Gå til innhold

Skolesystemet i Norge fungerer ikke i praksis!


Sir.abnouy

Skolesystemet i Norge  

148 stemmer

  1. 1. Hva syns dere om skolesystemet i Norge?

    • Veldig bra
      8
    • Bra
      16
    • Sånn passe
      46
    • Dårlig
      45
    • Veldig dårlig
      32


Anbefalte innlegg

Hva synes dere om skolesystemet i Norge? Begrunn svaret ditt..

 

Komplett ubrukelig! Det er basert på maktbruk, maktmissbruk og tvang der elevene er tvunget til skolen og hvor lærerne som er der frivillig automatisk skal være ledere med respekt og autoritet! I tillegg er det elevene som hovedsakelig jobber og sliter på skolen, men de er fullstendig ubetalte. Lærerne derimot som ikke gjør noe særlig annet enn det de har gjort hauevis av ganger før og kan utenat får betaling. Her er noe alvorlig galt. I tillegg har elevene lekser som de må gjøre hjemme. Hele skolesystemet må ikke bare reorganiseres, men revolusjoneres!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hva synes dere om skolesystemet i Norge? Begrunn svaret ditt..

 

Komplett ubrukelig! Det er basert på maktbruk, maktmissbruk og tvang der elevene er tvunget til skolen og hvor lærerne som er der frivillig automatisk skal være ledere med respekt og autoritet! I tillegg er det elevene som hovedsakelig jobber og sliter på skolen, men de er fullstendig ubetalte. Lærerne derimot som ikke gjør noe særlig annet enn det de har gjort hauevis av ganger før og kan utenat får betaling. Her er noe alvorlig galt. I tillegg har elevene lekser som de må gjøre hjemme. Hele skolesystemet må ikke bare reorganiseres, men revolusjoneres!

 

Ja, her kom den revolusjonerende løsningen vi alle har ventet på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Om du ikke kan gå litt mer i detalj blir det vel vanskelig å diskutere dette.

 

Du har åpenlyst traumatiske opplevelser fra din skoletid, ettersom du anser skolegang som er pålagt tvang. Det skal nevnes at skole er obligatorisk t.o.m. ungdomsskolen, men det vil da være å anse som en gode fremfor noe annet. Det er selvsagt behov for kunnskap blant medlemmene av et samfunn, og tilgang til gratis skole er utelukkende positiv. Det er selvsagt ikke alle som er skapt for skole, og det er helt greit at disse velger å forlate skolebenken etter ungdomsskolen, men alle er avhengig av nødvendig kunnskap. Ikke bare i form av å kunne beherske et språk skriftlig og muntlig, men også for å kunne forstå samfunnet.

 

Lærere er vel praktisk talt ikke på skolen og arbeider som frivillige, de gjør det som medlemmer av et samfunn, hvor de yter en tjeneste til berikelse for andre samfunnsmedlemmer. Det er en måte å tjene til livets opphold på, ikke en frivillighetsgreie for å uttøve "maktmisbruk". Når det er sagt vil det være naturlig at læreren påtar seg en lederrolle og krever respekt fra elevene sine, det er en nødvendighet for å få undervisningen til å fungere. Dessuten foregår den obligatoriske skolegangen i de fasene i livet hvor barn/unge er avhengig av rammer og regler - det handler i mange tilfeller om oppdragelse. I de aller fleste sfærer av samfunnet vil du møte autoriteter - det er ikke til å unngå. Det vil være tilfelle om det er snakk om en stilling som butikkmedarbeider på REMA1000 eller som elev på ungdomsskolen.

 

Du har åpenlyst ikke enorm innsikt i en læreres arbeid, men det krever arbeid og planlegging for å legge frem undervisningsopplegg. En lærer vil være nødt, i takt med tiden, til å oppdatere seg og tilegne seg ny kunnskap - det meste er sjeldent så sort-hvitt som en ønsker å tro når en står på utsiden. Det er da ingen lek.

 

Selvfølgelig skal lærerne få betalt, og ikke elevene. Elevene får da sin periode i livet hvor de vil motta betaling for de tjenestene de vil yte. En lærerer har studert flere år for å få den tittelen og kunnskapen hun/han besitter. En elev på ungdomsskolen bor hjemme hos foreldre, og har praktisk talt ikke behov for egen inntekt. Ønsker en ikke å fortsette på skole etter videregående, og mener at skolen er et forferdelig sted å være, får man få seg en jobb.

