Jump to content

Cobos

Medlemmer
  • Content Count

    621
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

13 :)

1 Follower

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

5577 profile views
  1. Se der ja. Mente jeg hadde funnet dette tidligere. Så i Skatte-ABC under Finansielle Instrumenter - Finansielle opsjoner finner man det man leter etter. Både for meg og de originale spørsmålet jeg svarte på. Takk Sverre. Det skal sies at sammenlignet med mye annet innen spare/finansverden oppleves opsjoner som veldig lett beskattet.
  2. Jeg handler en del i amerikanske opsjoner, altså "calls and puts". For tiden i praksis bare covered calls. Uansett etter å lese meg opp og samtaler med skatteetaten er jeg 99% sikker på at inntekt fra calls skattlegges med 22% for fortjeneste og tilsvarende for tap. Det er ingen oppjustering som for aksjer og oppjustering er spesifikk for aksjer. Opsjoner generelt må man skille mellom de man får av arbeidsgiver (altså lønn gitt som mulighet til å kjøpe aksjer) og det jeg tenker på som er rene børshandlede opsjoner på amerikanske børser. Jeg handler de gjennom Interactive Brokers siden jeg ikke har funnet en norskbasert megler som selger calls/puts på amerikanske selskaper. Disse 22% øker din alminnelige inntekt men ikke trygdeavgift eller trinnskatt. Dette kan du teste ut med kalkulatoren til skatteetaten og gi deg selv 1 000 000 i renteinntekter samtidig med at du har lønnsinntekten din. Da ser du at skatteutgiften går opp nøyaktig 220 000, som jo er 22% av 1 mil. Når alt dette er sagt jeg er IKKE en skatteadvokat, men en person på internet så sjekk gjerne selv.
  3. Godt mulig som folk sier over at det er valutasvingninger. Men også godt mulig at Canadiske børser har et pre-market og et post-market på samme måte som NY børsene har. Det er en periode da før og etter normal stengetid hvor noen kan handle men ikke alle. Søker du på aksjeinitialene på Yahoo eller Google, vil du få opp en graf med aksjeverdi, typisk vil den vise kursendring utenom åpningstid for NY aksjer. Antar det er det samme i Toronto også...
  4. Kan nevnes at har man rammelån/fleksilån eller hva banken din kaller det så flytter man penger fra lånet til en vanlig konto som om man flyttet penger mellom vanlige kontoer. Så skjer såvidt jeg vet øyeblikkelig og tilogmed i helgen, og gjøres selv av deg i nettbanken. Men det forutsetter at du fortsatt har rom i rammen da. Typisk er det slik folk frigjør penger til å kjøpe bil/båt/hytte hvis de skal ha laveste rente.
  5. Jeg tror den klart beste og tryggeste måten å bli rik på er som investor i enkeltselskaper med stor mulighet for verdiøkning. Se på hva en sitter igjen med hvis en hadde gått inn med en million kroner i APPL, MSFT, TSLA f.eks. TSLA hadde klart vært bedre av de 3 men jeg tenker det spennende er og se på MSFT som ikke er ansett som en superspennende aksje. For 20 år siden hadde man hatt en 10x til idag, mens fra 20-10 år snakker vi knapt 5% økning så dårlig men ikke et stort tap. Satt man 10 år til vill man da fått en 9x de siste 10 årene. Så med andre ord timing hjelper, men lang nok tid er det som virkelig gir fortjeneste. Det forutsetter naturligvis at man klarer å plukke riktig, som ikke er selvsagt, men med et greit plukk, vil man mest sannsynlig ikke ende med særlig tap, bare litt dårligere utvikling enn markedet. Men det er jo ikke risikofritt, som å jobbe er.
  6. Jeg har kjørt litt på Autobahn og der har de gjerne fartsgrenser på avkjøringsrampen. Gjerne 70 eller 60 hvis det er en litt skarp sving. Min bil har også fartslesing og skiltgjenkjenning, og det er ikke få ganger bilen da har blinket og herjet for å fortelle meg at jeg som ligger 140 i frifart autobahn ligger 70 over fartsgrensen den tror det er. Så ja et slikt system trenger god treffsikkerhet, og ikke minst land må vedlikeholde skiltplasseringen sin. Dette fungerer ikke idag.
  7. Cobos

