Gå til innhold

Skolesystemet i Norge fungerer ikke i praksis!


Sir.abnouy

Skolesystemet i Norge  

148 stemmer

  1. 1. Hva syns dere om skolesystemet i Norge?

    • Veldig bra
      8
    • Bra
      16
    • Sånn passe
      46
    • Dårlig
      45
    • Veldig dårlig
      32


Anbefalte innlegg

Bare for å avslutte denne lille "feiden" med Sterk. Jeg svarte på samme måte som du begynte. Hvem begynte å snakke om alder?

 

Case closed.

 

Legger og merke til at du ikke har så mye annet å si heller. Klart det finnes trynefaktor! Noen udugelige folk vil det være på alle arbeidsplasser. Samma om du er snekker, nervekirurg eller lærer, det vil alltid være noen som ikke fikser jobben sin.

 

Det som jeg er helt uenig i, er at dette er nærmest det eneste som betyr noe. Men men, kos deg. Og pass på blodtrykket. :-)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nasjonale prøver er viktig for å kunne vurdere om de faktiske endringene vi gjør i skolen, gjør en forskjell. Samtidig legger det et forferdelig press på lærere og elever, noe som fører til det en rekke av linkene dine viser til.

Jeg er glad vi ikke har det som i USA, at lærere får bonuser, eller skoler får bonuser, på bakgrunn av disse resultatene. Jeg mener at resultatene bør være for Kunnskapsdepartementet, og evt. også skolene for å se hva de kan jobbe med, helst gjennom en tilbakemelding fra departementet, ikke at de direkte får resultatene.

Du vet at det er ikke vanlig å gi bonus etter resultater i USA? Det amerikanske offentlige skolesystemet er ganske venstrevridd. Lykke til å sparke en dårlig lærer i USA. For det andre er lønnen markant høyere i USA enn den er i Norge.

Ja, jeg er klar over at det er vanskelig å sparke dårlige lærere i USA, og det var også derfor det ble en del juks i forbindelse med de prøvene som ble iverksatt i blant annet Atlanta (som lenken beskriver) og i Chicago. Poenget mitt var ikke at det er vanlig å gi bonuser, jeg er bare glad for at det ikke foregår på denne måten i det hele tatt her hjemme fordi det vil ført til enda større press på elever og lærere, og sannsynligvis enda flere slike episoder du peker til.

 

Ang. lønningene deres:

I 2007 var medianen av lærerlønn i USA $52,000, dvs. 282 417 NOK.

Ettersom jeg etterpå bruker gjennomsnittet, fant jeg en gjennomsnittslønn en ny lærer med Bachelor fra 2005 også. $33,227, dvs. 180 459 NOK.

http://en.wikipedia.org/wiki/Teacher#United_States

http://www.bls.gov/oco/ocos318.htm#earnings

Enkelte lønninger er høyere, men ikke høyere enn de best lønnede lærerne i Norge. Det hører med til historien at det er flere privatskoler i USA.

I 2005 var gjennomsnittslønnen for en lærer i Norge 340.000 NOK. De regner med at denne lønningen har økt i 09/10

http://www.studenttorget.no/index.php?show=4513&expand=4631,4513&artikkelid=2300

Nå skal det sies at prisene er lavere i USA pga. svakere økonomi og mindre avgifter, men til tross for dette virker norske lærerlønninger på meg som markant høyere enn de i USA.

 

Gode lærere er viktig, men vi må også ha nok lærere. Det med terping, og forståelsen for det at mange gjerne på gjenta ting mange ganger for å kunne det, som jeg nevnte i forrige innlegg, er viktig. Også for lesing. Jeg føler også at mange av mine medelever ikke forstår at det å lære seg ting krever egeninnsats. Kanskje vi er litt bortskjemte?

Hvorfor jobbe om det har ingenting å si?

Et meget godt spørsmål, men det var utenfor min problemstilling over. "Skolesystemet" er igjen veldig upresist.

Folk jobber når de har et klart mål og et klart utbytte av det de jobber med. Derfor jeg er med på at fylkeskommunen skal ha direkte kontroll over alle tre delene av skolen, slik at hver enkelt elev kan få direkte veiledning gjennom hele skolegangen. Grunnen til at jeg jobber, og har giddi å jobbe frem til nå(med unntak av ungdomskolen da det ikke var nok utfordringer for meg), er at jeg får utfordringer, og at jeg vet hva jeg vil bli. Det motiverer!

