Skribenten_

Ok, var ikke klar over at det fantes en lov for de som hører på Dagsnytt 18 og en for de som ikke gjør det.

Hørte på Dagsnytt 18 i går, der temaet var fyll og slåsskamp på 17. mai. Dette var den aller mest tafatte diskusjonen jeg noen gang har hørt, et eneste langt gjesp. Selv diskusjoner om vern av vassdrag går det mye hetere for seg i. Men til poenget: Saken dreier seg altså om fyll og slåsskamp blant noen ungdommer på 17. mai. Debattantene tok opp hva kommunen kan gjøre, og om foreldre som må ta mer ansvar. Det ble nevnt 17. mai-komiteer, frivillige, ungdomsskolen etc. Men bråkmakerne ble ikke nevnt med et eneste ord i løpet av debatten. Det er aldri dems feil, det handler alltid om hva alle andre skal gjøre, og hvordan vi skal legge til rette for dem. Hvorfor er vi så ekstremt redde for å adressere problemet? Hvorfor tør ingen å peke på ungdommene og bare si: «Dere, ja, DERE skal skjerpe dere»? Jon Helgheim forsøkte det i forbindelse med slåsskampen i Drammen, men man ser jo i ettertid at han blir sablet ned av både det ene og det andre og nesten ingen tørr å stå opp for han. I hvert fall ikke med fult navn og bilde.

I statseide selskaper og helseforetak sitter det nesten 13 500 ledere, direktører og rådgivere med million lønninger. Dette er statens skjulte elite. En krets som beskytter hverandre mot oppsigelser, sørger for interne ansettelser og i praksis vedtar hverandres lønninger. Hvis en direktør gjør en så dårlig jobb at de må fjernes, blir de nesten aldri arbeidsledige. I stedet blir de flyttet over i en nyopprettet "rådgiverstilling" der de beholder den skyhøye lønnen sin, men slipper lederansvaret. Her er det MYE å spare.

Helt enig, men det kommer ikke til å skje fordi det jobber 22000 ansatte i Nav, så Nav har en egeninteresse av at systemet ikke skal funke slik at de fremdeles har en jobb å gå til.

Er det egentlig så vanskelig å håndheve aldersgrenser på nettet? Ifølge politikere er det tekniske utfordringer som står i veien for å håndheve aldersgrenser på nett. De viser ofte til problemer med VPN, juks med fødselsdato og lignende. Men er det egentlig så komplisert? Hva om man i stedet bygger videre på foreldrekontrollen som allerede finnes i iOS og Android? Oppsettet kunne vært enkelt: Når et barn får sin første smartmobil, gjerne i 8–10-årsalderen, registreres fødselsdatoen ved første oppstart. Denne informasjonen lagres kryptert på mobilen og blir en nøkkel fremover. Det er ikke mulighet for barnet å endre denne informasjonen. Det skal heller ikke være noe grunn å endre datoen siden den aldri kan være feil, man har som kjent med seg fødselsdatoen resten av livet. Hver gang barnet besøker en nettside, laster ned en app eller prøver å registrere seg på et nettsted, sender appen/webaplikasjonen en forespørsel til telefonen/enheten som bruker den krypterte fødselsdatoen og sjekker om datoen oppfyller kravene til aldersgrense. Hvis ikke, returnerer telefonen en «false» og forespørselen blir rett og slett avvist. Er barnet gammel nok returner enheten «true». Ingen juks med alder, ingen behov for BankID, og ingen vits med VPN. Enkelt og effektivt. Mange vil sikkert innvende: «Hva med PC?», men de færreste niåringer sitter på TikTok på en datamaskin hjemme i stuen. Ingenting blir selvsagt 100 % vanntett. Selv om det er 18-årsgrense for å kjøpe alkohol, kan en tiåring fortsatt brygge øl hjemme. Poenget er at systemet kunne fungert som et solid grunnlag for å håndheve aldersgrenser på en enkel og trygg måte. Hva tenker dere, kunne en slik løsning fungert i praksis?

