for mye på Gud, istedenfor alle mulige/umulige guder, om det skal handle om teisme/ateisme, heller enn f.eks. Kristendom/ikke-Kristendom.

 

Jeg er mer sikker på at Gud ikke finnes, enn jeg er på at enhjørninger ikke finnes, men det har mest å gjøre med at det første er en noenlunde spesifikk entitet, mens det siste har å gjøre med en art eller et type vesen. Om det fantes mytologi basert rundt en gitt enhjørning, og det hadde like lite for seg som mytologien rundt Abrahams Gud, så ville de stilt likt.

 

Når det gjelder guder, så avhenger det av hva som er definert som en gud. Om enhjørning bare er et hestelignende vesen med ett horn, og gud er noen som kan bryte naturlovene der andre ikke kan uansett hvor godt de forstår universet, så ser jeg for meg at vi godt kan klare å skape enhjørninger, om de ikke allerede finnes. Dvs. naturen kan på et eller annet vis produsere enhjørninger, men aldri guder.

 

Om enhjørninger har magiske krefter på tilsvarende vis som guder, så stiller de der likt som type vesener.

 

Tilbake Gud, så avhenger det av hvem sin versjon av Gud det er snakk om. Bibelens Gud, la oss si King James Bibelen for å være enda litt mer spesifikk, om han skulle eksistere, eller skulle ha eksistert, så må han eller noen med guddommelige ressurser ha fabrikert så godt som hele vår fortid. Men er det det som er tilfelle, så er det ikke bare snakk om om du kan vite noe om Gud, da er spørsmålet om det er mulig å vite noe som helst. Kanskje verden ble skapt for 3 sekunder siden, og alt du husker, inkludert det å lese den første delen av dette innlegget, er minner som ble skapt samtidig med alt annet.

 

Det er et spørsmål om semantikk. Det finnes de som ser ut til å mene at uansett hva som var før Big Bang, før det universet vi er i stand til å observere var til, så heter det Gud. Dvs. der de sier Gud, sier andre "vet ikke", og betydningen er akkurat det samme.

 

Jeg kan være både 6 og 7, avhengig av hvordan du forstår ordene som hører med. For å slenge inn enda en sammenligning, om det skulle vise seg at intelligente vesener, andre enn menneskene selv, med viten og vilje manipulerte menneskeheten eller forholdene vi er avhengige av, for å påvirke utviklingen vår, så ville jeg se på det som langt mer rimelig å anta at romvesener ligger bak, enn noe overnaturlig. Og jeg ville ikke sett på dem som guder.

 

Om det skulle vise seg at det finnes guder, så ser jeg ingen grunn til at det skulle inkludere Gud. Jeg ser mange grunner til at det skulle være noen andre enn Gud, for påstandene som følger med Gud har vist seg å ikke stemme overenes med det vi kan vite, om vi kan vite noe.

Endret 10. august 2012 av KarlRoger

[Strappado]

Om det skulle vise seg at det finnes guder, så ser jeg ingen grunn til at det skulle inkludere Gud. Jeg ser mange grunner til at det skulle være noen andre enn Gud, for påstandene som følger med Gud har vist seg å ikke stemme overenes med det vi kan vite, om vi kan vite noe.

 

I forhold til den kristne guden kan jeg godt være en 7, men da forutsetter det at bibelen må være ufeilbarlig:

 

 

 

Det er forøvrig interessant at med en gang man diskuterer Guds eksistens, så blir atributtene med en gang veldig vage.

[thomit]

For meg er eksistensen av guder, djevler, demoner etc. - ja, egentlig alt som mange kaller "det overnaturlige", helt utenkelig. Jeg avviser selve ideen som tullball. Jeg avviser også eksistensen av "ånd" og "åndelig". Så da vil det vil bli en 7'er da vel? Og jeg er imot religion, riktignok ikke veldig aktivt, men jeg skulle gjerne ha sett at all religion forsvant her i verden. Men egentlig holder det så lenge religion og religionsutøvelse ikke berører meg direkte, eller brukes til å forsøke å forme samfunnet jeg lever i - og det er vel det siste her jeg egentlig er mest i mot, og der jeg oftest ser at det berører meg. Fordi samfunnet berører meg. Religion har ikke gjort denne verden til et bedre sted å oppholde seg, tvert i mot. Men jeg ser jo at religioner som kristendom og islam kan gi trøst og håp til de fattige og de håpløse. Et bedre liv etter døden og alt det der som blir lovet, vet dere. Men totalt sett - nei. Vekk med sjiten.

