Gå til innhold

Multiplayer; Hva er greia?



Anbefalte innlegg

Multiplayer, lovprist av mange og sett på som en nødvendig ekstra del i spill av flere, men hvor ligger egentlig tiltrekningskraften?

 

Det å kunne spille (og konversere) med og mot andre over internett har lenge vært et privelegium i spill-miljøet, et privelegium der man kan møte andre mennesker fra andre land enn Danmark, Svinesund og Syden.

Tanken på å samle venner for en runde multiplayer-kamp mot andre har like lenge vært selve definisjonen på sosialt samvær innen spill (foruten LAN), og er helt klart et trekkplaster for kundebasen til spill-bransjen.

Har ikke et spill MP? Dømt nedenom og hjem av den gjengse spilleren i gata, men hvorfor er det slik?

 

Hvorfor orker man å spille MP i et spill der man møter andre individer som er minst like ille som seg selv, der sjansen for å komme i ikkesportslige spill hvor det utnyttes en feil i selve spillet eller treg innlastning til sin fordel er stor?

Hvorfor skal man på liv og død bruke vanvittige antall timer på å hevde seg på den lokale topplista, som ikke gir deg en større belønning enn å bli kalt "no-lifer" av de som er under deg på lista, eller et par ekstra fancy perks/våpen?

 

Det er nesten litt morsomt å se at folk virker å stille mindre og mindre krav til selve enspiller-delen, samtidig som kravene til MP øker og øker.

Jeg vil ikke trekke det så langt som at MP ødelegger mange SP-spill, det vil rett og slett være historieløst (selv om det kan diskuteres ang. ressurser eller mangel på sådan selvfølgelig), men det er litt ironisk at noe som før ble sett på som et gode sès på som en nødvendighet for mange.

Utviklingen går sin gang, helt klart, men hvorfor utsetter mange seg selv for slik selvtortur som kan kalles: "Andre mennesker enn meg"?

 

Vi rage-quitter, banner og sverter, jukser, utnytter situasjoner på en usportslig måte, snakker nedlatende om andres kjæledegger og mødre, men jaggu logger vi ikke på igjen dagen derpå.

 

Jeg har spilt MP-spill så lenge jeg kan huske, men jeg kan med hånda på hjertet ikke påstå at foruten en eller annen boss-kill i WoW, så er det ingen Mp-opplevelser som er i nærheten av de middels til beste spillminnene jeg har opplevd i SP-kampanjer.

Mens World of Warcraft nevnes, så kan jeg jo si at andre mennesker og deres oppførsel nettopp er grunnen til at jeg takket for meg etter 6års ekteskap.

 

Spillet ble mer og mer mottakelig til massene (en positiv ting i utgangspunktet), som igjen førte til en større grupper av individer og synspunkter (igjen en positiv ting).

Problemet er dog at mens jeg betaler for å oppleve spillet i sin helhet, så bremses opplevelsen min kraftig ned av andre personers mangel på å tenke lengre enn sin egen elektroniske penis.

For å nå de største og kraftigste bossene (på papiret iallefall) så kreves et visst nivå av samarbeid, et samarbeid som med årene blir vanskeligere og vanskeligere å oppdrive, fordi folk rett og slett ikke bryr seg lengre.

De har all mulig rett til å la være å bry seg, men med Blizzards nye Guild-perks og Guild-Achievements er det lagt opp til at kun de største Guildene kan lykkes, i og med at såkalte "leechers" vil fylle opp Guilden hvis man ikke er forsiktig.

 

Poenget med et godt samarbeid, er å kjenne mannen/damen/tingen som støtter deg og står på frontlinja sammen med deg, men hva gjør man når denne partneren er såpass ulik deg selv?

 

MP gir en eventyrlig mulighet til mestringsfølelse og maner til samarbeid på tvers av landegrenser og kulturelle forskjeller, men når ikke en gang det kanskje mest perfekte samarbeids-spillet (Left 4 Dead) lykkes i å frembringe samarbeidsviljen til mer enn ca 30% (basert på egne erfaringer så klart) av de man spiller med, hvor er da håpet?

