Bør man få ekstra poeng for å gå på yrkesfag?

[Muzungu]

Det er nytt for meg. Jeg har alltid blitt fortalt at man ikke får realfagspoeng for forkurs (UiS).

[KjellV]

Fagbrev: 5 år for fagbrev, 1 år forkurs, 5 år siving = 11 år.

Studiespesialisering: 3 år VGS, 5 år siving = 8 år.

 

Hva tror du er mest lønnsomt for samfunnet? At man har erfaring med å trekke noen kabler (satt litt på spissen) gjør ikke opp for 3 år ekstra.

 

En annen sammenligning: Hvem stiller sterkest av en person med sivingutdanning og 3 års arbeidserfaring etter sivingstudiet, og en person med fagbrev som akkurat har fått vitnemålet?

[kjashd]

(nå sporer vi nesten litt av meeeen)

 

Forkurs tar ikke for seg det samme som realfagene på vgs.

 

Da kan man jo argumentere for at en person som har tatt grunnfag i matematikk etter vgs burde få realfagspoeng for dette ved opptak til siv.ing.studier (jeg vet at man får to poeng for 60 stp. – men det får man uansett om man tar matte eller andre surrefag).

 

 

hvorfor skulle man egentlig ikke få poeng for dette? man havner i ordinær kvote, man må gå ekstra skole etter vgs, og man har tross alt tatt realfag som staten vil at du skal ta.

 

at man ikke får poeng for det kan jo føre til at færre gidder å søke seg til teknologi/realfagsstudier, og det er vel ikke ønskelig..

 

edit: okei det koster mer for staten, best å gjøre det sikkelig med en gang isteden for å vente. år du studerer ekstra er år du ikke jobber, = ingen poenghjelp, greit nok

Endret 29. april 2010 av No0en

[Sisyphus]

Det er nytt for meg. Jeg har alltid blitt fortalt at man ikke får realfagspoeng for forkurs (UiS).

 

UiS mener sikkert når du skal søke gjennom forkurskvoten. Den gjelder på alle skoler som tilbyr ing. utdannelse UTENOM på NTNU. Så i NTNU søker du i ordinær. og da får du realfagspoengene. Det er en mye større fordel å gå igjennom forkurskvoten enn å satse på ordinær siden poengkravene er høyere. Men siden NTNU ikke vil ha slik kvote så har du ikke noe valg der.

[Muzungu]

Ok. Takk for oppklaringen.

[Herr Brun]

Vel, du må gjerne mene det, men som sagt: Erfaring er ikke kvantifiserbart.

Dessuten er siv. ing.-studie veldig teoretisk, og det er begrenset hvor mye nytteverdi du vil ha av det fagbrevet ditt.

 

Og at du ikke leser deg opp på den slags selv har du BARE deg selv å skylde på for. Det eneste jeg noensinne har fått fra mine rådgivere er villedende råd og feilinformasjon, alt jeg vet om hva som kreves har jeg funnet ut selv.

 

Uansett, du har misforstått poenget med realfagspoengene. Det er IKKE fordi folk med realfag er bedre kvalifisert enn folk uten realfag for siv. ing.-studier. Realfagspoengene får du på ALLE studier. De eksisterer for å gi elever et incentiv til å velge realfag, fordi staten mener at vi trenger flere med realfagskompetanse. Vi har ikke bruk for flere på femårig siv. ing.-studie med fagbrev. Ingeniører og sivilingeniører med fagbrev skaffer alle ingeniørhøgskolene oss, evt. tar de toårig master på NTNU etter en ingeniørgrad.

 

Fagbrev: 5 år for fagbrev, 1 år forkurs, 5 år siving = 11 år.

Studiespesialisering: 3 år VGS, 5 år siving = 8 år.

 

Hva tror du er mest lønnsomt for samfunnet? At man har erfaring med å trekke noen kabler (satt litt på spissen) gjør ikke opp for 3 år ekstra.

 

En annen sammenligning: Hvem stiller sterkest av en person med sivingutdanning og 3 års arbeidserfaring etter sivingstudiet, og en person med fagbrev som akkurat har fått vitnemålet?

Han har gått yrkesfag, forventer du at han skal skjønne sånt?