På barneskolen var det den samme utsikten; for å lære mer avanserte ting måtte jeg kunne lese. Dessuten har man jo denne barnlige interessen når man er liten som også motiverer, spesielt dersom det er et godt læringsmiljø og gode lærere som er pedagogiske. I barneskolen er det ikke nødvendig med lektorer, men engasjerte lærere som kan det de skal lære bort, og at de er GODE pedagoger. Man trenger ikke noen lektor for å lære bort at 2+2 = 4, men en god pedagog som sørger for at det blir interessant og at man lærer det man skal, det er viktig.

 

Når man har motivasjonen er det bare læringen som gjenstår.

Endret av Webmaster Esso
Lenke til kommentar

Ang. lønningene deres:

I 2007 var medianen av lærerlønn i USA $52,000, dvs. 282 417 NOK.

Ettersom jeg etterpå bruker gjennomsnittet, fant jeg en gjennomsnittslønn en ny lærer med Bachelor fra 2005 også. $33,227, dvs. 180 459 NOK.

http://en.wikipedia.org/wiki/Teacher#United_States

http://www.bls.gov/oco/ocos318.htm#earnings

Enkelte lønninger er høyere, men ikke høyere enn de best lønnede lærerne i Norge. Det hører med til historien at det er flere privatskoler i USA.

I 2005 var gjennomsnittslønnen for en lærer i Norge 340.000 NOK. De regner med at denne lønningen har økt i 09/10

http://www.studenttorget.no/index.php?show=4513&expand=4631,4513&artikkelid=2300

Nå skal det sies at prisene er lavere i USA pga. svakere økonomi og mindre avgifter, men til tross for dette virker norske lærerlønninger på meg som markant høyere enn de i USA.

Du kan ikke oppjustere til 09/10 om du ikke gjør det samme for amerikanske lærere. Du må justere fordi gjennomsnitt er ikke det samme som median. Du tar heller ikke med kompensasjon, som er en stor del av amerikansk lønn. Jeg klarer bare å finne en kilde for Wisconsin, men jeg vet at Wisconsin ligger litt under gjennomsnittet.

 

I Wisconsin så tjener en lærer ca 51K med en kompensasjon på 25K i 2010. Det tyder på at en gjennomsnittlærer i USA tjener ca 85K, fordi lærere i USA tjener 55K i gjennomsnitt i 2007 uten kompensasjon. Amerikanere som jobber fulltid tjener ca 60K USD etter kompensasjon. I Norge så tjener lærere i gjennomsnitt 380K kroner. Gjennomsnittlønn i Norge er 440K kroner.

 

Sammenligner vi med lønnsnivået så tjener amerikanske lærere ca 50% mer enn norske lærere. Deres lønn ville vært det samme som å tjene 620K kroner i Norge. Det er god lønn.

 

http://www.politifact.com/truth-o-meter/statements/2011/feb/23/eric-bolling/fox-business-news-eric-bolling-says-wisconsin-teac/

 

Et meget godt spørsmål, men det var utenfor min problemstilling over. "Skolesystemet" er igjen veldig upresist.

Folk jobber når de har et klart mål og et klart utbytte av det de jobber med. Derfor jeg er med på at fylkeskommunen skal ha direkte kontroll over alle tre delene av skolen, slik at hver enkelt elev kan få direkte veiledning gjennom hele skolegangen. Grunnen til at jeg jobber, og har giddi å jobbe frem til nå(med unntak av ungdomskolen da det ikke var nok utfordringer for meg), er at jeg får utfordringer, og at jeg vet hva jeg vil bli. Det motiverer!

På barneskolen var det den samme utsikten; for å lære mer avanserte ting måtte jeg kunne lese. Dessuten har man jo denne barnlige interessen når man er liten som også motiverer, spesielt dersom det er et godt læringsmiljø og gode lærere som er pedagogiske. I barneskolen er det ikke nødvendig med lektorer, men engasjerte lærere som kan det de skal lære bort, og at de er GODE pedagoger. Man trenger ikke noen lektor for å lære bort at 2+2 = 4, men en god pedagog som sørger for at det blir interessant og at man lærer det man skal, det er viktig.

 

Når man har motivasjonen er det bare læringen som gjenstår.

Jeg spurte egentlig ikke hvorfor du ønsket å jobbe. Du sa at elever må vise en innsats selv, men jeg lurer på hvordor de skal jobbe om det har ingenting å si. De har ikke et klart mål, eller noe klart utbytte.

