Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

Blir så utrolig lei av mora mi og den jævla passiv-aggressiviteten hennes. Flyttet til Oslo for et par dager siden i forbindelse med at jeg kom inn på UiO i høst. At hun ikke vil jeg skal flytte hjemmefra legger hun lite skjul på, da hun blir sittende alene igjen hjemme. Jeg flyttet på onsdag med en ryggsekk med nødvendige saker og ting, og så var planen at en venn av familien skulle kjøre selve flyttelasset til Oslo på fredag. Studiestart er på mandag. Plutselig blir det klart at hovedlasset ikke kan bli kjørt før på søndag. Hadde dette vært klart tidligere, hadde jeg selvfølgelig forhørt meg andre steder, men det rekker jeg ikke nå. Dette innebærer at jeg flytter "hjem" igjen for et par dager, og jeg er ikke et sekund i tvil om at min mor står bak denne forandringen i planene. Jeg rekker ikke å bli kjent i nærområdet, og jeg får en halv dag, kontra to og en halv, til å pakke ut sakene mine. Når vi snakker om meg og studiene mine, snakker hun bestandig med medlidenhet i stemmen, som om hun synes synd på meg. Hadde det drept henne å være litt glad på mine vegne?

 

Også hater jeg det så jævlig her jeg bor. Vi trenger ikke nevne navn på fylke, jeg vil ikke fornærme noen, men herregud som jeg mistrives her, bare bønder og stereotyper og mennesker fullstendig blottet for mål og ambisjoner (er vel derfor mora mi liker seg her). I Oslo hadde jeg i går min første gode nattesøvn på flere år. Jeg sovnet før midnatt og våknet klokka åtte neste morgen. Gjorde det samme i dag som jeg gjorde i går, pusset tenner og la meg litt over 11, og se på tidspunktet denne posten ble postet. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å sove godt på dette drittstedet, men sånn er det. At jeg mister døgnrytmen fullstendig og muligens ødelegger min første studiedag er ikke så farlig for mora mi så lenge jeg kan bo "hjemme" et par ekstra dager.

 

Også har jeg selvfølgelig begynt å grue meg til studiestart. Har lest mye om den beryktede fadderuken, og da det ble klart at dette for det meste handler om drikking og fyll ble jeg noe nervøs, all den tid jeg ikke drikker. Hadde liksom håpet jeg kunne slippe det forbanna drikkepresset etter jeg var ferdig med førstegangstjenesten, men her er det på'n igjen. Er vel bare å se fram til tre nye år utfryst fra samtlige sosiale arrangementer da. Mora mi er, på lik linje med hele min nære slekt, alkoholiker av rang og anbefaler meg å begynne å drikke. Takk for hjelpen, liksom.

 

Dette burde være en gledens høytid, et flere år langt helvete er snart ved veis ende, men mora mi klarer på mirakuløst vis å ødelegge for meg, og så skal jeg begynne å grue meg til studiestart på toppen av det hele... Denne posten ble lenger enn jeg hadde sett for meg da jeg begynte å skrive, men jeg måtte bare lufte sjelen hvis jeg skal ha noe håp om å overleve helgen... Anonym poster: 78216d01cf6b74b36f569903fbb80e06

[MorganGaming]

Jeg har begynt og bli deprimert igjen. jeg tenker mye på min mor og far, og hvor mye jeg savner dem.

av diverse årsaker kan jeg ikke se noen av dem på veldig lenge.

tante prøver og presse meg til og gå til psykolog igjen, for behandling av diverse sinne og sosiale problemer. men jeg avskyr psykologer. jeg hater dem virkelig. men jeg har klart og behandle meg selv gjennom et par år (undertrykke/konvertere sinne til noe konstruktivt.) , og det tar på alt av nattesøvn og noen ganger humør. jeg sover utrolig dårlig, og det gjør problemene mine værre.

noe som pleide og hjelpe før når jeg bodde på instutisjon var og gråte. men jeg klarer liksom ikke lenger.

jeg klarer ikke og uttrykke følelsene mine ordentlig. jeg klarer bare og vise et pokertryne og ekstremt sinne. jeg velger heller pokertrynet. da slipper jeg ihvertfall og såre noen/få vondt i flere dager etterpå innerst i hjertet.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har vært litt på og av med en mild(?) depresjon det siste året..

