Gå til innhold

Bruke hydrogen som tilsetning for å senke drivstoff-forbruk på bil.


Lasse94

Anbefalte innlegg

Funker sikkert fint på en lavbil med begrenset fjæringsvei mens SUV og litt høye vanlige biler vil slite med fjæringsveien.

Det er en vesensforskjell på bremserør og elkabler.

Man kan gjøre kablene ganske så bevegelige men de vil bli en del tyngere en en bremseslange og vil før eller siden slites av kordel etter kordel grunnet egenvekt og mangel på styrke.

Problemet er det myke kobberet som en bremseslange ikke ikke trenger å inneholde.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Med tanke på at det allerede finnes metoder for å doble effekten av en forbrenningsmotor uten at det koster mere drivstoff så holder jeg døra på gløtt for at dette potensielt kan virke.

Eksempler på akseleratorer som dobler eller mangedobler effekten er turbo eller kompressor for å presse mere luft inn i forbrenningskammeret.

 

Et annet eksempel er å tilsette plutonium til TNT for å få en en mangedobling av sprengkraften.

Det er ikke mye plutonium som skal til mens kraften man får ut av det er mangedoblet, samme gjelder om man tilsette hydrogen i eksplosjonen, da får man enda en mangedobling sammenlignet med bare plutonium.

 

Jeg er ingen kjemiker men ser for meg at det er potensialer i å øke effektiviteten i en forbrenningsmotor og i en celle for produksjon av hydrogen.

Skulle vi gå etter standaren for da forbrenningsmotoren blei oppfunnet hadde vi enda hatt store bilmotorer på noen få hestekrefter, og fremdeles er effektiviteten i en moderne motor fremdeles lav og ikke i i nærhet av effektiviteten av f.eks. en elmotor.

 

Det høres fullstendig sprøtt ut å dytte plutonium (kjemepedyrt og giftig) inn i TNT for å øke sprengkraften bittelitt. Da bruker man heller et annet sprengstoff... Så der må jeg be deg om en kilde.

 

Om du da ikke snakker om fisjonsvåpen av implosjonstypen...

 

Faktisk vil bensinforbruket på denne bilen øke, ikke minke. Grunnen er at i enhver omforming av energi, så er det et energitap, man får aldri noe gratis.

 

En bilmotor bruker ekstra energi på dra rundt en generator i tillegg til å skyve bilen framover (dynamo brukes ikke lengre på biler), bilmotoren hadde brukt mindre energi (drivstoff) hvis man hadde frikoblet generatoren. Men da hadde bilen gått tom for strøm etter relativt kort tid.

 

Hvis man øker strømforbruket (lasten på generatoren) fordi stømmen ikke bare skal gi lys og strøm og lade batteriet, men også levere strøm til et elektrolysebad, så går bilmotoren enda tyngre, og drivstofforbruket øker ytterligere. På grunn av energitapet i både bilmotoren, generatoren og elektrolysebadet, så vil energimengden i den framstilte knallgassen være vesentlig mindre enn merforbruket av drivstoff. Også når knallgassen forbrennes i motoren for å gi bilen skyv forover, så går mye av energien over til unyttig varme, som pumpes ut gjennom radiatoren via kjølevannet.

 

Alt i alt betyr dette at knallgassbilen slett ikke vil spare drivstoff, men faktisk bruke mere drivstoff.

 

Nja. Dersom tilsetningen av knallgass gjør at bensinen brennes mer effektivt, dvs at en større anndel av energien av energien i bensinen blir utnyttet til nyttig arbeid (dytte på stempel), så kan dette faktisk gå rundt. Dette er ikke snakk om å "brenne bensin for å lage mer bensin -- minus tap", men er mer sammenliknbart med turbo'en.

Lenke til kommentar

Snakker selvsagt om fisjonsvåpen der man har en plutoniumskjerne pakket inn i sprengstoff som presser plutoniummet sammen til det fusjonerer.

Fisjon, fusjon med plutonium og TNT? hvordan får man til det? plutonium er vel allt for tungt til å fusjonere. Dessuten er som sagt ikke TNT brukbart i en implosjonstype A-bombe.

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

Sorry, hadde tunga i feil kjeft.