 

Problemet i Norge er at vi har gjort hardt arbeid meningsløst, og det fører til at vi blir noen lattsabber.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Gjest medlem-211409

Jeg er kjempefornøyd med skolesystemet! Kan fortelle min historie også:

 

Barneskolen: En fantastisk tid. Her var det ikke så mye å lære, egentlig. Jeg var alltid blant de første til å lære meg ting, så akkurat det var ikke noe hardt. Sosialt var det veldig givende. Ingen elever falt utenfor faglig her, om du ser bort fra de med støttelærere pga forskjellige sykdommer.

 

Ungdomsskolen: Her var alt også lett. Jeg fikk mye "lite god" i orden fordi jeg kom mye for sent og aldri orket å gjøre lekser. Ærlig talt var det ikke noe som helst poeng i å gjøre noen lekser på det stadiet. Du skulle være ganske dum for å ikke klare å få med deg i timen det lærerne gikk gjennom. Husker jeg fikk mye rundt 4,5 i snitt. Mao var jeg en ganske gjennomsnittlig elev, kanskje litt høyere enn snittet. Sosialt var det fantastisk her også. Digget tiden. Her ble jeg introdusert til mange nye folk og fikk mange nye venner. Bra tid, tror det var tre stk i klassen som klarte å falle utfor her.

 

VGS: Jeg har kun gått i VG1, så jeg kan ikke uttale meg om noe mer:). Jeg digget i hvert fall førsteåret. Mange nye folk å snakke med og endelig en antydning til vanskelig stoff i fagene. (Her var det en del som falt utenfor, og droppet ut) Jeg skjerpet meg her når det kom til orden og fikk "god" i orden. Her var det 5 fag som kom på vitnemålet og jeg kom ut med fire av disse som 6ere og en 5er. I de andre fem fagene som ikke havner på vitnemålet fikk jeg rundt firere. Løsningen for meg har som dere kanskje ser vært å få karakterer på det jeg har gjort som vil bli tellende. Jeg har ingen motivasjon til å øve til prøver i f. Eks norsk som ikke kommer på vitnemålet i år. Dette er egentlig bare en bagatell i det store bildet. Jeg er veldig fornøyd med skolen så langt. Nå gjelder det bare å se hvordan det nåværende året med realfag vil bli!

 

Jeg tror skolesystemet er veldig lagt opp til folk som klarer å jobbe selv og som lærer lett. Mao er det ganske greit for sånne som meg. Fra meg blir det i hvert fall en stemme på "veldig bra" :) Skulle jeg stemt på hvordan jeg tror det er for folk flest, ville det nok blitt en stemme på "passe".

Lenke til kommentar

Ang. lønningene deres:

I 2007 var medianen av lærerlønn i USA $52,000, dvs. 282 417 NOK.

Ettersom jeg etterpå bruker gjennomsnittet, fant jeg en gjennomsnittslønn en ny lærer med Bachelor fra 2005 også. $33,227, dvs. 180 459 NOK.

http://en.wikipedia.org/wiki/Teacher#United_States

http://www.bls.gov/oco/ocos318.htm#earnings

Enkelte lønninger er høyere, men ikke høyere enn de best lønnede lærerne i Norge. Det hører med til historien at det er flere privatskoler i USA.

I 2005 var gjennomsnittslønnen for en lærer i Norge 340.000 NOK. De regner med at denne lønningen har økt i 09/10

http://www.studenttorget.no/index.php?show=4513&expand=4631,4513&artikkelid=2300

Nå skal det sies at prisene er lavere i USA pga. svakere økonomi og mindre avgifter, men til tross for dette virker norske lærerlønninger på meg som markant høyere enn de i USA.

Du kan ikke oppjustere til 09/10 om du ikke gjør det samme for amerikanske lærere. Du må justere fordi gjennomsnitt er ikke det samme som median. Du tar heller ikke med kompensasjon, som er en stor del av amerikansk lønn. Jeg klarer bare å finne en kilde for Wisconsin, men jeg vet at Wisconsin ligger litt under gjennomsnittet.

 

I Wisconsin så tjener en lærer ca 51K med en kompensasjon på 25K i 2010. Det tyder på at en gjennomsnittlærer i USA tjener ca 85K, fordi lærere i USA tjener 55K i gjennomsnitt i 2007 uten kompensasjon. Amerikanere som jobber fulltid tjener ca 60K USD etter kompensasjon. I Norge så tjener lærere i gjennomsnitt 380K kroner. Gjennomsnittlønn i Norge er 440K kroner.

