Grinemomenter i spill

[Gormers]

Fahrenheit = sterk historie?

[Bikkebakke]

Det eneste som fikk meg til å grine med Lost Odyssey er hvor kvalmt emo og latterlig overspilt det var. For noe søppel...

=> Emo Odyssey.

 

Hei, jeg heter Kaim. Jeg er overfylt med sterke følelser og ingen forstår meg virkelig. Bu fucking hu, liksom.

 

 

Jeg synes at et spill som f.e. Fahrenheit eller Mass Effect er mye sterkere enn den derre homsete japansk tragikomedi. Men uansett, ingenting å grine av vel(??).

 

Hahaha! You crack me up! ^^

 

Sjølv har eg ofte grene av spel, men det var oftast når eg var mindre og var verdens dårlegaste tapar Mest da eg tapte mot storesystra mi. Er fortsatt ein utruleg dårleg tapar, men grin ikkje no

[Khogn]

Fahrenheit = sterk historie?

I forhold til Emo Odyssey, ja. Men ellers ingen grunn for å ligge i fosterstilling og grine i hele natt. Altså... t.o.m. Doom 3 er følelsesmessig sterkere.

[KayAU]

Eg har litt lyst å grine av at ordet "moment" blir brukt i betydninga "augneblink". Eg hadde eigentleg tenkt å vise til ein ordlistedefinisjon av ordet, der det klart stod at moment anten tydde "fysisk/mekanisk moment", eller "faktor/omstende"...men det viser seg at moment no faktisk er eit gyldig synonym for "augneblink". <_<

 

Jaja, de får nyte det medan de kan, når eg tek over kjem det til å bli forbudt.

 

Kan ikkje hugse noko konkret tilfelle av å ha felt tårar når eg har spelt eit spel, men der har sjølvsagt vore nokre rørande augneblinkar...kanskje spesielt i Final Fantasy-serien. Det blir litt vanskeleg å snakke om utan å avsløre historiene, men både Final Fantasy 7 og 8 hadde nokre temmeleg kjensleladde augneblinkar.

 

Kay

[Statuen]

Oi oi beklager... ordforådet mitt er ikke... vel så veldig bra.

Og Khogn.. enten er du et grufullt troll, eller så forstår du ikke at det finnes mange syn på ulike saker og ting..

[Karatheon]

Ikke akkurat grine øyeblikket i FF7, men den episoden jeg husker best er faktisk Cosmo Canyon,når Nanaki/RedXIII får vite et par sannheter om fortiden, mens soundtracket til Great Warrior går i bakgrunnen. Veldig fin scene.

[TDZGamer]

Da jeg runda Twin Kingdom Valley var det nok en tåre i øyekroken.

 

Også første gangen jeg startet Docking Computer i Elite gikk det kaldt nedover ryggen. Jeg driver og venter på JGE i disse dager og har mimret litt om Elite og her om dagen anskaffet jeg meg Stanley Kubric's 2001 A Space Odyssey egentlig bare for å se docking scenen

[KayAU]

Oi oi beklager... ordforådet mitt er ikke... vel så veldig bra.

Du er tilgitt.

 

Kay

[Anonymbruker321]

Du er ikke mann om du griner til et dataspill.

[Rata101]

Bare Chuck Norris kan bedømme hvem som er en ekte mann.

[Toroto92]

Hele historien om Vivi i Final Fantasy IX synes jeg er veldig trist og har sikkert kommet et par tårer også

 

Du er ikke mann om du griner til et dataspill.

 

Så det du sier er at du ikke er mann om du griner av et trist øyenblikk. Da er det bedre å ha følelser en å være en slik mann du mener. ^_^

Endret 12. februar 2009 av Genetics

[Khogn]

Og Khogn.. enten er du et grufullt troll, eller så forstår du ikke at det finnes mange syn på ulike saker og ting..

Jeg skjønner utmerket godt at folk har forskjellige meninger, og som dere andre har jeg også min mening om et spill jeg har brukt 600 kroner på. En mening som er som du ser veldig annerledes. Og det skal jeg søren meg få lov til å uttrykke uten å bli kalt for grufult troll selv om det tydeligvis forstyrrer deg at jeg er uenig.