 

For å sørge for at nivået på debatten holder seg sånn ca. der det pleier i denne tråden :-P

[Sisyphus]

Fagbrev: 5 år for fagbrev, 1 år forkurs, 5 år siving = 11 år.

Studiespesialisering: 3 år VGS, 5 år siving = 8 år.

 

Hva tror du er mest lønnsomt for samfunnet? At man har erfaring med å trekke noen kabler (satt litt på spissen) gjør ikke opp for 3 år ekstra.

 

En annen sammenligning: Hvem stiller sterkest av en person med sivingutdanning og 3 års arbeidserfaring etter sivingstudiet, og en person med fagbrev som akkurat har fått vitnemålet?

 

Det kommer sikkert litt an på hva du søker som. En med 3 års erfaring som siv.ing og en med 5 år praktisk erfaring innen et firma hvor de bruker siv.inger (som mitt firma) har jo forskjellige bruksområder. Jeg har tett oppfølging med min bedrift under studiet, sommerjobber osv og har mange kontakter i alle leddene nedover. Respekten du får når du har vært på gulvet selv er og en annen ting, nettopp fordi du vet hvordan folkene fungerer, hva som pleier å hende og være galt med prosjekter på gulvet og det teller mye hvis du skal ha lederansvar som siv.ing. Du har kanskje litt mer lønn i starten men det er ikke slik at en VGS + Siv.ing ligger 3 år frem og jeg startet på null.

 

Er du datateknikker og har elektrikerfagbrev teller sikkert dette lite. Det avhenger av hva du søker på og hvor du jobber.

[Sisyphus]

Vi har ikke bruk for flere på femårig siv. ing.-studie med fagbrev. Ingeniører og sivilingeniører med fagbrev skaffer alle ingeniørhøgskolene oss, evt. tar de toårig master på NTNU etter en ingeniørgrad.

 

....

 

Han har gått yrkesfag, forventer du at han skal skjønne sånt?

 

 

Nettopp! Kommer an på hvor du står.

 

Og jo jeg har gått yrkesfag, betyr det at en er idiot? Det skal faktisk litt til å få fagbrev forså å ta forkurs i jobb for så å ta 5 år på skole. Jeg vil ikke påstå at VGS er noe krevende i motsetning. Men vi får vel se, passer vel bedre å bevise enn å overtale en noe arrogant VGS'er. Men takk for at du gidder å svare Herr Brun.

Endret 29. april 2010 av Bloodwake

[Herr Brun]

Fagbrev: 5 år for fagbrev, 1 år forkurs, 5 år siving = 11 år.

Studiespesialisering: 3 år VGS, 5 år siving = 8 år.

 

Hva tror du er mest lønnsomt for samfunnet? At man har erfaring med å trekke noen kabler (satt litt på spissen) gjør ikke opp for 3 år ekstra.

 

En annen sammenligning: Hvem stiller sterkest av en person med sivingutdanning og 3 års arbeidserfaring etter sivingstudiet, og en person med fagbrev som akkurat har fått vitnemålet?

 

Det kommer sikkert litt an på hva du søker som. En med 3 års erfaring som siv.ing og en med 5 år praktisk erfaring innen et firma hvor de bruker siv.inger (som mitt firma) har jo forskjellige bruksområder. Jeg har tett oppfølging med min bedrift under studiet, sommerjobber osv og har mange kontakter i alle leddene nedover. Respekten du får når du har vært på gulvet selv er og en annen ting, nettopp fordi du vet hvordan folkene fungerer, hva som pleier å hende og være galt med prosjekter på gulvet og det teller mye hvis du skal ha lederansvar som siv.ing. Du har kanskje litt mer lønn i starten men det er ikke slik at en VGS + Siv.ing ligger 3 år frem og jeg startet på null.

 

Er du datateknikker og har elektrikerfagbrev teller sikkert dette lite. Det avhenger av hva du søker på og hvor du jobber.

Jeg skjønner ikke helt hva du prøver å si her.

 

Person A og person B er begge 15 år gamle, og er ferdig på ungdomsskolen. Nå skal de på videregående. Person A går yrkesfag (elektro), person B går allmenn/studiespesialiserende. Etter to år er person A ferdig på yrkesfag, og går ut i læra. Person B er nå ferdig med VGII, med fagene fysikk, matematikk og kjemi. Ett år etterpå er person A halvveis i læra, person B er ferdig med vgs og begynner på NTNU.