 

Jeg har ingen kommentarer i forhold til lekser. Der har jeg ikke gjort meg opp en god nok mening til at jeg kan ta et standpunkt. Jeg ser både det positive og det negative ved lekseordningen.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Skolen er for teoretisk. Jeg har personlig ingen problemer med det, men det er ikke alle som synes det er morsomt å bla metertjukke faktabøker hver dag.

 

En annen ting er at det er for få lærere. Èn lærer på 28 elever er for lite - den enkelte elev vil jo knapt få oppfølging. Generelt sett vil ikke hver elev få ett minutt med læreren sin en gang.

 

En annen ting er selve skolen. Nitriste kommunistblokker med asbest lurende i veggene, i taket og i sokkene til den 74-år gamle egentligpensjonerte heksa som fortsatt lever på 70-tallet. I tillegg til dette har man gamle bøker, jeg hadde blant annet en historiebok med kart over Europa der både Øst- og Vest-Tyskland var representert - for øvrig fant jeg også en død veps i den boka...

 

Og så har vi jo inventaret i disse firkantete fargeløse LEGO-klossene. Eldgamle trestoler med flis stikkende ut som spyd - du var heldig om du ikke fikk en treflis stukket langt inn i skinka di. Og pultene har en lei tendens til å bli skeive, hver eneste pult var tvilsomt modifisert med en papirlapp - og irriterende nok hadde vaskedama samlemani på disse papirlappene.

 

Nei, det er ikke fristende å dra på en skole der du får sår i rompa, asbest i lungene eller blir opplært til å tro at Vest-Tyskland og Øst-Tyskland fortsatt er separate stater.

Lenke til kommentar

Skolen er for teoretisk. Jeg har personlig ingen problemer med det, men det er ikke alle som synes det er morsomt å bla metertjukke faktabøker hver dag.

Det er ikke meningen at skolen skal være morsom. Ikke alt i livet er gøy og norske skolebøker er tynne nok allerede. Jeg tror vi trenger mer fakta i skolen, fordi det er mye historie som elevene ikke lærer. Mattekunnskapene kan ikke være spesielt høye når man lærer nesten ingenting før man starter på videregåede. Og selv på videregående er nivået lavt sammenlignet med andre land i verden.

 

 

En annen ting er at det er for få lærere. Èn lærer på 28 elever er for lite - den enkelte elev vil jo knapt få oppfølging. Generelt sett vil ikke hver elev få ett minutt med læreren sin en gang.

Jeg gikk i en klasse med 30 elever, og individuell oppfølgning var ikke noe problem. Trengte jeg hjelp var det bare å spørre læreren etter timen. I tilegg var halvparten av timene oppfølgningstimer uansett, og det var aldri noe problem å få hjelp.

 

Det området som kom høyest på PISA-rankingen, altså Shanghai har enorme klasser. Ofte har de skoleklasser med 100 elever. Individuell oppfølgning får de hjemme, de kan få hjelp fra andre eller de kan betale for ekstratimer. Det har også ført en rekke eksperimenter og funnet ut at det har svak positiv effekt om lærereene holder samme kvalitet, men hvis man må hente inn dårligere lærere for å få det til så har det negativ effekt. Kvaliteten på lærerene har en betydelig effekt. I Norge er det 15 elever per lærer i gjennomsnitt. Det blir ca 20 elever per klasserom. Jeg tror ikke det vil hjelpe med flere lærere. Vi trenger først og fremst bedre lærere. Velger vi flere lærere får vi ikke bedre lærere.

 

 

En annen ting er selve skolen. Nitriste kommunistblokker med asbest lurende i veggene, i taket og i sokkene til den 74-år gamle egentligpensjonerte heksa som fortsatt lever på 70-tallet. I tillegg til dette har man gamle bøker, jeg hadde blant annet en historiebok med kart over Europa der både Øst- og Vest-Tyskland var representert - for øvrig fant jeg også en død veps i den boka...