 

Sammenligner vi med lønnsnivået så tjener amerikanske lærere ca 50% mer enn norske lærere. Deres lønn ville vært det samme som å tjene 620K kroner i Norge. Det er god lønn.

 

http://www.politifact.com/truth-o-meter/statements/2011/feb/23/eric-bolling/fox-business-news-eric-bolling-says-wisconsin-teac/

 

Hva legger du i "kompensasjon"? Ja, lærere i USA får "benefits", blant annet helseforsikring osv. i tillegg til lønna, men dette får norske lærere gjennom skatten.

Som jeg også skrev varierer lønningene blant lærere i USA veldig med hvilken stat de jobber i. Hva lærere i Wisconsin tjener kan ikke direkte sammenlignes med det norske gjennomsnittet, ettersom det bare forteller oss at Wisconsin som en enkelt stat betaler lærere godt.

 

Jeg har ikke oppjustert til 09/10, jeg nevnte bare at lønningene har steget.

Les gjennom en gang til.

Ettersom jeg etterpå bruker gjennomsnittet, fant jeg en gjennomsnittslønn en ny lærer med Bachelor fra 2005 også. $33,227, dvs. 180 459 NOK.

Der kan du godt legge til benefits, uten at det endrer noe praktisk for mitt argument.

Og at

I 2005 var gjennomsnittslønnen for en lærer i Norge 340.000 NOK

Vanskelig å finne oppdaterte tall for begge landene.

Jeg mener norske lærerlønninger bør være høyere, og jeg er klar over at enkelte stater har større lønninger enn det norske gjennomsnittet, men jeg er uenig i at gjennomsnittlige amerikanske lærerlønninger er større enn de norske.

 

Et meget godt spørsmål, men det var utenfor min problemstilling over. "Skolesystemet" er igjen veldig upresist.

Folk jobber når de har et klart mål og et klart utbytte av det de jobber med. Derfor jeg er med på at fylkeskommunen skal ha direkte kontroll over alle tre delene av skolen, slik at hver enkelt elev kan få direkte veiledning gjennom hele skolegangen. Grunnen til at jeg jobber, og har giddi å jobbe frem til nå(med unntak av ungdomskolen da det ikke var nok utfordringer for meg), er at jeg får utfordringer, og at jeg vet hva jeg vil bli. Det motiverer!

På barneskolen var det den samme utsikten; for å lære mer avanserte ting måtte jeg kunne lese. Dessuten har man jo denne barnlige interessen når man er liten som også motiverer, spesielt dersom det er et godt læringsmiljø og gode lærere som er pedagogiske. I barneskolen er det ikke nødvendig med lektorer, men engasjerte lærere som kan det de skal lære bort, og at de er GODE pedagoger. Man trenger ikke noen lektor for å lære bort at 2+2 = 4, men en god pedagog som sørger for at det blir interessant og at man lærer det man skal, det er viktig.

 

Når man har motivasjonen er det bare læringen som gjenstår.

Jeg spurte egentlig ikke hvorfor du ønsket å jobbe. Du sa at elever må vise en innsats selv, men jeg lurer på hvordor de skal jobbe om det har ingenting å si. De har ikke et klart mål, eller noe klart utbytte.

 

Problemet i Norge er at vi har gjort hardt arbeid meningsløst, og det fører til at vi blir noen lattsabber.

Nei, det er jeg klar over, men jeg håper du også leste det jeg skrev slik at jeg ikke trenger å gjenta meg:

at elever flest jobber/gjør en innsats når de har et bestemt mål, noe å sikte mot. Dermed virker det naturlig at fylkeskommunen har et sett rådgivere/veiledere til elevene, og at hver enkelt elev har en veileder opp gjennom skolegangen slik at man hele tiden har fokus på en målsetning. Disse møtene stiller seg selvsagt annerledes for grunnskolen da man er mindre klar over hva man vil i livet. Det er da viktig å fokusere på hvilke fag man liker/ikke liker, notere seg dette samt ha mål for enkelteleven i alle fag.

Det å hjelpe elevene med hva de vil bli gjennom hele skolegangen tror jeg kan bedre innsatsviljen til mange.

 

Det er mange latsabber, men de har ofte ikke prøvd å jobbe hardt i det hele tatt. At hardt arbeid ikke lønner seg er jeg i enkelte tilfeller enig i, men føler det blir lite nyansert.

Endret av Webmaster Esso
Lenke til kommentar

Hva legger du i "kompensasjon"? Ja, lærere i USA får "benefits", blant annet helseforsikring osv. i tillegg til lønna, men dette får norske lærere gjennom skatten.