 

Har en kjæreste som kan være fantastisk, men som også skaper mye trøbbel. Hun stoler ikke på meg, uten å ha noen god grunn. Det har skapt trøbbel med andre venneforhold som nå gjør at jeg står uten noen nære jentevenner slik jeg pleide å ha. Det skuffer meg at denne ellers så fantastiske jenta har så store problemer med å stole på meg, når hun ikke har fått grunn fra meg eller tidligere forhold, om at hu ikke kan stole på gutter. Jeg blir litt deprimert over å miste venner, og de få gangene jeg har blitt kjent med jenter etter vi ble sammen, har jeg fått dårlig samvittighet og latt være å opprettholde en jevn kontakt.

 

En annen ting er at sexlivet er på bunn, og som en meget seksuell person er dette problematisk... Kan telle antall fullførte samleier på en hånd det siste året. Jeg gjør alt jeg kan for å gi nytelse, og ikke bare motta. Jeg er den typen som koser seg når jenta koser seg. Problemet er jo at det aldri er noe kos å gi eller få.. Jeg har prøvd å prate om dette, men sex er jo en frivillig ting og om hun ikke føler for det kan jeg ikke annet enn å gå min vei, eller som jeg har valgt: bli, men med da de sagnomsuste blå ballene.

 

Skulle ønske jeg kunne skape nye vennskap med andre jenter uten å få dårlig samvittighet og/eller trøbbel med kjæresten. Det å skjule det er uaktuelt mtp egen verdighet og samvittighet...

 

Er trist å måtte være usosial, eller miste den personen man elsker, for det gjør jeg virkelig. Jeg er en omgjengelig og sosial type som lett blir venn med de aller fleste. Full av humor og smil. Men jeg føler det er feil å være for imøtekommende, så jeg hindrer på en måte meg selv i å være meg.. Det kan umulig være sunt..

 

Akk... hva skal man gjøre... Anonym poster: e9d1062455f79f22043386a6bdf2983a Anonym poster: e9d1062455f79f22043386a6bdf2983a

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Er deppa.

[DenTriste]

Er deppa.

 

Fortsatt interessert i å skravle om alt og ingenting på skype?

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Ja.

[AnonymDiskusjon]

Om to dager starter et helvetes liv som student uten noen bekjentskaper i en helt ny by, faget jeg tar vet jeg at jeg ikke har nok motivasjon og kompetanse til. Hva gjør man vel ikke for å gjøre foreldrene sine stolte? Kommer garantert til å droppe ut uansett, så hva er egentlig vitsen? Skyt meg. Anonym poster: 77f4b52d826ae2d53ce8e51427d177f8

[Kea]

Jeg gråter så jævlig, igjen. Klarer ikke stoppe. Klarer ikke slutte å tenke på alt fælt i livet mitt. Føler alltid at når én endelig går min vei blir jeg satt tilbake to steg med andre ting. Sånn har det vært siden tenårene. Jeg er så DRITT LEI! Jeg prøver og prøver og kommer faen meg ingen vei. Hadde det ikke vært for en viss person hadde jeg forsvunnet for lenge siden. Men er slitsomt å leve bare for andre hele tiden.

[Muggkaare]

It's gonna be alright.

[MorganGaming]

Finnes det en nettside eller annen måte og kontakte en psykolog og snakke med, uten of fysisk snakke eller se en? jeg begynner og få tendenser til og ville fysisk skade noen igjen. og jeg vet ikke om jeg klarer og kontrollere mitt eget sinne stort lenger. jeg har ikke sovet mer enn 6 timer de siste 4 dagene, og jeg merker at problemene jeg trodde var borte bare er undertrykt.

