Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Skrevet

Off tung dag, pust pust og tenk på at det kan bli bedre breeeathee.. ut og sykle? det hjelper, meen for eet slit.. gjøre noe, ikke sitte og sutre, men vanskelig med vonde følelser.. must fight.. hhnngh

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg blir så sliten av denna situasjonen. Av all uvissheten. Av å bekymre meg. Natt til mandag er noe av det verste jeg har vært med på og tanken på at det kan være han neste gang er fullstendig uutholdelig. Jeg er utslitt. Utslitt av mareritt, utslitt av å gråte, utslitt av å bekymre meg og utslitt av panikken som brer seg dersom mobilen ikke er nærmere enn to meter. Det kan jo hende det ringer, enten det er han eller noen andre med dårlige nyheter. Jævla drittsommer.

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg har kommet frem til at jeg har ingen mål i livet... og alle mine drømmer er knust. Jeg orker egentlig ikke mer.

Skrevet

Da har pappa dratt til USA og skal være der i ett år. Jeg får ikke sett ham før til jul.

Jeg brøyt sammen da han dro. Jeg er så lei meg akkurat nå, og har ingen til å fysisk trøste meg. Det føles helt jævlig! :|

 

Har ikke hatt det så ille siden farfar døde for 4 år siden.

 

Og i august / september, drar resten av familien min etter, og jeg kan ikke være med.

Jeg lurer virkelig på hvordan jeg skal klare meg når de alle er så langt unna og jeg ikke har noe nær slekt eller familie i nærheten, og de aller fleste venna mine har flytta (langt) unna. Dette går til helvette! :(

Gjest Harley Quinn
Skrevet

Jeg burde være glad.. Jeg skal endelig nordover igjen, til Tromsø. Ta tattovering som minne for kjæresten min som døde i påsken. Men alikevel greier jeg det bare ikke.. Et eller annet bare knyter seg og sørger for at jeg egentlig ikke orker noe som helst. Heldigvis lenge til jeg skal nordover, men spørs hvor følelsesladd den turen blir for meg. Forbinder jo byen kun med kjæresten min, alle stedene jeg skal på, alle stedene jeg går, o.s.v.

Skrevet

Jeg burde være helt vilt letta, men klumpen i magen går bare ikke bort. Hele kroppen er vond fordi jeg er så anspent og hele greia minner meg egentlig bare enda mer på hva som kan skje i løpet av tida som står igjen.

Gjest Slettet-GlDE6z
Skrevet

Det kan ikke være sant. Det kan bare ikke det....

Hva kan ikke være hva?

Gjest Lei_av_å_fake_følelser
Skrevet

Av og til skulle en ønske at en bare ble sinsykt trist. Selv det å få ut vonde føleser er en nytelse. Alt er bedre enn den tomheten og føleseløsheten jeg går med.

Det at en har problemer med å vite om en fryser eller ikke, er rart nokk i seg selv . Sex er som å spise riskaker og en får ingen følesemessige reaksjoner what so ever i relasjon med andre mennesker. Empati er bare en kognitiv beslutning og en blir verken følesemessig sint, glad, trist og savner heller ingen. Bare utrolig sliten og tom. Selv det å bli dumpa gir ingen reaksjoner. Spørsmålet er hvordan vil jeg reagere dersom noen nær meg dør (vil jeg i det hele tatt bli trist? eller vil det hele bare være en kognitiv tanke om hvordan er bør reagere?)

En sitter igjen med spørsmålet : "hva er det som egentligt feiler meg?"

Skrevet

et friskt barn har 1000 ønsker, et sykt barn har bare ett...

 

verden er urettferdig

Skrevet (endret)

Det kan ikke være sant. Det kan bare ikke det....

 

Har du vurdert det jeg sa til deg? Det er nok enklere og mer effektivt.

 

 

 

Det er litt merkelig å gå rundt i sin egen verden og være overbevist over at livet uten en kjæreste/samboer etc, suger. Føler meg alene hver jævla dag, morgen til kveld.

Endret av PaperWalls
Skrevet (endret)

Det kan ikke være sant. Det kan bare ikke det....

 

Har du vurdert det jeg sa til deg? Det er nok enklere og mer effektivt.