Det er hydrogenbomben som fusjonerer.

Fisjonsbombe skulle det være

 

Er ikke TNT kraftig nok og hviken sprengstoff brukes da som er det?

 

Det finnes da mange typer sprengstoff som er kraftigere enn TNT (pr masse eller volum), men akkurat hvilken som blir brukt på A-våpen er nok klasifisert (og varierende).

Lenke til kommentar

Uansett ser det ut som poenget druknet fordi det var at man bruker er kraftig sprengstoff til å få uran til å fisjonere og dermed mangedoble kraften på samme måten som man bruker A-bomben til å antenne H-bomben som igjen mangedobler sprengkraften på nytt.

Man benytter altså ett stoff for å få en enorm effekt av et annet.

Lenke til kommentar

Litt rart at du ikke ser sammenhengen for den er der.

Plastisk sprengstoff er i seg selv kraftig nok til å skape relativt store ødeleggelser når det detonerer.

Plutonium i seg selv er en svakt varmeproduserende svært kreftfremkallende og stråleskadende brevvekt men bruk sprengstoff til å detonere det og kraften blir ekstrem.

 

I diskusjonen om ekstra hydrogen og oxygen blandet inn i bensintilførselen til en bil vil gi nok energi til selvproduksjon og overskudd er dette relevant da man har 2 stoffer man "blander" for å få en ekstrem kraft i tilfellet med A-bomben.

 

I bilen har man en kjent prosess der man antenner luft og bensin.

Med hydrogen har man en prosess som er kjent når man antenner denne gassen.

Spørsmålet er om man får en mere effektiv forbrenning når man blander bensin, oxygen, hydrogen, luft og bensin i en forbrenningsmotor sammenlignet med å bare benytte luft og bensin.

 

I tillegg til dette har vi sterke økonomiuske interesser på begge sider.

Vi har oljeselskapene som ønsker hydrogen dødt og aktesløst om dte virker eller ikke for det gjør innhugg i profitten av oljeproduksjon og salg.

På den andre siden har vi en langt mindre gruppe som lever av hydrogen teknologien.

Disse vil selvsagt selge så mye som mulig av produkter som vil "inproove milage" og har har vi propaganda fra begge sidene.

 

Hvem skal vi tro på?

Jeg svelger i hvertfall ikke argumentene fra noen av sidene rått.

Lenke til kommentar

Men du tilsette ikke TNT for å forbedre forbrenningen i plutonium, du bruker sprengstoffet til å komprimere plutoniumet så det setter igang en selvstendig reaksjon.

Og ikke ser jeg helt sammenheng mellom fusjon/fisjon og hydrogentilsetning i en bils forbrenning jeg.

Endret av stich_it
Lenke til kommentar

En del virkninger som blir slengt litt frem og tiblake her ser jeg. Viktig å kunne se STOR forskjell på når du bruker en turbo, når du utfører elektrolyse og når hydrogen fusjonerer. De tre er svært forskjellige ting, og kan ikke engang sammenlignes. Bare det å ha de i samme tråd er "farlig". ;)

 

Turbo hjelper bare til at reaksjonen i en forbrenningsmotor bli en mindre ufulstendig forbrenning.

 

Elektrolyse av vann skiller bare hydrogenatomet og oksygenatomet. Ved å binde de sammen igjen frigis den samme energien som krevdes for å splitte de. Altså netto energi.

 

Fusjon av hydrogen krever at du får to hydrogenkjerner til å kollidere (dette får du kun ved å øke temperaturen til atomene, som igjen gir dem en hastighet som gjør det hele mulig). Fortsatt er det snakk om netto energiforandring. Det du har gjort er å gjøre om hydrogenatomene til et atom med mindre energipotensial. Husk at masse = energi, og har du energi kan du danne masse, og omvendt. Ved fusjon av hydrogen har du altså byttet noe masse mot energi.

 

Med tanke på at det allerede finnes metoder for å doble effekten av en forbrenningsmotor uten at det koster mere drivstoff så holder jeg døra på gløtt for at dette potensielt kan virke.

 

 

Eksempler på akseleratorer som dobler eller mangedobler effekten er turbo eller kompressor for å presse mere luft inn i forbrenningskammeret.