 

Nå har jeg ikke lest hva denne Jung forklarer om sin viten om at gud eksisterer, men jeg må med hånden på hjertet si at jo, jeg vet at guder etc. ikke eksisterer. Jeg holder ikke en åpning for at jeg tar feil. Fungerer helt fint for meg. Jeg avviser også f.eks. snåsakailln's "evner" som reelle, og andre lignende surrehuer. Ikke alle er svindlere, dog - jeg er åpen for at noen faktisk tror fullt og helt på sine egne "evner". Ikke stort man får gjort med det. Ei heller de religiøst troende. Man får bare håpe at de selv kommer til sans og samling en gang. Inntil da får man bare la dem være i fred, og stelle med sitt - såfremt de ikke plager meg eller omgivelsene mine. Da får de pes.

 

Jeg vet også at guder, ånder og "overnaturlige evner", eller troen på ditto, eksisterer i mange menneskers hjerner. Det er noe helt annet.

 

Det er i grunnen såre enkelt for meg: Ble mennesket skapt av gud(er), eller ble gud(er) skapt av mennesket? Dersom man anser det som hevet over enhver tvil at det er det siste som gjelder, ja da gir egentlig alle andre svar på dette området seg selv.

Endret 11. august 2012 av thomit

[cannibalguppy]

jeg må si jeg ikke er imot ideen om en gud eller noe "over" oss. men de moderne gudene(gud allah osv...) er jo klart bare tull, i de nye religiøse tekstene påstår de at alt er guds skaperverk og at gud er 100% god, men tusener av år i natur og med mennekser beviser at verden er et ganske hardt sted som konstant er ute etter å bedre seg selv på bekostning av andre(alt fra dyr som dreper for revir eller mat til mennesker som alltid skal krige om noe for å vinne noe mer) men er nok en 6er tenker jeg. er foressten fullstendig imot moderne religion da de lyver om så mye og utnytter mennskene på det groveste i "guds" navn.

Endret 11. august 2012 av cannibalguppy

[тurbonєℓℓo]

Det er dessverre svært fornøyelig når ateister som håner religion svarer 7 på en slik undersøkelse.

Hvorfor det?

[Boil-in-bag-ris]

Sikkert fordi prinsippet blir likt når noen påstår noe man ikke vet for sikkert. "Det finnes en gud vs. det finnes ikke en gud."

 

Det blir i samme bås.

 

Jeg er forresten en 6 på skalaen og jeg er imot religion. Voksne folk som nekter å godta logikk og beviser, er det verste jeg vet.

[тurbonєℓℓo]

Jeg er på 7 på skalaen, og er ikke i mot religion.

Jeg er i mot vold, og trakassering uansett hva slags motiv folk har for å gjøre dette. Enten det er grunnet i religion, eller politisk fanatisme eller hva det enn er...

 

Jeg er ikke mot at folk tror på noe jeg selv ikke tror på. Jeg er heller ikke i mot at noen velger å organisere seg.

 

Jeg er en sjuer på skalaen fordi jeg er 100% overbevist om at det ikke er noen Gud i den betydningen TS legger i begrepet Gud. Det er for meg ingen ting som tyder på det, og jeg er heller ikke åpen for Guds-ideen. Ikke nå lenger. For meg er en 'Allmektig Gud' en 100% umulighet.

Endret 12. august 2012 av turbonello

[LiamH]

Det er dessverre svært fornøyelig når ateister som håner religion svarer 7 på en slik undersøkelse.

Hvorfor det?

 

Som nevnt, så er det tanken på å si at man "vet" med sikkerhet at Gud ikke eksiterer, samtidig som man sverger til vitenskapen og håner religiøse for deres mangel på logisk tekning og bevis, rett og slett en selvmotsigelse. En slik slutning kan aldri trekkes innen vitenskap, nettopp fordi man kommer med en påstand som ikke kan bevises. Man er derfor like på dypt vann som de religiøse som med sikkerhet "vet" at Gud finnes.