Norge liker å omtale seg selv som et demokratisk flaggskip med verdens beste likestilling. Men hvorfor ser vi da et så markant skille mellom yrkene som velges av menn og kvinner? Land vi vanligvis ikke ønsker å sammenligne oss med, har faktisk en langt mer jevn kjønnsfordeling. Ta for eksempel Iran, der hele 70 % av de nyutdannede innen ingeniør og teknologifag er kvinner. I Norge er den tilsvarende andelen bare rundt 20 %. Dette får meg til å undre. Kan det være slik at jo større frihet kvinner og menn har, desto tydeligere blir forskjellene i hva de velger? Etter omtrent 100 år med aktiv likestillingskamp i Norge ser vi fortsatt at menn og kvinner i stor grad velger de samme yrkene som for 100 år siden, med bare noen få unntak. Kanskje vi må stille oss spørsmålet. Er vi nå kommet til et punkt der vi må akseptere at kvinner og menn faktisk er forskjellige, og at disse forskjellene naturlig fører til ulike valg i arbeidslivet? Samtidig ønsker vi jo heller ikke en situasjon slik som i Iran, der kvinner i praksis blir presset inn i visse utdanninger og yrker av samfunn og slekt bare for at statistikken skal se pen ut. Jeg ønsker gjerne å høre andres tanker om dette, finnes det alternative synspunkter?

At dagbladet ikke skriver om spill er helt i orden for meg. Jeg vet ikke om jeg ønsker å lese spill journalistikk som står side om side med nyheter om en influenser som har slått opp med en annen influenser.

Blir nok emulator på meg.

Dette gjelder jo for alle spill. I for eksempel vannilla wow så var epic, epic. I dag får du kasta epic etter deg.

Dette blir for dumt! Jeg vil nedkjemp fiender, geare up og raide. Ikke dekorere hjem eller spille sims i azheroth.

I 1998 hadde vi 10 spillere på landslaget som spilte i samme liga, og flere av dem var til og med lagkamerater. For eksempel spilte Solskjær, Berg og Johnsen alle for Manchester United. I år 2000 hadde vi fem Rosenborg-spillere i troppen, og de utgjorde en solid defensiv ryggrad som ble supplert med offensive spillere fra England. I dag ser det derimot ut til at noen av spillerne knapt kjenner hverandre, eller som spiller i samme liga. Det er klart det gjør noe med samspillet i laget.

Ser man på lag oppsettet mot Østerrike i kveld så er det 11 spillere som aldri ellers spiller fotball sammen, knapt noen av dem spiller engang i samme liga. Det er det som er hovedproblemet, det er ekstremt dårlig samspill i laget. Hadde det bare vært å ta de 11 beste spillerne fra utlandet, så kunne en AI gjort laguttaket. Hadde jeg vært trener hadde jeg tatt halve Bodø/Glimt laget og fylt resterende halve laget med Haaland, ødegård etc. Drillo gjorde det i sin tid da han bruke et forsterket RBK lag.

Det er kanskje unødvendig å påpeke at Norge ligger helt i toppen når det gjelder sykefravær, ettersom dette er allment kjent. Men hvorfor hører vi aldri politikere ta opp den åpenbare utfordringen, nemlig fravær som skyldes ren og skjær skulk? Gjennom mitt voksne liv har jeg arbeidet på mange ulike arbeidsplasser, og det har blitt tydelig for meg at skulk er mer utbredt enn mange tør å innrømme. Det er bemerkelsesverdig hvor ofte folk sykemelder seg selv rett før helgen eller ferier, og mandager – dagen etter helgens festligheter – er spesielt populære «sykedager». Jeg har sett folk som har sykemeldt seg, bli observert på sosiale sammenkomster, og hørt dem åpent innrømme at de bruker opp sykefraværsdagene sine før året er omme for å unngå å «miste» dem. Sykemeldinger brukes som en reaksjon på konflikter med sjefen, til oppussing av hjemmet, eller rett og slett for å få en ekstra fridag. Listen over slike misbruk kan gjøres lang, og det mest slående er at jeg aldri har sett noen oppleve konsekvenser av dette. Det hele ender ofte som morsomme historier rundt lunsjbordet, men i realiteten er det alt annet enn morsomt – det koster oss skattebetalere milliarder. Så lenge politikerne ikke tør å ta tak i dette problemet, vil det bare fortsette som før.

Som sikkert flere andre her, skal jeg endelig forsøke å finne meg en ny strømleverandør. Har lest og hørt om denne Tibber, og da spesielt lest meg på anmeldelser. Stort sett handler anmeldelsene om en såkalt app som skal gjøre meg flinkere til å bruke mindre strøm. Klart det blir billigere vis jeg bruke mindre strøm, men jeg har ikke tenkt til å bruke mindre strøm. Jeg vil bruke ha den strømmen jeg har i dag, til en billigere penge. Er Tibber fremdeles noe for meg?