[Gjest Slettet+5132]

Det er ikke psykolog, men kanskje https://www.soschat.no/ kunne vært noe?

[Muggkaare]

Djevelskt deppa om dagen og ingen å snakke skikkelig med. Det er fett det.

[DanielP]

Akkurat fått diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse(borderline) med meget sterke trekk av antisosial personlighetsforstyrrelse. Ligger for tiden inne på psykiatrisk. Noen andre med samme diagnoser som har tips til godt lesestoff? Har googlet, men godt å høre erfaringer.

[kattungen]

Akkurat fått diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse(borderline) med meget sterke trekk av antisosial personlighetsforstyrrelse. Ligger for tiden inne på psykiatrisk. Noen andre med samme diagnoser som har tips til godt lesestoff? Har googlet, men godt å høre erfaringer.

 

Munnkurv har skrevet litt om det:

http://munnkurv.com/post/31266157211

http://munnkurv.com/post/2816933704

http://munnkurv.com/post/26622821686/borderline

 

[Kea]

Jeg hater når folk skal ha meg til å snakke om meg selv og mine personlige problemer. Får helt sperre med én gang det blir nevnt. Eneste personen jeg har lyst å snakke om det med er en psykolog. Alle andre kan fuck off og la meg være i fred. Spesielt når jeg faktisk har det bra med meg selv for én gangs skyld. Blir jo ødelagt med det samme jeg tenker på problemene mine. Gah.

[LarZen]

Deilig...brå våkner opp i full hyperventilasjon. Det var den søvnen...

[TityBoi]

Åååå fy faen fadderuke neste uke

[kattungen]

Åååå fy faen fadderuke neste uke

 

Dropp den? Jeg har aldri giddet fadderuke, men har klart meg ganske fint på universitetet og høyskolen allikevel

[chokke]

Dropp den? Jeg har aldri giddet fadderuke, men har klart meg ganske fint på universitetet og høyskolen allikevel

Tja, om en ikke er utadvent, så er fadderuken lettere for å skape relasjoner. Hjalp mye for meg å ihvertfall få noe kontakt. Som har utviklet og utvidet seg litt over tid. Langt igjen, men bedre enn å ikke ha noe kontakt.

Men ellers tror jeg at å delta på undervisning ihvertfall åpner for å finne folk med like interesser og arbeidsnivå.

 

Angrer så latterlig i ettertid at jeg ikke anstrengte meg mer i fagene. Jeg visste jo da at det var dumt, men jeg "kom jo til" å klare meg. Så nå sitter jeg igjen med karakterer som ikke holder til å komme inn på masterstudie om jeg ikke skjerper meg veldig, tviler på at jeg er selvstendig og "voksen nok" for et mastersudie uansett.

Gleden er også at bachelor-faget er gruppearbeid (og også med muntlige høringer - som er en annen bekymring), men de jeg jobba med har ikke fag nok til å ta faget, og de jeg kjenenr har en full gruppe. Så jeg er alene, i fare for å ikke ta faget siden jeg ikke har nok venner eller selvtillit nok for å finne meg ny gruppe. Blergh.

 

Enda en halvferdig utfordring der jeg gir opp når det blir vanskelig.

 

Kunne gått tilbake 5 år i tid, og jeg hadde vært like langt jeg er i dag.

Endret 14. august 2013 av chokke

[TityBoi]

Det dummeste man gjør er vel å droppe fadderuka? Kommer aldti til å bli kjent med noen ellers dessuten får man jo en del info om hvordan ting fungerer. Aner jo ikke det nå. Man får jo ikke akkurat hjelp av foreleserne heller, man er helt alene hvis man ikke blir kjent med noen.