Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Har mistet kjæresten, og nå er livet ensomt.


Anbefalte innlegg

Hvis hun har vert utro. Så er ikke det bare du som skal ha det vondt. Hold deg borte fra henne en stund. Så hun får angre og hate seg selv.

Finn deg ei ny kveite i sjøen! La henne se at du flørter med andre.

Blir det vondt for deg og se henne, og du innser at du ikke vil gå tilbake til henne. Så er det bare og blokkere henne på fb, slette tlf nr og alt som minner deg om henne. Og heller satse på et vennskap senere i livet....

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

okei.. hør nøye på meg..vis du noen gang skal ha det minste sjanse til å få henne tilbake. så kutt ut all den dritten du holder på med...og kom deg vekk fra livet hennes...Ja kanskje det vil svi for deg en stund, men som sagt..alt det frem og tilbake greiene du holder på med er noe av det dumeste du kan gjøre. SLUTT å snakke med henne gjennom SMS og facebook...slutt å svar henne eller gi lyd fra deg...vis du noen gang skal gi lyd fra deg så for all del ikke snakk om hvor mye du savner henne og alt det greiene.. tvert i mot snakk heller om hvor bra du har det...kanskje skryte på deg noen nye jente venner...Uansett da, poenget er det, dont be a sissy!!

Det er ikke sikkert hun vil komme til bake til deg, men da ville hun ikke ha kommet til bake til deg uansett. I det minste så går du ikke ut av forholdet som den idioten.

Endret av janern21
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Finn deg ei som er litt kristen, det kan hjelpe på, da dem har blitt lært opp i normal folkeskikk og moral og respekt... nja ikke alle, men noen!

 

Definitivt ikke alle! Dessuten; dersom man er glad i en viss type trim er ei heller kristendom med dens dogmaer og moraler basert på jackshit noe man vil ha involvert :)

 

  1. brb getting popcorn*

Brb. setting on some cop-porn. Passer vel så bra her.

 

 

Klarer ikke å helt gi slipp på henne, uansett om hun var utro. Jeg vil ha henne tilbake, vil ha kontakt med henne, lar meg kontrollere. :(

 

Noen ganger kommer følelser og fornuft i konflikt. Jeg har selv vært i en lignende situasjon (i mitt tilfelle var hun ikke både utro og gal, kun gal :p), og det eneste som fungerer er å manne seg opp og gjøre det som trengs. I ditt tilfelle tror jeg kanskje du bør kutte kontakten, for det høres ut som om du har med en manipulativ hurpe å gjøre, og det vil gå negativt ut over psyken din å fortsette slik som dette.

 

Selv har jeg fortsatt kontakt med eksen av den enkle grunn at det er deilig å bli minnet på hvor deilig det faktisk er å ikke være sammen med kvinnemennesket lengre.

Lenke til kommentar

Tenkte jeg kunne prøve å fortsette å ha kontakten med henne, men ikke ringe henne. Skal hun prate får hun selv ringe, aldri snakker om hvor mye jeg savner henne, ikke sender henne SMS, kun prater om hvor fint jeg har det osv. Ikke antyder i det hele tatt at jeg savner henne på noe som helst måte. Blir ikke å si hvor jeg drar når hun spør, og ikke la meg kontrollere. Kan dette være et fint utgangspunkt?

Lenke til kommentar

Det er et ordtak som sier at "kjærlighet gjør blind", og det virker som om du er helt i mørket ;)

Dropp henne, gå og date noen andre, eller bli homo. Bare get over it, ja det er lettere sagt enn gjort men du må starte før eller siden.. Hjelper ikke å være "liksom"venner etter det hun gjorde mot deg.

Lenke til kommentar

Når jeg fant ut at hun hadde vært utro reagerte jeg selvfølgelig i raseri. Jeg kalte henne mange stygge ting, men etter mye gråting og kjefting ble jeg enig om å kunne ha henne i livet (fordi jeg er så glad i henne, og alene ellers) mot at hun klarte å bevise for meg at hun ble å skjerpe seg, og ble å vise i fremtiden at hun kunne behandle meg med respekt.

 

Vi snakker ofte om dagene, og tanken på at hun har vært utro gjør at jeg lett reagerer på ting og blir sint. Men det ironiske er at hun i den siste perioden har klart å snudd det hele til at det er JEG som er problemet når JEG blir sint. Nå er det faktisk HUN som truer med å forlate meg dersom JEG ikke roer sinnet mitt. Jeg blir selvfølgelig lei meg når hun sier dette, og det har hun nok lagt merke til. I tillegg er det ikke mye som tilsier at hun blir å skjerpe seg. I går drakk hun hjemme sammen med familien, og jeg skulle ringe og si ifra at jeg legger meg (noe vi alltid gjør). Da får hun en annen i familien til å ta telefonen, og han spør om jeg vil noe fornuftig. Jeg svarer; "egentlig ikke, skulle bare si at jeg legger meg, så kan jeg få snakke med henne". Da hører jeg bare i bakgrunnen at jeg kan ringe senere. Skuffet blir jeg atter en gang. Jeg bestemmer meg for å drite i henne, men selvfølgelig ringer hun meg en time etter og snur meg.

 

Ja, kjærlighet gjør blind, og jeg er tydeligvis i det dypeste mørket. Hun har vært min kjæreste i 3 år, og det har aldri gått én dag uten kontakt. Det er en fortvilet situasjon. Hun bor med familien sin og har folk rundt seg, noe som gjør saken lettere for henne. Jeg har en søt katt.

