Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Er tvungen organdonasjon en løsning?


frankhaugen

  

33 stemmer

  1. 1. Burde organdonasjon bli automatisk?



Anbefalte innlegg

Idag er organdonasjon frivillig, man må ha med seg kortet som sier at man vil bli organdonor, og her må kontaktinfo til nærmeste pårørende stå.

 

Jeg mener at organdonasjon burde bli automatisk ved død, reservere seg mot organdonasjon må få være mulig, for man har ikke lenger bruk for organene sine etter døden intreffer og en menneskekropp som dør av for eks. hodeskader kan redde opp til seks liv, og forbedre helsen til mange flere, det er ikke rart at folk dør i donorkø når folk må ha tatt beslutningen om å gi organene sine, og nærmeste pårørende må bekrefte dette.

 

hva synes dere der ute?? tvungen eller forsette slik som idag??

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg er strengt tatt enig i at tvungen donasjon kunne vært en løsning, men problemet er ikke at folk ikke vil donere men at det blir informert for dårlig om hva man skal gjøre for å kunne donere.

Det burde kanskje vært kjørt informasjon i tv spotter eller lignende slik at vi blir minnet på at dette kanskje er noe vi skulle tatt stilling til før vi blir ihjelkjørt av trikken.

Lenke til kommentar

Er helt enig med at det skulle vært tvunget organdonasjon. Ser ikke grunnlaget for at noen IKKE vil donere bort sine oranger når de dør, høres mildt sagt egoistisk ut.

Når man til nå sliter med å finne nok organer til folk som sliter.

Noen religioner og livvsyn forbyr at døde skal kuttes i, (hvistnok et problem for politiet når en obduksjon er ønskelig), så man må kunne reservere seg MOT donasjon.

Lenke til kommentar

Jeg stemte ja, men mini-anarkisten i meg tror veldig på frihet og VALG, og ikke statlig-truede regler og rettigheter / etc.

 

La oss si i teorien at man er lei av samfunnet og ikke liker folk, da burde man ha valget til å ikke ville hjelpe dem.. Det er en prinsipp sak. Det er altfor mye statlig maktbruk allerede.

 

Men personlig sett så syntes jeg det er greit om de tar min organer.. Men da bare hvis jeg blir kremert etterpå. Jeg vil ikke at min kropp skal ligge å råtne et eller annet sted. Så ta det dere kan og få det unna.. :p

Lenke til kommentar

Se for dere dette: En mann dør, ambulansen kommer, de konstaterer at han er død, og finner ikke noe donorkort i lommeboken hans. De pårørende er også skeptiske til donasjon, og sykehuset får ikke tillatelse til å bruke organene hans. En liten jente som trenger et hjerte, dør.

 

Alternativt: En mann dør, ambulansen kommer, konstaterer at han er død, finner ikke noe nei til donasjon-kort, jenta overlever.

 

Og: Mannen er HIV-positiv, har hepatitt eller en sær, kronisk infeksjon, og har derfor med seg et opplysningskort om dette, slik at ingen skal benytte organene hans etter hans død.

 

Etter at organene var brukt kunne han sys pent sammen, og de pårørende kunne kontaktes, noe som selvfølgelig kommer i andre rekke i forhold til å redde så mange liv som mulig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

[...]Etter at organene var brukt kunne han sys pent sammen, og de pårørende kunne kontaktes, noe som selvfølgelig kommer i andre rekke i forhold til å redde så mange liv som mulig.

Ja, for borgernes kropper tilhører staten, og staten kan bruke den (eller deler av den) der den gjør mest nytte?

Lenke til kommentar

Største problemet med organdonasjon i dag er vel ikkje det at folk ikkje vil donere, men kanskje heller at folk ikkje vil sette seg opp som organdonor med tanke på familiemedlemer som ikkje liker tanken på donasjon.

 

Trur at det er litt i seinaste laget med ein seriøs diskusjon rundt tvungen organdonasjon sidan det tross alt er gjort svært store framsteg med kunstige organ. synest det er litt dummt å innføre ei tvangsordning i dag som kanskje blir oppløyst igjen om ikkje så alt for mange år fordi vi kan produsere nok kunstige organ til å dekke behovet for organ.

Lenke til kommentar

[...]Etter at organene var brukt kunne han sys pent sammen, og de pårørende kunne kontaktes, noe som selvfølgelig kommer i andre rekke i forhold til å redde så mange liv som mulig.

Ja, for borgernes kropper tilhører staten, og staten kan bruke den (eller deler av den) der den gjør mest nytte?

Staten? Poenget er å kunne redde liv her. Staten har fint lite med dette å gjøre annet en administrativt.

Lenke til kommentar

Jeg jobber som informasjonskonsulent i Stiftelsen Organdonasjon, og fikk selv nye organer for 12 år siden. Vårt mål er å få flest mulig til å ta et positivt standpunkt til donasjon, slik at de som står i kø for transplantasjon, får de organene de trenger.

 

Norge er blant de beste landene mht til donasjon i Europa. Men fortsatt dør folk i køen for et nytt organ. Det finnes flere tilnærmingsmåter på hvordan donasjon bør gjennomføres, og det er mange hensyn som må tas. Jeg vil oppklare noen misforståelser som har kommet frem i innleggene her.

 

Idag er organdonasjon frivillig, man må ha med seg kortet som sier at man vil bli organdonor, og her må kontaktinfo til nærmeste pårørende stå.

