Å velge å være singel. For alltid.

[meowmjau]

Hei!

 

Jeg er ny her. Det kan hende det finnes en tråd om dette emnet fra før, men jeg ville egentlig bare lufte noen tanker. Jeg er en jente som har, etter uttallige dårlige erfaringer med gutter, dating og forhold, blitt lei. Rett og slett, lei av hele greia. Jeg har en del venninner som klager over gutter, og hvorfor ting aldri faller på plass for dem. Og utifra dette så føler de seg mislykket. Venninner som HATER å være single, og så fort de er ferdig med den ene gutten jager de etter den andre, som om det er farlig å være alene.

 

Jeg har vært singel i fire år nå. Fire år. Jeg har lenge hatt en litt careless innstilling til dette, siden jeg har datet litt i mellomtiden og tenkt at "det som skjer, det skjer", jeg tar det som det kommer. Så hadde jeg en periode der jeg følte meg mislykket fordi jeg har vært singel så lenge. Men nå, har jeg kommet frem til at jeg bare problematiserer livet mitt uten egentlig noen grunn.

 

Må man ha kjæreste for å være lykkelig? Nei, jeg tror ikke det. Jeg har en familie, gode venner, jeg er så heldig at jeg har valgt riktig studie for meg og jeg har drømmer og ambisjoner. Det er så mange andre sider ved livet som kan gjøre en lykkelig! Og jeg ER glad og fornøyd! Jeg trenger ingen kjæreste som kan gjøre meg lykkelig eller få meg til å føle meg hel. Jeg ER hel fra før!

 

Posten ble litt lenger enn tenkt, hehe. Det jeg vil frem til er vel egentlig at jeg har lekt med tanken om å være selvvalgt singel for alltid. Null stress, ingen som kan knuse hjertet mitt, ingen kjærlighetsproblemer. Noen andre som har noen tanker rundt dette? Må man virkelig ha en partner for å være lykkelig, eller er jeg helt på villspor her?

[Elder of Zyklon]

Tikk, Takk, Tikk, Takk og så slår den biologiske klokka inn.

[meowmjau]

Jeg har ikke noe sterkt behov om å få barn.

[Elder of Zyklon]

Ikke nå nei. He-he.

 

Gammal er du pusen?

[meowmjau]

He he, jeg er selvfølgelig åpen for at dette kan endre seg når jeg blir eldre. Jeg er tross alt bare 23 år.

[Huxy]

Jeg er lykkelig. Jeg har ikke hatt kjæreste siden jeg var 4 år, er fortsatt jomfru, er 20 år, har to jobber, skal til å flytte, har _aldri_ datet, og har en forskrudd idé om at får jeg kjæreste har jeg ikke tid til noe. Da jeg knapt har tid til å sove med alt som skjer rundt nu for tiden. Herlig!

 

Hvorfor spørre om slikt på et forum? Som Thunderfuck sier, så slår klokka inn en gang. Ein gong.. Yeah.

[meowmjau]

Fordi jeg vil høre andre synspunkter.

[Huxy]

Nå fikk du ihvertfall lese min!

[logaritmemannen]

Jeg tror man aldri vil bli lykkelig om man føler at man alltid trenger ditt og datt

[Red Frostraven]

Ut i fra førsteposten antar jeg at trådstarter er over 20.

Dersom vedkommende er under 20 har jeg bare en ting å si:

Det ordner seg

 

Begynn på trening.

Finn ut hva du er interessert i.

Følg opp en hobby og vær kreativ på fritiden.

Ta opp verv i lokalsamfunnet.

 

Når du så vet hvem du selv er, så kan du begynne å tenke på å finne noen å leve livet sammen med, som deler dine (nå utviklede) interesser.

 

DERSOM du allerede styrer på med hobbier og kreative krumspring til stadighet, så oppsøk miljøer hvor andre med lignende interesser vanker.

 

En kjæreste bør først og fremst være en bestevenn man kan snakke med om (nesten) alt og dele (nesten) alle sine sorger og bekymringer med.