Det er en vesentlig forskjell. Lærerene i Norge må betale skatt på inntekten sin for å få de tjenestene. Lærere i USA, får dem som ekstra tjenester utenfor normallønn. Årsaken til at jeg brukte dem, er fordi amerikanske lærere får flere benefits enn gjennomsnittsansatte.

 

Som jeg også skrev varierer lønningene blant lærere i USA veldig med hvilken stat de jobber i. Hva lærere i Wisconsin tjener kan ikke direkte sammenlignes med det norske gjennomsnittet, ettersom det bare forteller oss at Wisconsin som en enkelt stat betaler lærere godt.

Vi vet at Wisconsins lærere blir betalt dårligere enn gjennomsnittet. Du har allerede gitt de data.

 

Jeg har også sett tallene tidligere, og lærere i Wisconsin blir betalt mindre i normallønn og i kompensasjon. I de statene lærerene tjener mest, så er det helt umulig å ta opp debatten.

 

Vanskelig å finne oppdaterte tall for begge landene.

Jeg mener norske lærerlønninger bør være høyere, og jeg er klar over at enkelte stater har større lønninger enn det norske gjennomsnittet, men jeg er uenig i at gjennomsnittlige amerikanske lærerlønninger er større enn de norske.

Wisconsin ligger under gjennomsnittet, og du sa at Wisconsin har høye lærerlønninger.

 

Nei, det er jeg klar over, men jeg håper du også leste det jeg skrev slik at jeg ikke trenger å gjenta meg:

at elever flest jobber/gjør en innsats når de har et bestemt mål, noe å sikte mot. Dermed virker det naturlig at fylkeskommunen har et sett rådgivere/veiledere til elevene, og at hver enkelt elev har en veileder opp gjennom skolegangen slik at man hele tiden har fokus på en målsetning. Disse møtene stiller seg selvsagt annerledes for grunnskolen da man er mindre klar over hva man vil i livet. Det er da viktig å fokusere på hvilke fag man liker/ikke liker, notere seg dette samt ha mål for enkelteleven i alle fag.

Det å hjelpe elevene med hva de vil bli gjennom hele skolegangen tror jeg kan bedre innsatsviljen til mange.

 

Det er mange latsabber, men de har ofte ikke prøvd å jobbe hardt i det hele tatt. At hardt arbeid ikke lønner seg er jeg i enkelte tilfeller enig i, men føler det blir lite nyansert.

 

Så karrieresamtaler skal gjøre elevene motivert til å jobbe? Jeg tror du er i drømmeland.

 

Elevene vil overhodet ikke være interesert i å prate om hvilke fag de liker, hva slags mål de har i alle fag, eller hva slags karriereplaner de har. Har de ingen planer så vil de møtene bli fryktelig kjedelige. Dette forstår ikke du, fordi du har alltid hatt mål og planer. Du kan ikke presse elever til å ha mål. For det andre har vi elevsamtaler, holder ikke det? Må vi virkelig bruke masse penger på å ansette veiledere.

 

En langt bedre måte å få elever interesert i skolen er igjennom propaganda i skolebøkene. Det har vi allerede god erfaring med. Men vi må også forandre samfunnet. Det er noe fundementalt galt med samfunnet når folk føler det er meningsløst å jobbe på skolen.

Lenke til kommentar

Bare for å avslutte denne lille "feiden" med Sterk. Jeg svarte på samme måte som du begynte. Hvem begynte å snakke om alder?

 

Case closed.

 

Legger og merke til at du ikke har så mye annet å si heller. Klart det finnes trynefaktor! Noen udugelige folk vil det være på alle arbeidsplasser. Samma om du er snekker, nervekirurg eller lærer, det vil alltid være noen som ikke fikser jobben sin.

 

Det som jeg er helt uenig i, er at dette er nærmest det eneste som betyr noe. Men men, kos deg. Og pass på blodtrykket. :-)

 

Nevnte aldri at det var avgjørende. Men at det fort skiller en karakter opp eller ned.

 

Uasnett, jeg så i en annen tråd at du var lærer. Det blir bare for dumt! Hele tiden har du vært en lærer som har diskutert i mot eksistensen av trynefaktor.

Lenke til kommentar

Skolesystemet i Norge vil jeg si fungerer dugelig for folk som får 1-4, men med en gang du sikter høyere enn det som er vanlig blir plutselig lærerne og skolen totalt rådløse og man faller utenfor systemet og må klare seg selv.

