SSD med god kapasitet

[GullLars]

For generell bruk i OS er det klart IOPS mer viktig enn båndbredde, innenfor visse grenser. Et annet punkt som også er ganske viktig er accesstime, som ikke blir snakket om så mye.

RAM har accesstime i området 10-30 ns, SSDer har accesstime i området 50-200 µs, og harddisker 5-20 ms.

 

Jeg har sett data på "traces" gjort i windows, og det viser seg at et stort flertall av forespørsler til disk er i området 4-64KB og er tilfeldig i natur, der mesteparten av disse igjen er i den lavere enden av spektrumet. Mesteparten av disse forespørslene mellom 4-64KB er også les. I følge tallene Anand fikk ser det omtrent slik ut:

The light trace is composed of 37,501 reads and 20,268 writes. Over 30% of the IOs are 4KB, 11% are 16KB, 22% are 32KB and approximately 13% are 64KB in size. Less than 30% of the operations are absolutely sequential in nature. Average queue depth is 6.09 IOs.

Som en kommentar til dette vil jeg si at Average queue depth er en del lavere enn den momentære kø-lengden i "bursts" av forespørsler som forekommer når brukeren gjør ting. Queue Depth (QD) kan fort bli 32-64 eller enda høyere i slike bursts, og her kommer SSDers massive interne parallelle design frem i lyset.

 

Indilinx baserte enheter har 4 flash kanaler, jeg mener samsung har det samme, mens Kingston 40GB (intel basert) har 5, og x25-M/E har 10 kanaler. Dette gjør at de kan svare på mange av forespørslene i parallell, i tillegg til å holde lav responstid på forespørslene siden data er lagret på chips.

 

Bare som en liten tankevekker, Outlook, Live Messenger, og diverse andre windows-programmer tar ikke opp så mange MB eller GB diskplass, men tar alikevell lang tid å åpne, og prosessorbruken går ikke høyt. Selv vanlige harddisker klarer 50-130 MB/s lesehastighet, og et program på si 100MB skal da ikke ta mer enn 1-2 sekunder å åpne når man ikke venter på prosessoren eller RAM, men det kan fort ta 10 sekunder å åpne. Dette er fordi programmet leser utallige små filer og oppføringer i logger og databaser når det åpnes, og at filene åpnes skriver også informasjon til filsystemet (sist brukt dato).

Bare for å ta et tall kan vi si et program på 500MB skal åpnes (der 500MB skal leses), og 1000 små forespørsler om filer og logger skal gjøres. På standard nyere harddisk vil dette ta 5 sekunder sekvensielt arbeid og 10 sekunder med de små forespørslene for 15 sekunder totalt (forutsatt 100MB/s og 100 IOPS, som er realistisk).

På en SSD, si x25-M, vil det samme ta ca 2,5 sekunder sekvensielt og 0,1 sekund med småfilene for 2,6 sekunder totalt. Selv i et worst-case scenario der programmet spør om bare en fil av gangen vil småfilene være gjort unna på godt under 0,5 sekunder.

Siden vi alle vet at større programmer kan ta noe lenger tid enn 5 sekunder å åpne på en SSD er vi tilbake til andre flaskehalser enn lagringsmediet i hvertfall noe eller en del av tiden programmet åpnes.

 

Jeg vil si at som en grei tommelfinger-regel er det ikke mye vits i å satse på sekvensiell hastighet i MB/s mer enn 100x av IOPS for generell OS bruk, og vil i tillegg legge til så lenge den sekvensielle hastigheten er over ca 100MB/s vil det meste OS og programmer gjør annet enn arbeid med store filer gå fort nokk unna for de fleste.

[blinc]

Zargblatt: Det er i utgangspunktet ingen forbindelse mellom NAND flash og DDR ram (systemminne). Så dette vil ikke ha noe å si for pris / kapasitet.

 

Gullars: Er ikke Indilinx Barefoot 8-kanals?

[GullLars]

Jeg trodde den var 8 kanals tidligere pga dobbel båndbredde av tidlige 4-kanals SSDer, men diverse benchmarks jeg har sett og kilder når jeg googlet gir et annet svar. Vertex stopper skaleringen ved QD=4, og de høyere båndbreddetallene kan komme av bedre seriell utnytting av flashkanalene.