 

Har du/dere noen gang tenkt på hva poenget med MP egentlig er, foruten å prøve å bevise at man er bedre enn andre?

Endret av Snurreleif
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvis du kun spiller MP med venner så forstår jeg godt at det er enklere for deg å nyte det sosiale aspektet ved MP, men som en usosial ubetydelig liten kladd som bor i Øst-Norge og spiller MP "selvstendig", så er plutselig det sosiale det jeg tenker minst på i MP.

 

Edit:

For å klargjøre det jeg mener; Virker ikke den sosiale delen av MP å være basert på at alle skal spille med venner de allerede kjenner, siden det legges såpass lite fokus på samarbeid?

 

Vektlegges virkelig det sosiale i MP, eller er det konkurranseånden som mates?

Endret av Snurreleif
Lenke til kommentar

Det finnes mange typer multiplayer, tilrettelagt mange ulike behov. Jeg spiller kun multiplayer i spill der dette er et viktig fokus, ikke spill der det kun er påsmurt sånn på slutten. Og jeg spiller først og fremst spill der jeg har mange gode muligheter for å samarbeide med andre. I Team Fortress 2 finnes gode muligheter til å samarbeide, samtidig som de som liker å spille for seg selv også har muligheten til dette. I Rift havner jeg tiil stadighet i tifeldige grupper der vi alle samarbeider for å nå et felles mål, noe som er fantastisk tilfredsstillende, særlig nettopp på grunn av at ingen i gruppen egentlig kjenner hverandre overhodet. Denne formen for lagarbeid er noe singleplayerspill ikke kan skape, og er en viktig grunn til at multiplayer er populært. Å pwne noobs er jo egentlig mulig å emulere i et singleplayerspill, mens virkelig lagarbeid er noe singleplayer har store problemer med å få til å virke realistisk.

 

Så til sistnevnte kommentar: "Vektlegges virkelig det sosiale i MP, eller er det konkurranseånden som mates?",

 

I et godt multiplayerspill, begge. Konkurranse grupe mot gruppe, der gruppens seier er viktigere enn individuell ferdighet, vil naturlig helle mot gode lagarbeidsopplevelser, der man støtter hverandre nettopp fordi det er en grunn til det. Sånn kan selv en som ikke er så god på twitch-gameplay føle at man har gjort det bra når gruppen seirer. Å vinne i et singleplayerspill fordi man hadde slått fiendene på easy kan på ingen måte konkurrere med den følelsen, og derfor vil multiplayer fortsette å ha et stort marked i uoverskuelig framtid. Mennesker er sosiale vesener, og sosiale opplevelser er noe vi av natur har stor glede av.

Lenke til kommentar

Har stemt, men for å svare litt mer direkte på det siste spørsmålet ditt:

Jeg tror dette varierer veldig både fra fra spill til spill (sjanger) og person til person.

 

For å starte med meg selv, som har spilt flere MMO's over mange år, samt bauta-serier som Quake, Unreal Tournament, CoD, Battlefield, CS:S og Team Fortress (2).

Jeg skal ikke prøve å late som jeg er et større menneske enn det jeg er, og innrømmer først som sist at jeg liker å prestere - hvor galt det enn kan høres ut å bruke et slikt uttrykk om dataspill. Jo bedre jeg presterer - jo morsommere har jeg det.

Men jeg kan være suverent "best" på en server i f.eks Team Fortress 2 eller i en gruppe/flåte (Flåte = Eve) i et MMO og samtidig være konstant forbannet simpelt hen fordi alle rundt meg er udugelig. De holder meg rett og slett igjen. I MMO's kan man alltids bruke litt tid på å prøve å hjelpe folkene rundt deg med hint og tips om hvordan i helvete de skal gjøre jobben sin - i FPS blir det med ett verre - og det ender som oftest i "GET ON ZE POINT, DUMBKOPFS!" e.l.

 

Samtidig er det på den andre enden av skalaen noe som troner høyere enn å være "best" på et lag/i en gruppe som vinner/får jobben gjort - det er de sjeldne gangene du faktisk treffer på folk som virkelig vet hva dette går ut på. Samarbeid. Ingen ting er så morsomt som å lykkes - gjerne mot spillets gang - ved hjelp av godt samarbeid.