 

Jeg blir nok aldri å gå så langt at jeg faktisk gjør noe, men hele situasjonen har gitt meg negative tanker om livet og fremtiden. Tankene er der støtt og stadig.

 

Er forsåvidt enig i noe av dere andre sier. Dersom man f.eks i dag skal finne en "dannet" jente som ikke drar 1-2 ganger på byen i uka så har man et relativt stort problem.

Lenke til kommentar

Hvordan trådstarter skal reagere på dette kommer jo helt og holdent ann på hvordan han har det mentalt.

 

Er viktig å ta vare på seg selv i slike situasjoner og det er faktisk lov til å være litt egoist til tider!

 

Har vert gjennom flere slike episoder selv og svaret er allerede blitt gitt til deg av mange her.

 

Situasjonen du befinner deg i er utvilsomt tung og kan virke helt forferdelig.

 

Det du skal gjøre fra nå av er å tenke KUN på deg selv!

Besøk venner/familie, hold deg aktiv, snakk med noen. Kom deg ut på byen og ras fra deg (hvis du er typen til det)

 

Drit i kjæresten din. Ikke send SMS, ikke ring (ikke i fylla heller!) Hun vil til slutt lure på hvorfor du ikke bryr deg eller kontakter henne og begynner derfor bli nyskjerrig på hva du driver med. Ikke ta telefonen med en gang hun ringer (hvis hun ringer). Vent noen timer og ring tilbake. Ikke snakk om evt. gjenforeninger og hvor bra dere hadde det. Snakk med henne på ett vennskappelig vis. Ikke noe snuttepluttprat altså.

 

Nå er det DU som er i "førerstolen" og den MÅ du beholde. Bestem deg for at du vil leve litt alene en god stund og di til henne det. nettopp for å få litt perspektiv på ting.

 

Du vil nok finne ut at gresset noen ganger kan være grønnere på andre siden og sannsynligheten for at det blir dere to igjen etter en stund er nok liten.

 

Ikke vær drittsekk tilbake. Vær høffelig men bestemt mot henne. Du tjener ingenting på langsikt ved å satse på noe sjaludrama. Det gir henne bare en enklere måte og komme over deg på. Dropp det!

 

Her er det DU som bestemmer... BASTA!

 

Jada... du får det veldig tungt noen uker, men holder du deg sysselsatt så går det veldig fint.

 

Går du etter følelsene dine i denne saken og kun dem, så er du fucked. (for å si det på godt norsk - engelsk)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Er singellivet så "farlig" for deg at du foretrekker å bli behandlet som søppel av kjæresten din? :nei:

 

Noen damer er ikke snille mot kjæresten sin, at det tok deg tre år å oppdage det var synd men livet går videre.

Ganske platt uttalelse synes jeg...

 

Alle vet hva som er det teoretisk riktige å gjøre (vertfall de fleste). Problemet er at man kan føle en enorm ensomhet når slike ting skjer og det er ikke alltid like lett å komme over slike ting.

 

Men slik er nå engang livet, og når det først skjer så må man stålsette seg for å få litt perspektiv på tingene.

 

Men jeg lover deg en ting:

Du kommer over det!! Og en vakker dag så ser du tilbake på episoden som en passert epoke i livet. Men det blir nok noen vanskelige uker fremover, og sammtidig er dette noen kritiske uker som du må bruke for det det er verdt.

 

Spill kortene dine riktig og vær "mannfolk" nok til å ikke la deg styre av sms'er og telefoner fra kjæresten din.

 

Ignorer henne på en høffelig måte og som sagt ikke start noen hevnaksjon.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Ganske platt uttalelse synes jeg...

Det er mulig men vi repeterer egentlig det samme budskapet i denne tråden, det er fordi trådstarter sliter med å gi slipp.

 

Jenta som det er snakk om her er tydeligvis i kategorien blant de som sårer deg, det vil ikke endre seg. Første steg for trådstarter er å ta inn over seg dette og tenke på seg selv.

Lenke til kommentar

Bare legge til; vet det er for jævlig å oppleve slikt med noen man er glad i.

 

Jeg har opplevd å være lettet av å bli dumpet, selv om det vanligvis pleier å være en ganske tung opplevelse. Man kan ikke gjøre noe med alt som skjer i verden, eller personlighetstrekk ved andre mennesker.

 

Hvordan man reagerer på andres urett er vel det eneste man kan gjøre noe med.

Lenke til kommentar

Jeg ønsker å takke dere for positive innspill til min situasjon. Jeg kan føye til at jeg ikke er typen som går ut på byen og fester fra meg, noe som uansett er vanskelig på grunn av ensomheten jeg er i akkurat nå.

 

Det mest åpenbare jeg kan gjøre nå (i følge dere) er å ta avstand fra henne, koste hva det koste vil. Jeg vil fremdeles prøve å ha henne i livet mitt, men med måte. Jeg blir å begynne med å ikke ringe henne eller sende henne SMS. Jeg blir å besvare telefoner fra henne, men ikke før etter noen timer, dersom hun da ringer tilbake. Jeg blir heller ikke å nevne at jeg savner henne. Håper tiden på sikt kan vise at dette var den rette avgjørelsen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...