 

Det er intet annet enn stein i glasshus. Ingenting er 100% sikkert før det er så over alle hauger bevist og dokumentert at det ikke vitenskapelig sett lenger kan avvises på noen måte. I forhold til religion er det nesten en umulighet å oppnå, men dette gjelder ikke bare innenfor religion. Det gjelder de tilbakevisning av alle påstander. I det man kommer med en påstand for å tilbakevise en påstand, så ligger bevisbyrden også på deg.

Endret 12. august 2012 av LiamH

[thomit]

Men vi kommer ikke med en påstand som ikke kan bevises. Det er de som sier at gud(er) finnes, som gjør det. Bevisbyrden ligger helt og holdent hos dem. Så lenge de ikke kan påvise eller bevise gud(er)s eksistens, er påstanden falsk. Altså eksisterer ikke gud(er), inntil det er bevist at det gjør det. It's simple. Dermed kan man med trygghet og med full rett hevde at gud(er) ikke finnes. Og det er intet behov eller nødvendig å bevise at noe ikke finnes.

Endret 12. august 2012 av thomit

[404415]

Posisjon 7 burde kanskje bli endret til "Jeg vet at ingen av de Gudene som har blitt presentert for meg eksisterer". Det er en posisjon som er mulig å forsvare uten å hevde endelig kunnskap.

 

 

(Syns skalaen til Dawkins er søppel. Den er alt for komplisert. Det burde være en mye enklere og mer elegant måte å forklare dette på.)

[RWS]

Men vi kommer ikke med en påstand som ikke kan bevises. Det er de som sier at gud(er) finnes, som gjør det. Bevisbyrden ligger helt og holdent hos dem. Så lenge de ikke kan påvise eller bevise gud(er)s eksistens, er påstanden falsk. Altså eksisterer ikke gud(er), inntil det er bevist at det gjør det. It's simple. Dermed kan man med trygghet og med full rett hevde at gud(er) ikke finnes. Og det er intet behov eller nødvendig å bevise at noe ikke finnes.

Slik jeg ser det også.

 

Ingen av de påståtte gudene vi mennesker har trodd på eller tror på har et eneste bevis for seg, så skalaen burde gjenspeilet det, at alt sammen hviler på påstander alene, påstander som de (religiøse) aldri har klart å bevise.

 

Så hva er det å tro på? For mitt vedkommende handler det ikke om å tro noe som helst, men å se på sannsynligheten for at div religiøse påstander kan være sanne. På samme måte som jeg ser med stor skepsis på påstandene om troll, om drager, om spagetti monstre eller andre, i utgangspunktet, fabler av påstander ser jeg også på religiøse "fabler" om deres guder og jeg TROR jo ikke at troll ikke eksisterer, jeg holder det bare for så usannsynlig at jeg ikke lenger trenger å TRO at troll ikke eksisterer.... For meg stiller troll, drager, jesus, allaah, manitou helt likt, de er så usannsynlige at jeg ikke forholder meg til dem i et tros aspekt i det hele tatt...

 

Så jeg kan ikke si at jeg tror nei....

[LiamH]

Men vi kommer ikke med en påstand som ikke kan bevises. Det er de som sier at gud(er) finnes, som gjør det. Bevisbyrden ligger helt og holdent hos dem. Så lenge de ikke kan påvise eller bevise gud(er)s eksistens, er påstanden falsk. Altså eksisterer ikke gud(er), inntil det er bevist at det gjør det. It's simple. Dermed kan man med trygghet og med full rett hevde at gud(er) ikke finnes. Og det er intet behov eller nødvendig å bevise at noe ikke finnes.

 

Du kommer med en motpåstand om at du har kunnskap som kan konkludere med eller tilbakevise at guder ikke finnes. Det har du dessverre ikke. Du kan enten velge å ta avstand fra spørsmålet fordi du ikke ser grunn til å ta stilling til det (fravær av tro) eller du kan si at det tror jeg ikke på eller finner høyst usannsynlig, nesten på grensen til det absurde. Sier du derimot at du vet med 100 % sikkerhet, så må du legge frem de beviser du har for å påstå dette faktumet. I dette tilfellet har du ingen. Du har derimot en del faktorer som legger sannsynligheten høyt for at du har rett eller motparten tar feil, men du kan ikke med sikkerherhet si at dette er et faktum, nettopp fordi det ikke er lagt frem noe håndfast å tilbakebevise.

 

Så lenge noe legges frem som et faktum, så må beviser legges ved. Hvis ikke, er det ikke et faktum, men det kan ligge høyt på sannsynlighetsskalaen. Det er likevel åpenrom for tvil og da vet man ikke.