Ja, organdonasjon er frivillig, men man må ikke ha med seg donorkort. Kortet er ikke et juridisk bindende dokument lik førerkort, bankkort etc. Kortet er laget for å få igang den viktige samtalen med sine nærmeste.

 

Noen religioner og livvsyn forbyr at døde skal kuttes i[...]

Religion er ikke til hinder for donasjon. Det er blitt avklart med religiøse ledere for store verdensreligionene at organdonasjon er greit. Paven har sågar velsignet selve donasjonsprosessen.

 

Se for dere dette: En mann dør, ambulansen kommer, de konstaterer at han er død, og finner ikke noe donorkort i lommeboken hans. De pårørende er også skeptiske til donasjon, og sykehuset får ikke tillatelse til å bruke organene hans. En liten jente som trenger et hjerte, dør.

 

Alternativt: En mann dør, ambulansen kommer, konstaterer at han er død, finner ikke noe nei til donasjon-kort, jenta overlever.

 

Det er kun personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som er aktuelle donorer. Videre er det en forutsetning at dødsfallet inntreffer mens pasienten er innlagt på et av landets 28 donorsykehus.

 

Av de 40 000 som årlig dør i Norge, er det bare 0,5% som dør på en slik måte at de kan brukes som donor. Og selv om trafikkulykker kun står for ca 23% av donasjonene her hjemme, er det likevel en oppfatning av at det er her man får de fleste organene fra. Scenariene som ble skissert her vil ikke føre til donasjon. Dør man på stedet i en ulykke, kan ikke organene brukes.

 

Ved en evt ulykke vil ambulansepersonellet ikke lete etter donorkort. Deres oppgave er å redde liv. Dvs. å bringe den skadde til sykehus for livreddende behandling. På sykehuset er fokus også her, å redde liv. Og det er normal prosedyre å tilkalle pårørende ved slike alvorlige ulykker. Og først når legene ser at livet ikke lenger kan reddes begynner man evt å tenke på donasjon. Dette kan skje fra noen timer til flere dager etter selve ulykken.

 

Og: Mannen er HIV-positiv, har hepatitt eller en sær, kronisk infeksjon, og har derfor med seg et opplysningskort om dette, slik at ingen skal benytte organene hans etter hans død.

De eneste sykdommene som i utgangspunktet er til hinder for donasjon er HIV/Aids eller kreft. Både om man har det eller har blitt kurert for det.

 

I Danmark og Sverige har de donorregister. Der må man registrere seg for å være donor. Og de sliter. Undersøkelser viser at i Skandinavia er 80-90% av befolkningen positive til donasjon. I Danmark har bare 14% meldt seg inn i registeret. Det betyr at de resterende del av befolkningen som er positive til donasjon, faktisk ikke kan brukes som donorer selv om de skulle være potensielle kandidater.

 

Nederland innførte et negativt register, slik det er foreslått her på forumet. Befolkningsundersøkelser i forkant av dette viste 80-90% positivitet. Resultatet av dette registeret var at folk ble provosert. Argumenter som også har kommet frem her, ble ført ut i praksis. Folk ble provosert over at staten skulle ha "eierett" på kroppen deres. Det endte med at ca 40% meldte seg inn i nei-registeret i protest mot systemet. Noen år etterpå ble systemet avviklet.

 

I Norge kan alle spørres. Hver og en bestemmer selv over sine organer, men det er de pårørende som blir spurt om de kjenner vedkommendes holdning til donasjon. Vi ser at der hvor man får nei, grunner det i at de pårørende faktisk ikke kjente til vedkommendes siste vilje. Har man først fått vite om sin nærmestes siste vilje, skjer det ytterst sjeldent at pårørende går imot dette.

 

Det siste som har skjedd nå er at Finland har innført såkalt negativt register. Det skjedde i sommer. I tillegg har sykehusene blitt tilført flere ressurser, slik at legene faktisk har tid og mulighet til å detektere alle potensielle donorer. Det skal bli spennende å følge utviklingen der fremover.

 

Veien til flere donasjoner ligger nok mye i ressurser ute på sykehusene. I Norge har vi 28 donorsykehus. Disse trenger flere ressurser avsatt til donorleger, som da kanskje får tid til å spørre alle som kan spørres. Vi vet at det nok er flere potensielle donorer hvert år som går tapt pga. manglende tid og ressurser.

 

I tillegg er informasjon til allmenheten viktig. Stiftelsen Organdonasjon er finansiert gjennom offentlige midler, men langt fra nok til å kunne drive informasjonsvirksomhet som blir synlig i hele landet. Eksempelvis kan det nevnes at vårt totale årlige markedsføringsbudsjett, nok er på størrelse med hva Statoil eller Microsoft bruker på en uke.

 

Optimalt sett ville flere midler til markedsføringstiltak gjøre befolkningen mer opplyst, slik at hvis legene faktisk fikk den tiden og de ressursene de trengte, ville samtalen gå mye lettere og vi ville få flere donorere.

 

Husk. Hver donor kan redde syv liv!

 

Vil du se mer om hva vi driver med, sjekk ut bl.a. Organdonasjon på Facebook og vår hjemmeside Organdonasjon.no der du kan kjøpe T-skjorter, printe ut donorkort og generelt lese mer om temaet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...