 

I en forbrenningsmotor så kommer all energien fra bensinen. Men for å få en mest optimal virkningsgrad så trenger reaksjonen mellom bensin og luft optimale forhold. Dette gjelder strengt talt alle gasser som skal reagere. Om alle reaktantene fordeles uniformt og nøyaktig det forholdet som trengs for å få reaksjonen til å skje, så vil du få en tilnærmet perfekt forbrenning, og en perfekt effektgrad. Turbo hjelper også på dette, og henter sin kraft fra eksosanlegget, som i seg selv er innehaver av en del energi som ikke blir benyttet.

 

Ved å bruke elektrolyse til å dele vannmolekylet til to hydrogenatomer og et oksygen, så trenger du å tilføre en energi som er X i størrelse.

 

Ved å tilsette hydrogen i forbrenningskameret så vil det ikke føre til økt forbrenningsgrad av bensin, da hydrogen og bensin og hydrogen IKKE reagerer. Både bensin og hydrogen trenger begge oksygen. Dermed blir det altså enda større behov for luft. Og siden hydrogenet ikke medfører noen endring i blandingsforholdet mellom bensinen og lufta, så vil du heller ikke få mer effektivitet.... Enkelt og greit. Hydrogen er helt uttenfor denne reaksjonen. Selvsagt, hydrogenet gir fra seg en energi som er litt mindre enn X når det reagerer med luften/oksygenet i forbrenningskameret. Men vi brukte jo allerede opp energimengden X til å dele vannmolekylet, og du sitter igjen med et lite energitap. Dette tapet går over til varme i hele prosessen.

 

Kan ikke lure onkel newton her. Energibevaringsloven gjelder fortsatt. ;)

 

Et annet eksempel er å tilsette plutonium til TNT for å få en en mangedobling av sprengkraften.

Det er ikke mye plutonium som skal til mens kraften man får ut av det er mangedoblet, samme gjelder om man tilsette hydrogen i eksplosjonen, da får man enda en mangedobling sammenlignet med bare plutonium.

 

Nå er det jo ikke slik at du bare "tilsetter" hydrogen for å få en større eksplosjon. Du starter en helt annen reaksjon som omdanner masse om til energi. Men for å starte denne reaksjonen trenger du en tilstrekkelig høy nok fart på atomene. (fart på atomer og varme er samme ting) Så om du kunne nådd en temperatur på mange tusen grader i en motor, og så dannet masse om til energi, ja da kunne vi blandet inn fusjon og fisjon i diskusjonen.

 

Meeen siden du ved hjelp av elektrolyse ender opp med like mange hydrogenatomer som før, så har du altså ikke fått en eneste newton med kraft mer.

 

 

Jeg er ingen kjemiker men ser for meg at det er potensialer i å øke effektiviteten i en forbrenningsmotor og i en celle for produksjon av hydrogen.

Skulle vi gå etter standaren for da forbrenningsmotoren blei oppfunnet hadde vi enda hatt store bilmotorer på noen få hestekrefter, og fremdeles er effektiviteten i en moderne motor fremdeles lav og ikke i i nærhet av effektiviteten av f.eks. en elmotor.

 

Som nevnt lenger oppe i innlegget mitt så har hydrogen fint lite å gjøre med forbrenningen av bensin å gjøre.

 

 

 

Men du tilsette ikke TNT for å forbedre forbrenningen i plutonium, du bruker sprengstoffet til å komprimere plutoniumet så det setter igang en selvstendig reaksjon.

Og ikke ser jeg helt sammenheng mellom fusjon/fisjon og hydrogentilsetning i en bils forbrenning jeg.

 

Akkurat. Dette er to vidt forskjellige reaksjoner, og har ingenting med hverandre å gjøre.

 

 

 

 

 

Faktisk så er det heller oksygenet som kunne bli brukt til å øke effektivitetsgraden i en bil! Må ikke glemme at det dannes oksygen i prosessen ved elektrolyse.