    IN-ordning

    Jeg har sittet som styreleder i et borretslag i Oslo hvor en leilighet ble tvangssolgt og BRL var ikke med i et sikringsfond på den tiden. Et relativt veldrevet borretslag vil starte tvangssalgsprosessen etter ca 6 mnd med manglende betaling. I Oslo som har et boligmarked med mye salg vil da leiligheten normalt være solgt innen 12 mnd fra start av manglende betaling. BRL kan selge leiligheten til enhver pris som fjerner opptil hele innskuddet - ubetalte regninger til BRL. Det betyr at hvis fellesutgifer er meget høye 10k /mnd og vi bruker eksemplet med 2,5 mill i verdi og 1,5 mill i fellesgjeld selger da gjerne BRL leiligheten til 1,7 mill. Da dekker det 120k for utgiftene + 50k for megler og eier får 10k. Eier har da gått på et papirtap på rundt 800k. Så med andre ord såfremt det selges leiligheter generelt på den lokasjonen og innskuddet er stort nok til at BRL kan spise godt av dette er det liten fare selv med flere leiligheter som tvangsselges. Naturligvis hvis dette skjedde i Stavanger under den verste oljekrisa når ingen kjøpte hus så kan det bli værre. Men med faktiske krakk vil BRL som ikke er katatrofeområder komme seg rimelig greit gjennom siden det typisk blir støtteordninger ol. Så faren ved BRL er i mine øyne overdrevet. Om man bør betale ned fellesgjeld for å satse på fond - tja - kanskje?
  8. Jeg må innrømme for meg som bor i leilighet forstår jeg ikke hvor tanken om 3 månedslønner kommer fra? Plutselig bilreparasjon kan bli dyrt, men hva annet kan koste mer enn 10-20k i en måned som man MÅ fikse idag? Naturligvis hvis du går 100kr i pluss hver måned er det vanskelig å betjene ekstra regninger, men hvordan sparer man opp til en buffer når man går 100kr i pluss, over veeeldig lang tid? Spesielt for tilfellet her hvor det er 20-30k i pluss i måneden, så ser jeg ikke hva som kan velte budsjettet. Naturligvis store skader på ting kan bli dyrt, men det har man forsikring på (og med 20k i pluss bør man ha råd til vanlige forsikringer på hus og bil og slikt). Nei jeg forstår ikke hvordan folk som greit sparer seg opp en buffer egentlig trenger en buffer?
  9. Jg tenker det viktig her er kanskje hva du IKKE vil eksponeres mot. Som nordmann boende i Oslo, er jeg sterkt eksponert mot boligmarkedet i Oslo via boligformuen min, pensjon fra folketrygd, arbeidsmarked osv gjør at jeg opplever meg veldig eksponert mot Norske verdier. Videre er Oslo Børs sterkt eksponert mot oljebransjen, som jeg har liten tro på i en 20års horisont. Dermed er mine fond plassert i noe som gir meg noe annet enn dette. For meg er det noen globale indeksfond med lav kostnad og relativt lik eksponering. Noen miljøfond og fremvoksende markeder fond. Min tankegang er at hvis et av fondene viser seg over tid å gjøre det dårlig slutter jeg å kjøpe der men selger ikke nødvendigvis før jeg har gitt det en sjanse til å komme seg.
  10. Det er generelt vanskelig å spå, spesielt om fremtiden, sier et kjent sitat. Det stemmer så absolutt for aksjemarkedet. Dermed et fond som har gjort det bra er absolutt IKKE en sikring for at det kommer til å gjøre det bra i fremtiden. Så svaret blir da for globale indeksfond evt indeksfond som er litt smalere (Europa, fremvoksende markeder, teknologi osv. ) så er generelt det viktigste gå for det med laveste utgifter/avgifter. Rent personlig i en 10års horisont er jeg bekymret for alt som har med svart økonomi å gjøre, altså CO2 intensive selskaper som oljeselskaper, så jeg prøver å finne de globale fondene som har liten eller ingen eksponering mot olje og gass og denslags.