Så er sex en bonus og barn bare en helvetes feiltagelse velsignelse.

Å være i et forhold er gjør deg ikke automatisk lykkelig, og man blir ulykkelig av dårlige forhold.

Sex er en viktig del av voksne mennesker sine liv, og det å ha sex med andre er veldig positivt, om så det er en FB eller samboer eller kjæreste.

 

Det er svært vanskelig å møte kjærester på byen MED MINDRE interessene dine er one night stands ELLER det å faktisk gå ut på byen for å møte mennesker som går ut på byen for å møte mennesker, noe som betyr at du ikke ville hatt noe problem med kjærester i utgangspunktet fordi du møter likesinnede på byen.

 

På byen er det 1000 mennesker hver helg med 500 forskjellige interesser.

I en klubb eller forening er det 10-20 mennesker / kontakter med SAMME interesser.

Endret 12. juni 2012 av Red Frostraven

[meowmjau]

Jeg trener flere ganger i uka.

Jeg vet hva jeg er interessert i, og har en seriøs hobby, en kreativ en, som jeg bruker flere timer på hver dag.

 

Jeg føler ikke at jeg har tid til å ta meg tid til et verv, når jeg har denne hobbyen + studier som tar mye tid. Men ja, du er virkelig inne på noe. Og jeg skal virkelig vurdere å ta meg tid til det. Takk for et hjelpsomt svar!

 

Jeg er fortsatt usikker på om kjærligheten virkelig er noe å satse på, spesielt med tanke på at det er så mange som skiller seg. Men uansett vil jeg ikke tape noe på å bli kjent med mennesker med samme interesse/hobby som meg. For jeg kjenner ingen som har samme hobby som meg.

Endret 12. juni 2012 av meowmjau

[Filmvenn]

La kjærligheten ligge til du føler for å forsette tråden opp igjen. En dag kan den komme opp igjen, jeg har i grunn vært i samme båt selv.

[Holyashell]

Jeg har vært i forhold som tok knerten på alle mine interesser. Jeg følte at mitt eget jeg forsvant inn i et kott fordi jeg skulle være "god kar" og sette av tid til partneren. Slike forhold er destruktive og fører lite godt med seg. I lang tid trodde jeg at det var slik jeg var, at jeg fungerte dårlig for min egen del så lenge jeg var i et forhold. Heldigvis, godt gjemt langt borte fra sjekkesteder og online dating fant jeg ei som uten å nøle oppfordrer meg til å bruke tid på det jeg liker. Etter et par år har jeg funnet ut at, jo da, det fungerer faktisk! Det kan godt hende at du ikke har behov for noen å dele livet med, samtidig er jeg sikker på at du kan finne noen å dele livet med som ikke er til bry for deg på noen måte. Det er kanskje lettest å finne slike unike mennesker dersom du ikke leter der alle byr seg frem.

[snowduude]

Får du aldri lyst på en skikkelig hardcore runde i senga med en sexy dude, meowmjau?

 

Jeg er lykkelig. Jeg har ikke hatt kjæreste siden jeg var 4 år

 

Da har du aldri hatt kjæreste. guuud!!

[Coffee Break]

Sier meg enig med Logaritmemannen. Blir i mine øyne dumt å bestemme seg for å være singel for alltid, det blir akkurat det samme som å bestemme seg for å være fattig resten av livet kun fordi du har et veldig fint liv uansett. Den dagen du blir hodestups forelsket(og ja, det kommer sannsynligvis til å skje), skal du da bare "ignorere" det fordi du bestemte deg for å være singel resten av livet som 23-åring? Det sier seg selv at man kan ha et perfekt liv som singel, og at man med stor sannsynlighet vil være ulykkelig hvis man har et desperat behov for å hele tiden være i et forhold. Man vil også med stor sannsynlighet havne i flere mislykkede forhold i løpet av årene, men tror de fleste vil si seg enig i at når man først finner noen man virkelig passer sammen med og ender opp i et lykkelig forhold er alle de tidligere forholdene/erfaringene verdt det.