OCZ has slapped a 64 MB data buffer on the two high-capacity versions of these MLC-based SSDs: the 120 GB and 250 GB editions. This is in addition to the Indilinx Barefoot controller that powers the data transfer for all drives in the Vertex line, which can address four flash channels at the same time.

link til artikkel Endret 19. november 2009 av GullLars

[changedice]

Jepp, det er flashminnebrikkene som utgjør den klart største delen av produksjonskostnaden. Kanskje så mye som 90%. Både flashminne og SSD har god konkurranse i markedet og så høyt salgsvolum at det ikke er noe særlig effektiviseringsgevinst av å øke produksjonen. Heller ikke økt konkurranse vil gjøre noe nevneverdig utslag. Om det er 20 eller 21 tilbydere spiller mye mindre rolle for markedsprisene enn forskjellen på 2 og 3 tilbydere. Tilgangen på flashminne er den begrensende faktoren her. Høystbydende får kjøpe og produksjonen lar seg ikke skalere opp så lett på andre måter enn krymping av transistorene så man får flere GB per brikke. Dermed er pris/GB i stor grad overlatt til balansen mellom etterspørsel og GB/brikke. Krympingen skjer ganske jevnt og trutt, mens etterspørselen har eksplodert i det siste. Jeg regner med at prisen per GB vil halveres ca hver 12. måned de neste 2-4 årene. Dvs. at en SSD på 120 GB som i dag koster 1500 kr vil koste 400 GB om 2 år og at 1 TB vil koste 3000 kr om 2 år. På samme tid regner jeg med at harddisker koster 500 kr for 2 TB (3,5").

 

Med andre ord vil det fortsatt være marked for både harddisker og SSD i mange år fremover.

 

Bommer du ikke litt her? Jeg synes å huske en artikkel for ikke lenge siden hvor en av produsentene sa at SSD kom til å være billigere pr mb om et par år enn snurredisker er i dag?

 

Det er jo andre fordeler enn hastighet med SSD, robusthet og levetid f.eks.

 

Jeg tror for min del at snurrediskene forsvinner, og erstattes av SSD mens.

 

Ikke vet jeg om det er billigere/lettere å produsere store disker i 3.5" enn i 2.5", men jeg foretrekker å slippe ekstrakostnader med mounting bracket fram til 2.5" er standard i kabinettene.

[Simen1]

Bommer du ikke litt her?

Det vil vise seg.

 

Jeg synes å huske en artikkel for ikke lenge siden hvor en av produsentene sa at SSD kom til å være billigere pr mb om et par år enn snurredisker er i dag?

Det kan godt stemme. F.eks er SSD billigere per GB nå enn harddisker var for 7 år siden. Men harddisker synker jo også i pris per GB. Med den voldsomme økningen i etterspørsel etter flashminne så regner jeg med at det vil motvirke prisnedgangen merkbart. F.eks at det tar 12 i stedet for 9 måneder mellom hver halvering i pris/GB.

 

Det er jo andre fordeler enn hastighet med SSD, robusthet og levetid f.eks.

Jeg tror for min del at snurrediskene forsvinner, og erstattes av SSD mens.

Helt klart. SSD har store fordeler på mange områder. Støy og batteribruk på bærbare skal også nevnes. Der for tror jeg at SSD vil utkonkurrere HDD før prisene per GB blir like. Men vi skal ikke overdrive framgangen heller. Det skjer ikke over natta og heller ikke neste år. Jeg tror det kan ta over 5 år.

 

Ikke vet jeg om det er billigere/lettere å produsere store disker i 3.5" enn i 2.5", men jeg foretrekker å slippe ekstrakostnader med mounting bracket fram til 2.5" er standard i kabinettene.

Smak og behag. Jeg tror veldig mange ikke bryr seg nevneverdig om SSDen må monteres i adapter eller andre kreative måter. En fordel med 2,5" er at produsentene slipper å ha to ulike produksjonslinjer for SSD til stasjonære og bærbare PCer. Det gir litt effektiviseringsgevinst og litt kortere tid til markedet.

[MMM]

RAM har accesstime i området 10-30 ns, SSDer har accesstime i området 50-200 µs, og harddisker 5-20 ms.

 

Wow. Vannvittige forskjeller! Dette med SSD er nytt og skremmende for meg. Jeg blir redd og sint.

 

Vil dette si at RAM blir overflødig snart, eller har det mye høyere IOPS eller jobber på en annen måte, eller... hrhrharhru?

 

Forøvrig vil jeg be om at "Svar" knappen byttes ut med en "Spør" knapp istedet.

Endret 19. november 2009 av MMM

[Simen1]

Redd og sint?

 

Ram blir ikke overflødig. Ram er så mye raskere i både båndbredde, responstid og IOPS at det ikke vil bli truet av SSD. SSD er derimot en langsom dødsdom for harddiskmarkedet. Allerede nå ser vi at mange entusiaster bytter systemdisken til SSD og en del high end bærbare leveres med SSD i stedet for harddisk. SSD vil krype nedover i prissjiktene og til slutt kvele hele harddiskmarkedet. Men det tar tid. Trolig minst 5 år.

