Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Å være redd for hva som er under deg? (I vannet.)


Anbefalte innlegg

Det er å overvinne frykten som er den enkleste og mest effektive metoden. Det kan gjøres gradvis også. Det er i hvert fall viktig å forsøke å IKKE flykte fra eller unngå situasjoner som skaper frykt. Hvis man gjør det, belønnes nemlig den slags atferd og frykten blir enda sterkere neste gang.

Endret av Kakofoni
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Videoannonse
Annonse

Så sant så sant trådstarter. Husker en ting jeg gjorde, for morro skyld, hvis du er ute på bøljan blå engang, prøv og gjør som jeg beskriver;

 

Du står rett opp og ned i havet hvor du ikke rekker ned med beina, mens du gjør bevegelse med armene for å "holde balansen" du skjønner sikkert hva jeg mener.

Prøv så og dukk under (fortsatt i loddrett stilling) mens du foretar deg bevegelse med armene så du kommer dypere og dypere for hver armbevegelse du tar.

 

DER blir det faen så kaldt till slutt! Når det blir så skummelt at du holder på å drite på deg kan du skyte høy fart oppover. Da blir det plutselig "varmt" overflatevann og. :)

Lenke til kommentar

Det er å overvinne frykten som er den enkleste og mest effektive metoden.

 

Man kan helt sikkert trene seg til å bli mer komfortabel med denne situasjonen, utfordringen her i Norge er vel at det ikke er så ofte man er ute og svømmer på den måten og at det i tilegg fort blir et opphold på 8-9 måneder hvert år :)

Lenke til kommentar
  • 1 år senere...

TS her.

 

Dette blir en forferdelig bump, men jeg bader i år også gitt, og jeg merker at det sitter der enda.

Det har ikke akuratt blitt værre, men jeg klarer enda ikke ha bena rett ned, jeg MÅ ligge i vannoverflaten.

 

Noen som har klart å overvinne frykten og har nye tips?

 

Føler denne er høyst relevant, hehe.



Anonymous poster hash: e8b2a...b13
Lenke til kommentar

Jeg har alltid elsket å svømme, og tok dykkerlappen i fjor sommer, men jeg har det sånn jeg også. Synes alltid det er litt ubehaglig å svømme der det er så dypt at man bare ser svart under seg. Det er nok en instinktiv greie fra langt tilbake, siden man ikke har kontroll over at det kan komme noe og angripe deg sikkert.

Lenke til kommentar

Jeg har samme frykten. Alltid vært glad i vann, men har i løpet av barndommen eller ungdommen fått frykten for dypt, mørkt vann. Trives dårlig i robåter, og får nærmest panikk om jeg svømmer for langt fra land eller sand under føttene.

 

Jeg har alltid bare forklart meg med at jeg var sekunder fra å drukne etter heftige krampetrekninger i leggen og påfølgende panisk plasking under en svømmetur i ungdommen, og dermed utviklet angst for dypt vann, men jeg tror kanskje du er inne på noe i førsteposten om at det har noe med å ikke ha kontroll over omgivelsene. Jeg er vanligvis slik at jeg har kontroll på alt som foregår i umiddelbar nærhet, så jeg ser ikke bort i fra at det kan forklare litt av angsten.

 

Tåler forresten heller ikke å se ting dukke opp fra dypet, som f.eks. undervannsgress som ikke når helt opp og som "fader" ut av syne på vei ned. Blir helt uvel av slikt.

 

Edit: Hadde aldri fått meg til å "hoppe" ned i det mørke dypet som på videoen der. Får frysninger bare av å se på.

Endret av Saft Suse
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2

Sliter med det der jeg også :S Spesielt å svømme ut på ferskvann når man ser vannet blir mørkere og ikke vite hvor dypt det er ned. Vet jo i det eksempelet jeg prater om at det er det inntil 300 meter under meg, men ser jo ingenting for vannet er helt blåsvart.. Tenker også på fjorder på 1300 meter f.eks, har alt blitt kartlagt der f.eks? Er jo stort område, og dypt.. Vet at det er mange arter som lever i det store dypet, og tanken på at et vesen som ikke har blitt oppdaget skulle komme opp fra bunnen og angripe meg, er stor, selv i ferskvann. Følelsen av å ikke ha kontroll og oversikt hva som er under en. Men jeg elsker å bade, svømme og dykke under noen meter.. Har vurdert å kjøpe meg dykkerbriller bare for å oppdage/få litt bedre oversikt.

 

Iallefall letta at det er flere som har det slik som jeg, så føler jeg meg ikke så spesiell :)

Lenke til kommentar

Jeg har alltid elsket å svømme, og tok dykkerlappen i fjor sommer, men jeg har det sånn jeg også. Synes alltid det er litt ubehaglig å svømme der det er så dypt at man bare ser svart under seg. Det er nok en instinktiv greie fra langt tilbake, siden man ikke har kontroll over at det kan komme noe og angripe deg sikkert.

Opplevd det jeg også. ikke mye, men husker en gang jeg viste jeg skulle på bunnen, men så ingenting annet enn blått vann når jeg hoppa ut fra båten. Kraftige strømninger hjalp ikke på så mye det helller, men var verdt det da konturene av ett digert vrak kom opp fra bunnen.

 

Gjelder å kontrollere frykten, spesiellt når man dykker. Ikke la seg rive med av den, men holde seg rolig, selv om man egentlig er redd.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Dypt vann og mørke tjern er stort sett null stress. Problemet er når jeg skal gå ut i vannet der det er gjørmebunn. Jeg fikser det rett og slett ikke, må legge meg på svøm så fort som mulig.

Er heller ikke så fan av å komme nær ting med beina.

Lenke til kommentar

@boniem: Hai i Bergen var bare tull og fanteri: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bergenshai-var-lureri-3164654.html

 

Har for øvrig samme "angst" når det kommer til å svømme i sjøen.. Ut i fra alle svarene ser det ut til å være nokså vanlig! Svømte i Kroatia for noen år siden, 15-20 meter fra land, da jeg plutselig sparket til noe tungt under et fraspark. Kom meg raskt tilbake til land da! :D

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...