Gå til innhold

Refleksjon: Fra amatør til fanatiker


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kjenner meg litt igjen her ja...

30D, 40D, D300, 50mm f/1.8, f/1.4, 35mm, 80-400mm, 18-55mm, 18-50mm, 16-85mm, SB550EX, SB580EX, SB800 i varierende antall og fatninger har kommet og gått i løpet av mine 3 år som "hobbyfotograf" pluss en uant mengde med kinesiske paraplyer, reflektorer, stativer og duppeditter :) Men bildene er like ræva :D

 

Lurer på om jeg må oppgradere til D300s snart ... eller den nye D700, man må jo ha fullformat. Så kunne jeg trengt en 70-200 f/2.8 samt en 17-55 f/2.8 (helst en 24-70 så jeg er klar for fullformat må vite). Kanskje en 18-200 som allround objektiv. En D40 som backup med 35mm og en liten SB-400 for innefotografering i en kompakt pakke.

Da skulle familieselskapene være bænkers!

 

7D frister jo også litt... systembytte anyone?

 

Jeg innser og aksepterer galskapen i dette, men syns samtidig det er veldig morsomt :)

Lenke til kommentar

Hei. Jeg heter Trond, og er utstyrsfanatiker. :D

 

Nei, sier du det! Det var en bombe.

;)

 

Og ja det var en glimrende artikkel. Jeg kjente meg litt igjen. Har også merket at det er greit å ha ei dame som holder meg litt i nakken slik jeg ikke kjøper nye ting før jeg har lært meg å bruke det jeg har.

Lenke til kommentar
Det overordnede målet bør vel uansett være å ha det moro, og investere i det utstyret du føler dekker dine behov. Enten du ønsker å ta bilder eller vil vise fram utstyret ditt...

her kunne du lett slengt på en " eller rett og slett bare vil bruke det i signaturen din på et fotoforum for å få litt tyngde bak ordene du skriver."

Lenke til kommentar

Joda, kjente følelser dette. Det har blitt noen hus og objektiver i løpet av de siste fem seks årene. Dyrt, men så utrulig "tilfredstillende"!!

 

Det startet med Canon 350D, Sigma 18-125 og Sigma 70-300. 18-125 var grei, men var ikke helt fornøyd så den ble raskt erstattet med Sigma 17-70 som var ei kjempelinse som først nå er solgt videre, 70-300 vart ikke like mykje brukt (ble gitt bort etter noen år innen familien).

50 mm sa jo alle på forumene at man måtte ha, så 1.8'en ble innkjøpt. Vidvinkel må man også ha, derfor Sigma 10-20.

 

Så etter et par år, på besøk i Oslo var jeg innom Fotovideo, skulle bare prøveholde 30D, falt pladask og det tok ett minutt før jeg sa at jeg kjøper det.

"Macro"-delen på sigma-zoomen var jo ikke allverdens, så macro måtte til og Canons 60mm var det neste. Sulten var ikke helt stilnet, en ny telezoom var i tankene, Sigma 120-400 ble kjøpt.

Telezoomen var grei den, men ble svært lite brukt, så da en kamerat ønsket å kjøpe det så gikk salget raskt og sigmaen ble erstattet med Canon 70-200 f4 non-is (kjempeobjektiv).

 

På forumet ble Canons 17-55 2.8 skrytt opp i skyene, men billig var det ikke, så bruktmarkedet på foto.no var "redningen" denne gangen.

Macrolinsa fra Canon er jo helt topp, men man må jo av og til så irriterende nær objektet får å få detaljene, så litt lenger brennvidde var jo tingen, Sigma 150 falt valget på da (også et kjempeobjektiv).

 

Men det å skifte linse var jo litt irriterende i visse situasjoner så to hus var vel ikke så dumt. Så sommeren '09 kom 50D i mitt eie. Noen få måneder etter så begynte oppstyret rundt 7D, og trangen satte virkelig inn men jeg måtte ta litt til vet så jeg holdt meg, foreløpig.

Men ut på seinvinteren i år så var det min kamerat som lurte på om jeg ikke skulle selge ett av husene mine. Joda, det tok ikke lang tid å bekrefte det, så 50'en vart avtalt solgt. Dessverre så kom prisnedgangen på 50D hos FV samtidig, så prisen ble jo litt lavere enn tenkt. SÅ nå har jeg vært den lykkelige eier i en uke av Canon 7D, med 30D som reservehus.

 

I tillegg til alt som er nevnt over så kommer jo blitzer, filter, minnekort, ekstrabatteri, mellomringer osv. Fotoskriver(e) måtte også til selvfølgelig, også var det jo kampen med å finne den rette fotobag'en (uff!!!). Men kjøpetranger er nå nesten stilnet (tror jeg :hmm: ), det eneste som vurderes byttet ut er sigma 10-20. Og hvis det hadde gått ann å kjøpe seg litt ekstra "fantasi" så er det vel det jeg først og fremst mangler nå, utstyret og teknikken er vel nå på plass men det er som sagt en liten del som mangler.....

 

Jeg er framdeles en absolutt amatør, med "kjekt å ha" følelsen, litt "blakkeren" enn nødvendig, men lykkelig over å ha en hobby som jeg liker.

 

Konklusjonen til slutt i artikkelen slutter jeg meg til. Merke og system spiller enn mindre rolle, det å bruke utstyret er det viktigeste.

 

 

EDIT! glemte ei linse :cry: i orginalposten.