 

Da kan du i teorien få til en nesten perfekt forbrenning av bensin..... problemet som blir skapt er desverre at da vil du ikke kunne få til en perfekt forbrenning av hydrogen og oksygen lenger (da du brukte oksygenet sammen med bensinen), og du sitter da igjen med akkurat den samme efektiviteten... :(

Endret av Andrull
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Elektrolyse av vann skiller bare hydrogenatomet og oksygenatomet. Ved å binde de sammen igjen frigis den samme energien som krevdes for å splitte de. Altså netto energi.

Minus varmen som går tapt ved elektrolysen og varmen som går tapt gjennom eksosen på motoren når dette hydrogenet igjenn forbrennes.

 

Med tanke på at det allerede finnes metoder for å doble effekten av en forbrenningsmotor uten at det koster mere drivstoff så holder jeg døra på gløtt for at dette potensielt kan virke.

 

 

Eksempler på akseleratorer som dobler eller mangedobler effekten er turbo eller kompressor for å presse mere luft inn i forbrenningskammeret.

 

I en forbrenningsmotor så kommer all energien fra bensinen. Men for å få en mest optimal virkningsgrad så trenger reaksjonen mellom bensin og luft optimale forhold. Dette gjelder strengt talt alle gasser som skal reagere. Om alle reaktantene fordeles uniformt og nøyaktig det forholdet som trengs for å få reaksjonen til å skje, så vil du få en tilnærmet perfekt forbrenning, og en perfekt effektgrad. Turbo hjelper også på dette, og henter sin kraft fra eksosanlegget, som i seg selv er innehaver av en del energi som ikke blir benyttet.

 

Ved å bruke elektrolyse til å dele vannmolekylet til to hydrogenatomer og et oksygen, så trenger du å tilføre en energi som er X i størrelse.

 

Ved å tilsette hydrogen i forbrenningskameret så vil det ikke føre til økt forbrenningsgrad av bensin, da hydrogen og bensin og hydrogen IKKE reagerer. Både bensin og hydrogen trenger begge oksygen. Dermed blir det altså enda større behov for luft. Og siden hydrogenet ikke medfører noen endring i blandingsforholdet mellom bensinen og lufta, så vil du heller ikke få mer effektivitet.... Enkelt og greit. Hydrogen er helt uttenfor denne reaksjonen. Selvsagt, hydrogenet gir fra seg en energi som er litt mindre enn X når det reagerer med luften/oksygenet i forbrenningskameret. Men vi brukte jo allerede opp energimengden X til å dele vannmolekylet, og du sitter igjen med et lite energitap. Dette tapet går over til varme i hele prosessen.

 

Kan ikke lure onkel newton her. Energibevaringsloven gjelder fortsatt. ;)

Det er vel strengt tatt en teoretisk mulighet for at hydrogen tillsetning kan øke effektiviteten til en otto motor. Det jeg kan tenke meg er følgende effekter:

- Hydrogenet øker oktantallet til drivstoffet ved å heve banke-motstanden til drivstoffet og man kan dermed kjøre på mer fortenning, høyere ladetrykk på turboen/kompressoren eller ha høyere kompressjon i motoren (men det siste krever en delevis ombygning av motoren for å få til)

- Hydrogenet kan kansje øke forbrenningstemperaturen i motoren og dermed også gjøre den mer effektiv (høy temperatur er som regel mer drivstoffeffektivt enn lav temperatur i alle typer forbrennings/temperatur motorer)

- Pga hydrogens høye termiske ledningevne, raske flammefront og forbrenningstemperatur kan det kansje hjelpe til å spre flammefronten til drivstoff som ellers vanligvis ikke blir forbrennt pga turbulens, el. i forbrenningskammeret eller forbrenningskammerets utforming.

 

Men jeg tviler uansett på at disse effektene er store nokk til å veie opp for allt tapet man har med elektrolysen og uutnyttet hydrogenenergi som går ut eksospotta som vanndamp.

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

Minus varmen som går tapt ved elektrolysen og varmen som går tapt gjennom eksosen på motoren når dette hydrogenet igjenn forbrennes.

 

Ja, akkurat. (for å pirke så sa jeg vel akkurat DET). ;) Tenkte bare jeg ikke skulle forklare det flere ganger i samme innlegg og forenklet litt ettersom jeg der forklarte teorien i en "perfekt verden".