Ethvert godt MP spill er balansert rundt at samarbeid gjør en sterkere - dette er også grunnen til at jeg med årene foretrekker FPS som Battlefield og Team Fortress 2, hvor en håndfull spillere som faktisk jobber sammen og kommuniserer litt, kan snu en kamp mot motstandere som på det individuelle plan kan være dyktigere.

Det blir på en måte den samme formelen som gjør raiding o.l. i MMO's til hva det er. Man føler at man utretter noe sammen med andre mennesker, og jeg tror de fleste normale mennesker finner en spesiell form for glede i dette fenomenet - det være seg i spill eller i hverdagen - i hjemmet eller i arbeidslivet.

 

Advarsel - neste avsnitt må man ha spilt WoW for å forstå skikkelig.

 

Jeg har en kusine som spiller WoW sammen med sin mann, og de spiller også TF2 i ny og ne.

De spiller minst like mye i uka som jeg gjorde når jeg spilte WoW (jeg var nokså hardcore raidleader) samtidig som de alltid lå 2 "tiers" bak "oss andre" i raid-progress.

Allikevel storkoste de seg i sin guild der de raidet 10-manns. Husker jeg fikk en jublende SMS om at de endelig hadde klart å drepe Mimiron i 10-mann. De koste seg bare verre, med øl og vin og rene festen på TS! (Skal sies at nevnte kusine er dansk.) Dette var mens vi sleit med Putricide 25 Heroic.

 

Så, som nevnt innledningsvis tror jeg det, som så mye annet, er subjektivt - de fleste har en fot plantet i det sosiale, en annen i konkurransemanesjen - forskjellen ligger i hvor man har vekten :)

 

PS: Folk som jukser bør vurdere Solitaire. Evt. Ludo for eller Hjerter for multiplayer.

Folk som anklager meg for å jukse - dere, ja - STFU L2P ;)

Lenke til kommentar

 

Hvorfor orker man å spille MP i et spill der man møter andre individer som er minst like ille som seg selv, der sjansen for å komme i ikkesportslige spill hvor det utnyttes en feil i selve spillet eller treg innlastning til sin fordel er stor?

 

 

Skjønner ikke helt hva du sikter til her? Kan ikke huske noe av dette som noe som skjer særlig ofte i min MP-karrierer.

 

Hovedgrunnen til å spille MP er konkurranseaspektet, det er vanskeligere, og mer givende å slå et uforutsigbart menneske enn en datastyrt motstander. Derfor gir det større glede. I co-op spill er det et sosialt aspekt, men det fungerer best når du kjenner folk fra før, og har noen som kan spille sammen med deg. Personlig har jeg dessverre ikke så mange venner som driver med det, og da er det mindre interessant. MP er jo også noe som krever mer tid, SP kan man surre rundt i og ha det gøy selv om man ikke er flink, det er ikke så lett i MP.

 

AtW

Lenke til kommentar

For å snu litt på det kan man jo spørre hva er greia med dataspill generelt? Man spiller jo for å ha det gøy å ha ett tidsfordriv. Samme med Multiplayer, forskjellen mellom å spille mot AI og andre mennesker er at AI har en begrensing i at man kan til en viss grad forutsi hva den vil gjøre. Mens når man spiller mot andre er det alltid ett usikkerhetsmoment som gjør at man må tilpasse seg situasjonene der og da. Samtidig som at man får testet seg selv på en anne måte enn om man skulle spilt mot AI. Det er ett stadig større krav til MP del på en god del spill, og jeg ser for min egen del at kjøper jeg ett rollespill betyr det pent lite om det er en MP del eller ei. Rollespill skal jeg spille pga av historien, kjøper jeg ett FPS spill så er MP ett must, hvis ikke MP er tilstede skal spillet ha en sykt bra historie og gameplay for å veie opp for manglende multiplayer. Nettopp fordi at ett skytespill svært ofte er noe man spiller igjennom en gang for singleplayer biten og deretter spiller man multiplayer resten av tiden.