 

Og så har vi jo inventaret i disse firkantete fargeløse LEGO-klossene. Eldgamle trestoler med flis stikkende ut som spyd - du var heldig om du ikke fikk en treflis stukket langt inn i skinka di. Og pultene har en lei tendens til å bli skeive, hver eneste pult var tvilsomt modifisert med en papirlapp - og irriterende nok hadde vaskedama samlemani på disse papirlappene.

 

Nei, det er ikke fristende å dra på en skole der du får sår i rompa, asbest i lungene eller blir opplært til å tro at Vest-Tyskland og Øst-Tyskland fortsatt er separate stater.

 

Jeg tror hva du beskriver her, er ikke spesiet vanlig i skolen i Norge. Min erfaring er slitte bøker, slitte klasserom med billige møbler, og dårlige lærere. Men ikke kommuniststil, ingen fliser, skjeve pulter, eller bøker fra 70-tallet. Problemet er alt for høyt fokus på IT (data kan de lære seg hjemme) og at elevene er ganske destruktive så det er liten vits i å invistere i gode møbler.

 

Hva jeg tror ville hjelpe. Begynn å ha internatskoler, elevene lærer langt mer på slike skoler. For de skolene som ikke er internat så bør de ha varm skolemat (det trenger ikke å være gratis) og et rom for å spise i midt på dagen. På alle andre inneområder blir mat forbudt. I tilegg vil det hjelpe om elevene får skoleuniform fordi det sørger for orden. I tilegg skal det være strenge regler for å holde orden. Dereter kan man bruke alle de pengene som kastet bort i IT, og bruke dem på å pusse opp klasserommene istedenfor. Dette er bare hvordan man skal få klasserommene til å se ordentlig ut. Det er forsatt andre ting som må gjøres for å forbedre elevene.

 

Dette er et typisk norsk klasserom, kanskje litt mindre ting på gulvet, men ellers ganske likt

DSC00052.JPG

 

Slik kan det ikke være, fordi det er ikke et godt læringmiljø.

Lenke til kommentar

Skolen er for teoretisk. Jeg har personlig ingen problemer med det, men det er ikke alle som synes det er morsomt å bla metertjukke faktabøker hver dag.

Det er ikke meningen at skolen skal være morsom. Ikke alt i livet er gøy og norske skolebøker er tynne nok allerede. Jeg tror vi trenger mer fakta i skolen, fordi det er mye historie som elevene ikke lærer. Mattekunnskapene kan ikke være spesielt høye når man lærer nesten ingenting før man starter på videregåede. Og selv på videregående er nivået lavt sammenlignet med andre land i verden.

Unnskyld meg, men hva som er mest engasjerende og interessant varierer jo fra elev til elev. Om noen synes det er mer interessant å skjære i løvblad for å undersøke oppbygningen dens, i stedet for å lese om oppbygningen i ei loslitt blekke - så må det tas hensyn til.

 

Og nei, alt skal ikke være morsomt, men alt skal ikke være uinteressant og direkte tørt og kjedelig. Læring er ikke begrenset til 4 dm tjukke bøker.

 

-----------------------------

For øvrig er det 350+ kommuner i Norge - da er det jo helt åpenbart at det blir mange forskjeller fra skole til skole.

 

-----------------------------

Angående skoleuniform - helt enig. For øvrig bør lærere få utvidet myndighet til å kaste elever ut fra timen.

Lenke til kommentar

Unnskyld meg, men hva som er mest engasjerende og interessant varierer jo fra elev til elev. Om noen synes det er mer interessant å skjære i løvblad for å undersøke oppbygningen dens, i stedet for å lese om oppbygningen i ei loslitt blekke - så må det tas hensyn til.

 

Og nei, alt skal ikke være morsomt, men alt skal ikke være uinteressant og direkte tørt og kjedelig. Læring er ikke begrenset til 4 dm tjukke bøker.

 

-----------------------------

For øvrig er det 350+ kommuner i Norge - da er det jo helt åpenbart at det blir mange forskjeller fra skole til skole.

 

-----------------------------

Angående skoleuniform - helt enig. For øvrig bør lærere få utvidet myndighet til å kaste elever ut fra timen.

Jeg har aldri sagt at det ikke varierer fra elev til elev. Men at det er grunnlegende galt å forvente at skolen skal være morsom. At den ikke er morsom betyr ikke at den er tør og kjedelig og en god lærer vil prøve å gjøre timen interesant. Det finnes en mellomting. Det er sikkert elever som synes det er interesant å skjære i løvblad, men de må ogsa lære seg grunnlegende norsk, matte og samfunnskunnskap. Etter ungdomskolen, og de har lart seg grunnlegende kunnskap kan de ta yrkesfag.