 

Med andre ord, så sier du at du vet noe med absolutt sikkerhet som du rett og slett ikke kan vite med 100% sikkerhet. Ingen absolutt vitenskapelig påstand eller fakta holder vann uten beviser. At motpartens påstand om kunnskap er falsk, rettferdigjør ikke å komme med en falsk motpåstand. To feil utgjør ikke en rett.

 

Kommer noen med en påstand om at de har sett en skapning fra en annen planet, så kan ikke du si at "Det vet jeg at du ikke har og jeg vet at det ikke finnes liv på andre planeter som du har har hatt nærkontakt med" og forvente at din egen subjektive formening skal bli oppfattet som et faktum. Du kan f.eks. si "Javel, det må jeg nesten ha beviser for før jeg tar stilling til det" eller så kan du si at "Det finner jeg svært usannsynlig og jeg tror ikke på din påstand". Du kan også bryte ned eller motargumentere den andres påstand, men i det du legger frem et faktum med beviser om at hendelsen aldri ha skjedd, så er diskusjonen over.

 

Det er en grunn til at diskusjonen mellom troende og ikke-troende fortsatt herjer og at bl.a. Dawkins fortsetter sitt arbeid med å legimitere utsagnet "Vi vet ikke" som et gyldig argument blant troende.

 

Spørsmålet blir vel; Hvorfor er du på et diskusjonsforum når det ikke er noe å diskutere? Du vet jo hva som er rett. Bevis det og få en ende på denne endeløse debatten om guder finnes eller ikke.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Russell%27s_teapot

 

http://www.youtube.com/watch?v=YxwBtfkv9ns

Endret 13. august 2012 av LiamH

[thomit]

Jeg legger frem mitt syn på saken, LiamH. Jeg og alle andre ble bedt av trådstarter om å plassere meg et sted på en skala. Det gjorde jeg, og jeg begrunnet hvorfor jeg plasserer meg der jeg gjør. Jeg diskuterer ikke eksistensen av gud(er) som sådan, jeg begrunner mitt ståsted. Og din versjon av bevisbyrde finner jeg dessuten helt absurd. - Om du da synes jeg ikke er verdig til å uttale meg i et debattforum, er greit. Jeg er uenig. Og jeg poster ikke her for å delta i en diskusjon om guders eksistens, det har jeg ingen interesse av. Men jeg legger fram mitt syn, som jeg ble bedt om.

 

I utgangspunktet er det meg, og en annen. Ellers er det helt tomt. Så kommer den andre til meg og sier "det er noe her". Er det da merkelig at jeg ber om beviser, siden jeg ikke sanser noen ting selv? Hvis beviser ikke kan framlegges, er den andres påstand falsk, ikke gyldig. End of story.

 

For å ta ditt eksempel. Hvis noen kommer til meg og sier at de har møtt en skapning fra en annen planet, så kan jeg godt si "nei, det har du ikke - bevis det først". Men nå er det jo selvfølgelig sånn at liv på andre steder i universet er plausibelt, slik at hvis noen sier at de tror det finnes annet liv i universet, så kan jeg si "det tror jeg også". Jeg kan derimot ikke si "jeg vet at det er liv der ute". Ikke med verdigheten i behold, i alle fall.

 

Påstanden om at gud(er) eksisterer er derimot langt fra plausibel, det er en så forskrudd tanke at den kan ikke tas alvorlig av rasjonelt tenkende mennesker. I hvertfall ikke av meg. I det totale fraværet av bevis, ja endog nogenlunde troverdige indisier, så må man bare avvise påstanden som tøys. Hvorvidt man holder 10%, 1%, 0,1% eller ingen åpning for tvil, er egentlig ikke viktig i forhold til den enkeltes definisjon. Igjen, så lenge en påstand ikke er bevist, så er den ugyldig.

Om Dawkins er uenig med meg, er det helt greit - han har lov til å tenke selv han også. Jeg føler ikke at jeg har nødt til å være enig med et kjent navn innen ateismens rekker, bare fordi. Jeg tenker selv.

 

Er det egentlig veldig viktig om man er 99,99999999% sikker, eller om man er 100%? For meg er det samme sak. Det er uansett så usannsynlg at det i dagligtale holder med å si "jeg er sikker". Like sikker som at jeg vet at en stein ikke er en hest, Heller ikke det er 100% sikkert, hvis man skal åpne for argumentasjonen om at ingenting er 100% sikkert. Like forbanna er jeg bombesikker. It's all semantics.