[Anonymbruker321]

Hele historien om Vivi i Final Fantasy IX synes jeg er veldig trist og har sikkert kommet et par tårer også

 

Du er ikke mann om du griner til et dataspill.

 

Så det du sier er at du ikke er mann om du griner av et trist øyenblikk. Da er det bedre å ha følelser en å være en slik mann du mener. ^_^

 

Triste øyeblikk finnes det mange nok av i det virkelige liv, og da er det aldri galt å vise følelser. Men, et trist øyeblikk er ikke når en polygonskapning stikker pixelsverdet sitt gjennom en annen, fulgt av dårlig oversatt dialog.

[Toroto92]

Hele historien om Vivi i Final Fantasy IX synes jeg er veldig trist og har sikkert kommet et par tårer også

 

Du er ikke mann om du griner til et dataspill.

 

Så det du sier er at du ikke er mann om du griner av et trist øyenblikk. Da er det bedre å ha følelser en å være en slik mann du mener. ^_^

 

Triste øyeblikk finnes det mange nok av i det virkelige liv, og da er det aldri galt å vise følelser. Men, et trist øyeblikk er ikke når en polygonskapning stikker pixelsverdet sitt gjennom en annen, fulgt av dårlig oversatt dialog.

 

Du kan da tydligvis ikke ha spilt mange spill

[Sidious_InnleggNO]

Jeg synes slutten på Grim Fandango var veldig trist. Stakkars Glottis som måtte etterlates...

 

Er ikke sikkert de yngre spillerne her husker Grim Fandango, men det var da et fantastisk eventyrspill som kom ut en gang på slutten av 90-tallet.

[zell_InnleggNO]

slutten på FFX synes jeg var veldig trist, veldig fin musikk som gikk da også

 

også seff teh moment of all moments i ff7. hehe

 

Crisis core syntes jeg ikke var spesielt trist, selvom det var en veldig bra story.

[gamer82]

Tror ikke jeg felte noen tårer, men Shenmue II er nok det spillet som har påvirket meg mest rent emosjonelt.

[Bikkebakke]

Jeg synes slutten på Grim Fandango var veldig trist. Stakkars Glottis som måtte etterlates...

 

Er ikke sikkert de yngre spillerne her husker Grim Fandango, men det var da et fantastisk eventyrspill som kom ut en gang på slutten av 90-tallet.

 

Joda, sjølvsagt hugsar me Lucas Arts klassikarar som Grim Fandango og Monkey Island!

Spelte dette spelet hos fetterane mine, men dei var jo ein god del eldre enn meg. Så når dei gav opp fekk eg ikkje spelt spelet, sidan eg ikkje hadde stemmerett. Har prøvd å få tak i det no i seinare tid, men har ikkje lukkast. Litt trist.

[Karatheon]

Så du sier altså at du aldri har kjent en klump i halsen av å høre et spesielt stykke flott musikk, sett en spesielt sterk scene i en film eller dokumentar, aldri kjent glede av å se laget ditt vinne en kamp i fotball eller annen idrett. Aldri følt en barnslig glede over å ha et nytt spill i hendene som du kanskje har sett frem til lenge?

 

Disse grineelementene er faktisk bare et lite aspekt med følelsesregisteret som vi har. Og spill, så vel som film, musikk, mat, lukt og lys m.m spiller på dette. Hvorfor skal det være mer godtatt å grine av et stykke flott musikk enn et bra regisert spill? Begge deler spiller på det følelsesmessige til den som mottar.

 

Å dømme noen som ikke "ekte mannfolk" fordi de har andre assosiasjoner til et spill enn hva du har selv er knapt nok en mannfolk ting å gjøre. Ekte mannfolk griner, brøler, skriker, sjauer, vitser, krangler og ler og er ikke redd for å vise hva de er. Nemlig hårete barbarer som fremdeles ville spist maten rå og med fingrene om ikke kvinnfolka insisterte på å lære oss å ete med bestikk og.... hehe.... verdighet....

[Anonymbruker321]

Det å våge å vise følelser er ikke det samme som å grine når den minst effektive karakteren i Final Fantasy 7 endelig slutter å være en tvungen del av gruppen din.