 

Bruk den med omhu:

[MMM]

Takk for svar, og knapp!

 

Jeg satt nesten og håpet på et svar som spekulerte i at SSC ville etterhvert ta igjen RAM med tanke på båndbredde og responstid... men utviklingen går vel like fort med RAM også tenker jeg.

 

Så hvis jeg skal tenke på å investere i en SSD for raskere oppstart av mine operativsystem/programmer/spill må jeg se på både accesstid, responstid, båndbredde og IOPS? Det skal ikke være lett, nei.

 

Regner med at det er en artikkel som omhandler alt dette en eller annen plass her på HW, jeg får vel bare begynne å grave og bli enda mer redd og sint.

[Simen1]

Så hvis jeg skal tenke på å investere i en SSD for raskere oppstart av mine operativsystem/programmer/spill må jeg se på både accesstid, responstid, båndbredde og IOPS? Det skal ikke være lett, nei.

Teoretiske resultater er godt egnet for teoretisk analyse, men gir ikke så godt bilde av opplevd ytelse.

 

Når jeg leser tester prioriterer jeg de praktiske testene av ulike bruks-scenario og ser det opp i mot mitt bruksmønster. De teoretiske testene er mer en støtte når man mangler relevante ytelsetester. Testene av bruksmønstere jeg ikke bruker, f.eks webserver-test var helt irrelevant for meg når jeg valgte SSD til den maskina jeg bruker mest.

[Phyx]

Praktiskt spørsmål:

 

Om en har en SSD og HDD og bruker PC'n mest for og spille på. Lønner det seg da og installere spill på SSD eller HDD ?

[Simen1]

Du vil få en ytelsegevinst ved oppstart av OS og spill, samt ved lasting av nye brett og lignende i spillet. Hvis du har lite ram i maskina vil det ikke bli i nærheten like tregt når maskina begynner å bruke det virtuelle minnet.

[GullLars]

Simen har et poeng til her som MMM er borti, og det er om SSD vil påvirke RAM markedet.

Slik det ser ut nå _KAN_ SSD begynne å spise litt av RAM markedet ved å gi en pagefile som er noen størrelseordner raskere enn harddisker, og med Windows 7 blir det mindre krav til RAM. Gode SSDer som x25-M (med AHCI aktivert) vil levere nokk båndbredde og IOPS til at pagefile vil levere "god nokk" ytelse for en god del formål. Slik kan man kanskje klare seg med 2GB RAM og en 4-8GB pagefile på x25-M i stedet for 4GB RAM uten betydelig ytelsestap.

 

SSDer spiser også av HDD markedet, og i de områdene det spiser raskest av er høy-ytelse og liten formfaktor.

1" markedet f.eks. eksisterer praktisk talt ikke lenger og er utkonkurrert av CF, og man finner ikke harddisker i mindre størrelse.

1,8" harddisker er på vei ut, og leverer så dårlig ytelse og lav kapasitet at de vil bli fullstendig utkonkurrert av SSDer i løpet av det kommende året.

15K SAS disker som vanligvis har blitt frontet av massive mengder RAM for å maskere responstiden, blir spist opp av SSDer i ytelses-segmentet som krever skyhøye IOPS da SSDene krever mye mindre RAM og rackplass for å levere samme eller bedre ytelse, og cache-miss har mye mindre konsekvenser. I lagringsmarkedet blir 15K SAS slått av større RAID og SANs med billigere SATA disker (av høyere kvalitet enn forbrukerdisker vel å merke), og markedsdelen deres blir stadig mindre.

2,5" harddisker til bærbare vil nokk overleve noen få år ennå på pris pr GB, men jeg tror vi kan forvente en del løsninger med liten SSD + stor HDD kombinasjon i overgangsfasen, akkurat som entusiastene har gjort på stasjonære maskiner en stund nå.

Endret 19. november 2009 av GullLars

[endrebjo]

PS. SSD er ikke en disk og inneholder heller ikke noen disk. Disk er en rund skive. F.eks en slik:

Har du noen god oversettelse på Solid State Drive? Jeg har alltid forbundet drive med det norske substantivet drev, og alle beskrivelsene jeg kan finne av drev handler om bevegelige ting. En motsetning som stillestående drev er i mine øyne mindre seriøst enn å kalle SSD for en disk, i og med at disk er et såpass utbredt begrep.

 

Dessuten er ikke en disk alltid en rund skive. Vi har f.eks disken i en bar.

Endret 19. november 2009 av endrebjo

[GullLars]

Det mest korrekte er vell egentlig SSS, Solid State Storage, men dette kan omhandle CF, SD, og minnepenner også.

Det enkleste er bare å konsekvent bruke forkortelsen SSD og aldri referere til det som disk eller drive.