Gå til innhold

Giro d'Italia 2011


Gjest Slettet+712345

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Tror at hvis jeg hadde vært proffsyklist, så hadde jeg seriøst revurdert det jeg drev med.

 

Nah, man kan sammenligne det med tragiske dødsfall i andre sporter. Men tenker at livet er mer enn sporten man driver med. Samtidig er det en grunn til at man har valgt å gjøre det man gjør. Det er fordi det er det man elsker.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har alltid hatt stor respekt for sporten jeg elsker over alt her i livet, og i dag fikk jeg om mulig enda større respekt for sykkelsporten. Når man ser bilder som de som ble vist på tv fra dagens etappe gikk tankene mine tilbake til treningssamlinger i Spania, på Mallorca og på Gran Canaria der man selv har bikket 100 km/h på en racersykkel med kun en hjelm som beskyttelse.

 

Tankene mine går til lagkammerater, støtteapparat, venner og ikke minst familien og den gravide kona.

 

RIP Wouter Weylandt, et godt forbilde.

Lenke til kommentar

Alt er tomt i hodet mitt nå. Helt merkelig. Har en uggen følelse i magen og er kvalm. Et par tårer kommer og. Faen meg helt jævlig.

Hvor får folk slik medfølelse fra? Jeg synes det selvsagt er veldig trist, men føler ikke i nærheten av det du beskriver her. Ikke for å være ufølsom, men jeg visste ikke hvem denne mannen var før i dag da jeg leste om ulykken. Altså, jeg synes det er trist, men føler det liksom ikke på kroppen.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Hvor får folk slik medfølelse fra? Jeg synes det selvsagt er veldig trist, men føler ikke i nærheten av det du beskriver her. Ikke for å være ufølsom, men jeg visste ikke hvem denne mannen var før i dag da jeg leste om ulykken. Altså, jeg synes det er trist, men føler det liksom ikke på kroppen.

Det har med personlighetstrekk å gjøre. Folk er forskjellige, noen ser på det som om det var en film, andre tenker med en gang på konsekvenser, de pårørende osv. Det er også mange av oss som følger godt med på sykkel, og da er ikke Weylandt en ukjent person. Noe som igjen bidrar til å gjøre følelsene sterkere.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Jeg så live at fyren døde liksom. Jævla ekkelt å se på. Kjente ikke særlig til han, men det er jævla tragisk. Tror ikke jeg hadde hatt samme følelse om jeg så det i ettertid. Var noe med situasjonen. Så det live, var redd for hvordan det gikk og så døde han.

Endret av DJ_Dark
Lenke til kommentar

Hvor får folk slik medfølelse fra? Jeg synes det selvsagt er veldig trist, men føler ikke i nærheten av det du beskriver her. Ikke for å være ufølsom, men jeg visste ikke hvem denne mannen var før i dag da jeg leste om ulykken. Altså, jeg synes det er trist, men føler det liksom ikke på kroppen.

Det har med personlighetstrekk å gjøre. Folk er forskjellige, noen ser på det som om det var en film, andre tenker med en gang på konsekvenser, de pårørende osv. Det er også mange av oss som følger godt med på sykkel, og da er ikke Weylandt en ukjent person. Noe som igjen bidrar til å gjøre følelsene sterkere.

 

^This.

 

Regner med at folk hadde reagert på samme måte om en fra United hadde dødd i en kamp. Når man følger sykkelsporten tett får man kjennskap til rytterne. Når man da i tillegg er syklist og i aller høyeste grad kjenner til konsekvensene sporten kan medføre får man seg en liten tankevekker.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...