Hvorfor klarer jeg ikke å spille WoW?

[sultanIverigste]

Hei!

Jeg forstår ikke hvorfor jeg IKKE liker WoW! Jeg likte FF spillene, koste meg med å spille de. Men WoW... jeg forstår ikke greia. Ofte starter jeg spillet, spiller... og later som jeg har det moro. Egentlig kjeder jeg livet ut av meg... og vil heller dø i skogen noen ganger. Jeg gjesper og får hodepine hvis jeg holder på for lenge. Også... spiller millioner av mennesker dette spillet, også skal ikke jeg like det?!?!? Jeg VIL like det! Jeg ønsker å like dette spillet. Jeg ønsker å skjønne greia med WoW, det burde jo være pensum på skolen etter som så mange spiller det ............

 

lol!

[Porto]

Det samme skjer faktisk med meg et par ganger. Ta en liten pause fra wow, så tenker jeg det er gøy igjen når du prøver om en stund

Endret 21. november 2009 av Porto

[sultanIverigste]

Problemet er at jeg ikke holder ut lenge... og kreperer igjen...

[Ferendaz]

Noen liker tomater, noen liker ikke tomater.

[Porto]

Nå vil han jo like tomater, men liker det ikke. Det er noe annent.

[Ferendaz]

Tomater er noe dritt, hvorfor vil du like det?

[NoNamesLeft]

Har akkurat samme problemet.

eneste løsning er å ikke spille!

[Bytex]

So what? Pokemon-spillene har solgt 186 millioner kopier siden 1996, men du trenger ikke like dem heller.

[blackbrrd]

Spilte Age of Conan med en barbar og syntes spillet var kjedelig. Byttet til en Bear Shaman og hadde det dritmorsomt. Har spilt det i over et år og har begynt å kjede meg når jeg spiller. Akkurat samme opplegg som deg.

 

Jeg kjeder meg typisk når jeg synes noe er for lett og jeg ikke trenger å tenke spes hardt når jeg spiller. Bear Shaman var om mulig den klassen hvor du måtte følge mest med når du spilte.

 

Testet senere Necromanceren, som i utgangspunktet er utrolig lett å spille, men du kan levele utrolig fort hvis du trekker til deg masse mobs og AoE nuker dem ned. Dette krever svært god timing og gjorde det veldig moro.

 

Det guildet jeg er i nå er så å si 100% gearet og alt av raiding er svært enkelt. Dette gjør at jeg synes raiding har blitt kjedelig. Hvis vi wiper så er det stort sett pga et mer eller mindre random event.

 

Spilte litt Diablo 2 igjen nylig, og det var faktisk veldig morsomt. Når du kjører players 8, så skal det litt til å holde deg i live. Man må passe på, også dropper det masse kult loot som du kan bruke på andre charactere.

 

Har også testet Starcraft igjen og jepp, det er like fett som før.

 

Problemet med WoW er antageligvis at du synes det er ALTFOR lett, noe det nok også er helt fram til du begynner å gjøre group quests eller raide. Mindless grind i 80 levels = kjedelig.

[Heseblesen]

Hei!

Jeg forstår ikke hvorfor jeg IKKE liker WoW! Jeg likte FF spillene, koste meg med å spille de. Men WoW... jeg forstår ikke greia. Ofte starter jeg spillet, spiller... og later som jeg har det moro. Egentlig kjeder jeg livet ut av meg... og vil heller dø i skogen noen ganger. Jeg gjesper og får hodepine hvis jeg holder på for lenge. Også... spiller millioner av mennesker dette spillet, også skal ikke jeg like det?!?!? Jeg VIL like det! Jeg ønsker å like dette spillet. Jeg ønsker å skjønne greia med WoW, det burde jo være pensum på skolen etter som så mange spiller det ............

 

lol!

 

Heisann!

 

Ut fra det du skriver så leser jeg mellom linjene at du ikke er helt fersk i spillet - kanskje til og med en smule ironisk?

 

Uansett ditt ståsted så vil jeg bare lufte mine betraktninger om spillet, slik jeg har opplevd det.

 

WoW har en veldig bredde i spillet som gjør at det skal mye til å ikke finne seg "hjemme" der. Selv er jeg på ingen måte en fantast når det gjelder spillet og har heller ikke spilt det særlig lenge - 7-8 måneder kan jeg tenke meg, og kommer ALDRI til å bli noe god til spille de ulike klassene i spillet heller. Til det er jeg altfor tilbakelent/avmålt of blottet for ambisjoner mht min egen progresjon. Men, jeg klarer likevel å like spillet. Det sosiale aspektet som dette spillet har er selve juvelen i spillverdnen for meg.