 

Det er også av dårlige forhold man som regel lærer, og som gjør at man på et senere tidspunkt faktisk ender opp i et som GARANTERT vil forbedre livet ditt. Jeg tror du overtenker hele situasjonen til de grader, ta det helt med ro og ta det som det kommer. Du trenger ingenting, men den dagen noe dukker opp trenger du heller ikke å unngå det kun fordi du føler du ikke har behov for noe mer. De fleste vil føle de har alt de trenger når de er lykkelige og fornøyde med livssituasjonen sin, men det betyr ikke at et vellykket ikke vil gjøre det enda bedre. Mine 0,02£

Endret 12. juni 2012 av Coffee Break

[snowduude]

Er det vanlig å bli kåt av god musikk? En jeg var sammen med ble ivrigere jo bedre musikk som ble satt på....

[BuffyAnneSummers]

Husk at det er som regel når man ''gir opp'' at det skjer.

 

Forøvrig så vil du forelske deg igjen, og du vil aller mest sannsynlig få hjertet ditt knust igjen.

Hva taper man på å hengi seg til kjærligheten når den tar tak i deg? Joda, du KAN bli knust, men den som intet våger intet vinner..

 

Det er lite vits i å stresse med å få seg kjæreste, men det å si at du har lyst til å være selvvalgt singel resten av ditt liv er i beste fall naivt. Det vil komme netter der du savner en kropp å ligge inntil, ett kjærlig fjes å våkne opp til, og noen du kan krangle om oppvasken med. Inntil da; kos deg som singel!

[Huxy]

Jeg er lykkelig. Jeg har ikke hatt kjæreste siden jeg var 4 år

 

Da har du aldri hatt kjæreste. guuud!!

 

Nærmeste jeg har vært ihvertfall!

[Deluze]

Hvorfor er det et "press" her inne om at en kjæreste må til for å være lykkelig? Tror dere at absolutt alle er som dere, at ingen kan ha et meningsfyllt og lykkelig liv uten en kjæreste? Det vil jeg påstå er en sneversynt holdning. Selv runder jeg snart 26, og har de siste 4-5 årende levd som singel, uten å kjent på en "mangel" av den grunn.

 

 

Videre er det fullstendig galt å anta at den biologiske klokka vil slå inn for alle (begrenset til hunnkjønn om du vil). Selv kjenner jeg flere kvinner som nå har passert 40 og 50 som aldri har hatt et ønske om barn.

 

Bare fordi at det er sånn for deg, gjør ikke at det er sånn for alle andre.

 

 

 

-Deluze

[Eddie1234]

for min del: er ikke målet med å ha kjæreste at personen skal gjøre deg hel eller lykkelig for den slags skyld. For min del blir det å ha en person som du kan dele livet ditt med, både på godt og vondt, og som støtter deg uansett. En som aksepterer deg for den du er men som du samtidig vil forbedre deg og bli en bedre person for. En som forstår deg når ingen andre forstår deg. Dette er jo ting som kommer etter en stund og ikke sånn du har det som ny-forelsket, men ihvertfall for min del så er det ei som er veldig lik meg, men samtidig som er litt forskjellig som kan ta meg med på andre ting.Også ei som jeg kan se opp til, og motsatt. Så du kan være lykkelig uten en sånn person, men hvis du tenker på familie og venner som forhold så er liksom kjæreste som jeg har beskrevet den beste "versjonen" av et forhold (om du forstår)

Det er veldig mange som tror de har funnet den rette, men som egentlig ikke helt vet hvordan situasjonen er fordi de ikke vil være singel, det er også mange som vokser fra hverandre eller finner ut nye ting etter å ha vært i lag en stund. eller andre grunner.

 

Dette blir likevel veldig individuelt, men hvordan du ser på livet og hvilke prioriteringer du har