Ett år etterpå er person A ferdig med fagbrevet, og begynner på forkurs. Person B er ferdig med første året på NTNU.

Ett år senere er person A ferdig med forkurset og kommer inn på NTNU. Person B er ferdig med andreåret.

Tre år senere er person B ferdig med graden sin og får seg jobb. Person A er ferdig med tredjeåret.

To år senere er person B ferdig med graden sin. De søker så en jobb. Person A er nyutdannet, men har to års erfaring som elektriker. Person B har to års relevant erfaring. Jeg setter pengene mine på at person B får jobben. Dessuten har person B bidratt mere til samfunnskassa, da han har 2 år mindre utdanning og han har to år hvor han bidrar til fellesskapet i form av skatt og verdiskapning som sivilingeniør, mens person A har bidratt som elektrikerlærling/elektriker.

 

Legg så til at læra som elektriker/elektrikerlærling vel er 2,5 år og ikke 2, så vi sammenligner sannsynligvis nyutdannet + 3 år som elektriker/elektrikerlærling med en med 3 års relevant arbeidserfaring.

 

Vi har ikke bruk for flere på femårig siv. ing.-studie med fagbrev. Ingeniører og sivilingeniører med fagbrev skaffer alle ingeniørhøgskolene oss, evt. tar de toårig master på NTNU etter en ingeniørgrad.

 

....

 

Han har gått yrkesfag, forventer du at han skal skjønne sånt?

 

 

Nettopp! Kommer an på hvor du står.

 

Og jo jeg har gått yrkesfag, betyr det at en er idiot? Det skal faktisk litt til å få fagbrev forså å ta forkurs i jobb for så å ta 5 år på skole. Jeg vil ikke påstå at VGS er noe krevende i motsetning. Men vi får vel se, passer vel bedre å bevise enn å overtale en noe arrogant VGS'er. Men takk for at du gidder å svare Herr Brun.

"En arrogant VGS'er"? Hva i all verden? Jeg gikk ut fra VGS for to år siden.

 

Uansett, du siterte meg. Da så du også den setningen som var skrevet i hvit skrift, right? Det var ment som et sleivspark til en del (svært underholdende) brukere i denne tråden som konstant kommer med lignende kommentarer. Folk som har gått yrkesfag er ikke dum, det var en spøk. Og det vet du, for du så hva jeg hadde skrevet da du siterte meg.

[KjellV]

Det kommer sikkert litt an på hva du søker som. En med 3 års erfaring som siv.ing og en med 5 år praktisk erfaring innen et firma hvor de bruker siv.inger

Så 3 år VGS og 2 år lærling (eller 2 + 2,5) for å ta fagbrev er det samme som 5 år praktisk erfaring? Nå falt jeg av lasset..

Endret 29. april 2010 av KjellV

[Sinnsyk asylaspirant]

Det var ment som et sleivspark til en del (svært underholdende) brukere i denne tråden som konstant kommer med lignende kommentarer.

Her ville jeg strøket "en del brukere" og satt inn "kloffsk"! Han fortjener den æren!

[Sisyphus]

Jeg skjønner ikke helt hva du prøver å si her.

 

Person A og person B er begge 15 år gamle, og er ferdig på ungdomsskolen. Nå skal de på videregående. Person A går yrkesfag (elektro), person B går allmenn/studiespesialiserende. Etter to år er person A ferdig på yrkesfag, og går ut i læra. Person B er nå ferdig med VGII, med fagene fysikk, matematikk og kjemi. Ett år etterpå er person A halvveis i læra, person B er ferdig med vgs og begynner på NTNU.

Ett år etterpå er person A ferdig med fagbrevet, og begynner på forkurs. Person B er ferdig med første året på NTNU.

Ett år senere er person A ferdig med forkurset og kommer inn på NTNU. Person B er ferdig med andreåret.

Tre år senere er person B ferdig med graden sin og får seg jobb. Person A er ferdig med tredjeåret.