 

Slik ser jeg på det, og videre diskusjon om noe jeg anser som kun semantikk, er ikke videre fruktbar, tror jeg.

Endret 13. august 2012 av thomit

[LiamH]

Jeg legger frem mitt syn på saken, LiamH. Jeg og alle andre ble bedt av trådstarter om å plassere meg et sted på en skala. Det gjorde jeg, og jeg begrunnet hvorfor jeg plasserer meg der jeg gjør. Jeg diskuterer ikke eksistensen av gud(er) som sådan, jeg begrunner mitt ståsted. Og din versjon av bevisbyrde finner jeg dessuten helt absurd. - Om du da synes jeg ikke er verdig til å uttale meg i et debattforum, er greit. Jeg er uenig.

 

Jeg har da aldri hverken påstått eller insinuert at du ikke er "verdig" til å uttale deg i et debattforum. Det blir stråmann-argumentasjon. Hvis du legger deg på en linje som sier at du vet at guder ikke eksisterer, så er dessverre denne påstanden som er absurd, ikke den som ber deg bevise dette, i likhet med det du vil gjøre med en troende.

 

Ditt ståsted er nettopp det som diskuteres her og din stilling til eksistensen av Gud legger hele grunnlaget for debatten.

 

I utgangspunktet er det meg, og en annen. Ellers er det helt tomt. Så kommer den andre til meg og sier "det er noe her". Er det da merkelig at jeg ber om beviser, siden jeg ikke sanser noen ting selv? Hvis beviser ikke kan framlegges, er den andres påstand falsk, ikke gyldig. End of story.

 

For å ta ditt eksempel. Hvis noen kommer til meg og sier at de har møtt en skapning fra en annen planet, så kan jeg godt si "nei, det har du ikke - bevis det først". Men nå er det jo selvfølgelig sånn at liv på andre steder i universet er plausibelt, slik at hvis noen sier at de tror det finnes annet liv i universet, så kan jeg si "det tror jeg også". Jeg kan derimot ikke si "jeg vet at det er liv der ute". Ikke med verdigheten i behold, i alle fall.

 

Du ønsker å gjøre din påstand til en ansvarsfri følge av en annen påstand og da er det "førstemann ut" som har kravet på seg. Dette stemmer ikke. Dere kommer begge med en påstand, i hvert ytterpunkt. Hvem som kommer med det først er irrelevant. Kommer du ikke med en påstand tilbake og heller etterspør beviser, så ligger bevisbyrden kun på motparten, men i det du avviser hele påstanden som feil ved å frembringe en like ugyldig påstand, så har du gått i samme felle som du påskylder motparten. Det å peke på ham og slippe fri med din egen, like ugyldige påstand er helt absurd. Det blir som å mobbe en mobber og ikke innse at du selv faktisk driver samme adferd. Hvem som begynte er irrelevant og en tankegang som tilhører barneskolen. Man må ta ansvar for sine egne valg, meninger, handlinger uansett hva omverden gjør og mener.

 

Det å påsta at alt som ikke kan bevises, ikke eksisterer eller ikke har skjedd er helt ulogisk. Du kan etterspørre bevis og finne det usannsynlig, men å motargumentere med samme ugyldige påstander påviser ikke motstanderen feil eller deg rett. Dere står da kun med hver deres påstand som dere ikke kan bevise. At din påfølgende påstand er et valg som kommer som et produkt eller et konsekvens av at noen har påstått noe først, kan du dessverre ikke fraskrive deg ansvaret for eller skylde på motparten. Dere har begge et forklaringsproblem.

 

Påstanden om at gud(er) eksisterer er derimot langt fra plausibel, det er en så forskrudd tanke at den kan ikke tas alvorlig av rasjonelt tenkende mennesker. I hvertfall ikke av meg. I det totale fraværet av bevis, ja endog nogenlunde troverdige indisier, så må man bare avvise påstanden som tøys. Hvorvidt man holder 10%, 1%, 0,1% eller ingen åpning for tvil, er egentlig ikke viktig i forhold til den enkeltes definisjon. Igjen, så lenge en påstand ikke er bevist, så er den ugyldig.