 

 

Men vi brukte jo allerede opp energimengden X til å dele vannmolekylet, og du sitter igjen med et lite energitap. Dette tapet går over til varme i hele prosessen.

 

 

 

 

Det er vel strengt tatt en teoretisk mulighet for at hydrogen tillsetning kan øke effektiviteten til en otto motor. Det jeg kan tenke meg er følgende effekter:

 

 

- Hydrogenet øker oktantallet til drivstoffet ved å heve banke-motstanden til drivstoffet og man kan dermed kjøre på mer fortenning, høyere ladetrykk på turboen/kompressoren eller ha høyere kompressjon i motoren (men det siste krever en delevis ombygning av motoren for å få til)

- Hydrogenet kan kansje øke forbrenningstemperaturen i motoren og dermed også gjøre den mer effektiv (høy temperatur er som regel mer drivstoffeffektivt enn lav temperatur i alle typer forbrennings/temperatur motorer)

- Pga hydrogens høye termiske ledningevne, raske flammefront og forbrenningstemperatur kan det kansje hjelpe til å spre flammefronten til drivstoff som ellers vanligvis ikke blir forbrennt pga turbulens, el. i forbrenningskammeret eller forbrenningskammerets utforming.

 

Men jeg tviler uansett på at disse effektene er store nokk til å veie opp for allt tapet man har med elektrolysen og uutnyttet hydrogenenergi som går ut eksospotta som vanndamp.

 

 

Ettersom Hydrogen brenner med nesten 3 ganger så høy temperatur, så kan det være et snev av mulighet der (like etter oppstart, før motoren er varm nok uansett). Foreløpig første innlegg med noe som kunne forklart slik "galskap".

 

Dog, beste beviset/tegnet på at dette umulig kan lønne seg i praksis er vel det faktum at biler i dag IKKE kommer med slik fra før av...

Endret av Andrull
Lenke til kommentar

At bilprodusenter og energiselskap ikke satser på hydrogen er svada.

 

BMW har i noen år levert en en såkalt bifuel-bil, BMW Hydrogen 7, som har to tanker, en for bensin og en for hydrogen. Dette hydrogenet ble dog ikke produsert i bilen, men tanket fra hydrogenstasjoner. Så kunne man velge om man ville kjøre bilen på det ene eller det andre drivstoffet. Motoren i Hydrogen 7 er en V12 Otto-motor, altså en firetakts bensinmotor.

800px-BMW_Hydrogen_7_at_TED_2007.jpg

 

Mazda har hatt en tilsvarende forsøksbil, Mazda RX-8 Hydrogen RE, som bl.a har vært benyttet i Norge flere ganger, men den går kun på hydrogen. Det er imidlertid ikke en elbil med brenselcelle, som de fleste andre hydrogenbiler, men en bil med Wankel-motor, altså en forbrenningsmotor opprinnelig ment for bensindrift.

800px-Mazda_RX8_hydrogen_rotary_car_1.jpg

 

Flere andre bilprodusenter, bl.a Honda, Opel og Mercedes, har satset på brenselcellebiler, dette er elbiler med en hydrogentank og en stabel brenselceller i stedet for digre batterier. Honda leverer allerede Honda FCV Clarity i California, FCV står for Fuel Cell Vehicle. Hondaen er altså en elbil som går på hydrogen. Hydrogenet fylles fra hydrogenfyllestasjoner.

800px-FCX_Clarity.jpg

 

Den norske forsøkssportsbilen Fyk er et prosjekt støttet av Statoil, den benytter en V8 forbrenningsmotor på 270 hk som fores med en blanding av hydrogen og naturgass, såkalt naturalhy eller hytan:

http://www.statoil.com/en/TechnologyInnovation/NewEnergy/SustainableFuels/Hydrogen/Pages/FYK.aspx

http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=179913

http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=13855405

 

På den norske øya Utsira blir all el-energi produsert av et lokalt vindkraftverk. Overskuddsenergien fra vindkraftverket brukes til å spalte vann i oksygen og hydrogen, og hydrogenet oppbevares i et tankanlegg til vindstille dager. Da brukes hydrogenet i et brenselcelleanlegg som gir strøm. Resultatet er at Utsira er selvforsynt med stabil strøm hele året. Teknologien som benyttes er utviklet i Norge, og Statkraft og Statoil var utbyggere. Løsningen ble vesentlig rimeligere enn å legge sjøkabel ut til Utsira.