To år senere er person B ferdig med graden sin. De søker så en jobb. Person A er nyutdannet, men har to års erfaring som elektriker. Person B har to års relevant erfaring. Jeg setter pengene mine på at person B får jobben. Dessuten har person B bidratt mere til samfunnskassa, da han har 2 år mindre utdanning og han har to år hvor han bidrar til fellesskapet i form av skatt og verdiskapning som sivilingeniør, mens person A har bidratt som elektrikerlærling/elektriker.

 

Legg så til at læra som elektriker/elektrikerlærling vel er 2,5 år og ikke 2, så vi sammenligner sannsynligvis nyutdannet + 3 år som elektriker/elektrikerlærling med en med 3 års relevant arbeidserfaring.

 

Jeg tror ikke hvor mye skatt du har betalt er et jobbkriterium Uansett, jeg snakket for min egen del da jeg allerede har jobb fordi bedriften jeg jobber i nå er med på utdannelsen. Mye likt hvis en tar teknisk fagskole og Installatørbrevet. Jeg har jobb når jeg er ferdig fordi jeg har allerede skaffet kontakter i et stort firma som opererer i mange byer og jeg kan søke internt. Selvfølgelig er en som har 3 årig yrkeserfaring mer ettertraktet. Jeg er eldre enn VGS'ere som har gått rett på NTNU på mitt første år. Det er ikke et sjakktrekk å ta yrkesutdanning bevist hvis du vil bli siv.ing. Men når du først er der så er det relevante studie og fremtidig jobb mer ettertraktet enn en som har vært baker eller lagerarbeider. Og disse er kanskje mer ettertraktet enn en rett fra VGS. Avhengig av kvalifikasjoner.

 

"En arrogant VGS'er"? Hva i all verden? Jeg gikk ut fra VGS for to år siden.

 

Uansett, du siterte meg. Da så du også den setningen som var skrevet i hvit skrift, right? Det var ment som et sleivspark til en del (svært underholdende) brukere i denne tråden som konstant kommer med lignende kommentarer. Folk som har gått yrkesfag er ikke dum, det var en spøk. Og det vet du, for du så hva jeg hadde skrevet da du siterte meg.

 

Jeg avskrev deg som en arrogant VGS'er fordi jeg trodde du mente at vi yrkesfaglige var idioter Så ikke den hvite skriften, jeg tok bare Svar og copy pasta det jeg ville svare på og slettet resten. Kjenner ikke til den interne humoren uansett, er ikke så innvidd i denne tråden

 

Så 3 år VGS og 2 år lærling (eller 2 + 2,5) for å ta fagbrev er det samme som 5 år praktisk erfaring? Nå falt jeg av lasset..

 

Jeg snakket for min egen del, har 5 år praktisk erfaring utenom skole. Jeg sammenlignet det med mitt ståsted som jeg tok utgangspunkt i, i første omgang

[Herr Brun]

Jeg skjønner ikke helt hva du prøver å si her.

 

Person A og person B er begge 15 år gamle, og er ferdig på ungdomsskolen. Nå skal de på videregående. Person A går yrkesfag (elektro), person B går allmenn/studiespesialiserende. Etter to år er person A ferdig på yrkesfag, og går ut i læra. Person B er nå ferdig med VGII, med fagene fysikk, matematikk og kjemi. Ett år etterpå er person A halvveis i læra, person B er ferdig med vgs og begynner på NTNU.

Ett år etterpå er person A ferdig med fagbrevet, og begynner på forkurs. Person B er ferdig med første året på NTNU.

Ett år senere er person A ferdig med forkurset og kommer inn på NTNU. Person B er ferdig med andreåret.

Tre år senere er person B ferdig med graden sin og får seg jobb. Person A er ferdig med tredjeåret.

To år senere er person B ferdig med graden sin. De søker så en jobb. Person A er nyutdannet, men har to års erfaring som elektriker. Person B har to års relevant erfaring. Jeg setter pengene mine på at person B får jobben. Dessuten har person B bidratt mere til samfunnskassa, da han har 2 år mindre utdanning og han har to år hvor han bidrar til fellesskapet i form av skatt og verdiskapning som sivilingeniør, mens person A har bidratt som elektrikerlærling/elektriker.