Om Dawkins er uenig med meg, er det helt greit - han har lov til å tenke selv han også. Jeg føler ikke at jeg har nødt til å være enig med et kjent navn innen ateismens rekker, bare fordi. Jeg tenker selv.

 

Er det egentlig veldig viktig om man er 99,99999999% sikker, eller om man er 100%? For meg er det samme sak. Det er uansett så usannsynlg at det i dagligtale holder med å si "jeg er sikker". Like sikker som at jeg vet at en stein ikke er en hest, Heller ikke det er 100% sikkert, hvis man skal åpne for argumentasjonen om at ingenting er 100% sikkert. Like forbanna er jeg bombesikker. It's all semantics.

 

Slik ser jeg på det, og videre diskusjon om noe jeg anser som kun semantikk, er ikke videre fruktbar, tror jeg.

 

Du står fritt til å tøye grensene for logikk, vitenskap, semantikk etc. akkurat slik du ønsker. Det øker bare din subjektivitet i forhold til emnet og i det man beveger seg over i et fakta-basert felt, noe 1 og 7 på skalaen, så kommer man inn i et felt mellom grader av tro/sannsynlighet og eksakt viten. Tro/sannsynlighet og viten er det som skiller vitenskapelig fakta og religion.

 

Du velger å stille deg på ytterpunktet om at du vet. Du gjør ikke det, derav en ugyldig påstand, og dit vil du heller sannsynlilgvis heller aldri komme, selv om dette ikke er 100 % sikkert.

 

Du må gjerne tenke selv, for all del. Det gir deg likevel ikke noe plusspoeng, i likhet med at Dawkins mening ikke gir meg det samme. Jeg valgte likevel å vise til ham siden han er mannen bak den skalaen vi diskuterer, så hans synspunkter rundt dette bør vel ikke fullstendig avvises. Påstanden din er likevel både vitenskapelig ulogisk og ugyldig. Det verste er at du peker på religiøse og håner dem for sine ugyldige påstander, mens du ikke ser din egen. I tillegg, så skylder du på motparten for ditt eget ståsted som du selv har valgt ut fra dine egne personlige, subjektive meninger og ikke pga motpartens påstand.

 

100% og 99% er ikke det samme. Den ene åpner for tvil, mens den andre ikke gjør det. Heldigvis driver ikke vitenskapen på i samme slepphendte fremgangsmåte. "Jaja... 99% eller 100%... Who cares? Vi sier det er et fakta".

 

Du legger ikke bare frem din "personlige mening". Du legger frem en absolutt sannhet.

Endret 13. august 2012 av LiamH

[LiamH]

Dobbelt-post ved et uhell.

Endret 13. august 2012 av LiamH

[thomit]

Vitenskapen opererer ikke vanligvis med 100% fakta, meg bekjent. Det opereres med grader av sannsynlighet. På et eller annet tidspunkt er man nødt til å bestemme seg for at graden av sannsynlighet er så stor at man også bestemmer seg for at påstanden er så holdbar/uholdbar som den kan få blitt, og ansees som gyldig/ugyldig. Det må man gjøre for i det hele tatt å kunne benytte seg av noen viten.

Det er ikke annerledes med meg. 99% sannsynlighet er ikke nok, sier du? Ok, hva med 99,9999999999999999999999% ? Jeg legger meg der jeg.

 

Jeg ønsker ikke å delta i en diskusjon hvor man går i ringer rundt hverandres argumentasjon, LiamH. Jeg har gjort for mange slike allerede, I ungdommen særlig - og det er til syvende og sist bare trettende og ufruktbart.

Jeg er fremdeles bombesikker på at gud(er) bare er fantasi, og at milliarder av mer eller mindre gudstroende mennesker tar feil. Og det eneste som kan føre til at jeg ikke lenger kan si akkurat det, er beviser for at de faktisk har rett, og jeg har tatt feil. Sannsynligheten for at det skal skje, anser jeg å være så forsvinnende liten at jeg bestemmer meg for at det ikke er noe å ta hensyn til. Sånn, ble det bedre nå? Du kan få siste ord, hvis du vil.

Endret 13. august 2012 av thomit

[sureup]

Jeg vil ha et valg som sier: Jeg tror ikke på guder på samme måte som jeg ikke tror på enhjørninger, julenissen osv. Om det er ok å si at enhjørninger 100% ikke eksisterer så sier jeg det samme om gud.

Endret 13. august 2012 av sureup