 

Jeg spiller på US servere pga at jeg kjenner endel spillere gjennom andre spill, og jeg ble overtalt til å prøve WoW en stund sammen med dem og levle opp en karakter gjennom Recruit A Friend på en pvp-server. Mitt nivå i spillet kontra mine venners var selvsagt på to helt forskjellige plan. De var "utlært" mht det meste i spillet og jeg, som fersking i WoW-universet, hadde helt andre interesser enn å hurtig-levle (dvs haste gjennom det meste av) oppdrag. Jeg ville se og utforske, og etter at level 60 var oppnådd så gjorde jeg nettopp det, alene.

 

På mine vandringer gjennom både høy- og lav-nivå soner har jeg truffet mange ulike karakterer av mer eller mindre tillitsvekkende utseende og oppførsel. Etter hvert så lærer en å kjenne igjen ulike mennesketyper etter måten de opptrår på - noe som er interessant og gir hele spillopplevelsen et lite psykologisk tilsnitt tilnærmet det man har i den virkelige verden med personer man omgås. Selv tror jeg at jeg er kanskje mer imøtekommende og kontaktsøkende i spillet en gjennomsnittet, og har derfor etterhvert funnet mange spillere på samme ståsted eller nivå som meg selv.

 

En episode som faktisk gjorde litt inntrykk på meg var da jeg valgte å lage meg en karakter på en annen server på motsatt faction. Gjorde dette mest for å utforske områdene til den motsatte siden litt nærmere, samt jeg ønsket å se hvordan spillet artet seg i PVE/Normal utgave.

 

Da jeg hadde karret meg til level 10 bestemte jeg meg for å sette kursen til nærmeste hovedby for å ha denne som base. Som naturlig er når man starter en ny karakter på en server (ønsket ikke å starte med Death Knight - hadde kun denne karakteren der) så var det skralt med både gull, veskeplass og utstyr. Men, med et sprudlende humør og nysgjerrig på hvordan byen var så la jeg i vei.

 

Mitt første møte med byen var nok ganske normalt - en mengde personer som hang rundt vertshus, bank og auksjonshus, noen som ropte etter gull, andre etter tjenester og så de som bare ropte..

Jeg gjorde meg kjent i byen og fant frem til klasse treneren min. Livet's harde realitet! Ikke penger nok til å trene det som var tilgjengelig.. Men, manglet bare 15 sølv så jeg fant ut at hvis jeg solgte staven min og bandasjene jeg hadde så var det akkurat nok. Som sagt så gjort.

 

Våpenløs og nytrent lusket jeg meg over til flakse-mesteren, der jeg så at det var mange på samme nivå som meg selv. Håpte på at det var noen der som jeg kunne gruppere meg med, for alene uten stav var det ikke mye håp i å gjøre oppdrag. Som Mage har du den artige muligheten til å "buffe" andre med intelligens . Dette er jeg en stor tilhenger av - å dele ut av min umåtelige intelligens uten at det koster noe (som var veldig praktisk akkurat da), og jeg saqtte i gang med liv og lyst. Prøvde i hovedsak å treffe de som det hjalp mest - jegere, warlocks osv.

 

Etter noe tid uten å lykkes finne noen som hadde de samme oppdragene som meg selv, bestemte jeg meg for å luske ut og gjøre et forsøk på å levle kokekunsten litt. Disse skapningene var såpass lavt i nivå at jeg hadde da en sjanse til å lykkes. Med litt flaks kunne jo en ny stav droppe, eller jeg kunne skaffe såpass kjøtt at jeg kunne kjøpe tilbake staven min?

 

På veien ut hopper det en morsk type foran meg. Hadde aldri sett fyren før, og han så lite blid ut og med en overdimensjonert øks hengende på ryggen. Som den høflige personen jeg er så hilste jeg med en /GREET, og fordi han så både morsk og truende up så slengte jeg på en ekstra /BOW sånn for sikkerhets skyld.

 

Fyren var verken truende eller morsk. Han fortalte at han hadde sett at jeg hadde hengt rundt de andre laverestående og "buffet" de som ikke kunne buffe meg tilbake. Til overmål ga han med 5 gull! (for meg en formue på det tidspunktet) og et løfte om assistanse "når som helst"..