 

Legg så til at læra som elektriker/elektrikerlærling vel er 2,5 år og ikke 2, så vi sammenligner sannsynligvis nyutdannet + 3 år som elektriker/elektrikerlærling med en med 3 års relevant arbeidserfaring.

 

Jeg tror ikke hvor mye skatt du har betalt er et jobbkriterium Uansett, jeg snakket for min egen del da jeg allerede har jobb fordi bedriften jeg jobber i nå er med på utdannelsen. Mye likt hvis en tar teknisk fagskole og Installatørbrevet. Jeg har jobb når jeg er ferdig fordi jeg har allerede skaffet kontakter i et stort firma som opererer i mange byer og jeg kan søke internt. Selvfølgelig er en som har 3 årig yrkeserfaring mer ettertraktet. Jeg er eldre enn VGS'ere som har gått rett på NTNU på mitt første år. Det er ikke et sjakktrekk å ta yrkesutdanning bevist hvis du vil bli siv.ing. Men når du først er der så er det relevante studie og fremtidig jobb mer ettertraktet enn en som har vært baker eller lagerarbeider. Og disse er kanskje mer ettertraktet enn en rett fra VGS. Avhengig av kvalifikasjoner.

 

Så 3 år VGS og 2 år lærling (eller 2 + 2,5) for å ta fagbrev er det samme som 5 år praktisk erfaring? Nå falt jeg av lasset..

 

Jeg snakket for min egen del, har 5 år praktisk erfaring utenom skole. Jeg sammenlignet det med mitt ståsted som jeg tok utgangspunkt i, i første omgang

1: Hvor mye skatt du har betalt er ikke et jobbkriterium, men hvor mye du bidrar til samfunnet er altså noe staten tenker på når incentiv-ordninger skal ordnes. Det samfunnsøkonomisk beste er at du blir ferdigutdannet fortest mulig og står i en jobb som bidrar med mest mulig skatt og verdiskapning s ålenge som mulig.

 

2: Du sier jo selv at det ikke er noe sjakktrekk å gå yrkesfag om du vil bli siv. ing. ved NTNU. Så hvorfor etterspør du fagbrev-ekstrapoeng?

 

3: Du kunne vært ferdigutdanna siv. ing. for flere år siden (ser at du er født i 84), og du er vel enda ikke ferdig med siv. ing. en din på et par år. Det betyr at du fint kunne hatt fem års arbeidserfaring som siv. ing. i stedet for fem års arbeidserfaring som elektriker når du er ferdig. Fem års arbeidserfaring som siv. ing. er mere verdt enn fem års arbeidserfaring som elektriker, både når du søker jobb og for samfunnet sin del.

[Ol'H]

2: Du sier jo selv at det ikke er noe sjakktrekk å gå yrkesfag om du vil bli siv. ing. ved NTNU. Så hvorfor etterspør du fagbrev-ekstrapoeng?

 

3: Du kunne vært ferdigutdanna siv. ing. for flere år siden (ser at du er født i 84), og du er vel enda ikke ferdig med siv. ing. en din på et par år. Det betyr at du fint kunne hatt fem års arbeidserfaring som siv. ing. i stedet for fem års arbeidserfaring som elektriker når du er ferdig. Fem års arbeidserfaring som siv. ing. er mere verdt enn fem års arbeidserfaring som elektriker, både når du søker jobb og for samfunnet sin del.

Om man er skolelei er det heller ikke noe sjakktrekk å kaste seg på et siv.ing studie uten noe som helst kjennskap til faget. Jeg ser ikke hvorfor det ikke skal være ekstrapoeng for noe som er helt relevant (selvfølgelig litt avhengig av jobb i ettertid).

 

Det er fortsatt veldig positivt at den ingeniøren faktisk har satt sin fot på en byggeplass før. I mitt forrige firma ble personer med fagbrev prioritert før andre når gjaldt prosjektlederstillinger o.l. Jeg skal ikke si noe på at en med 5år praksis som prosjektleder går foran en med 5 år på gulvet; for det stemmer selvfølgelig. Men det er fortsatt utelukkende positivt at personer med fagbrev tar videreutdanning, og dette bør oppfordres ved f.eks poeng o.l.