  11. Dubious, du har naturligvis rett. Når jeg skrev BE mente jeg CE eller C1E ja. Mest sannsynlig er det altfor tung bil til at den går på vanlig B eller BE førerkort.
  12. Det høres ut som du er den perfekte kunden for Cybertruck. Den trekker vel i største utgaven ca 7 tonn og kan fint laste en haug med sekker på planet. Bakkeklaring og 4WD og laget for røff bruk. MEN den er ikke i produksjon enda. Tar du Musk på ordet blir den første levert sent i år evt Q1 22 i USA. Optimistisk får du den før 31 des 2022 i Norge, mer realistisk litt senere. Da trenger du antagelig BE uansett, men den burde dekke alle dine krav. Ta en titt.
  13. Veldig kort forklart kan en si at en aksjer er verdt verdien av alt som er i selskapet: Ansatte, patenter, merkevare, bygninger, fabrikker osv. + all fremtidig inntekt til selskapet motregnet mot hva den er verdt idag. Så en stor kontrakt som kan faktureres om en uke gir mer verdi enn mulige inntektskilder basert på ideer langt fram i tid. Resultatet av denne utregningen er ikke direkte enkel og baserer seg delvis på spådommer om framtiden og er basisen for hvorfor 2 personer kan mene en aksjer er verdt to forskjellige summer. En viktig poeng med aksjer kontra et pyramidespill er at man faktisk eier en del av et selskap. Og blir den % andelen stor nok kan man direkte påvirke selskapet. Hvor mye er den andelen verdt vel da er vi tilbake til de to poengene nevnt øverst. Det nevnes ting som FOMO for selskap som NEL som har begrenset inntjening enda, men forventes at den blir stor i framtiden. Hele ideen med et aksjemarked er jo nettopp det, noen har en ide, men trenger penger og går til aksjemarkedet. De gir penger og i løpet av en gitt tid er det forventet at man går fra en investeringsfase til en inntjeningsfase. Det kan ta fra 1 uke til 20 år. Spørsmålet blir jo da hvor mye man tror på NEL sine forventninger/spådommer om framtidig inntjening.
  14. Jeg har selv kjørt lite Model 3 og aldri på is, men har rattet en Model S siden 2013, dog bare siste 3 år med D bakpå. Mitt inntrykk av 85D min er at jeg knapt nok klarer å få den til å slippe bak. Den gamle S60'en klarte jeg å få til å slippe litt når det var skikkelig glatt. 85D'en er kjedelig stabil på glatta. Men mulig det er større forskjell på M3 og S enn jeg trodde? For S'ene så er det permanent firehjulstrekk med tilhørende dårligere forbruk fra +10C såvidt jeg husker. Jeg kjører alltid med regen på standard, men vet noen opplever på glatte dager at den kan slå inn på feil tidspunkt så setter den på Low i vintersesongen. Jeg ville prøvd meg litt fram med Track Mode ja, der får du veldig mye finmasket kontroll på det meste, tipper du kan lage et godt vinteroppsett der.
  15. Jeg er enig med Simen at MCU2 er markant bedre enn MCU1. Jeg kjører selv Model S med MCU1 og mens kompisen min har MCU2 på hans Model S. Han elsker Sentry mode, og hans 12årige datter elsker Caraoke på langtur. Alt dette er avhengig av MCU2. Men Tesla tilbyr nå bytte fra MCU1 til MCU2 for ca 16 000,- så en MCU1 bil som er billig nok kan du selv oppgradere.
×
×
  • Create New...