Slutte selvskading

[SophiaAustinI]

Går følelsen vekk når du ikke har gjort det på lenge ? Begynte når jeg var 8 års alderen . Men Gidde etter til lysten etter maks 2 uker . Men går følelsen vekk når du ikke har gjort det etter en lengre periode ?

[SophiaAustinI]

Noen som vet :] ?

[hean]

Går følelsen vekk når du ikke har gjort det på lenge ? Begynte når jeg var 8 års alderen . Men Gidde etter til lysten etter maks 2 uker . Men går følelsen vekk når du ikke har gjort det etter en lengre periode ?

Er ikke noe ekspert men jeg tror nok ikke er så sannsynlig desverre.

 

Selvskading i likhet med andre psyksike diagnoser er ofte ett uttrykk for noe annet i livet.

 

Beste måten er nok å identifisere det problemet å få gjort noe med det.

 

Ser tidligere at du er sterkt imot å bruke psykolog men i mine øyne er det en god løsning. De er akkurat som andre mennesker, de har samme yrket men de er langt fra like.

 

Har du tidligere en dårlig erfaring med psykolog så se om du får en ny... har du dårlig erfaring med flere på rad kan du kanskje se litt på egen holdning.

 

Mange har en forutintatt dårlig holdning til psykologer og det er synd da dette er mennesker som har valgt ett yrke som de kan hjelpe andre.

Endret 24. september 2011 av Nasciboy

[-Léon-]

Går følelsen vekk når du ikke har gjort det på lenge ? Begynte når jeg var 8 års alderen . Men Gidde etter til lysten etter maks 2 uker . Men går følelsen vekk når du ikke har gjort det etter en lengre periode ?

Ja. Tar kanskje uker - mnd, varierer.

 

Zoloft 200mg i 4-5 år var min løsning for å redusere følelsene.

[dag1234]

Hei

Selv om du ikke liker svaret, så er psykolog/psykiater det du trenger for å få hjelp med problemene dine.

 

Mvh

Dag

[Balthier]

Det som skjer når du utøver selvskading er at du tvinger kroppen til å utløse adrenalin. Det er derfor det føles så godt. Start med risikosport. Det kan være alt fra slåssing, tagging, basejumping, fallskjermhopping til bøffing i butikken.

Bare fantasien setter grenser.

[jaakervik]

Til slutt håper jeg at du skjønner at psykolog er tingen.

tror ikke du blir kvitt slikt uten profesjonellhjelp.

[-Léon-]

Det som skjer når du utøver selvskading er at du tvinger kroppen til å utløse adrenalin. Det er derfor det føles så godt. Start med risikosport. Det kan være alt fra slåssing, tagging, basejumping, fallskjermhopping til bøffing i butikken.

Bare fantasien setter grenser.

Endret 24. september 2011 av -Léon-

[Heddy]

Husk at psykologer er forskjellige, akkurat som andre mennesker! Utrolig synd at du har hatt dårlige erfaringer, men det trenger ikke gjenta seg! Jeg anbefaler deg sterkt å prøve på nytt, men med en annen psykolog selvfølgelig, finn en du føler du kan stole på, og som gir deg en god følelse! Det er utrolig hvor mye det kan hjelpe, selv om det sikkert er vanskelig å se nå.

 

Og jeg vil gi deg en stor klem og håper det går bedre med deg fremover!

[eskhyo]

Jeg kan tenke meg at du har hatt en barndom der du har blitt oversett, kanskje også mishandlet fysisk eller psykisk. Du har følt at foreldrene dine ikke er glade i deg, at du er annerledes og at mye av det som har skjedd er din feil. Fra barndommen av har du hatt vanskelige og konfliktfylte relasjoner til mennesker rundt deg, og dette har fulgt deg opp gjennom barndommen og helt til nå. Jeg kan tenke meg at du veldig lett blir sint for alt som kan taes som kritikk av deg selv. Du går fort i forsvarsmodus, og når du hører folk snakke og se din vei tenker du kanskje fort at de snakker negativt om deg. Jeg tenker meg at du har både gode og dårlige perioder. Noen ganger kan du kanskje føle deg helt oppe i skyene og ha mye energi og gjøre alt du vil, mens andre ganger er du på bunnen. Du føler deg elendig, og skylder på deg selv og hater deg selv for at du blir sint på andre og for at du ikke er god nok på skolen eller jobb. Jeg kan tenke meg at du har hatt problemer med skolen, kanskje hatt en del fravær samt at du har veldig vanskelig for å lære deg ting. Du pugger og leser kanskje mye, men føler at ingenting sitter og at ingenting nytter. Du blir sint på deg selv og får en enorm skyldfølelse og et kaos av tanker. Alt føles nyttesløst og du blir så sint. Tankene og følelsene kveler deg. Du skader deg så og føler at det blir bedre. Du har både straffet deg selv samtidig som tankene og følelsene dine blir dempet: Du får et kick og hodet føles lettere og tankene klarere. Du har kanskje prøvd andre ting for å døyve smertene og tankene, kanskje har du prøvd ut litt rusmidler? Du har kanskje også hatt mange kortvarige kjæresteforhold som har vært preget av krangler og problemer, kanskje har du følt at du virkelig har hatet personen da dere slo opp.

 

Det finnes hjelp.

 

Om en psykolog har gitt deg dårlige erfaringer finnes det tusenvis av andre. Tror du ikke at noen av alle psykologene som finnes faktisk er flinke? Det må da finnes et par som faktisk kan forstå og hjelpe deg. Om du treffer en dårlig psykolog: OK, hold ut litt lengre med psykologen og når du er helt sikker på at han ikke kan hjelpe deg gjør du det du kan for å få en ny psykolog. Kanskje du er heldigere ved neste forsøk?

 

For å kunne hanskes med selvskadingen må du prøve å finne noe annet du tvinger deg til å gjøre hver gang du får tanken. Noen putter en stein i skoene slik at de kjenner en lett smerte for hvert steg de tar, andre baker boller, mens andre igjen tar seg en intensiv joggeøkt. Det viktigste er at du tvinger deg selv til å ta en timeout og gjøre noe helt annet når du kjenner at trangen til å skade deg selv begynner å komme. Etter hvert vil du faktisk kunne få selvskadingsvanene over til heller å alltid bake et brett boller eller å alltid ta seg en joggetur.

 

Ønsker deg all lykke til! Selv om du har problemer med å være aggressiv og å skade deg selv er du nok et fantastisk menneske med et dypt tankeliv og mange gode kvaliteter som kanskje ikke lar seg komme til uttrykk akkurat nå.

[dag1234]

^ Et reflektert og godt innlegg, synes jeg.

 

Dag

[SophiaAustinI]

Godt innlegg men det stemmer ikke ^^ ;]

[eskhyo]

Mye stemmer, og jeg er sikker på at jeg kunne nådd inn til deg om jeg hadde prata med deg ansikt til ansikt, men den digitale muren står sterkt her. Rådet er å søke hjelp for at du noensinne skal kunne komme ut av situasjonen du er i.

[SophiaAustinI]

.......... Hmmmmmmm ;] Nei TviiiIler om du noen gang hadde gjort det ^^