 

Når jeg har spurt lærere om ting som "hva burde jeg ha gjort annerledes for å få toppkarakter på denne stilen?" så har jeg i mer enn en anledning fått svar tilbake "er du ikke fornøyd med femmer kanskje? Du burde heller sette deg inn i situasjonen til elever som ikke oppnår gode karakterer".

 

Det i seg selv sier en del

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Når jeg har spurt lærere om ting som "hva burde jeg ha gjort annerledes for å få toppkarakter på denne stilen?" så har jeg i mer enn en anledning fått svar tilbake "er du ikke fornøyd med femmer kanskje? Du burde heller sette deg inn i situasjonen til elever som ikke oppnår gode karakterer".

 

Det i seg selv sier en del

 

Høres rart ut. Men det er jo mange rare lærere der ute. Kan det ha noe med måten du spør på? Just asking.

 

ER ikke noe problem å svare på dette. Min erfaring er at folk stort sett er fornærma over å få en dårlig karakter og i liten grad er villig til å høre på berettiget "kritikk". Det er også utrolig raskt en får bekyldninger og dulgte hentydninger om at det ligger noe fishy bak. Litt fjernt kanskje.

 

Selv er jeg ydmyk, og forhører meg med andre lærere i tvilstilfeller. DEtte gjelder spesielt i forkant av utlevering i de tilfellene der det er stiler som står til seks, eller eventuelt står til seks.

 

Ungdom er ofte også ikke så flinke til å faktisk ta rettledning.

Endret av Kvassbert
Lenke til kommentar

Jeg prøver alltid å være så ydmyk som mulig, siden jeg er veldig klar over at folk reagerer negativt på blærete personer (meg selv inkludert). Smisking er en viktig egenskap, ellers kan trynefaktoren ofte ta knekken på en ellers god karakter :tease:

 

Det at ungdom ofte er dårlige til å ta rettledning er kanskje også noe av problemet siden lærerne gjerne blir overrasket hvis jeg spør om noe som andre elever kanskje ikke spør så ofte om

Endret av Error
Lenke til kommentar

Jeg synes i alle fall det er viktig å møte ungdom med respekt og forståelse når de spør om slike ting.

 

Det er litt irriterende når folk som får en soleklar treer på en stil blir dødelig fornærmet og sur fordi de ikke har fått "i alle fall fem!" som det ofte lyder.

 

Det kan jo være at lærerne dine har møtt mange slike. Eller som jeg skrev lengre oppe, det er mange rare folk i alle yrker.

Lenke til kommentar

Er mange elever som kanskje ikke er så teoretisk anlagt og liker mere praktiske fag eller er noe skolelei etter 10 er så å si fucked med systemet etter reform 94 hvor mesteparten av det praktiske forsvant. istedet ble det pøst på med teori boe som at det i tilfeller kanskje er flere som ramler av lasset.

 

skolesystemet er til en viss grad i dag en byråkratskole etter Arbeiderpartiets mal hvor alle skal forflytte papir på kontorer hvor alle skal være like flinke eller dumme.

Lenke til kommentar

Ang. lønningene deres:

I 2007 var medianen av lærerlønn i USA $52,000, dvs. 282 417 NOK.

Ettersom jeg etterpå bruker gjennomsnittet, fant jeg en gjennomsnittslønn en ny lærer med Bachelor fra 2005 også. $33,227, dvs. 180 459 NOK.

http://en.wikipedia.org/wiki/Teacher#United_States

http://www.bls.gov/oco/ocos318.htm#earnings

Enkelte lønninger er høyere, men ikke høyere enn de best lønnede lærerne i Norge. Det hører med til historien at det er flere privatskoler i USA.

I 2005 var gjennomsnittslønnen for en lærer i Norge 340.000 NOK. De regner med at denne lønningen har økt i 09/10

http://www.studenttorget.no/index.php?show=4513&expand=4631,4513&artikkelid=2300

Nå skal det sies at prisene er lavere i USA pga. svakere økonomi og mindre avgifter, men til tross for dette virker norske lærerlønninger på meg som markant høyere enn de i USA.

Du kan ikke oppjustere til 09/10 om du ikke gjør det samme for amerikanske lærere. Du må justere fordi gjennomsnitt er ikke det samme som median. Du tar heller ikke med kompensasjon, som er en stor del av amerikansk lønn. Jeg klarer bare å finne en kilde for Wisconsin, men jeg vet at Wisconsin ligger litt under gjennomsnittet.