Endret av polljen
Lenke til kommentar

Denne passet meg fint - sukk, må finne bedre ting å bruke pengene mine på :p men jeg sammenlikner med golf, det er en dyr lidenskap, og skit happens, en lever en gang - bedre å kjøpe dette enn røyk, turer på byen osv (jenter møter du uansett, majoriteten er jo linseluser som vil fotograferes) :p

Hvem er det som ikke kjenner seg igjen på dette? Men det er som du sier, en billig hobby i forhold til golf, eller high-end audio for den del.

Lenke til kommentar

Denne passet meg fint - sukk, må finne bedre ting å bruke pengene mine på :p men jeg sammenlikner med golf, det er en dyr lidenskap, og skit happens, en lever en gang - bedre å kjøpe dette enn røyk, turer på byen osv (jenter møter du uansett, majoriteten er jo linseluser som vil fotograferes) :p

Hvem er det som ikke kjenner seg igjen på dette? Men det er som du sier, en billig hobby i forhold til golf, eller high-end audio for den del.

 

For ikke snakke om biler - ref alle episodene på luksusfellen med bilinnkjøp....noen som har sett fotoinnkøp som årsak til luksusfelle enda?:p

Lenke til kommentar

Flott artikkel!

 

Har en kamerat som er sånn, han kjøper linse på linse, han kjøper bare fordi "den har jeg ikke". Værste er at han har peiling på det tekniske eller bruk av kameraet sitt.

 

Jeg derimot sitter med kitlens og har bedre bilder enn han...lol. Jeg tar det med ro, og når jeg har lært mer skal jeg vurdere å kjøpe bedre linse. Noe jeg planlegger å gjøre neste år.

Lenke til kommentar

Er vel i samme båt som AvidGamer. Det er ikke utstyret som nødvendigvis avgjør. Nå er jeg utdannet fotograf, men har fortsatt til gode å bite på det verste utstyrshysteriet. Det drøyeste jeg har kjøpt var da jeg punget ut for en EOS 5 (ikke D) en gang på slutten av 90-tallet, og da jeg gikk til innkjøp av et gammelt Hasselblad-kamera med litt tilbehør.

 

Jeg har fortsatt ikke kjøpt meg dSLR, da jeg er så heldig å få via jobben. Jeg har klart meg utmerket med EOS 350D og noen greie objektiver i flere år. Nå er er oppgradert til et kurant Olympus-kamera med litt ekstra. Jeg har tatt mange flotte bilder med 350D og relativt rimelig optikk, langt bedre enn det jeg har sett mange med langt dyrere og mer fancy utstyr er i stand til.

 

De aller fleste vil nok klare seg lenge med rimeligste hus og litt halvgrei optikk.

 

Da jeg studerte gikk det nesten bare i film, og det er ikke mer enn 4 år siden jeg var ferdig. Skal jeg ta skikkelige bilder henter jeg heller fram Hasselbladen og mellomformatfilm. Til alt annet duger et halvgreit dSLR med halvgrei optikk. Det eneste jeg virkelig ikke kunne vært foruten er en skikkelig blits (i mitt tilfelle en Canon 550EX fra 2004 eller så), noe jeg anser som omtrent det viktigste ekstrautstyret man kan ha.

Lenke til kommentar

Glimrende artikkel skrevet med en god porsjon herlig selvironi. Personlig kjenner jeg meg igjen i mye av det som skrives.

 

Når det er sagt, så mener jeg vel at foto-hobbyen min er en, relativt sett, billig hobby som gir utrolig mye tilbake. Ved å stort sett kjøpe brukt utstyr handler dette i stor grad om binding av kapital (med dårlig avkastning) og ikke så mye om rent forbruk av penger. Kjøper man seg et brukt grom-objektiv til 10k, kan dette i de fleste tilfeller videreselges med minimalt tap, hvis kjøpet ikke kan forsvares i form av bruk.

 

Et aspekt som imidlertid ikke kommer så godt frem i artikkelen er den effekt som internett-forum som akam, foto, dpreview m.fl. har når det gjelder å fyre oppunder folks "behov" for dyrere/bedre utstyr. Vi mennesker er noen skrøpelige individer og påvirkes lett av hva som skrives på forum av denne type og dette bør vi vel alle ha i bakhodet når vi både leser og skriver her og på andre forum.

 

Et paradoks for meg personlig, er vel at et av de beste bildene jeg har tatt av min sønn, er tatt med kit-objektiv og (ekstern)blitz selv om jeg har kamera-utstyr for flere titalls tusen kroner med lyssterk optikk, høy ISO-hus og fandens oldemor.

 

Et annet paradoks, er at det eneste bildet jeg noengang har solgt til avis ble tatt med min mobiltelefon. Hendelsen ble også fotografert med D700++, men mobilbildet var teknisk mer enn godt nok for publisering og avisen ville heller ha bildet raskt enn med "en kvalitet som de uansett ikke kunne benytte".

 

Begge disse paradoksene er for meg en bekreftelse av den evige sannheten om at aktualitet og/eller fotografisk innhold/kvalitet som regel betyr mye mer enn teknisk kvalitet på utstyret, så lenge dette holder et visst minimumsnivå.

 

I ekstrem-tilfeller kan altså en mobiltelefon representere dette minimumsnivået, i andre tilfeller systemkameraets utskjelte kit-objektiv mens vi i den andre enden av skalaen må opp i de mer eksotiske, lyssterke og kostbare objektivene for å få tatt et godt nok bilde. Dette siste skjer antagelig for sjelden til å "forsvare" mye av det kostbare fotoutstyret som mange av oss besitter.

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...