 

Mitt poeng - som jeg til meg å være har brukt uendelig med spalteplass på å prøve å illustrere - er at dette spillet er i tillegg til mye annet også svært avhengig av både innstilling og humør på både spilleren og de hun/han omgir seg med. Det viktigste over alt annet slik jeg ser det er å oppsøke det i spillet man synes er gøy, og å ha det gøy! Noen liker utfordringene i instanser, noen PVP og arenaer, mens andre er kanskje som meg - mer avslappet til det hele.

 

Ha det gøy!

[2ball_]

hehe.. Liker det ikke jeg heller, men jeg vil heller ikke like det

 

wow er spillenes svar på Hotell Cæsar

[Flux1]

Noen liker tomater, noen liker ikke tomater.

Nå vil han jo like tomater, men liker det ikke. Det er noe annent.

Tomater er noe dritt, hvorfor vil du like det?

 

Snakker vi fortsatt om WoW?

Endret 22. november 2009 av Flux1

[sultanIverigste]

Takker for respons, og håper flere vil spre hva de tenker xD . Enten det dreier seg om å sammenligne det med tomater eller ikke

[Heseblesen]

hehe.. Liker det ikke jeg heller, men jeg vil heller ikke like det

 

wow er spillenes svar på Hotell Cæsar

 

Da vil jeg heller si spillenes svar på Big Brother.

 

Men mulig jeg tar feil, har ikke sett mer enn en episode av noen av de to. :!:

[EMS15]

hehe.. Liker det ikke jeg heller, men jeg vil heller ikke like det

 

wow er spillenes svar på Hotell Cæsar

Hvis du ikke liker det, og heller ikke vil like det.. Hvorfor leser du på WoW tråder da? :O

[EMS15]

Hvis du forteller litt mer om hvilke lvl du er i osv. Ville det vert lettere. I begynnelsen kunne jeg sitte i flere timer å drepe boars og studere "movesa" dems. Men seff, alt blirru lei av.

 

Det gøyeste med spillet er vel egentlig chatten og facerolle andre spillere i andre enden enten i duell eller BG / Arena / WPvP.

 

Noe annet in game er rett og slett bare ikke vert det. Ta vekk en av de tre og du har deg et spill som IKKE er vert 124,50kr /mnd.

[2ball_]

*snip*

Hvis du ikke liker det, og heller ikke vil like det.. Hvorfor leser du på WoW tråder da? :O

Trykket "Siste 24 timer" så kom denne tråden opp. Da ville jeg fortelle han at det er heelt greit å ikke like wow

 

[litt off topic]

[EMS15]

*snip*

Hvis du ikke liker det, og heller ikke vil like det.. Hvorfor leser du på WoW tråder da? :O

Trykket "Siste 24 timer" så kom denne tråden opp. Da ville jeg fortelle han at det er heelt greit å ikke like wow

 

[litt off topic]

Og DET vil du vi skal tro på?

[Bear^]

Hadde nogen lunde samme syn på WoW, intill jeg ble medlem i guilden jeg er i den dag i dag; Fatal Hilarity. For en gjeng sier jeg bare, aldri har jeg ledd så mye av Ventrilo snakk som med den gjengen. Det som er fint er at alle er "voksen" av seg, selv den yngste som er 13 år gammel. Svaier fra 13 år til vel 45 år med alder i guilden, noe som gir hele guilden et rolig rom.

 

Er man uheldig kan spillet fort bli kjedelig, men er man heldig med dem man møter kan spillet bli noe helt annet. Min nevnte guild er ikke noe hardcore raidere av seg og vi har gjentatte ganger whipet på bosser grunnet vår egen idioti, og mangel på å stoppe trantemanget mens bossene pågår, men det gjør ikke noe. Det bringer spillet ned på hva jeg anser det som; et spill. Der er ingen restriksjoner mot gear, achivements og kunnskaps nivå. Bare en gjeng samlet rundt en felles interesse.

 

Det blir mye til hva man gjør det til. For min del nyttet det å få spillet litt på avstand og komme tilbake til røttene av hvorfor jeg spiller WoW, for å slappe av etter en lang dag på jobb. Når jeg kuttet ned på seriøsiteten og heller tok en ting om gangen og fikk mulighet til å se litt flere aspekter i mitt eget tempo ble gleden av spillet mye bedre.