 

I Wisconsin så tjener en lærer ca 51K med en kompensasjon på 25K i 2010. Det tyder på at en gjennomsnittlærer i USA tjener ca 85K, fordi lærere i USA tjener 55K i gjennomsnitt i 2007 uten kompensasjon. Amerikanere som jobber fulltid tjener ca 60K USD etter kompensasjon. I Norge så tjener lærere i gjennomsnitt 380K kroner. Gjennomsnittlønn i Norge er 440K kroner.

 

Sammenligner vi med lønnsnivået så tjener amerikanske lærere ca 50% mer enn norske lærere. Deres lønn ville vært det samme som å tjene 620K kroner i Norge. Det er god lønn.

 

http://www.politifact.com/truth-o-meter/statements/2011/feb/23/eric-bolling/fox-business-news-eric-bolling-says-wisconsin-teac/

Det første du skal ha i bakhodet når vi diskuterer lønn for lærere i Wisconsin er at det er basert på en rabiat konflikt mellom Governøren der og fagforeningen til lærerne i Wisconsin.

Jeg ser at du generelt snakker om ekstraytelser i USA men glemmer disse for norske lærere. Norske lærere er en del av statens pensjonskasse som gir en god pensjon og god AFP ordning. Ekstra ferieuke ved høy alder, ulykkesforsikring i arbeidstiden og andre småting bør også med. Akkurat hvor mye dette er verdt har ikke jeg regnet ut, men tipper fort 50k-100k hvis det skulle bli gitt i lønn.

Videre husk at de fleste skoler i USA krever en bachelor og mange også en master for å få den lønna du henviser til. Isåfall må man ta norske lønnstabeller og se på de.

Der finner vi på utdanningsforbundets sider.

Lærer: start 335 300 slutt 421 200

Adjunkt med opprykk: start 384 900 slutt 470 000

Lektor med opprykk: start 416 800 slutt 527 000

 

Dette er fra 0 års ansennietet til 16års ansennietet og er basert på 2011 tall for lærere i KS området. Dvs. i praksis alle lærere i Norge bortsett fra Oslo.

Siden det bare kreves 16år ansennietet for toppen kan du gå utifra at en signifikant andel er på dette trinnet. Dette er minselønnssatser og derfor vil i praksis en del ha adskillig høyere lønn.

En lektor med 20års fartstid vil dermed lett ha 527 000 + 50000 i personlige tillegg + 50000 i "frynsegoder" og dermed ende opp med rundt 625 000 brutto. Eller $112 500, godt over amerikanske nivå.

Gjennomgående i USA er lærerlønna meget lav, og i en del stater så lav at de knapt nok kan leve av en lærerlønn. Slik er det helt klart ikke i Norge, selvom lærer ikke tjener så bra sammenlignet med andre stillinger med tilsvarende utdanningskrav. Wisconsin er muligens et unntak med en relativt billig stat og relativt høye lønninger. I California er lærerlønnene i snitt $70 000, og der er husprisene lett høyere enn i Norge og tilogmed Oslo sine. Lærerlønna strekker dermed ikke i nærheten så langt som i Norge.

 

Når det gjelder hovedtemaet i tråden hadde jeg en rimelig god skolegang på tross av at jeg gikk på en av Oslo's "værste" skoler. Jeg lærte faktisk en hel del på Gran ungdomsskole.

 

Cobos

Lenke til kommentar

Hva legger du i "kompensasjon"? Ja, lærere i USA får "benefits", blant annet helseforsikring osv. i tillegg til lønna, men dette får norske lærere gjennom skatten.

Det er en vesentlig forskjell. Lærerene i Norge må betale skatt på inntekten sin for å få de tjenestene. Lærere i USA, får dem som ekstra tjenester utenfor normallønn. Årsaken til at jeg brukte dem, er fordi amerikanske lærere får flere benefits enn gjennomsnittsansatte.

 

Som jeg også skrev varierer lønningene blant lærere i USA veldig med hvilken stat de jobber i. Hva lærere i Wisconsin tjener kan ikke direkte sammenlignes med det norske gjennomsnittet, ettersom det bare forteller oss at Wisconsin som en enkelt stat betaler lærere godt.

Vi vet at Wisconsins lærere blir betalt dårligere enn gjennomsnittet. Du har allerede gitt de data.

 

Jeg har også sett tallene tidligere, og lærere i Wisconsin blir betalt mindre i normallønn og i kompensasjon. I de statene lærerene tjener mest, så er det helt umulig å ta opp debatten.