 

Læring er ikke begrenset til 4dm tjukke bøker nei. Men i dag er ikke bøkene 4dm tykke. De er i dag ca 2-3 cm tykke pluss masse bilder. At bøkene øker i størrelse betyr ikke at elevene ikke kan gå ut og gjøre praktisk arbeid. Det er derfor vi har kunst og håntverk. I norsk historiepensum står det ingenting om Soviet. Ingenting om Cambodia. Ingenting om Kina. Svært lite om USA. Det er den samme problemet i andre fag og det hjelper ikke at de er full av propaganda. Bøkene må være tykkere om elevene i Norge skal lære like mye som andre land.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Skolen er for teoretisk. Jeg har personlig ingen problemer med det, men det er ikke alle som synes det er morsomt å bla metertjukke faktabøker hver dag.

 

Jeg tror jeg må si meg uenig.

Problemet er at skolen ikke går dypt nok teoretisk, og lærer ikke elevene nok grunnsteiner i f.eks mattematikk til at det skal bli praktisk å arbeide med det.

Jeg går på VG2 nå, realfag, og jeg ser det er veldig mye som egentlig de burde ha lært oss tilbake i barnetrinnene da vi fortsatt hadde sjansen til å bli godt indoktrinert. F.eks lært elevene seriøs algebra(f.eks bokstavregning), og så lært dem konseptene godt.

Vi kunne også ha lært dem kildekritikk og retorikk(faktisk retorikk i debatt forstand) i samme slengen. Samfunnet ville ha takket oss for å innføre det.

 

Det andre problemet er at "å pugge til roten" er an akseptabel metode i skoleregi, selv om det er den aller verste metoden for å lære noe som helst. Når du pugger for å huske det en liten stund så VIL du glemme det etter en liten stund, og siden du er på skolen for å lære så hjelper det ikke en dritt å pugge vis læreren bestemmer seg for å "reteste" klassen med samme prøve timen etterpå.

 

=====

 

Sier meg enig om diskusjonen om data ovenfor: Data er et veldig dårlig verktøy utenfor spesielle tider og stede, og de spesielle tidene og stedene er alt for spesifikke for at ungdom samt barn vil ha brukt for det.

 

=====

 

Hadde ikke hatt noe imot skoleuniform. Ville ha hjulpet på disiplinen ganske kraftig.

En annen ting som ville ha økt disiplinen ville vært å gitt lærerne mer makt. De trenger sårt det.

Vi trenger også mer nulltoleranse i skolen, spesielt vis noen av hjulene i maskineriet ikke fungerer ordentlig. Vi trenger en eller annen instans som SKAL gjøre noe vis skolene ikke gjør noe, vis vi allerede har en så trenger den mer makt.

 

=====

 

En viktig ting er dog at noe burde bli gjort med leksene. Per dags dato tjener de til ingenting. Vi må enten gjøre dem til en permanent situasjon av innleveringer, eller så må vi kvitte oss med dem.

Og noe må bli gjordt med det 10'ende skoleåret vi har per dags dato, min erfaring var at vi som klasse ikke gjorde noe som helst under året. Vi lærte litt overfladisk i musikken, litt om andre verdenskrig(veldig lite) og ikke noe mer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Skolen burde vært mer som utdanning. Det største problemet ligger i at læreren stort sett vurderer deg etter hvor godt hun liker deg. Karakterer burde bare vært satt ved eksamner, og store tentamner som blir vurdert av ukjente lærere, i tilegg kunne det vært enkelte "Multiple Choice" prøver for vipping.

 

Jeg ønsker en mye mer teoretisk, selvstendig (for elvene) og mye mer utfordrene skole som knekker de svake.

Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...
Gjest Slettet+56132

Den største feilen er altfor store klasser. Dermed blir det lett urolig, og bråket stjeler mye av undervisningen.

 

På skolen min er dette ikke et problem!

 

Det er kun 12 elever på en klasse.

 

Da skal du vite at maks grensen for yrkesfag er 15 elever per klasse, og på studieforberedende så er det 28 elever per klasse.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...