Endret 29. april 2010 av Hyrlen

[Herr Brun]

Det er i dag ikke et problem at for få personer med fagbrev tar sin siv. ing.-utdannelse ved NTNU. Det utdannes masse ingeniører og sivilingeniører med fagbrev, hvert år. Derfor trenger vi ikke incentiver for å få flere til å gjøre dette. Enkelt og greit. Bloodwake mener det skal være sånn fordi det er "rettferdig", og har brukt en masse forskjellige, rare argumenter for det. Poenget er altså at ingenting hindrer Bloodwake eller noen andre i å ta realfagene som privatist om de opptakspoengene er så viktige, han har like mye rett og mulighet til å ta disse fagene som de som går allmenn.

 

Alle argumenter om at erfaring er verdifullt osv. kan overføres til så godt som alle andre studier også. Det krever for mye ressurser å administrere et system for å vurdere arbeidserfaring eller annen erfaring, og dermed har man bestemt seg for at erfaring ikke skal gi poeng. De som har jobbet noen år har jo 8 alderspoeng uansett, det har ikke de som kommer rett fra vgs.

[Sisyphus]

Hyrlen: My point exactly +1!

[Senyor de la guerra]

En fyr med fagbrev har da tonnevis av alderspoeng, hva skal han da med mer tillegg?

 

Edit: Mr. Brun slo meg med noen sekunder.

Endret 29. april 2010 av Senyor de la guerra

[Herr Brun]

Ellers: Jeg har ingenting i mot at folk tar fagbrev, jobber eller driver dank før de tar utdanningen min. Men siden Bloodwake tydeligvis ikke forsto argumentet mitt til å starte med (arbeidserfaring er relevant for mer enn bare siv. ing., og det koster mer enn det smaker å administrere et slikt system) prøvde jeg å vise hvorfor det ikke nødvendigvis er nyttig å gi incentiver for å ta fagbrev før man studere. Det at man får ekstrapoeng på opptaket er IKKE et incentiv for at de med fagbrev skal ta videre utdanning, kun for at de som planlegger denne utdanningen skal ta fagbrev først.

 

Man trenger ikke noe slikt, da mange nok folk med fagbrev tar ingeniørutdannelse.

[Sisyphus]

Det er i dag ikke et problem at for få personer med fagbrev tar sin siv. ing.-utdannelse ved NTNU. Det utdannes masse ingeniører og sivilingeniører med fagbrev, hvert år. Derfor trenger vi ikke incentiver for å få flere til å gjøre dette. Enkelt og greit. Bloodwake mener det skal være sånn fordi det er "rettferdig", og har brukt en masse forskjellige, rare argumenter for det. Poenget er altså at ingenting hindrer Bloodwake eller noen andre i å ta realfagene som privatist om de opptakspoengene er så viktige, han har like mye rett og mulighet til å ta disse fagene som de som går allmenn.

 

Alle argumenter om at erfaring er verdifullt osv. kan overføres til så godt som alle andre studier også. Det krever for mye ressurser å administrere et system for å vurdere arbeidserfaring eller annen erfaring, og dermed har man bestemt seg for at erfaring ikke skal gi poeng. De som har jobbet noen år har jo 8 alderspoeng uansett, det har ikke de som kommer rett fra vgs.

 

Har du fagbrev som elektriker er det veldig klart hva du har lært og bestått. Elektriker er også et litt spesielt felt hvor det lar seg lettere blandes inn i ingeniøryrket som man kan se på Y-veien som tilbys elektrikere slik at de ikke trenger forkurs. Det er noe annet med en baker.

 

En fyr med fagbrev har da tonnevis av alderspoeng, hva skal han da med mer tillegg?

 

Edit: Mr. Brun slo meg med noen sekunder.

 

Her kommer vi tilbake til start, en med forkurs har like mye alderspoeng selv om personen har fagbrev som butikkmedarbeider eller vekter. Det burde gis fortrinn til de med relevant utdanning!

[Herr Brun]

Her kommer vi tilbake til start, en med forkurs har like mye alderspoeng selv om personen har fagbrev som butikkmedarbeider eller vekter. Det burde gis fortrinn til de med relevant utdanning!

Hvorfor skal det gjøres det for siv. ing., når det ikke gjøres for noen av de utallige andre utdanningene hvor man fint kan ha relevant utdanning eller praksis fra før?