http://www.statoil.com/en/NewsAndMedia/Multimedia/features/Pages/HydrogenSociety.aspx

 

Island har startet på en utbygging der de bruker jordvarmen til å produsere hydrogen. På sikt regner de med å bygge om både offentlig transport, hele bilparken og faktisk hele fiskeflåten til hydrogendrift. Dermed slipper de å importere fossildrivstoff, noe som vil gjøre den islandske økonomien mindre stresset. Hydrogenteknologien de benytter er utviklet på Sintef i Trondheim, det er den samme som benyttes på Utsira.

 

Men:

Ingen av disse hydrogenløsningene er basert på å produsere hydrogenet i en bil.

 

Det finnes mange Lurium X-2000-prosjekter som lover redusert bensinforbruk, bl.a en eldrevet vifte i luftinnsuget som skal presse mer luft inn i motoren enn ved ren suging. Energien til vifta produseres selvsagt av bilens generator, og for at en generator skal kunne levere mer strøm kreves tyngre arbeid, altså økt drivstofforbruk. Det finnes et utall tilsetningsstoff som lover minket indre friksjon i motoren, og derav bedre drivstofføkonomi. Et konsept er å for-ionisere bensinen ved å sette en kraftig magnet rundt bensinslangen rett før motoren, dette skal i følge reklamen gi en forbedret forbrenning. Felles for alle disse konseptene er at de ikke fungerer. Men opphavspersonene tjener penger, og det er nok egentlig hovedpoenget.

http://no.wikipedia.org/wiki/Lurium_X-2000

 

Og nei perpyro, hydrogen som forbrennes i en bensinmotor har ingenting felles med hydrogenbomber.

Det skulle tatt seg ut. :!:

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

da man har 2 stoffer man "blander" for å få en ekstrem kraft i tilfellet med A-bomben.

Det er to separate hendelser hvorav sprengstoffet brukes til å komprimere en yield eller sende to yields i hverandre. Trenger forståvidt ikke bruke sprengstoff, men det andre alternativet er ikke særlig sikkert og er litt usikker på om man da kan forhindre at bomben går av før det meste av massen har fisjonert.(Dirty-bomb)

Lenke til kommentar

Ved å tilsette hydrogen i forbrenningskameret så vil det ikke føre til økt forbrenningsgrad av bensin, da hydrogen og bensin og hydrogen IKKE reagerer. Både bensin og hydrogen trenger begge oksygen. Dermed blir det altså enda større behov for luft. Og siden hydrogenet ikke medfører noen endring i blandingsforholdet mellom bensinen og lufta, så vil du heller ikke få mer effektivitet.... Enkelt og greit. Hydrogen er helt uttenfor denne reaksjonen. Selvsagt, hydrogenet gir fra seg en energi som er litt mindre enn X når det reagerer med luften/oksygenet i forbrenningskameret.

Om dette stemmer så ligger svaret her.

Lenke til kommentar

da man har 2 stoffer man "blander" for å få en ekstrem kraft i tilfellet med A-bomben.

Det er to separate hendelser hvorav sprengstoffet brukes til å komprimere en yield eller sende to yields i hverandre. Trenger forståvidt ikke bruke sprengstoff, men det andre alternativet er ikke særlig sikkert og er litt usikker på om man da kan forhindre at bomben går av før det meste av massen har fisjonert.(Dirty-bomb)

Derfor blande i gåseøyne nettop fordi det er to forskjellige prosesser but thanks fore clarification captain obvius.

Lenke til kommentar

but thanks fore clarification captain obvius.

I diskusjonen om ekstra hydrogen og oxygen blandet inn i bensintilførselen til en bil vil gi nok energi til selvproduksjon og overskudd er dette relevant da man har 2 stoffer man "blander" for å få en ekstrem kraft i tilfellet med A-bomben.

 

You are welcome(Desverre fisjonerer ikke bensin eller hva nå enn poenget ditt var).

Endret av Vizla
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...