Lenke til kommentar

Jeg har alltid hvert litt motvillig til multiplayer. Ble kastet ut i det av mangel på lokal multiplayer samt nye interesante ting å gjøre i Skate 3. Dette er dog det eneste spillet jeg spiller online. Skate er altså mitt store favoritt spill over alle. I begynnelsen synes jeg det var litt så som så hvor gøy det var, men ble fort overasket over hvor mye nytt jeg kunne lære av de som var bedre enn meg. Plutselig var jeg invitert til et team og jammen turte jeg ikke for første gang å ta på meg headset. Føltes veldig unaturlig ut i begynnelsen, men jammen ble jeg ikke vant til det også. Det som da skjedde var at jeg plutselig ble kjent med mange andre morsomme karakterer på min egen alder jeg kunne drikke pils, "skate" og snakke tull med. Dette endte etterhvert opp med at vi dannet ett nytt team med litt eldre og gode "skatere" og nå er vi er online alt for ofte om ikke annet bare for å si hei. Mange små sure koner og kjærester rundt omkring, men ikke værre enn at de hilser på meg gjennom headsettet til typen :) Nå har det vel kokt ned til at jeg er online primært for å spille/snakke med "vennene" mine (utrolig nok blitt mye bedre venner enn jeg trodde var mulig over spillchat), second for å konkurere med teamet mot andre gode teams (god følelse å banke ett respektert team), og tilslutt for å lære nye triks og knep. my 10 cents.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
  • 4 uker senere...

At PuGs er en uting er vel ingen hemmlighet. Uavhenigig om spillet heter HoN, MW2, WOW eller hva det nå måtte være.

 

Å forvente at man skal oppnå en god opplevelse av å joine en random TDM server helt alene sier seg selv ikke er realistisk. Team work er ikke eksisterende og de fleste spille som om det skulle være DM.

Endret av Tå 2.0
Lenke til kommentar

Fordi du spiller mot andre tenkende individer. CoD er kjedelig uansett, men i spill som battlefield hvor det handler om mer enn å drepe hverandre, hvor du faktisk har et taktisk aspekt, lure deg forbi 'forsvarslinja' og kapre flagg. Gjemme deg når du er siste levende osv :cool:

Lenke til kommentar

De fleste multiplayerspill kan man jo hoppe inn og ut av som man selv ønsker, uten at det får konsekvenser.

 

Finnes noen rederlige unntak, som for eksempel Heroes of Newerth, eller til dels World of Warcraft (med flere). Men, i sistnevnte eksempel gjelder det kun når du er med i en "instance" eller "raid" og det kan du planlegge opp mot.

Endret av Error
Lenke til kommentar

Har du/dere noen gang tenkt på hva poenget med MP egentlig er, foruten å prøve å bevise at man er bedre enn andre?

Hmm, selv om konkurranse-instinktet er en god del av det, så jeg vil jeg da si at det er annen veldig grunnleggende ting som gjør at MP er populært. Når man spiller multiplayer så er ting annerledes hver eneste gang man spiller. Det gjør at så lenge man liker grunn-mekanikken i spillet så har man endeløst med innhold, og er ikke begrensa av en kampanje på X timer. Naturligvis trenger man ikke nødvendigvis multiplayer for å få til dette, man har jo spill som f.eks. Diablo som er grunnleggende basert på ideen om "endeløst" innhold. Men det er stort sett enklere (og i mange tilfeller bedre) å få det til gjennom MP.

 

For å ta ett nylig eksempel. Portal 2 vs Mortal Kombat. Selv om Portal 2 er ett veldig mye bedre single-player spill enn Mortal Kombat så er jeg mye mer fornøyd med at jeg kjøpte Mortal Kombat, rett og slett fordi selv 2 uker etter at spillet kom ut så spiller jeg det daglig og koser meg med det.

 

Virker litt som om du bare har blitt litt for utbrent av WoW (husker selv når jeg slutta med WoW for 2 år siden at jeg hadde en god "single-player only" periode) og har glemt at i de fleste MP spill så kan man stort sett bare holde på for seg selv og ha det gøy. Naturligvis er det alltid ting man blir irritert over, men det er egentlig bare ett bevis på at man liker det :p Er sjeldent en nedtur uten en opptur, og motsatt naturligvis =)

Endret av Ares_InnleggNO
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...