 

Vanskelig å finne oppdaterte tall for begge landene.

Jeg mener norske lærerlønninger bør være høyere, og jeg er klar over at enkelte stater har større lønninger enn det norske gjennomsnittet, men jeg er uenig i at gjennomsnittlige amerikanske lærerlønninger er større enn de norske.

Wisconsin ligger under gjennomsnittet, og du sa at Wisconsin har høye lærerlønninger.

 

Nei, det er jeg klar over, men jeg håper du også leste det jeg skrev slik at jeg ikke trenger å gjenta meg:

at elever flest jobber/gjør en innsats når de har et bestemt mål, noe å sikte mot. Dermed virker det naturlig at fylkeskommunen har et sett rådgivere/veiledere til elevene, og at hver enkelt elev har en veileder opp gjennom skolegangen slik at man hele tiden har fokus på en målsetning. Disse møtene stiller seg selvsagt annerledes for grunnskolen da man er mindre klar over hva man vil i livet. Det er da viktig å fokusere på hvilke fag man liker/ikke liker, notere seg dette samt ha mål for enkelteleven i alle fag.

Det å hjelpe elevene med hva de vil bli gjennom hele skolegangen tror jeg kan bedre innsatsviljen til mange.

 

Det er mange latsabber, men de har ofte ikke prøvd å jobbe hardt i det hele tatt. At hardt arbeid ikke lønner seg er jeg i enkelte tilfeller enig i, men føler det blir lite nyansert.

 

Så karrieresamtaler skal gjøre elevene motivert til å jobbe? Jeg tror du er i drømmeland.

 

Elevene vil overhodet ikke være interesert i å prate om hvilke fag de liker, hva slags mål de har i alle fag, eller hva slags karriereplaner de har. Har de ingen planer så vil de møtene bli fryktelig kjedelige. Dette forstår ikke du, fordi du har alltid hatt mål og planer. Du kan ikke presse elever til å ha mål. For det andre har vi elevsamtaler, holder ikke det? Må vi virkelig bruke masse penger på å ansette veiledere.

 

En langt bedre måte å få elever interesert i skolen er igjennom propaganda i skolebøkene. Det har vi allerede god erfaring med. Men vi må også forandre samfunnet. Det er noe fundementalt galt med samfunnet når folk føler det er meningsløst å jobbe på skolen.

Du har rett i det ang. skatten.

Etter å ha sett på noen oversikter kan jeg si meg enig i at nettoen er høyere i USA, men ikke brutto. Men som Cobos påpeker så har norske lærere svært gode pensjonsordninger.

 

Artikkelen du lenket til sier bare at Wisconsin læreren tjener mer enn den gjennomsnittlige mannen i arbeid, og mer enn de private skolene i staten.

En gjennomsnittlig lærer i USA tjente ca 180 000 NOK i 2005, og det er det eneste gjennomsnittet jeg har oppgitt om lønnen i USA. Jeg oppga medianen i 2007, som var høyere, men både jeg og du presiserte at disse verdiene da ikke kan sammenlignes.

Kunne du være så snill å referere meg til de faktiske tallet jeg oppga, som du mener Wisconsin-lærerne "langt over" ?

 

Det er godt mulig jeg er helt oblivious ettersom jeg har vanskelig for å sette meg inn i situasjonen, men som det ble nevnt tidligere så finner faktisk de fleste elevene ut hva de vil drive med videre på vgs eller i året etterpå. Dessuten har vi allerede obligatoriske rådgiver-samtaler mot slutten av vgs og mot slutten av ungdomskolen. Mitt poeng er bare det at rådgiverne burde være de samme, og de burde ha oversikt over studier slik at man kan få svar på det man lurer på. Jeg husker en rådgiver på ungdomskolen som alle var utrolig oppgitt over fordi han ikke hadde riktig informasjon om de forskjellige videregående skolene.

Jeg er aldeles ikke i drømmeland. Jeg kan huske alle de som oppdaget at snittet var for dårlig for den spesielle skolen de ville inn på mot slutten av ungdomskolene, og jeg har allerede begynt å ane de samme tendensene nå.

 

Det kan bli for mye samtaler, det er jeg helt enig i, men det er ikke snakk om noe mer samtaler enn det vi allerede har, men at det er de samme rådgiverne i ungdomskolen og videregående.

 

Hva slags propaganda er det du ønsker, litt presist? Interessant tanke

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...