 

 

 

Det er litt merkelig å gå rundt i sin egen verden og være overbevist over at livet uten en kjæreste/samboer etc, suger. Føler meg alene hver jævla dag, morgen til kveld.

Det var meningen fra starten av, men jeg backet ut. Nå hadde kjerringa jeg pratet med ombestemt seg angående folloklinikken, fordi de mest sannsynlig hadde gitt faen i meg, og vil ha meg til privatpsykolog. Jeg orker bare ikke å bli kastet rundt mer. Jeg vil ikke ha hjelp av noen som oppfører seg som om jeg er en byrde å hjelpe.

 

Legen min har forresten også prøvd seg på folloklinikken. Jeg vil ikke ha noe med de jævlene å gjøre.

Endret av KittyCat
Skrevet (endret)

Du kan ikke gi deg, du har rett på hjelp, bytt fast lege.. Snakk med mor og far, ta litt tak i livet ditt.

Endret av PaperWalls
Skrevet

Jeg føler meg skikkelig dritt for tiden...

Typen er sur på meg, dattera mi bare hyler uansett. Alt er en kamp. Typen er sur fordi jeg er så dårlig mor som ikke klarer noen ting. Ryggradløs og konfliktsky megge...

 

Også er jeg bare sur, og tar meg nær av alt. Skikelig deppa egentlig.

HÆLVETE FITTE FAEN_!!!!!

Jeg har bare lyst til å skrike og ødelegge ting!!!

 

også kræsje i gølvet og GRINE!!

Skrevet

 

 

 

Det er litt merkelig å gå rundt i sin egen verden og være overbevist over at livet uten en kjæreste/samboer etc, suger. Føler meg alene hver jævla dag, morgen til kveld.

 

Du er ikke alene om den!

JEg har begynt å tenke i de baner at, kanskje jeg ikke går glipp av noe likevel? Det får meg til å se LITT lysere på ting. Men like vel, ensomheten og tomheten er der uansett hva jeg tenker!

Jeg har jo ikke noe peilig på hvordan det er å ha kjæreste, kanskje akkurat det som er værst. Akkurat nå har jeg en liten nedtur så tankene lever for tiden sitt egent liv! Hater det når det blir sånn :(

Skrevet

 

 

 

Det er litt merkelig å gå rundt i sin egen verden og være overbevist over at livet uten en kjæreste/samboer etc, suger. Føler meg alene hver jævla dag, morgen til kveld.

 

Du er ikke alene om den!

JEg har begynt å tenke i de baner at, kanskje jeg ikke går glipp av noe likevel? Det får meg til å se LITT lysere på ting. Men like vel, ensomheten og tomheten er der uansett hva jeg tenker!

Jeg har jo ikke noe peilig på hvordan det er å ha kjæreste, kanskje akkurat det som er værst. Akkurat nå har jeg en liten nedtur så tankene lever for tiden sitt egent liv! Hater det når det blir sånn :(

 

Du går glipp av noe. Ikke lur deg til å tro noe annet. Ser ut som om vi sitter i samme båt, lev for de små stundene ;)

Skrevet

 

 

Du går glipp av noe. Ikke lur deg til å tro noe annet. Ser ut som om vi sitter i samme båt, lev for de små stundene ;)

 

NEI! Jeg går ikke glipp av noe :dontgetit: Nå må du ikke komme å ødelgegge de tankene som faktisk har klart å få meg litt opp av gørra :cry:

Skrevet

Både det å være singel og det å ha kjæreste har sine fordeler og ulemper. Og det er ikke gøy å være i et forhold som ikke fungerer, da er det mye bedre å være singel. Så ikke forhast deg, "første og beste" er ikke alltid så lurt..

Gjest medlem-1432
Skrevet

Kunne ikke vært mer enig. Å være i et forhold som ikke fungerer er drepen.

Skrevet

Kan være drepen å aldri få oppleve å være i et forhold også. Første og beste virker sikkert ikke som en dum idé om man har kjent smerten av ensomhet over lang lang tid. Et forhold som ikke fungerer kan fikses. Er man ikke i stand til å fikse det sammen, passer man kanskje ikke sammen. Ønsker man ikke å fikse det fortjener man ikke hverandre. Har man ikke noe forhold... vel, det er det, sant? Ingenting å fikse, ingenting å glede seg over. Ensomhet.

 

Ulemper og fordeler, som kaninen sier.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...